Sommerbuksa ligger nystrøken i skapet, og "sandalertene" er klare for nylakkede sommertær...,
men nei......!!!
Fortsatt er Devoldgenseren i bruk i kombinasjon med den hjemmestrikka Mariusgenseren.
Jaja...., ikkje slik at e ikkje er fornøyd med antrekket, men det er jo en fare for at sommerklærne kan "krympe" litt i skapet, når fuktigheten ute er så stor!!
Det har e nemlig opplevd noen ganger før! Men forresten ...det var jo med bunaden min...og på over 20 år,så hadde den "krympa" myyyyye !! Men ull krymper jo lett da!!!
Uansett vær...det er godt med ferie. Kan ikkje akkurat si late dager, for her har det vært høg aktivitet!
Etter en flott og solrik opplevelse på Giskespelet, etterfulgt av en strandtur i Molnesfjøre på søndagskvelden, så startet det "glade" kaos!
Mandag var det tømming og klargjøring av stua for en ny runde med maling.
Ville kaste opp når vi tok bort bilder og flyttet på møbler og vi fikk se hvor svart det var over alt.
Sot fra hundrevis av lys og vedfyring siste 7 åra hadde virkelig satt sine spor!
Heretter blir det kun elektriske lys.....med unntak av adventslys til jul!!
Men antikkhvit maling blei kjøpt og litt ekstra arbeidskraft hyret inn, så vips...no er det lyst, fint og nymalt på stua og når vi var i farta så tok vi like godt gangen òg.
At kjøkkenet i dinne prosessen no ser ut som om e lever i en episode av " Syke samlere" får e heller tåle.
Neste uke står derfor kjøkkenet for tur...................men der er det så mye å rydde bort, så..! Phu...jaja...det blir vel ei rå!!
Midt opp i alt ditte, så har jeg da hatt et par ekstremt nødvendige besøk hos kiropraktor.
Etter noen måneder med dårlig nattesøvn og mye smerter i setepartiet, så eskalerte det hele etter litt knall og fall på turen til Kurla på Hellesylt.
Korsryggen var den som tok støyten, når "fjellgeita" sklei på det glattet berget og beina fòr til værs!!
Og brillene som hadde blitt plassert til kvile oppå haudet var og blei borte.
Oppdaget det ikkje med det samme, og etter at flere hjelpere samlet seg om leiteaksjonen uten resultat, så ga jeg opp og fortsatte turen, et brillepar fattigere , men en vond rygg "rikere".
Dårlig utbytte, men turen var super, og der var jo bra!!!!
Så da blei det altså nokken tura til kiropraktoren som knadde og smelte på plass et korsbein som var "litt i ubalanse" kan man si!!
Så dette året med krykker, innleggsåler, skjev gange og et ufrivillig møte med berget + litt til... satte seg i ryggen min, men jeg fikk heldigvis kyndig hjelp av kiropraktor Karlsen på Skodje!!! Hurra for at slike flinke folk kan hjelpe oss " svaklingene".
Men...beste opplevelsen i ferien så langt var turen til Kastesetra i går.
Valldalen Bygdekvinnelag stod som arrangør for denne turen, og den stod omtalt i Sunnmørsposten i lag med mange andre arrangementer i omegn..
Norddal kommune har i flere år arrangert slike turer fikk jeg vite i går, for dem som måtte ønske å bli med. Jippi....
Vil anbefale å gå inn på hjemmesida til kommunen der og skjekke ka som er "vekas tur".
Og i går var det altså tur til Kastesetra som ligger på motsatt side av Fjøra, 484 m over havet. Det er setra til storgården Kaste. En tur jeg aldri hadde kommet på å tatt på egen hånd.
 |
| Løypestrengen opp til det kvite huset Litlehjellen var fortsatt i bruk. Elisabeth og jeg starta med friskt mot. |
Vi møtte opp på Fjøra og blei frakta til Osvika med båt, og starta turen der 0 meter over havet og fulgte da ei rås som skulle føre oss opp til setra som lå høgt der oppe....som ene kjentmannen sa "omtrent der du ser toppene av dissa furuene"...synes e såg furuer mange plassa e, så kem av dem mente ha???
