Utdrag av en studieblogg om korn og mel i tradisjonsbakst.

På samling 4 skulle den praktiske delen være knyttet til tradisjonsbakst i julehøgtiden. Vi skulle lage to produkt der mel var hoveddelen av produktet. Et av produktene skulle være takkebakst og det andre tradisjonsrik julebakst. Jeg valgte å lage flatbrød og sprøvafler (tørrvafler).

Hjemmelaget er supert!

Korn:

Korn har vært samlet og brukt siden eldre steinalder, 12 000 - 10 000 år f.Kr. Dette var da viltvoksende korn i området "Den fruktbare halvmåne"(Tyrkia). Fra 10 000 - 8 000 år f.Kr startet folk å dyrke sitt eget korn, og menneskene ble bofaste. De vernet om sine avlinger, og startet også med husdyrhold. Men folk vandret og tok kornet med seg. Der kornet vokste, etablerte de seg. Brødkveite, med gode bakeegenskaper pga stort innhold av glutenprotein, var trolig en mutasjon mellom tokorn og bukkehorn, som ble til hvete. Hvetekornet gav rikdom, makt og klasseskille. Det ble brukt som lønn, men også som betaling for leie av jorda til kongen (skatt). Både mais, ris, hvete, rug, havre, bygg, spelt, hirse og mange andre typer  kalles for korn ( Bjørnstad, Å. 2005)

Korndyrking og bakst i Norge.

4000 f.Kr var det dyrket korn rundt Oslofjorden i Norge. Små åkerlapper bearbeida med handemakt, var den spede begynnelse, men ble seinere til større åkere som ble pløyd med ard (plog), dradd av okser.

I mellomalderen, ca år 600 e.Kr, tok vikinger med seg hjem hvetekorn fra sine røvertokter i bl.a engelske kirker og kloster. Bygg og havre var kornsorter som ble dyrka mest av i Norge. De bakte da askebrød i glørne på bålet ( Bjørnstad, Å, 2005). På 1800-tallet var det vanlig å bruke kornet til grøt og brød, altså flatbrød. Flatbrød er et ugjeret eller usyret brød som bakes i store, tynne leiver. Det kan lagres svært lenge bare det blir oppbevart tørt og luftig. Flatbrød blir sett på som vårt nasjonalbrød. Baking av flatbrød var vanlig 2 ganger om året, og da bakte de opp alt til årets forbruk. Kornsortene de brukte var mest havre og bygg og litt rug og hvete. Steder hvor det var mindre tilgang på korn ( f,eks i Lom, hvor kornet frøs), brukte de poteter i flatbrødet, og var det uår så kunne til og med oppmalt og tørket almebark bli brukt.

På Sunnmøre ble det fineste havremelet brukt til flatbrød. Havren ble ofte dyrka og tørka på gården og malt på ei kvern som hørte til gården eller grenda. 3000 leiver var det vanlige årsbehovet, men det ble oftest bakt i 2 omganger - en gang før slåtten og en gang på høsten. Bakinga ble vanligvis gjort på dugnad mellom naboene. Det var òg vanlig å leie inn mer profesjonelle bakstekoner, også kalt bakstedeier. Noen var svært ettertraktet, og ble verdsatt med både god mat og drikke. På Vestlandet og delvis i Nord-Norge var det ofte en mann som stod for knaing av deigen, steiking, og skaffing av ordentlig ved. Han måtte være nøye med varmen slik at lefsene hverken ble brent eller tok for lang tid å steike, for da ble han liggende etter i stekinga. Bakstingen foregikk ofte i bryggerhuset eller eldhuset pga brannfaren. Mye informasjon om dette står i bøkene: "FRA BESTEMORS KJØKKEN", Kokkemesterlauget i M&R,(1991) og  "Korn og baketradisjoner", G. Ulltveit.

Annen takkebakst:
Lefse er også takkebakst, men det var festmat. Ingrediensene og tillaging var ofte det samme som til flatbrød, men da med det aller fineste melet. Til festmat ble lefsa smurt med godt smør og servert med søst.(Sæter,P. 2004). Lefsene ble lagret som flatbrødet, i store støer på stabbur eller loft, og ble dynket og smurt før de ble spist. Til havrelefse og annen hverdagslefse ble ofte smøret spart og lefsa smurt med prim eller fett. Den kunne også pakkes om en fleskebete eller lignende middagsmat om den skulle være til niste. Annen takkebakst som ble bakt var potetkaker, pannekaker, rømmebrød og mange ulike typer lefser som var tradisjonsbakst mange steder i Norge, skriver Norges Bondevinnelag  i boka : Norsk Mat, som ble gitt ut i 1981.

Jeg valgte å bake flatbrød med havremel og litt smak i, så jeg byttet ut vanlig salt med hjemmelaget urtesalt. Jeg fant oppskriften i boka: Go`bitar frå besta si kokebok, av I. Lyster og O.M. Hatløy.

1 kg sammalt kveite, grov

1 1/2 l kokende vann

2 ts salt ( 2 ts urtesalt med ringblomsblad og naturlig havsalt)

1/2 kg havremel

1/2 kg hvetemel

Denne oppskriften halverte jeg, siden jeg var litt usikker på hvordan flatbrødet ville smake med urtesalt. Jeg slo vann over sammalt hvete + urtesalt og lot det stå natta over, så tilsatte jeg havremel fra Volda eletriske mylne og hvetemel. Knadde godt og laget små emner på 30 gram. Kjevlet disse ut med rutakjevle og kjevlet til slutt inn litt tørka urter, tørka ringblomsblad og litt flaksalt på den ene siden. Stekte de på takke, og lot de ligge på rist til avkjøling, før jeg pakket de i gråpapirposer.  Laget små flatbrød for å gi bort i julepresang i lag med sild.

Flattbrød med ringblomst

Vurdering av det nybakte produktet:
Jeg var nok litt gjerrig på utbakingsmelet, for det var vanskelig å få kjevlet flatbrødene så tynne som jeg hadde ønsket. Men smaken var god og jeg synes havremelet og urtesaltet ga mye smak til brødet. Jeg smakte det til fenalår, men tror jeg ville foretrukket det til en god Glassmestersild.

