Fjøsnissen på en førjulstur til Spjelkavika.

Så er det kvelden før kvelden og vi har sett på " Grevinnen og Hovmesteren " på NRK1.
En god tradisjon som jeg vil påstå går i arv fra generasjon til generasjon. Far har også fått åpnet fenalåret....også en tradisjon på lille julaften i fam.Mo,  og han har som vanlig allerede hatt behov for plaster!! Med plastfjøl på stresslesskrakken og Edvards jaktkniv, så balanserer han fenalåret og skjærer store sneier som han jafser i seg !!

Ka kan ikkje en krakk brukes til.........om ikkje spekefjøl?

Noen år må vi gå til innkjøp av et nytt fenalår i romjula, siden yngstemann har arvet sin fars glede over spekemat! Jaja...da blir det et ekstra bein å koke potetballkraft av.
Julegavene har kommet under treet, og treet, ja det er fra gården selvfølgelig. Storbonden og bondekona hadde vært på hogst forrige helg, så når vi kom hjem fra Berlintur 4.søndag i advent, så stod det et flott grantre i trappeoppgangen vår.
Privat leveranse er jo luksus, og jeg regner med at katten hadde en pote med i spillet på utvelgelsen, for i høst gikk vi oss en tur i skogen for å se etter litt traktkantareller og da nevnte jeg for han hvilket tre som jeg mente ville passe i vår stue...og det treet har vi nå her inne.
Ja, den katten er en sann venn...min hjertevenn.

Men så var det fjøsnissen på gården da. Den luringen gav meg hodebry den juletresøndagen. Vi hadde ikkje mer en kommet oss i hus, begynt å pakke ut bagasjen, før spetakkelet startet.
Jeg skulle henge ut jakken min for lufting etter et besøk på en tysk bar hvor det var lov til å røyke...ikkje det at jeg røyker, men min kjære og resten av gjestene gjorde det og min jakke blei litt innrøykt til tross for god ventilasjon.
Så i det jeg stod under verandaen for lufte jakken på tørkesnoren, så hørte jeg nokke tralling og plasking!! Nabohuset var heilt mørkt, for dem var borte den helgen....men i deres jacuzzi skimtet jeg toppen av en rød nisselue som fòr rundt der !! Å det var da jeg forstod ka som var på ferde......det måtte være fjøsnissen som hadde rotet seg utover mot byen i lag med Storbonden, Bondekona og juletreet og hadde blitt fristet av den store "badestampen".
Dinna fjøsnissen som så sjelden bader da...... vannet måtte nå bare bli groskittent.
Huff...no var dei gode råda dyre. Ka skulle e gjør? Ja, ikkje kunne e gi meg til kjenne, for da kunne han bli både flau og sint, og en sint fjøsnisse e ikkje til å spøke med.
E allierte meg med katten til naboen, og katter og nisser forstår hverandre heldigvis. Så mens e fant frem tursekken min, puttet både nokken gode epler, nøtter, kokt fisk og litt mat til høns og plasserte den i det åpne bagasjerommet til Berlingoen, så lokket katten fjøsnissen opp av badet, på med nisseklærne og inn i bilen.
Får virkelig ikkje håpe at han hadde nissetisset i badevannet...slike fjøsnissen kan jo til tider være litt rampete.

Nissen fortalte villig om byturen sin til katten.

Som alle vet, så gjør et bad en søvnig, så i det han hadde dukket ned i sekken og gnafset på et godt, norsk Aromaeple, så sovna han.
Jeg kjørte i full fart innover mot gården og dyra....bar nissen i sekken opp på gården i kveldsmørket, og satte den fra meg på låven. Tiger`n på gården kjente lukta av kokt fisk, men fikk seg en overraskelse når han kikket ned på en sovende nisse. Han fikk liv i nissen som spratt ut av sekken.
Dem hadde seg en lang passiar, katten og nissen, mens jeg satt i smug bak den store høvlebenken og fikk tatt nokken bilder uten blitz.