Uren..Luren...Himmelturen.....,og litt steinrøys også!
Ja, for å si det sånn...så var ikkje det turen du burde snuble på, for det var langt ned..og bratt!!
Så med gode tursko , niste i sekken, regnjakke og koselig turfølge så starta vi med friskt mot.
Kneikene var tunge og kondisen absolutt ikkje av den beste, men jeg er sta og seig og det hjelper.
Glatte orerøtter, steiner med mose og fuktig løv ga meg nokken nesten horrisontale opplevelser, men det gikk bra.
Og når ei trivelig og flott bygdekvinne på over 70 år kavet seg oppover og ikkje gav opp, da kunne i hvert fall ikkje e gi opp!
Så jeg tok nokken magadrag med frisk fjelluft og tenkte på ditte sannhetsordet:
du kjem deg ikkje til fjells når du går på en flat veg!!!!
Neida, men litt flatere hadde no vært greit da!!!!
Når vi faktsk var så høgt oppe at vi såg ned på høgspentledningane, og tunnellene fra Fjøra og til Tafjorden så ut som en middels tykk ulltråd...ja, da var vi høgt da!!!!!!!
 |
| Ser du tunnellen????? Laaaangt der nede! |
Men heile turfølget kom seg opp og nøt både utsikt og aldeles nydelig matpakke.
Maten er jo halve turen, så gode skiver med baconpostei, litt skuffekake, 1/2 melkerull og iste......................nam!
Og guiden fortalte om dei 2 setrene og gardene dem hørte til.
Kaste gard var en rikmannsgard og husa både masse folk og fe.Det gav høg staus å være dreng eller budeie på den garden.
Garden ætta fra Giskefrendane...kanskje var dem ættlinga fra Arnungane som e hørte om på Giskespelet forrige søndag????
 |
| Ser du Valldalen lang der borte til høyre??? Her blei nista spist til dinne fantastiske utsikta. Og hjorten hadde barket et stort ospetre. |
Så der stod vi altså....rødkinna, i regnjakke og med masse knott rundt ørene å hørt på lokalhistorie og nokken hjortejaktskrøner!!! Kjekt det og interessant.
Men så bar det nedover...og det gikk fortere kan man trygt si, men på dem bratteste partia satt jeg meg på huk og brukte rompa som tyngdekraft for ikkje å komme for nær ut på kanten!
Det hjalp godt, det !!!
Floraen i Tafjorden er jo viden kjent, og vi såg så mange vakre blomster på veg oppover. Spesielt dei ville orkideane i Marihandslekta vokser der. Så skjøre og nydelige...
Og dei små fiolane strålte mot oss i klare farge og minnet oss om at det faktisk er midtsommerstid, men som den eine i turfølget sa:
hadde dinne sommeren vært for 100 år siden, så hadde den blitt skrevet om som et u-år i gardshistorien.
 |
| Velkommen ! |
Men vi var så fornøyde med turen, samtidig som jeg i mitt stille sinn takka for at jeg ikkje hadde rolla som budeie på Kastesetra og skulle bære melk ned til garden hver eineste dag i alt slags vær.
Dei måtte ha vært dyktige og sterke dem budeiene som jobba der.
Så derfor skal e ikkje syte over litt gangsperre og vonde hæler i dag....for det var verd det!!
Og nokke motbakkeløper skal e aldri bli!
Får si det som mitt gode turfølge så godt sa: det e no nok motbakker i livet om e ikkje skal springe dem også!!!!
Men e må bare takke for flott tur av Valldalen Bygdekvinnelag!!
Skulle ønske e kunne blitt ei bygdekvinne, men byrotte som e no en gang er, så tar e til takke med dem gode turane opp til dyra på gården og så slike fine turer som i går.
Det gode liv for meg!!!!!!
