søndag 29. mars 2020

Vær varsom med tastaturmitraljøsen i disse rare tider....

Da er jeg klar med tastaturmitraljøsen....har vasket hender på den "rette" måten, tørket av pc-tastaturet med Antibac i disse Koronatider...
..og fra min plass i hjørnet på sofaen ser jeg ut på snødekte tak, kvite fjell mellom snøbygene og kjenner at jeg gremmes. 


E kan ikkje fordra snø og kvitt rundt meg når det skal være vår og grønt  !

Ja, det er fint med snø til jul, men i slutten av mars vil jeg ha VÅR med grønne marker og kun et snev av snø på toppane av dei høyeste fjella. 
Heilt sikkert mange som er glade for kunne fylle termosen med varm drikke, knyte på seg skisko og legge ut på skitur utenfor stuedøra, men der er jeg ikke.
Godt vi er forskjellige, slik at vi sprer oss rundt på grønne lunger i landet no når vi skal ha stor avstand mellom oss for å unngå å bli smittet av viruset.

Heldige er vi som har den muligheten til å være ute, klarne tanker med å gå seg en tur i et nærmiljø som inneholder natur, turstier og mange overkommelige fjellrygger som gir oss utsikt til en verden utenfor.

Vakker solnedgang som kan nytes like utenfor husdøra.

Den viser oss både dei vakreste solnedganger, tunge og gråe skyer som er fylt med ruskevær, sjø som har kvite topper av skum pga sterk vind, men også havblikk og blå himmel slik at folk for eksempel kan drive med torskefiske i Borgundfjorden.

Olsvika på en grå ettermiddag ...men rakk tur/retur Holsfjellet før regnværet kom.

Jeg fyller gjerne termosen med god te, knyter på meg fjellskoene og går direkte fra utedøra mi og opp på fjellet....og jeg tåler snø om vinteren, men har aldri funnet gleden av den når våren melder sin ankomst med nye grønne blomsterspirer i beddet og museører på bjørka. 


Vårtegn som gir håp.


Forrige lørdag var det sol og snøfritt på Signalen og vakre, lille Molnesfjellet...og appelsinen smakte ekstra godt når vi benket oss på 123 meters høyde og så på verden med "vårlige øyner"... 
En tur som passer for dei fleste enten du har turformen på plass eller jobber med forbedringene mot sommeren.



Odelsguten, sjefen og loppa på vakre Molnesfjellet.


I disse rare tider er jeg av dei heldige som fortsatt har en jobb å gå til.
Dagene er annerledes, veldig annerledes...men stedet e det samme, lokalene e dem samme...og jobben ikkje så veldig ulik slik som den var før karantenene slo til.
Jeg kaster blikket ut på sjøen av gammel vane og savner den trygge, gode Hurtigruta som legger til like ved jobben min hver dag, men ikkje no.
No ligger 3 hurtigruter til kai på sørsida...vemodig og trist.

Vakre Spitsbergen i opplag på sørsida av Ålesund i lag med 2 søstre.

Så sender jeg gode tanker til dei som er permitterte, kanskje mister livsgrunnlaget sitt, sliter med tunge tanker og opplever at økonomien er på et minimum.
Helsepersonell verden rundt gjør en fantastisk og ubeskrivelig jobb, for å trygge oss i ei tid kor verden absolutt ikkje er i ballanse eller vanlig for nokken av oss. Ære være dei !
Alle blir vi prega av det vi opplever rundt oss, ser på tv-sendinger og på det sosiale nettverket.

Vi har igjen blitt en storfamilie med barn/svigerbarn i huset og tilbringer mykje av døgnet innadørs, så da trenger jeg mer enn noen gang å lufte haudet et par timer hver dag, rett og slett for å beholde oppladninga på batteria.


Snøfritt foretrekkes.