Gode råd fra nisse til katt .

Ja dinna fjøsnissen e no en underlig liten kar, men jeg er spent på ka nissemora synst om han når han kom hjem rein og fin...nyskrubbet, om ikkje fra topp til tå, så hverfall fra hals og til tå. Nisselua som er så tovet at ho sitter som skrudd på kalotten, tar en fjøsnisse aldri av seg selv ikkje når han bader.
Men et julelaug gjør no susen.....!

Jeg fikk gitt katten den gode fisken, gått innom hønsene med litt grønnsaksrester og tuslet ned til sauene og spandert på dem en dobbel pakke med Wasa Husmann som lå igjen i sekken fra sist tur til gården.

kveldsbesøk hos trøtte sauer.

Hodelykta blei skrudd på skarpeste stråle og turen hjem gikk unna.
Phu...det blei en lenger kveld enn e hadde trodd, men å ha en fjøsnisse i nabolaget er ikkje nokke stas. Dem hører til i fjøset og sånn er det med den saken.
I morra er det julaften og regner med at gårdsfolket setter ut grøt til nissen og gir dyra litt ekstra god mat. Heldige både dyr, folk og nisser på gården.

Så da er det bare til å glede seg over late juledager med god mat, lesestoff, tv-serier og familiemedlemmer som en er glad i, parkert i slåbrok eller kosedress i sofaen.
Tankene går til alle de som ikkje har det så godt som oss...som kanskje gruer seg til høgtiden pga vonde opplevelser eller tap av sine kjære.
Kanskje bør vi huske å gi hverandre gode ord og litt tid i hverdagen. Det koster så lite, men gir så mye. Etter å sjøl ha levd et halvt århundre, så er ikkje materielle gaver for meg det viktigste med julen, men gleden over å få et julekort, en klem, en tekstmelding eller aller helst et lite besøk og en prat over en tekopp. Vi skal ikkje være så redde for å forstyrre hverandre og gå på en uanmeldt, lite visitt. Det var mine foreldre flinke til når jeg vokste opp, før telefoner og internett var vanlig.
Kanskje skal det være et lite mål for 2017....?

Jaja...her er en del av nisseloven---
Så har vi nr 3, den kommer her: En nisse bærer alltid nisseklær vi kan miste stort og smått, men aldri lue eller vott for den lua vi har fått den har vi fått for godt.

Den siste loven heter nr 5 og den kan ofte være ett problem for i nisseloven står, i hvert hus og på hver gård, må bo folk for ellers blir det ikke jul i år.

God jul til både 2- og 4 beinte venner.

Kor e julestjerna????

Så er det adventstid igjen...dinne tida kor nostalgi over tidligere juleopplevelser og julepynt, både hjemmelaget og kjøpt eller fått i gave, setter oss tilbake til svunnen tid!
Kanskje kjenner vi gleder over en ny liten verdensborger eller nisseborger som har kommet til, men samtidig føler man sorgen over de man savner og som har gått ut av tiden. Adventstiden er en tid for både vemod og glede.
Synes ikke det er lenge siden jeg pakket bort den siste nisserampen og fant frem nissepysjamasen hans, men nå har nissane igjen funnet plassene sine, omtrent der de bodde i fjor!!
Dem er som husfrua...glad i tradisjoner og faste plasser, men ennå lyser ikkje julestjerna i huset til fam. Mo.

For kor e julestjerna?? Ja, ikkje den oppe på himlen, men den som skal henge og lyse så fint i vinduet mitt!! Ho Margot leita etter Jesusbarnet i fjor og jeg etter Julestjerna i år !!!