Som andre bakst i arbeidskravet, valgte jeg sprøvafler eller tørrvafler som noen også sier. Oppskriften er privat, og har vært bakt gjennom flere generasjoner.

Fakta og historikk om kaker til julebaksten:

Kaker hørte med til julefeiringen, og vi sier fortsatt i dag "Alle sju slaga", og tenker på barndommens småkaker. Henry Notaker skriver i boka: "Ganens makt" om de ulike typer småkakene, alt etter hvilke tradisjoner man hadde og hvilken region en bodde i. Sirupsnipper i Bergen, Fattigmann på Østlandet, Goro, gjerne med eierens navn i gorojernet. Han deler kakene inn i 3 kategorier: kaker som stekes i smult, kaker i jern og kaker som bakes med gjær eller bakepulver i bakerovn. Pepperkaker kom til Norden med hanseatene. I en tollfortegnelse fra midten av 1600-tallet står det om import av 2 tønner pepperkaker. Bakere i Bergen på midten av 1700-tallet bakte selv pepperkaker. Den dag i dag er pepperkaker populært i forbindelse med jula.

Spekemat, Setesdalsgenser og flatbrød er en del av vår kulturarv.

Vafler og kakejern:
Kakejern gjorde sitt til at folk uten stekeovn også kunne skaffe seg kaker. Det fantes krumkakejern, gorojern, avlettjern og vaffeljern. Kakejern er ingen norsk oppfinnelse, men kan spores tilbake til Tyskland og Holland. Det eldste jernet i Norge er fra 1685 og finnes nå på Norsk Folkemuseum. De eldste jernene kunne veie opptil 6 -7 kg og var tunge å jobbe med, men når støpejernskomfyrene ble vanlige, så ble det produsert en lettere type jern som husmødrene var mye mer fornøyde med. Vaffeljernet er i dag det mest brukte av de ulike jernene. Vår tids eletriske jern er enkle å håndtere for alle og de fleste liker godt nystekte vafler. Før inneholdt hverdagsvafler vann, byggmel, salt og av og til skummetmelk eller kjernemelk. Noen tilsatte òg litt kardemomme og sukker. Finere vafler, som rømmevafler, ble brukt til sendingsmat i bryllup eller julemat.(Ulltveit. G.) I boka:"FRA BESTEMORS KJØKKEN" står det skrevet under kapittelet Mattradisjoner, om julaften der mor hadde bakt hjortetakk, fattigmann, sirupsnipper og tørre vafler. I samme kapittelen skrives det at julegavene var en appelsin, et eple, hjemmesnikret lekebåter og hjemmesydde dukkeklær. Når kvelden kom drog faren madrassene til barna inn foran ovnen, slik at de ikkje skulle fryse den natta. En skildring fra ei tid hvor matforråd og krav var helt annerledes enn det som nå er i vårt overflodssamfunn.

 Mormors sprøvafler:

4 egg

250 g sukker

250 g smeltet meierismør

1/2 kg potetmel

150 g hvetemel

2 toppa ts bakepulver

Eggeplommene piskes godt med sukker. Smeltet smør tilsettes vekselsvis med mel tilsatt bakepulver. Stivpisket eggehviter skjæres i til slutt.

En stor toppet spiseskje røre legges midt på vaffeljernet og jernet presses lett sammen. Kakene skal stekeslysebrune og avkjøles helt på rist før de legges i tett boks. Serveres gjerne med smør og brun ost på.

Sprøvafler og te hører jula mi til.

Vurdering av produktet:
Sprøvafler er en smakfull julekake som er lett å bake både for barn og voksne. En fin aktivitet å gjøre sammen. Vaflene ble smakfulle og sprø, og den største utfordringen var å ha rister og benkeplass nok til å få avkjølt de. Nystekte med smør og brunost smakte de fantastisk til en kopp te.

Høsttur til Muldalen.

Endelig så ble det 6. november, og jeg var klar for en tur som jeg har gledet meg til lenge.
Da jeg fikk oversikt over de få fridagene jeg skulle ha fra arbeidsårets start og til juleferien, så bestemt jeg meg allerede da for at denne dagen skulle jeg gå opp til Muldalen........vel å merke om det ikke allerede var full vinter.
Men dagen kom, og var mild og fin...sola tittet frem og ga meg en fantastisk kjøretur innover fjordene.
Et lite stopp på Dyrkorn for å nytet synet av gårdane på Skotet. Ingen dyr eller lys lenger nå på Ytste Skotet som  gir gården liv. Trist !

Det var en gang et vakkert hus.........med nydelige detaljer.

Men før jeg kom meg innover mot Muldalen, så måtte jeg bare stoppe i Stordalen og stille inn kameraet mot Stordalens vakreste hus.
Jeg har kjørt forbi det huset et helt liv og tenkt at jeg skulle ha stoppet der og foreviget de vakre detaljene. I dag gjorde jeg det.
Jeg hadde med meg kameraet mitt og zoomet inn utskjæringer på det grå huset som desverre er så preget av manglende vedlikehold og tidens tann, at om få år er det borte.
Hva er det som gjør at folk lar et slikt smykke bare smuldre bort??? Ryktet sier at eieren hverken vil selge eller vedlikeholde det?

Kaffikanna og saga...her har det kanskje vært mange gode måltider og mange strevsomme arbeidstimer.

Jeg ble vedmodig av alt forfallet og satte meg på trappa, lukket øynene og så for meg aktiviteten i huset........... den tida da små barneføtter trippet opp trappa med markblomster i handa som mor skulle pynte med i vinduskarmen, eller når husfruen, pyntet i søndagsklærne, låste hoveddøren og spaserte arm i arm med husbonden sin ned til Rosekyrkja for å delta i gudstjenesten.
Den gangen da huset var levende og hadde folk som tok vare på det.
Men som bildene viser, så er det mange år siden. Og hus som ikke blir brukt, de dør og er som oss bare gjester i tiden. Folk treng hus og hus treng folk !

Høgspenten går rett gjennom gården på Kastet.

Men jeg måtte nytte dagen og kjørte videre innover mot Tafjorden.
Passerte Fjøra og tittet bort til Kastet gård  der husa også står for fall. Og når en leser boka til Liv Randi Bjørlykke om hvor godt gården i si tid var drevet, og hvor mange dyr og folk som levde der, så er det rart at eierne der ikke er interessert å la gårdens historie leve videre, om ikke annet enn som en fritidsbolig.

