lørdag 25. april 2015

Vår eller grønn vinter ???

Ja....jeg var sikker på at våren var kommet til Vestlandet ..........at sola skulle varme både meg og dei nye lammene som skulle bli født!!!
Kunne kjenne vårsola virkelig ta tak i bleike kinn for å gi dem en litt rosa nyanse, og gi dei små nyfødte lammene litt lun forsommerbris for å få tørket dei nye, våte, pittesmå krøllene på den lille kroppen.
Men, nei, ikkje nokke fare for solstikk hverken for folk eller dyr foreløbig.
Hvitveisen blomstrer i alle fall og bjørka er i sprett flere steder heldigvis, men fjella er hvite, ikkje bare på toppane i dag!


En ettermiddag med sol, og ikkje snø som i dag.


Og flinke sauemødre gjør en god jobb og steller godt om dei små, men når gradestokken knapt kryper opp til 5 grader midt på dagen og ned til 0 grader på nattestid, ja...da blir avløyseren litt bekymret for dei små.
Og siden LammeLisa blei født, så har det kommet 2 lam til på gården.
VesleKnut og lille Spragle. Fine og kvikke små, som hopper og skvetter rundt.

Spragle!


Men i dag blei ei lita lammefrøken født............og snoen i lufta og haglebygene gav virkelig den nybakte mammen en stor utfordring,
Hun fikk sitt aller første lam og klok som hun er fant hun den luneste plassen i heile vinterhagen til den lille frøkna.
Med veggen på gapahuken som le på ene sida og store steiner beskyttende rund den lille på andre sida, så lå hun trygt og lunt. Hun fikk mammaens oppmerksomhet, men blei skjermet både for vær, vind og nyskjerrige slektninger.

Da jeg i ettermiddag kom opp til sauene og talte de, så manglet den ene lille søya.
Og når jeg hadde fylt krybba med høy og lagt ut en heil pose med oppskjært brød til dei andre, så kom hun brekende mot meg, som hun ville si : kom og se på prinsessa mi !
Det var da jeg oppdaget det nye lammet.....så nytt at det fortsatt var litt fuktig i pelsen og endel av navlestrengen hang under magen.
Lille, vakre venn...velkommen til denne kalde verden !

Litt kraftfor til mor blei servert og jeg hadde min fulle hyre med å få vekk dei andre sauene, som også ville smake på godbitene.
Jeg "slåss" som en løvemor og kjente at beskytterinstinktet fortsatt er svært aktivt, mens jeg tok tak i pelsen til væren og lempet han unna maten til den sultne mammaen.

Lille Olivia...heilt ny i livet !

Den lille frøkna som jeg gav navnet Olivia, hadde sterke, små bein.
Etter mating så tok jeg meg ei runde rundt i vinterhagen og tettet åpninger i gjerde med stein og staurer, i frykt for at dei nyskjerrige små skulle finne på å komme seg ut av innhegningen for kanskje ikkje å komme seg inn igjen og bli til middag for ørn eller rev.
Når jeg såg etter den nyfødte igjen, så ruslet Olivia rundt i lag med den omsorgsfulle mammaen sin og gjorde seg kjent i verden.
Bare noen få timer gammel, men allerede integrert i livet på gården.

Ja, jeg er tussete og ja..... jeg er svært opptatt av dissa dyra.
Men aldri har jeg hatt en eneste negativ opplevelse på gården......alltid har jeg fått omsorg, gitt omsorg, følt en godhet som gir en ro i sjela.

For hver gang jeg rusler meg nedover til bilen...enten det er i snøkave, regn, sol eller måneskinn så er jeg bare fylt av ydmyket og glede.
Og kanskje særlig i år, så har disse gårdsturene og stellet av dyra vært min vitaminpille...det som har gjort at litt mørke dager har blitt lyse!


Og min kjære vet at dette gir meg så mye, så om han ikke kommer hjem til nyvasket hus og strøkne skjorter på fredags-fridagene mine, så kommenterer han det aldri.

Han kommmer i allefall hjem til ei kone som har hatt en fin dag...er blid og skjønner at hun har jammen vært heldig med valget av ektemann.........raus, forståelsesfull og etter 25 år, fortsatt utrolig morsom å være i lag med.
Så om han må høre om LammeLisa,Vesle-Knut, Spragle eller Olivia og mødrene deres under middagen, så tror jeg han lukker ørene og svarer "jaha, javel..osv" på dei rette plassene. ( Og jeg babler i vei og er fornøyd med responsen!!!! )
Luringen......!
I morgen tar jeg turen opp på gården igjen........spennende tider.
Kanskje har det kommet flere små???





lørdag 11. april 2015

LammeLisa.....den førstefødte :)

I går kom våren til Ålesund. 
Etter en litt vindfull morgen som fikk vasken som jeg hengte opp til å tørke på et blunk, så ble det mildere og solen tittet frem.
Vakkert vær.....og jeg vannet utekrukkene mine.....såg på tulipanbladene som strekte seg i været og også gledet seg over våren, mens et par humler fant de små, gammeldagse påskeliljene som nå står i full blomst.
Humlesurr......fra disse rare, men så nødvendige........... små, runde ballene med alt for små vinger..... som doner rundt fra blomst til blomst. Søte !

