 |
| Klar for blogging og te !!! |
Ja, så har sommerferien min begynt, og ute ligger tåka så tjukk at jeg ikke kan se Sulafjellet, men hva gjør vel det...for her sitter jeg på reisekista mi fra begynnelsen 1900-århundret...på et deilig, ekstremt kortreist saueskinn..og no skal jeg altså forsøke å bearbeide inntrykkene av en fantastisk helgatur til Brimiland ilag med min aller beste venninne, Ann Cecilie.
For fredag når elevene hadde blitt ønsket god sommer og reist hjem, så startet jeg turen mot Brimiland for å bruke bursdagsgaven min fra Ann Cecilie og min Knut.
Dei hadde begge to tenkt at en slik opplevelsestur var en super 50 års gave til meg....og de kjenner meg godt dissa 2...for ditte har vært kanskje den mest minnerike bursdagsgaven jeg har fått i voksen alder.
Så da kjørte Ann Cecilie og jeg via Ulsteinvik og Volda ...på den flotte Kvivsveien...gjennom Stryn og så til Lom., for så å leite oss frem til Brimikarane sitt rike.
Nydelig kjøretur i vilt og snaut landskap...men også vakre hus og hager med blomstrende Syriner, kyr og sau...og til og med noen geiter på beite..vedstabler som fikk det til å krible i sagfingrene....og selvfølgelig med masse godbiter i bilen som skulle fortæres på bilturen!
Ja, det skal no sies...at Ann Cecilie har litt næringssorg og hadde handlet både søtmat og saltmat nok til et helt busslast med sultne tenåringer! Og det er vi jo ikkje lenger, ergo så hadde vi et STORT overskuddslager når helga var over!
 |
| Fjellstugu utenfra og inni..... |
Men vi fant nå omsider Brimiland, og der skulle vi bo på Brimi Fjellstugu hos Vegard Brimi som er fetter av den kjente Arne Brimi.
Så der kom vi i et litt lett sommerantrekk, men fant fort ut at det var Devold Ull som var kleskodeksen..
....i hvertfall i følge gradestokken som viste +5 gr.
Men vi beholdt den pene fasaden litt til siden middagen skulle serveres bare en drøy time etter at vi ankom.
Å hvilken middag.......i en utrolig vakker middagspeisestue...med vinduer som raust delte den vakre naturen med oss tilreisende kystfolk.
Flotte fjell, vidder, vann og små seterhus som skulle brukes av dem som skulle se etter dei dyra som også var på sommerferie for å nyte god mat i fjellheiem. Heldige kyr...og sauer.
 |
| Heldige kyr på sommerbeite. |
Men middagen ja....salat med varmrøyka fjellørret fra Tesse..det store vannet kor fangstrettighetene hadde tilhørt samme familie i hundrevis av år.
Så en aspargessuppe, en aldri så liten hvilerett med einesorbet.....så kalvefilet med hjemmelaget potetmos, sopp og sommerkål.............og så det gode hjemmelaga brødet da...sparklet med ekte meierismør!
Og der gjorde vi en bommert.....vi spiste oss nesten mette..eller overmette på ditta brødet.
 |
| Ikkje så rart at vi blei mette, nei........................ |
Men så kom desserten......marengs med rømmekrem og stjerneanis, panakotta med bringebærcoli........!
Ja, alle skjønner vel at ditta fylte godt opp.
Ann Cecilie overtalte meg i tillegg til å ta vinpakken som fulgte med.....lar meg lett overtale av dinna tausa...men, jeg angrer IKKE.
Kjente at dei 17 trappetrinna fra matsalen og opp til inngangspartiet var tunge å gå...og det var ikkje pga 2 glass vin, men på grunn av at det føltes som at jeg var 9mnd+++ gravid....men da på mat.
Så tausene tok til vett, skiftet til turantrekk, lue og hansker og gikk seg en times nattetur for å få systemet i gang igjen. Det gjorde godt!
Svim-av-Johansen...og borte var vi...helt til neste morgen.