Men så var jeg da endelig ved stien opp til Muldalen. Lykke....
Alle dei smale hårnålssvingene dekket av vakkert løv i høstfarger......... bladløse trekroner og lyse, snaue stammer som ga meg fin sikt ned til den stille fjorden.......noe som vi ikke kan nyte når trekronene er dekket av blader om sommeren.
På vegen opp fant jeg 4 små hasselnøtter som var som en 4-kløver, et lite naturlig kunstverk....lurer på hva jeg skal ønske meg?? 3 ønsker til Askepott.....4 til meg !

Fuglesang og naturlige lyder gir meg en indre ro og jeg kjenner at dette er en god måte å få fyllt opp energilagrene mine på.
Og nesten oppe, så kunne jeg se opp på Muldal gårdshus og da så jeg at vimpelen var oppe.
Jeg ruslet meg over broa, banket lett på døra og ble møtt med et smil av husbonden, og med en god klem av husfruen. En raus og dyktig dame som jeg tror har tusen jern i ilden, men som også får unna det meste!!!
Veldig hyggelig å sitte på stua i huset med den gode atmosfæren.
Et hus som kunne ha lidd samme skjebne som tidligere nevnte hus, om ikkje dyktige og arbeidssomme huseigere hadde forelsket seg i det og lagt ned utallige arbeidstimer som langt på vei har endret huset til en perle med et varmt, rustikk preg.
Der kjenner jeg på kroppen at det er godt å være.

En fin turdag.

Men veien ned til bilen er nok anstrengende å gå i mørke uten hodelykt, så jeg takket for meg når det fortsatt var dagslys og la i vei nedover.
En får god fart i nedoverbakkene, og med en matboks med gode skiver som måtte fortæres underveis, så gikk det unna.
Fin dag, fint turmål, hyggelig folk og nydelig kjøretur hjem i den blå timen.
Dagene er korte nå, men den gode dagen kom tidelig i dag, heldigvis!

Epler og pærer...de henger på trærne! Når de blir modne så plukker jeg dem !

Fredag var en fin høstferiedag, og helt super til å dra å plukke epler og pærer på Linge.
Jeg har mange ganger tenkt at jeg skulle ha kjørt inn til Valldalen og handlet litt kortreist frukt når det var høst og når norsk frukt var på sitt beste.
Men, så har det aldri blitt gjort, har bare handlet det jeg har trengt på torget i Ålesund.
Så en dag i forrige uke, la en god venninne ut et bilde av pærer kjøpt og kanskje også plukket av henne på Linge. Da var jeg ikke sein om å forhøre meg om hvor slike gode saker kunne handles.
Joda...følg skiltet like etter nedkjørselen til fergeleie på Linge....der er skattekammeret.
Åh...den gården som jeg har kjørt forbi så mange ganger og tenkt at der skulle det vært kjekt å plukket frukt...og nå fikk jeg altså endelig gjort det.
Der møtte jeg en hyggelig dame, Signe Brenna, som lurte på om jeg kanskje ville plukke frukt selv eller om jeg ville kjøpe ferdige fylte kasser???? Å ja, klart jeg ville plukke selv.

Så min mamma og jeg utstyrte oss med bøtter og tuslet oss ned bakkene til pærehagen med Klara Friis pærene. Ja, jeg håper dere finner noen, sa den hyggelige damen!!! Gjett som vi fant...men, der var jo så enormt mye flott frukt som var ramlet ned, og siden jeg skulle hermetisere pærer, så måtte de være litt modne. ...og når de blir modne, så faller de ned !!! Tralla la...Jeg plukket masse, og kunne sikkert plukket enda mer, men det skal jo brukes også da !

Mamma koset seg i pærehagen......tror forresten at hun prøvesmakte på kvaliteten!!!

Jeg kjente neandertalergenet mitt vibrerte....samle, høste, lagre, spise... ! Sukk...ditta skulle jeg drevet med hele høsten.
Så etter ei lita stund så ruslet vi glade og fornøyde opp til gården med bøttene våre og fikk veid og betalt for frukta,
Så var det eplene da...."Summerred"....nydelige, røde og friske epler.

A apple a day keeps the doctor away !

Kjøpe rett fra lageret eller plukke????Selvfølgelig valgte vi der også å plukke selv. Dissa vakre epletrærne...med smakfulle epler akkurat i passe høyde for å plukke ned. Så der òg ble det fulle bøtter...mange....!  Jeg har jo et epletre med mange gode Aromaepler på i hagen sjøl, men Summerred er så gode og fine! Det er så kort sesong for norske epler, så det er bare til å benytte seg når man kan få tilgang på så lekker frukt. Plukke, veie, betale...og smile !!!
Dette må nå være kjekt for både små og store. Rart ikke flere småbarnsfamilier benytter seg av dette tilbudet. Kjekt å gjøre noe i lag, rimelig frukt og opplevelsen av å rekke opp til- og få plukke sine egne epler, vil helt sikkert huskes som en god opplevelse i et barnesinn.
Så med Berlingoen full av god frukt, ble det en liten tur innover mot Tafjorden, så et lite stopp for å hilse på hyggelige folk i Valldalen, for så å nyte turen i vakre høstfarger hjem til Ålesund. Forresten så selger de utrolig god softis på bensinstasjonen i Stordalen!! Kjempestor òg, reine middagen!

En smak på et nedfallseple er ikkje å forakte. 

Så i går fikk jeg reingjort noen store glass som jeg hadde fått av en god venninne, ( gjenbruk)  fjernet etikkettene (som satt godt fast) med vidundermiddelet Sitrusrens og kjørt de gjennom oppvaskmaskinen.
Så i dag var det bare til å få glassene i steikovnen for sterilisering, og så koke opp sukkerlake. Her skulle det hermetiseres! Tar man  etterutdanning i Mat, Kultur og Konservering, så bare må man praktisere litt gammeldags konservering. Programforpliktet!!!

Litt forarbeid, men det er jo greit.