Bilderesultat for humle

Og hadde det vært en helt vanlig fredag, så hadde jeg vel ruslet meg opp til Dyra på Gården, men jeg visste at Storbonden sjøl skulle opp,og jeg hadde renovasjonstime hos tannlegen sånn cirka midt på dagen.
Etter et par timer i tannlegestolen og forhåpentligvis noe gammelt amalgam mindre, så tuslet jeg meg
hjemover...litt bleik om nebbet og alle pengene jeg fikk igjen på skatten  (pluss litt til !!) fattigere!
Jaja...heldige er den generasjonen etter oss, som vokste opp med fluortabletten med smilefjes!

Men ettermiddagen var aldeles nydelig...ute,..... mens jeg, etter en dose smertestillende, svimte av på sofaen og våknet opp først når virkningen av tabletten begynte å forsvinne.
Men rakk å se den vakre solnedgangen, heldigvis.

Ønsket om en spasertur var der så absolutt, men nei..........i morra, imorra men ikkje i dag!

Bilde av LammeLisa fra Storbonden ! Lykke!

Så tikket det inn ei melding fra Storbonden med bilde av årets første lam.....ei lita jente med Svarta som mamma.
Ære være Storbonden som skjønner hvor mye jeg gleder meg til vårens vakreste eventyr og sendte meg bilde av den lille frøkna, som jeg har gitt navnet: LammeLisa :)

Så i dag bare måtte jeg opp for å se på det lille vidunderet.
Gradestokken viste mange plussgrader, så stillongsen fikk fri, men Devoldgenseren i kledelig rosa kom på...og min hjemmestrikka, gode Mariusgenser.
Perfekt timing og temperatur for at små lam skal komme til verden! Jippi!!!

Var utom gardsfolket først og slo av en prat, og de hadde akkurat fått årets leveranse av ferdige preparerte fjorårsskinn.

Vet ikkje heilt kem ditte var...kanskje UHU, det lille spøkelseslammet?

Jeg fikk velge meg et..... :)
Åh, kor fine dem e...........og kor godt dem lukta!
Heldige meg som har slike snille venner!!!!! Lykke!

Men ...formiddagen går så fort og jeg fortet meg innover i indre strøk!
Fikk parkert varebilen og tatt med meg kamera og nokken godbiter i bærenettet.

Godt å gå gjennom grinda til dette lille paradiset!

Fuglene sang, veien var bar, bekkene klukket.....og temperaturen i bilen hadde vist 17 grader.
Jeg kjente at jeg var glad heilt inn i hjertet.

Heilt ny i livet...født på den fineste vårdagen og på det vakreste stedet !

Og endelig oppe, så fikk jeg sett den lille frøkna.
Svarta som vanligvis er en litt sur og gretten sau, kom helt bort til sauegjerde og formelig spradet rundt for å vise meg lammet! Stolte Svarta!

Frem med Wasa Husmann...dobbelpakke,og det fallt i smak hos dei fleste,
men så at 2 av søyene hadde lagt seg til litt for seg sjøl...så dem føder nok i løpet av kvelden.

LillePille og Habibati fant ut at det var heilt nydelig å bli klødd rundt ørene og på halsen...og nærmest knuffet hverandre bort for å få mest oppmerksomhet. Dem e bare så søte...........


Habibati var mest utholdende og fotfulgte meg gjennom heile saueinnhegningen!

Katten kom mjauende mot meg fra låven og fikk selvfølgelig smake på dei nye kattekonfektene fra Kiwi.
Ser at han formelig smiler når han får nokke nytt som faller i smak.
Men da jeg åpnet boksene med mais til hønsene, så fant han jammen ut at det også var godt!!! Raringen....men verdens fineste katt ....og klokeste, selvfølgelig!



Men for å komme nær lille LammeLisa, så måtte jeg bestikke Svarta med litt kraftfòr.
Det elsker hun og trengte nok litt ekstra energi sånn dagen der på !!



Så da fikk jeg løftet opp og tullet inn i strikkagenseren min den lille...hun var helt rolig og bare koset seg.
Svarta nøt friheten og gumlet i seg kraftforet, trygg for at den lille var i dei beste hender.

Så der satt jeg....nøt det gode liv og kjente at det er så fint at hjertet vårt alltid har plass til et nytt lite liv...uansett om det er et menneske eller dyr.
Heldige meg som i år også fikk oppleve dette " årets vakreste eventyr" !


Påskeliljer, krokus, hvitveis, små rabarbrablader og et vakkert lam...............jeg er jammen verdens heldigste som kjenner gardsfolket !!!