Vi våknet til sterk vind og litt snøflokser i lufta, så da var det på med ull...og så klar for deilig frokost.
Merkelig ditta...selv om vi fortsatt var mett etter gårsdagen, så smakte frokosten nydelig!
Hjemmelaga knekkebrød, havrekjeks...te! Ikkje vits i å takke nei til slikt.
Kjente at både den stive nakken, hodepinen og mageverken som har vært dominerende siste måneden,
var helt borte.....rart hva den kroppen kan si ifra om.
Klar for tur....,men uten medbrakt niste!!
Den obligatoriske ene Smirnoff Ice hver oss,...som Ann Cecilie og jeg har hatt tradisjon for å nyte fra første gang vi hadde fotturer i Rondane, blei konsumert ved vannkanten ved Tesse-vannet.
Men klokka 13.00 var det mat igjen..nå lunsj i det fri i Brimiskogen Amfi med Arne Brimi og Vegard Brimi som kokker og historiefortellere.
 |
| Kaldt, fint, godt ,morsomt......og mye mer. |
Så kjekt, og dinna morsomme tonen dissa karane i mellom var jo en fornøyelse.
Herlige kara,som fortalte om opplevelser med Gutta På Tur....Kongen....og masse andre skrøner.
Og lunsjen var lune oster, spekepølse- pytt i panne... svinenakke... dessert..
Phu.....gid e var ei ku med flere mager!
 |
| Brimiland.....er litt av et land. |
Da var det å tusle seg tilbake til rommet, få av seg litt ullklær og så ta seg en cowboystrekk.
Det krever virkelig sin kvinne å fordøye så mange inntrykk både fra mat, frisk luft, gode historier og mye mer!
Men Vianvang 4 km unna var klare for å ta imot oss kl.18.00, ...så minibussen fraktet oss nesten til døra.
Dei siste bakkane måtte vi gå sjøl.
Det var slik det skulle være for alle gjester hadde Arne Brimi bestemt.
Så iført fin, rød kjole, tynn strømpebukse, øredobser og med lebestiften på plass...så var det bare å putte finskona, kameraet og visakortet i veska, for å tråkke ned i ullstrømpene og fjellskona og begi seg på bakkene til ditta Soria Moria stedet.
Med Sjefen sjøl som vert så var ingenting overlatt til tilfeldighetene....!
Arne Brimi og hans stab er unike. Ikkje bare maten, men stedet, bygningene, utsikten, interiøret, historiene, betjeningen, sjefen sjøl...ja hele pakken kan vanskelig beskrives.
Det må opplevelses...og heldige meg som har fått oppleve dette, takket være at 2 av dei besteste menneskene jeg vet om har gitt meg dette...nemlig min kjære mann og min beste venninne.
Jeg er både rørt og ydmyk.....
 |
| Vianvang.........Flott ute, flott inne...flott kveld! |
Så med nydelige små smaksopplevelse både ute og så inne... rundt omkring i stuene...historier om hvordan stedet blei til,og forklaring på hvorfor det heter Vianvang ( etter blomsten Fjelldronning...som faktisk også er Møre & Romsdal sin fylkesblomst!!!), så satt vi oss til bords.
Ann Cecilie og jeg fikk et bord med utsikt over dalstrøkene rundt...og med et Tårnfalkpar som nyskjerrige innkikkere.
Even Brimi...odelsguten på Vianvang var vår servitør og tok godt vare på oss. Han var nettopp ferdig med sitt svennebrev som vinkelner og vinkjenner. Det nøt vi godt av.
Arne Brimi var tydelig stolt av han, og innrømte faktisk at sønnen nå kunne mer om vin enn han selv.
Mente no sjøl at det satt langt inne å innrømme.