Pærene ble skrellet og trukket i sukkerlaken, fylt på glassene og så etterfylte jeg med lake!
Skrudde på lokkene og snudde de på hodet! Etter ei lita stund hørte jeg at lokket smalt og da var det altså hermetisert! En god lyd ditta smellet !!
Så da ble det pærer med litt tyttebær i laken, noen med kanelstang og noen naturell.  Kanskje kan det bli litt julegaver til gode venner??

Og her er resultatet......som skal pyntes før de lagres i kjølerommet,
men det må bli i morra!!!

Hermetiske pærer med håndpisket krem ...........hm...nostalgidessert!!!
Jaja...fikk en ny leveranse med glass i dag....kanskje blir det litt flere glass med hermetiske pærer??? Ettermiddagstur til frukthagene i løpet av uka??? Ja kanskje, for jeg lett på foten når det gjelder noe som er kjekt!
En koselig tur til Linge, deilig frukt å plukke og morsom konservering - høstdagsglede !
A apple a day....osv !

Rondane...ørefred og sjelefred!

Når endelig det fine høstværet kom til Ålesund og omegn, så var ikkje folk sein om å snøre turskoa og pakke litt niste i sekken og bestemme seg for turmål. Facebook flommer over av flotte bilder av smilende folk som har ofret svettedråper og blitt sårbeinte for å nå en topp med spektakulær utsikt over fjord og fjell.
Spreke folk, som smiler fra øre til øre og noterer nøyaktig høydemeter på toppen......Saksa med sine nye trapper, rager 1073 moh., Slogen 1564 moh................Lauparen 1434 moh...osv. Kjekt å se dei flotte bildene, selv om jeg selv velger å holde meg på adskillig lavere fjell!! Med høydeskrekk som fører til skjelvende bein og traumatiske tanker om hva som kan skje hvis.... så er jeg ikkje bygd for hverken fjelltopper eller høye bygninger! For å si det sånn...mens alle andre turister stod med ryggen til utsikten på Empire State Building 381 m høy, for å få tatt spektakulære selfies, så sto jeg klistret inn til veggen og tvang meg til å tenke på at det ikkje var lenge til vi var på bakken igjen om trappene var raske å gå og heisene ikkje stod!!!
Men Pilen/Pila 103 moh, Emblemsfjellet, Nesaksla, for ikkje å snakke om vakre Molnesfjellet 122 moh, er litt mer i mi ånd. Flotte turopplevelser med utsikt over naturen rundt!

Rondane, reinmose og lyng, vidde og fjell..........hodekvile.

Men forrige helg var min gode venninne og jeg  i Rondane og gikk til Peer Gynt hytta som ligger på 1100 moh.  Flatt terreng som passer for dei aller fleste bein, enten om dei er små, store, låke eller gamle....eller har høydeskrekk.
Før om åra har vi 2 alltid hatt en forsommer tur og en høsttur, hvor vi har gått til Rondvassbu og til Peer Gynt hytta. Da har vi bodd luksuriøst i den tidligere Utgårdhytta!!!! Der var det ikkje spart på nokke, men absolutt ikkje sånn at vi følte at den var for fin til å brukes. Nei, hytta var koselig og rommelig med gode sofaputer å synke ned i når beina trengte kvile og det knitret i peisen mens matduften spredde seg rundt i hytta pga den gode retten som kokken Ann Cecilie hadde smelt i hop!!!!
"Dropsforeningen", fortsatt bestående kun av formann og nestformann ( undertegnede), hadde alltid et møte i forkant for å bestemme meny og lage handleliste!!! Og selv om hytta blei solgt for noen år siden, så har drømmen om tur til Rondane stått sterk. Så i år bestilte vi hytte på Rondane Høyfjellshotell, hadde planleggingsmøte og la i vei 11. september. Allerede før vi kom til Stryn såg vi at høstfargene var kommet, og vi gledet oss til å se dei fargerike lyngane i  kontrast til den grå/grønne reinmosen i Rondane.

Tja...utapå rank og innapå frank

Vi kom seint opp til hytta, og det var kanskje like greit, for den holdt absolutt ikkje nokke høy standard , nei!! Varmen var skrudd av så der var iskaldt, ingen ved å fyre med, peisen full av gammelt grillkull og sneiper, koppene i kjøkkenskapet fulle av kaffirester......jada.....litt sint dame, men fattet og med bilder av alt på mobilen, gikk i rask gange opp til hotellresepsjonen! Men der stod den no ei ung jente, og jeg formidlet på en fin måte at vi var litt "oppgitt" over tilstanden, men at hun fikk orientere sin sjef om hyttetilstanden og gi oss ei tilbakemelding ved anledning.
Jada...fikk vasket litt, brygget oss en kopp te og spist deilig brødskiver fra Lom Bakeri...skrudd på varmovnen på max, og lagt på vårt eget medbrakte sengetøy, så da hadde vi det greit og da kom jammen Ole Lukkeøye fort!


Morgenstund har gull i munn ( i alle fall på fjellet), og derfor er det greit å få mye ut av dagen når en har fri.
Så med god niste i sekken og ull både her og der, så startet vi turen til Peer Gynt hytta.
Flatt terreng, ørefred, sjelefred  og fargane da.... så vakre farger at vi brukte ekstra lang tid innover siden vi stadig stoppet opp og tok bilder av dvergbjørk med fargetoner fra grønt til gult, oransje og røde nyanser, tyttebærlyng, blåbærlyng, tranebær , bjørk som hadde tatt på seg høstantrekkene og mange andre vekster som vi  beundret, fotograferte og virkelig lagret i hodets harddisc. Der ligger dem klare til bruk en vinterdag!

Fjellheimen i "trolsk vær".

Jeg formelig kjente at dette fikk mine batterier som var kommet nesten ned på laveste nivå, til å fylles breddfulle!! Åh...kor godt var det ikkje å se den vakre naturen , dem lange dalene, høye fjelltoppene og den vakre reinmosen???? Og mens kameraet flittig blei brukt, så kjente jeg den gode høstlukta!!! Den kan ikkje lagres i et kamera, men den lagres i hodet og kan fornemmes om vi tenker på den!!
Ja, jammen var vi heldige som traff så bra med fargene på turen vår. Det kunne vært bare brune toner om regn og frost hadde kommet før.

Peer Gynt hytta, ei rustikk og vakker bygning.