Det er begrenset hvor glad jeg er i å se på tv , strikke genser, lese bøker og rydde.
Etter jobb og litt middag, er jeg rask med å finne frem sko og klær etter vær og få meg en tur i nærheten.
Det gjør meg til en gladere, mer fornøyd og roligere utgave av meg sjøl, for ja...jeg er sikkert uspiselig å ha i hus om jeg blir tvunget til å være for mykje innadørs.
Tror dem jeg deler hus med er glad jeg lufter meg litt..har mange ganger hørt: du må bare ta deg en tur ut...og det er da jeg skjønna at jeg gir synlige tegn på mistrivsel !!!!
Jada...e tar signala.....

Jeg vet at jeg ikkje har noe å klage over...og jeg er fullstendig klar over at mange har det mykje verre....og jeg unner alle å ha det så godt som råd er.
Karantene inne i 14 dager håper jeg at jeg slipper... ikkje minst for dei jeg bor i lag med.

Vi er alle så forskjellige og vi trenger en ventil for å koble av litt i disse rare tider.
Gi meg en motbakke, et utsiktspunkt i sikte så skal jeg skal være fornøyd og blid i lang tid.
Ikkje nokke mål om å være Flinkeste Flink.....Flink pike-syndromet har jeg lidd av nesten heile livet, så det har jeg gitt " En kald fot i r...".
Provoserende sikkert for mange at jeg har slike banale ønsker, men det er i " den verden" jeg er i no, og som jeg forholder meg til. Hva som kommer får vi ta om og hvis....


Ser selvfølgelig frem til vanlige dager igjen, hvor jeg kan gi en klem til de jeg har savnet og bryr meg om, til jeg kan stå så nær noen som jeg ønsker uten at Koronaviruset kan fråtse i mine/våre luftveier og skade oss ...........og at kafeene åpner slik at jeg kan nyte en kaffilaffi på en heilt vanlig dag.

Hyttefolket ønsker å dra til sitt fristed...og jeg ser det behovet for å komme seg bort fra hverdagen, men jeg skjønner selvfølgelig grunnlaget for restriksjonene.
Men all den hetsingen i sosiale medier gjør ikkje livet bedre for nokken og når folk som ikkje har hytter blir skarpest i tungen, så synes jeg det er usmakelig. 
Ja vi har ytringfrihet, men vi har ogå fått utdelt en viss porsjon sunn fornuft.....den kan være lur å lete frem av og til.
Man skal absolutt ikke kimse at andres "ventiler", og psykisk helse er utrolig viktig i tider hvor manges verden raser sammen på mange felt.

Så vær forsiktig med tastaturmitraljøsen på dei sosiale mediene... ....dei kan ramme flere enn ønsket...såre noen som allerede ligger nede. 
Vis varsomhet, gi heller glede og gode vibber til dei "rundt deg" både i nærmiljøet og i "cyberspacen".  
Vi trenger å ta vare på hverandre... 


Sauer ...mine venner som aldri sladrer ...





lørdag 7. mars 2020

Mars, den første vårmåneden ! Hjertelig velkommen!

...06.18...........lørdagsmorgen........ 😏  Det var i dag jeg skulle sove LENGE??? På hverdagene står jeg vanligvis opp 06.15, så da blei det 3 minutter ekstra på øyet i dag da. Ikkje dårlig det!

Jeg har alltid vært en morgenfugl, og mellom snorkelydene til han som jeg deler seng med, så hører jeg en anna fugl som gleder meg med nydelig fuglesang.
Det må være en stær som har kommet hjem til Norge for å finne seg en make....og den synger trillende toner som bærer langt i dinne stille og kalde vårmorgenen. Vakkert!
Og ute er det lyst........så hvorfor sove bort ei slik fin stund i årets første vårmåned?


Te i fin kopp er halve gleda på en lørdagsmorgen
...brunostskiva er andre halvparten.

Frokost....2 skiver med brunost, litt Cultura og en duftende, nytrukket te i vårkoppen min!
Te skal ikkje bare lukte og smake godt, men også drikkes av en lekker tekopp i kvitt porselen.
Sær...?   
Nei, men hjemme kan jeg velge slik, hos andre nyter jeg te i den koppen/krusa jeg får !!
Dinna koppen jeg bruker i dag, kjøpte jeg på gjenbruk til 10 kr. Virkelig et kupp, siden det er en Roy Kirkham-kopp..som jeg har handlet mange av på ebay.uk til en heilt anna pris.