Så var det mat...som absolutt tar for lang tid å skrive om, men vakre bilder taler vel for seg.
 |
| Krepsesuppe, lokal ørret fra Tesse, gjøkalv m mye godt, ost, dessert osv...osv....osv.... |
En guidet tur i vinkjelleren var veldig kjekt.
 |
| Her var det flott...en vinkjeller med vin, antikviteter, rund ost og skinke. |
Bare det å skulle finne toalettet på Vianvang blei jo en lenger tur en strengt tatt nødvendig.
 |
| Ikkje alle som har slikt på doen sin...ikkje rart av veien dit blei lang....... |
For før du kom deg til skåla, så var det en reise i Brimi sine bragder, som tida med kokkelandslaget, Gutta på tur...utstilling av gamle redskaper, ukeblad, komfyrer fra ei anna tid osv, osv....... Ja, det holdt hardt å knipe igjen selskapsblæra så lenge, så returen fra skåla tilbake til bordet blei også utvidet i tid, for må man så må man!!
Men dessertbordet var virkelig som å få alt det gode i verden servert i form av kaker, is, fromasjer, brulèer, bær, sauser............ja, alt en slikkmunn som meg bare kan drømme om.
Mett.no........... eller stappmett.no.............absolutt det siste!!!
Så var kvelden på hell og 6 timer var gått som en røyk.....og med en god avskjedsklem av Arne Brimi og ønske om "Vel Heim", så var det bare å snøre på seg fjellskona igjen og vente på transporten hjem.
Hadde det vært bare nedoverbakker tilbake til Brimi Fjellstugu, så hadde det ikkje vært problemer å sjøl trille helt hjem uten motorisert hjelp.
Heldigvis for meg så var det bra vidde på kjolen,og strømpebuksa var ikkje av den "hold inn-typen", for da ville både anklene mine og frontpartiet vært større enn størst...!
Ett sted skal jo alle dei gode greiene lagres før det etter noen timer er fordøyd.
Å for å si det som det var.... har i flere år vært æresmedlem av " De midjeløses forening".
Nå stod jeg nok i fare for å måtte betale 2 medlemskontigenter...... !
Jaja..........det var verd det.
Søndagsfrokost, pakking av bil....hjemreisedag.
 |
| Brimi seter som drives av Hans og Ola |
Men...vi måtte no en tur ned på Brimi Sæter, drevet av Ola og Hans. Et herlig sted!
Dei hadde åpningsdag for sesongen og koselig gårdsbutikk med kafè.
Litt handel av kortreist mat................kun et glass med ekte bringebærsaft, for kunne ikkje fått ned en smule av nokke anna, nemlig...................en kvil i en god stol på fjøsloftet for å ta inn dem siste inntrykka av Brimiland ved foten av Jotunheimen for dinne gang..........så bar det hjemover.
Men nokken ville vel tro at det no var stopp på gourmetopplevelsene, men nei.!
En svipptur ned om Brimibue på Lom for en koselig prat med søstra til Arne Brimi, litt "ureist" is......litt småhandel, så bar det videre,men kun nokken få meter!
Morten Schakenda, som er Bakeren i Lom er en venn av Ann Cecilie, så der blei det kjøp av skillingsbolle og brød.........og en liten passiar mellom Bakeren sjøl og Ann Cecilie.
 |
| Mitt kjekke reisefølge, litt Strynefjellsnø...og en kanelsnurr fra Bakeren i Lom. |
Strynefjellet midtsommer med sludd og snø blei passert, og behovet for en pause med en Kaffilaffi meldte seg når øynene våre begynte å bli smale like før Stryn sentrum.
Forresten nyyyydelig Kaffilaffi.....så da bar det hjem over, med bare et bilbytte hos Ann Cecilie.
Takk for turen-klem.................så hjem til sofaen i Spjelkavika, en kopp te og den gode kanelsnurren fra Lom.
Kan jo ikkje stoppe med gourmetopplevelsene for brått. Tilvenning !!
Men nå har det jammen skint av...Sulafjellet er på sin vante plass igjen.
Best å komme seg ut av flanellspysjen og nyte dagen. Reiseradioen er forlengst over........snart klart for middagslaging til husbonden. Får se etter gode tips i Brimiboka som jeg fikk av Ann Cecilie.
Jeg tror jeg tar en "fastedag"...........i allefall nokken tima til !!