Selv om det var lavt skydekke og grå himmel, så regnet det ikkje. Vinden var god når vi gikk inn til hytta, men skarp når vi satt oss ned for å raste. På med vindtett jakke, votter...og fyr på stormkjøkkenet for å få brygget seg en perfekt kopp te!! Deilig niste, sjokolade, banankake...ja, vi sparer ikkje på kaloriene når vi er på tur!

Ikkje lett å ta bilde når steinen en sitter på er så glatt at en nesten landa i matboksa !

Men tradisjons tro, så hadde vi òg hver vår Smirnoff Ice i sekken som vi tradisjons tro nyter ved elvekanten ved Peer Gynt hytta, men i år blei faktisk tradisjonen brutt. Det var rett og slett for kaldt å nyte kald drikke....men, når vi kom litt sårbeinte tilbake til hytta etter å ha forsøkt å teste badevannet i Bergtjønn ( iskaldt.no), så smakte den fortreffelig.
Kokken stilte med ovnsbakt klippfisk og godt garnityr til middag og jammen kom ikke Ole Lukkeøye den kvelden og!! Tidligere enn dagen før til å med!!

Ovnsbakt klippfisk med godt tilbehør! Nam!

Søndag, regn og skodde på nesetippen. Da blei det tidelig og påspandert frokost på hotellet og reduksjon i hytteprisen når sjefen for hotellet fikk sett bildene av ankomstdagen vår. Greit det...vi nøt den frokosten, men 09.15 satt vi igjen i bilen.

Med utsikt til Kylling gård...tror e !

Brøste neste og blåbærtur!
Bortsett fra at blåbæra var knøttlita og ganske sur, så blei det òg en koselig tur, faktisk i oppholdsvær og fin temperatur. Og når tevannet koker, utsikta er vidunderlig og nista inneholder nystekte hotellvafler med brunost, ja da er livet godt å leve!!
Ferdiglaget middag servert av Ann Cecilie sin husbond smakte fortreffelig når vi kom hjem igjen.
Så da var det ikkje bare batteria som var blitt fylt opp den helga, men også kalorinivået!! Pyttsann.....skal nå kose seg også da!! Knekkebrødpakken står klar til frokosten mandag morgen.....en får skille mellom hverdag og fest!!

Bergtjønn....for kaldt til annet enn fotbad i år!

Takk for turen kjekkeste Ann Cecilie.....var ikke du , ville noe i verden mangle, en skjønnhet, en blå blomst.

Allerede september...........!

Høstnatt 2014

Så sitter jeg her da...og ser at det har blitt natt ute..........ikke en lys sommernatt, men en høstnatt.
Bilen er full av dogg, og temperaturen ute er ca10 grader. Ikke verst egentlig, når jeg tenker på at i sommer var dagtemperaturen helt ned i 6 grader.
Men vi har altså brukt opp den første dagen i september og årets første høstmåned er i gang.
Så da jeg kjørte hjem fra jobb i dag, la jeg merke til at mange av trærne hadde fått nye farger på bladverket....gult, brun, oransj.............en palett som jeg trives med.

Det mørkner litt tidligere for hver kveld, og gresset vokse saktere!
2 ting som gjør meg glad....for da kan jeg tenne lyktene mine med store stearinlys på trappa, og gressklipping er snart unødvendig.
Stearinlys inne derimot, skal det bli mindre av.
Brannfaren er jo en ting, men soten...grøss og gru!
Med nymalt stue og kjøkken så får jeg se om jeg kan drøye det en stund, og heller investere i batteridrevne lys.
Når vi fjernet bilder på veggene i sommer for nymaling, så ville jeg kaste opp.Veggene var musegrå, og jeg tenkte.......fysj....vi har levd i et møkkahus!!
Neida....det har vi ikke, men hadde ikke tenkt over at veggene hadde skiftet nyanse fra hvit, til grå!!!
Men nå er dei lyse igjen...enn så lenge.

Men sommermåneden august 2015...med både fineværsdager og regnværsdager er over og er nå bare minner i tidens minnebok.

Vakre minner fra gode feriedager, slitsomme minner fra jobbstart og spennende minner fra studiestart.
Feriedager med late frokoster og seine kvelder......! Hmmm...kjekke minner.
Jobbstart med masse beskjeder, nye bekjentskaper, tidspress, seine ettermiddager før middagslaging,
planlegging og så forhåpentligvis noen timer søvn, hvis ikke nattetankene tar dei.
Studiestart med spenning og sommerfugler i magen. Klarer jeg det? Kjenner jeg noen der? Så mye kjekt jeg skal få lære. Aldri for gammel til å lære noe nytt !!
Føyer seg vel bare inn i rekken av:Wenche gjør ting hun ikke kan.

Jeg avsluttet august med en liten tur på Langevannet.
Satt nå der oppe ved vannet på en stein og nøt stillheten.
Men da kom det to unge menn i sin beste alder, som rigget seg til et stykke unna meg, men midt i mitt øyensyn og gjorde seg klar for bading.
Reiste meg opp når dei hadde kasta turgenseren og låra turbuksen. Ditta kunne no bli litt pinlig...kanskje ikkje for dem, men for meg. Hadde dem ikkje sett meg,kanskje???
Dem letta ikkje på øyenbryna engang, så mens t-skjorta blei vrengt av....var jeg superrask over demninga og satte i vei nedover mot bilen igjen.
Ikkje søren om jeg skulle bli omtalt som " ho gamle kjerringa som glodde på oss når vi bada".
Nei....utsette seg for slikt??? Kommer ikkje på tale.

I neste uke må jeg inn på hytta å plukke litt rips.
Har ikkje tid før!
Har allerede både saftet og syltet litt av hvert.
Som etterutdanningstudent på Mat, Kultur og Konservering, så må man praktisere litt.
Så smakfull sol/rips-saft, ripsgele, rosegele og hermetiske stikkelsbær står no på lur i kjølerommet til bruk på en kald vinterdag.
Til helga blir det Kortreist Gjestebud som tema på studiehelga! Spennende!

Men må jo også ha litt ripsbær på lur i fryseren til ripsdesserten på ymse gjestebod.
Sommersmak midt på mørkeste vinteren er tingen.