Heldige meg som har ditte turområdet like utafor stuedøra og kan ta en "enkel middag" i det fri !

Mars...vårens begynnelse i 2020, velkommen.... som jeg har gledet meg til vi skulle treffes. Som en kjær venn som man har savna og gir en god gjensynsklem.😍



Det livgivende lyset som kommer tidligere og forsvinner seinere for hver dag som går = LYKKE !
Jeg vet å nyte det, og ikkje10 ville hester kan holde meg inne om jeg ser at det er rom for en tur ut...og opp...for å la blikket sveipe ut i verden. Min verden.
Fjell, fjord, hus, skyer, sol og solnedganger...og selvfølgelig månen da, som til tider sniker seg frem midt på dagen...bleik og unseelig for å få en tyvstart på nattevakta si.


Fullmånen i februar skinte på meg når e gikk ned fra fjellet. 

Det nærmer seg fullmåne igjen og jeg gleder meg, for da er det ekstra fint å være ute....for som jeg har skrevet før...måneskinnet gjør noe med meg....skjerper sansene mine, gir energi og spenning....en urolighet som ikkje er ubehagelig, men rar....litt ubeskrivelig og uviss.....🌕

Februar som vanligvis er en slik treig måned, var i år over før jeg hadde rukket å nevne den i bloggen min.
Det var nok for at min kjære hadde nokken dager på "Åse spa og behandling" atter en gang...noen frivillige og planlagte opphold, og noen "ufrivillige". Sånn er det med han...er det nokken få prosent sjanse for komplikasjoner etter et inngrep, så scorer han på dei.
Veldig ugreit ditta, men lite å gjøre noe med.
Han er heldigvis satt slik sammen at han beholder humøret og pågangsmotet, mens jeg må "gå det av meg", få ut energi og tanker med å være ute i naturen, trene litt innadørs...slik at jeg får meg nokken timer om natta på lading.
Nattesøvn er oppskrytt...i allefall i perioder!

Så monsterbroddene har vært mine faste følgesvenner fra jeg blei friskemeldt etter skuldertrøbbelet, og jammen har jeg hatt mange fine turer...trygg på at jeg kunne gå på glatta uten å måtte hilse på is/snø med skulder/bakhode.
Hva var vel livet uten dem? (...jeg er ikkje beinskjør, så ditta bruddet var kun rein uflaks !! Ville bare si det altså...)



Et vakkert tre på Selvågen i blåtimen...uten filter !

Hadde en nydelig tur i blåtimen på Selvågen i lag med Ann Cecilie i midten av februar.
Det blå lyset var heilt spesielt. Når der ikkje er lysforurensinger i nærheten, får en mulighet til å gå i en skumringstime som er behagelig både for øye og tanker.
Ann Cecilie og jeg har det alltid kjekt i lag, men når vi har slik flaks med turværet, så er det en stor bonus....og svært ofte har vi flaks med været.
En kveldstur på fantastiske Flø for bare 1 uke siden, ga oss også en nydelig opplevelse med lys, bølgesus og god prat. Heldig er vi som kan dele ei slik turglede og slike fine stunder . 

Lyset på Flø var som fra ei fyrlykt...spektakulært.