Men alt er jo litt seint i år......så det blir vel oktober før dem gode Aromaeplene kan høstes, og tyttebæra får vi leite etter når vi skal på jentetur til Rondane i midten av september.
Leste i avisa i dag at hjortejakta har begynt, og jegerne har allerede fått felt en del dyr.
Skrekk og gru...best å finne frem refleksvesten om jeg skal våge meg ut på en ørliten sopptur.
Nei...med all dinna flåtten i tillegg til adrinalinfulle jegere, så får jeg holde meg til champinjonger. Dem er lette å få tak i heile året.
Tja...et par timer søvn må e vel ha...får vel finne senga.....ikkje sikkert e får sove.................men har no ei god bok eller 3 på nattbordet...om tradisjonsmat, korn...ZZZ..Z  :)

Krim på lydbok på kjøkkenbenken og fagstoff på nattbordet.!!!
Ja, "det gjelder å prioritere tida si" , som min kjære sa til meg når gutta var små!!

Ja...prioritere meg her, og prioritere meg der, sa kjerringa mens ho rørte i gelegryta, hørte på ei lydbok, venta på at rundstykka skulle hevest slik at steikovene kunne brukes til annet enn sterilisering av glass!! Sa nokke prioritere tida si???

Natta!!!

En sommer er over.....

I dag var det siste sendingen til Reiseradioen og dem avslutter alltid med at Kirsti Sparboe synger:
"En sommer er over....! "
Så da er det vel slik da, at sommeren er over!!

Men for å trøste meg selv, så sier jeg høyt... : den er no bare på hell da, for første høstmåneden er september og vi skriver forsatt august.

Og sommerværet...ja, det har vært bortreist på ubestemt tid i sommer, men nå har det visst i følge meteorologene, tenkt å komme på visitt !!!! Jippi...
Ja...da må vi faktisk si at det er sommer ei lita stund til :)
Så selv om jobbstresset har begynt, skuldrene har snart nådd normal posisjon..sånn omtrent i høyde med ørene, så kan en iallefall glede seg over det fine været.
Tidlig i sommer så var jeg på en fin tur i litt regnvær til Kastesetra !
Har tidligere omtalt den i et blogginnlegg.........og på den turen var min gode venninne Elisabeth mitt kjekke turfølge !!
I bilen hjem, så blei vi enige om at vi også måtte ta oss en tur til Reindalsetra iløpet av sommeren.
Elisabeth hadde ikkje vært der, og jeg stilte mer enn villig som GUIDE !!!

Nostalgi, nostalgi........ kjekke barndomsminner om rømmegrøt, limonade, fisking og ikkje minst Huldrekoppen!!!!!
Men min mor minnet meg en kveld på en " traumatisk" opplevelse på Reindalsetra i min barndom, som jeg nok har fortrengt:
Vi hadde trasket oss opp til Reindalssetra på en torsdag i tungt skodderegn på en glatt og sleip sti !!
Motivasjonen var at det var potetballservering på torsdager der...og det var min favorittmat.
Når vi endelig kom opp, så stod det ikkje potetball på menyen, men FISKEBOLLER, som var det aller værste jeg visste !!!!!!!
Da gråt jeg av skuffelse !! Jaja....godt til tider at jeg har selektiv hukommelse :)

Her er det "berre lekkert".

Men i går var Elisabeth og jeg på tur til Reindalsetra.
Heldige oss som "traff" en av dei få og kanskje fineste sommerdagen i heile sommer...varmt og passe overskyet til å gå en tur i Tafjordfjella.
Å vi møttes tidelig i Dragsundet for å ha felleskjøring innover,  klare med gode fjellsko, sekk med mat og drikke og ikkje minst glede over å få dele dagen med det målet for øyet: Reidalsetra .
Og turen innover i mot Tafjorden er jo en nytelse i seg selv. Vakker natur, blågrønn sjø og grønne marker med kyr som beitet.
Når vi passerte Fjøra hevet vi blikket over mot Kastesætra, og omtrent kjente gangsperra i låra......
Kvernhusneset, Osvika og Kaste gård fikk jeg også gleden av å besøke på en av Storfjordens Venner sine turer i sommer. Da var det ho mor som var turfølge.

Fra Kvernhusneset og Kaste gård

Disse fraflytta gårdene som ligger slik til at en bør ha båt for å komme seg dit. Kjekt å få ta nå slike turmål.
Den dagen var det også nydelig sommervær og på hver gård var det lokale folk som fortalte om historien til gården.

Jeg blir ydmyk og rørt når jeg hører om det arbeidet gardsfolka før utførte. Dei sleit fra morgen til kveld får å få mat nok til både folk og fe.
Det var ikkje akkurat slik at dem kunne bestille Adams Matkasse på døra, nei !!

Videre så kjørte vi forbi Muldalen...og jeg hilste opp til huset på kanten og sa takk for sist!!!
Også en fin kveldstur med koselig turfølge av Monika,med en liten visitt hos kjekke eiere av fremste gårdalen i Muldalen !!!

Zakariasdammen

Men siste stopp var Zakariasdammen på kjøreturen og start på dagens turmål.

Og siden hverken Elisabeth eller jeg er noen "motbakkeløpere", så holdt vi et jevnt, rolig tempo innover langs vannet, og stigningene blei "angrepet" med godt humør og en liten pause for å nyte utsikten og det friske, gode vannet i drikkeflaska!!!!
Høflige som vi er, så slapp vi forbi andre som hadde det mer travelt enn oss, og sa et hyggelig "hei" til de som allerede var på returen!!!
Når den siste kneika var besteget, så blei det tid til en lefsebit og litt "stolte-fotografering" !!
Jippi.....no var det bare fine og flate vegen inn til Reindalsetra!!!!

Målet nådd og kvile for trette føtter, niste, kaffi og brus....og svele, ja og utsikt mot Veltdalen, Huldrekoppen og fjella rundt!!!! Det kan ikkje bli et vakrere skue blei vi enige om!
Det gode liv er å gripe øyeblikket, og det gjorde vi.

Og turmålet......ja, det må enhver sett for seg selv.
For oss den dagen, var det et mål som var oppnåelig og som gav oss gode minner som kan hentes frem på en mørk vinterdag.

Jeg har innsett at tida for tindebestiging er over, men at gleden for meg er like stor om jeg kommer meg opp på Molnesfjellet eller om jeg klarer Reindalsetra.

Nesaksla var også et mål jeg har hatt både i fjor, i år og til neste år!!!! 
Men jeg kom meg faktisk dit i sommer i lag med Eva som kjekt turfølge.
Vi var også begge noenlunde i like "god" form, så mens hennes mann og datter tok rolla som harer...så brukte vi tida i demmes fotspor oppover mot Rampestreken.
Beregnet tid opp 1 1/2 time stod det på et skilt ved start, og vi brukte akkurat det opp.
Men dei siste metrane ...på trappene...utpå der, og laaangt ned der!!! Ja, dem bare bekrefta at høydeskrekken min er inntakt!!

Men e klarte det!!!  Og jeg kom meg ned igjen også!
En seier for meg etter et heilt år med en trøblete hæl. Trøbbelet er der ennå, men i mindre format, heldigvis!!!!

Varm og fin kveld i Spania

Sommerferie, Spania, sol, svømming og Sangaria gjorde underverker for kropp, sjel, vond rygg og trøblete bein.
Jeg bare kjenner på at behovet for dissa faktorene blir viktigere og viktigere for oss om batteriene skal være oppladet til høsten kommer sigende.

Og når jeg får presset inn både en tur til Gausdal og noen dager i Fredrikstad i løpet av ferien, så klager jeg ikkje.

Aldri en sommer uten nokken dager i Plankebyen med innlagt cafebesøk i Gamlebyen!!!
Heller aldri en sommer uten litt familie på besøk....og vi er så liten familie at vi samles rundt matfatet og nyter tida i lag når vi møtes.I år rakk vi også et par kveldsturer,

Men Reidalsetra sånn heilt på tampen av sommeren, var heilt supert!

At høsten nærmer seg er vel bare å akseptere. 

Har allerede funnet litt kantareller, sett et par gåsetrekk mot syd og observert at stæren samler seg i flokker igjen, så da er det vel bare til å innse da at dagene blir kortere og så starte nedtellingen til høstferien.

Men før det, så er det både jobb og studier som skal ta tida mi, og klarer jeg å presse inn en sopptur eller en kveldstur opp til dyra så skal sette det på kontoen for : lykke !

Dyra får første prioritet selvfølgelig, for hvem kan motstå en saueklem i ny og ne!!

Kveldstur til Muldalen.

Muldalen, 27 juni 2015

Hvor mange ganger har jeg ikkje kikket opp til disse husa i Muldalen og tenkt på at opp dit skal jeg en gang gå????

På veg fra tur i Tafjordfjella, så har det bare ikkje kommet en anledning for å gå opp, men i går slo jeg altså til.

Mye av æren for det skal huseierne av dette lille bruket ha, for dei møtte jeg tidligere i sommer på en tur til Kastesetra. Så hyggelige folk, som snakket så varmt om Muldalen.

Jeg måtte bare stikke innom om jeg tok turen opp,og dei var der.

Så i går blei det altså en kveldstur opp i lag med min gode venninne Monika fra Eidsdalen.

Oppmuntrende ord på vegen!

Med nysmurt Foccaciabrød i nisten, drikkeflaske og oppladet kamera så startet vi på 2,5 km tur med 13 hårnålssvinger opp til målet.

En koselig tur med fine fotomotiv langs veien.

Og når jeg kom opp til gården og banket på  inngangsdøra på det koselige huset, så blei jeg møtt av et hyggelig smil....til tross for at vi forstyrret dei midt i oppussingsprosjektet.

Vi blei vist rundt og det må jeg si....for et pågangsmot og en arbeidsinnsats...

ja, jeg bare " Bøyer meg i hatten" som Heidi Weng sa !!!! Så imponerendes!!

Og da jeg blei guidet inn til stuevinduet og fikk se den utsikta...........ja, da skjønner jeg så godt hva dei falt for når dei kjøpte stedet!!!!
Øyekvile..............

Men Monika og jeg tok også turen videre ned for å se på fossen!!!
Med sug i magen, men heldigvis ganske stødig fot og med rekkverk på endel av stien, så kom vi til utsiktspunktet!
Utrolig flott skue av et fossefall på omkring 200 m. 

Fossen blir kalla "Keiser Wilhelms foss" og allerede i 1890 fikk Den Norske Turistforening tilskudd til å bygge vegen ned til platået.

Kveldsrast med heilt fantastisk utsikt.

Her blei nista inntatt, men en måtte passe godt på både drikkeflaske og nektarin slik at dei ikkje trilla utafor!! Hellinga var bratt, men jeg satt trygt på en stein så langt fra kanten som mulig!!
Ja jeg innrømmer det...jeg er ikkje glad i høyden lenger! Skylder på alderdommen!!!

Men så begav vi oss på hjemturen...koselig prat, masse latter og nydelig kveldslys gjorde turen nedover lett å gå!!!

En liten kjøretur, for å sette av Monika på Linge fergeleie og takke for supert turfølge med en god klem!!! Så bar det utover mot Ålesund igjen.

Tilbake til start!!!! 

Var hjemme rundt midnatt............mett av store inntrykk!!!
Supert det, både kalorifatt og sunt !!!

Takk for tida til både Monikamor og huseigerene på Muldal gård!!!

Sommerjuli.......herlig!

Med knebukser, joggesko og ei lett vindjakke, så reiste jeg innover mot Gården for å hilse på dyra i ettermiddag.
3 uker uten kontakt med dei 4-beinte skaper et stort savn!!!
Jeg kjørte hjemmenfra i solskinn, men før jeg fikk parkert bilen så grånet himlen til...det tok til å blåse og temperaturen gikk på få minutter fra18 grader til 14.
Så braket det løs, og himlens sluser åpnet seg så mye at det kraftigste stillet på vindusviskerne ikkje klarte å ta unna!!!
Så der satt jeg i bilen ....venta til det værste hadde gitt seg.
Heldigvis klarnet det litt opp og jeg tok fatt på den kjente veien med kameraet rundt halsen og en stor herreparaply i handa.
Det luktet så godt av nyvasket natur og den begynte så smått å bli tørket lett av noen solstråler som varmet litt.
Etter 3 uker på ferie og 16 av dagene i Spania, så tålte jeg godt litt regnvær.
I Spania var det fra morgen til kveld fra 30 grader og helt opp til 41.
Litt i overkant varmt for en viking, men sjø, strand, vind og kald drikke gjør det så absolutt levelig for dei fleste.