Strikkegenet mitt har også våknet til live i 2020. Ja, e skal ikkje skryte av at det er et sterkt fremtredende gen som jeg bruker mykje tid på, men sånn når e sitter i ro, så er det greit å strikke litt. ( ...tror e har litt lopper i blodet...nokken har sagt det til meg, men vet ikkje om e tror på dem ! )
Strikka ferdig Moldevottene mine, og dei blei e så fornøyde med. Har allerede blitt tatt i bruk på nokke kalde rundturer i Vika-området. Ull er gull !
Tok dem i bruk samtidig som min heilt sjølproduserte kniv,(uten bladet selvfølgelig..for det er smidd av Frode Misund, en flink smed og knivmaker på Vestnes.) blei festa i beltet og testet ut når e kom på toppen av skiheisa...på ei lita grein...som spikkekniv 😊
Kniven fungerte bra...og til sommeren skal e bruke han til å renske nokken fine ørreter, fiska med makketroe i Tafjordfjella, har e bestemt meg for .
Jeg er stolt av kniven og slira, for det lå mykje tid i pussing på den og 2 forsøk på å få ei fin og passe slire til kniven.
Kjekt arbeid, men e har strenge krav til meg sjøl før e er fornøyd med resultatene.
Kanskje litt for strenge???

Stolt av både kniven, vottane og sauegenseren min. 

Strikkemaskina mi som har lagt nedpakket og gjemt, blei blåst støv av og montert for litt siden.
Luer i tynn alpakka i fine farger og mønster er kjekt å ha. Skarp luft gir kalde ører...ubehagelig og unødvendig om man tør å gå i lue....OG DEI FÆRRESTE KLER LUE, men spiller det noen rolle da??? Nei, mener no e da !
God tidtrøyte og tankeflukt å produsere nokken presanger som kan ligge på lur, når e alikevel var aleine hjemme og mørket senka seg.

Plutselig så var det gøy å strikke luer igjen.


Og no strikker jeg meg en turgenser av restegarn etter Sauegenseren, supplert av garn kjøpt på tilbud! Siden e ikkje liker å gå i fleece på fjellet, men ullgensere...så trenger e bruksgensere som tåler litt vær. Snart får e en til å velge i ! Gleda meg !


Mars...er lys, snøklokker, grønne små tulipanblad og påskeliljer i beddet, skarp luft , turvær...og glede over å nærme seg 1.mai og start på Stikk Ut. 
Har begynt å trene utholdenhet og styrke i håp om å klare å nå nokken turmål uten å få gangsperre som varer i 1 uke etterpå og unngå å ha en pust som kun er en blåsebelg verdig!
Endelig har e fått meg "personlig" trener, ...nemlig Knut !

Han gir ikkje rom for forhandlinger og holder et strengt regime. Mageøvelse....phu....styrke på lår og legger...skuldertrening og tredemølle!! Men...det er kjekt....og det gjør godt !! Det gir meg energi og bedre livskvalitet og humør.

For første gang i mitt liv hadde e nyttårsforsett.....og det holder ennå.

Hurra for oss...ditte er et godt supplement til turer rundt og opp i nærmiljøet. 
Jeg går i oppoverbakker...gjerne aleine...eller rettere sagt,  som oftest aleine...og det er heilt greit! Knut går sammen med kompiser og nokken tura i lag med meg .......men ikkje i slike oppoverbakker som e trives i...enda, men det tror jeg kommer på sikt.
Så da kan e også tillate meg å kose meg litt ekstra ..på en heilt vanlig torsdag...i lag med ei god venninne...og nyte en kaffilaffi og ei gulerotkake på Dråpe !!

Ditte smakte fortreffelig :)

Molde viste seg også fra sin beste side forrige helg, da Knut og jeg var på Are Kalvø show ...
"Hyttebok fra helvete"....på Bjørnsonhuset. Vi flira så vi var heilt låk i magen...han var bare knallgod! 


Verd kvar ei krone...en kveld med mykje trim for lattermusklane.

Middag på Molde Fjordstuer...tja...ikke det heilt store, men knallgod rødvin  :) En night-cup eller to i baren før vi fant senga på hotellet ! En kjekk tur for oss to gamlisene.



Fint i Molde i lag med han  her .....

No er det jammen helg igjen...og vi skal på show med Bård og Atle Antonsen.
Hentet kusine Beate på Vigra i går....så da stiller vi mannsterke på show med sponsa billetter..!
Gleda oss !!

Dagene må brukes til å skape kjekke stunder og gode minner....kvardagane...dem som vi har flest av...heldigvis.