Det er godt å komme seg til varmere strøk, treffe koselige venner....og også få knytte nye og hyggelige kontakter.
Så vi nøt det fra dag 1. Vi var ute og spiste både på restaurantene på Alhama-området, i Mazzaron og i Murcia, på det meste var vi 23 samlet rundt bordet!!
Og Joar, Knut sin kollega, som fungerte som "støttekontakt " for oss i fjor, stilte i år også opp med både veiledning på restaurantvalg, veivisning og med kokkelering på takterassen.

Bent stilte som personlig trenger for ungdommen, men pga akutt sykdomsforfall så steppet Knut inn som vikar noen dager, og det gikk heilt fint.
Ungdommene hadde trening 2 formiddager og 1 formidddag fri gjennom hele ferien.
De trente kjernemuskelatur, utholdenhet og litt styrke. Flinke ungdommene våre, som gjorde dette frivillig må jeg understreke.

Vi mødrene stilte opp som treningsassistenter, fruktskjærere, supportere, vannbærere....matlagere, klesvaskere osv, osv.....

Her savnet vi Linda, som desverre hadde reist hjem til Norge igjen.

På stranda fikk storegutta med seg noen av etappene på Touren fra strandbaren, men tror det var like mye dei kjekke servitrisene som trakk.
Hver gang det blei gitt drinks, så plinget servitrisene i barbjellen, og jeg har en viss mistanke om at min mann la igjen mye drinks.
Han fikk tilnavnet El Bjello, og det håper jeg var derfor og ikkje nokke anna ..........!

Det gode strandliv.....

Vi damene foretrakk Tinto Verano som tørstedrikk, som vi nøt under parasollene utenfor strandbaren, og flaks for meg så hadde dem gode olivener der og!!!!

Edvard, Simon og Henrik......3 sjarmører!

Sjøen var klar og salt..........ikkje så kaldt, men litt avkjøling blei det heldigvis.
Bassenget ved husene blei brukt til trim hver morgen, mens stranda var absolutt å foretrekke utpå dagen.
Feriens høydepunkt blei hatte-festen. Nokken flinke dame ordnet borddekking og diverse, noen av gutta stod for grillmat kjøp og tilberedning, alle bidro med garnityr..........og selvfølgelig hatter.

Antrekket var valgfritt, og Knut den villspika, fant seg  tilbehør hos "kinamannen" som selger alt fra A til Å. Jeg måtte finne noe "lett", så det blei rosa antrekk, hatt og veske, selvfølgelig fra samme sjappa!!! 100% syntetisk!

Herr og Fru....men hvem er hvem?

Kommentarer er øverflødig.........sier bare:  se bildene.
Så det blei mye latter og høg stemning.

En gal verden.. :)

Men 16 dager går utrolig fort........så da vi var tilbake i Oslo, og så videre til Ålesund så kunne vi godt ha snudd og tatt 16 dager til!!!
Men hjemme var det vakre blomster i beddene....litt ugress ( !), men heldigvis så hadde kjekke østlandsgjester klippet gresset under deres opphold her under Tall Ship Race.

Men fortsatt er det ferie,og derfor er det godt å gjøre noe annet som også er kjekt.
Så det blei litt bursdagsfeiring for Knut på etterskudd, med middag inne og kaffiservering på verandaen i går.

Bursdagsgutten!  29 år fortsatt.

Men søndag i dag, og hva er bedre en å ta seg en tur opp til dyra på gården når gubben skal se på fotball på tv?
Så klar for tur på den samme veien....nå nyvasket natur og alltid nokken nye oppdagelser for øyner og kameralinse !
Lupinene stod fargerike langs veikanten, og selv om de er forhatte og uønskede, så er de utrolig vakre der de står i ulike farger...ranke og flotte.

Men litt opp i bakken så var tistelblomsten kommet i blomst, og under dei rosa blada hadde 3 bier søkt ly for regnet. Dem klamret seg fast og ventet på å tørke opp litt.
Noen sommerblomster  stod langs veikanten, klare i fargene etter et regnskyll.

Etter fjorårets begredelige skade på all blåbærlyng, så var det godt å se at det igjen var kommet ny, grønn lyng langs grøftekanten. Ei eneste blåbær fant jeg, men det smakte godt.
Sauene hadde trukket seg inn i gapahuken for å få le fra regnet, men kom springende mot meg når jeg ropte på de.
Og da dei hørte lyden av knekkebrødpakken som blei revet opp, så slikket de seg rundt munnen og strakte hals mot meg.

Lille-Pille, den besteste av alle søyene !

Ingen av gardsfolket var der, men Bondekona har sagt at jeg bare må ta turen uansett!!!
Svalene på låven var blitt flere siden i begynnelsen av juni og jeg mistenker at det var kull nr 2 som nå testet flygeteknikker.
Dem tittet nysgjerrige ut av låveluka i mønet på grindløa, og blei nok kurset av foreldre og eldre søsken til " hvordan bli den beste flygeren".

Men dei fløy lavt, og jeg har alltid lært at det betyr dårlig vær i vente.
Så etter å ha hatt en liten passiar med dyra, og så beundret dei vakre blomstene til Bondekona, så grånet det til igjen.

Stauder som får godt stell.

Store regndråper kom først litt spredt,men så var det bare til å slå opp den store herreparaplyen.
Blei nesten litt nostalgisk, der det "trommet" på paraplytaket.

Det er sommerregn......det frisker opp !

Minnet meg om min barndoms sommer på Vasstranda, når jeg i regnværet skulle springe bort til farmor på søndagskveldene under en stor paraply, for å sjekke om prøvevaffelkaka var klar for testing!!!
Sommerregn#paraply#slagstøvler#myggstikk#kortebukse#vaffler#nostalgi#barndom

Sola strakte frem nokken stråler igjen og solregn ga vakre farger.
Den ene humla såg jeg på veg tilbake til bilen, hadde kommet seg opp på blomsen for å tørke seg.
Jeg kunne slå sammen paraplyen og syntes jeg hadde hatt en fin tur.

Humler til opptørking.

Spania er flott, Norge er flott...heldig er jeg som kan være gjest i tiden på begge steder.