Men kor la e ho da...når e oppdaga i begynnelsen av januar 2016..at den fortsatt hang i stuevinduet 1 uke etter at nissene hadde inntatt grunnstillinga og begynt på sin lange søvn frem til neste adventstid. Men kor ho blei lagt.....nei, det aner jeg ikkje.
Dem har jo mange fine julestjerner i butikkene for salg da.... men jeg liker så godt den vi hadde og det var ditta med dinna nostalgien da !!!  Jaja....ho dukker vel opp igjen....for vi trenger lyset i disse dagene, den mørkeste tida på året. Det er mørkt når jeg drar på jobb og mørkt når jeg drar hjem, men så ser jeg på kalenderen at det snart er solsnu.....hurra, da henger jeg ut flagget !!

Noen medlemmer av nissefamilien.

Jeg er litt over middels glad i nissene mine på kjøkkenet og rampenissen som sitter på gardinbrettet har allerede fira seg ned på sitt første natteraid og snust opp nokken hjemmelaga seigemanna som hadde falt utenfor tørkebrettet !! Håpløs type han der.
Adventsaktivitetene som kakebaking, dropslaging og julekortproduksjon til dei aller nærmeste står alltid på arbeidslista mi. Førjulstida skal brukes til kjekke ting som ikkje er stressende.

Deigen til julen beste peppernøtter står  i kjølerommet klar for ut-trilling. Dem e bare verdens beste kaker å dyppe i en perfekt tekopp med julete !! Surmelk- og råmelks kjeks er i boks...snart også den gode Mor Monsen!! Om e kan kunsten å kose meg??? Gjett da  :)

Juleforberedelser !!

Nokken få julegaver er ferdige og noen er "underveis". Litt hjemmelagede gaver håper jeg blir tatt godt imot.....noe til innvortes bruk og noe til utvortes!!!
For hva skal en vel finne på til godt voksne folk som har alt og mer til av det dem trenger???
Fjorårets studier gav mange ideer til spiselige gaver, så jeg får rote litt i gamle notater...kanskje blir det noe nytt som blir favorittgotteri i år???
Drops og treigemanna er jo alltid godt, men muligens er det tid for litt nye utfordringer???
Nokken få julekort er laga på fjøsloftstreff hos Monika i Eidsdalen ! Takk for tida di, Monikamora ! Alltid kjekt med fjøstreff.

Fjøstreff.

Men førjulstida er ei god tid......selv om jeg ikke har rukket å være så ofte opp hos dyra som jeg gjerne skulle ha ønsket, så er kontakten og nestekjærligheten der....sterk og god.
Kveldsmørket lister seg på tå omtrent før jeg har kommet meg fra jobb, og da er det ikkje så lett å gå opp på gården.
Har ikkje sett nokke til fjøsnissen ennå. Håper han ikkje har flytta til byen ! Julehandel og Moa-mas er ikkje nokke for oss som trenger ørefred, hodekvile og nærkontakt med dyra !

Måtte forresten trekke på smilebåndet en dag jeg kom fra jobb og fant en stor konvolutt adressert til meg i postkassa !! Det var et blad som het MAGIC, og jeg lurte på ka slags reklametull ditta var. Det var på veg ned i papirinnsamlingen da jeg så at det sto ordet"Fjøsnisse" på framsida...og der inne i bladet var det en 3 siders reportasje fra et par av blogginnleggene mine om fjøsnissen !!
Utrolig gøy...særlig siden de også hadde brukt bildene mine !!

3 sider i kulørt ukepresse....

Årets koselige julekortverksted fant sted denne uka !!
2 flinke småsnupper fra Garnes og 2 fra Hareid...ja ho ene er nå ei storsnuppe snart....men vil heldigvis fortsatt komme til gammeltanta å lage julekort!! Heldige gammeltanta!!! Det er 3.året på rad no at vi koser oss med lagekveld. Lurer på om jentene får gitt dem vekk i år....i fjor ville mora at dem skulle beholde dem sjøl :)

Mine kjekke julegjester...go`jentene.

Det er da en skjønner at bruk av tid til slike opplevelser er så utrolig viktige i et barns liv. Jeg vil tro at dette er noe de vil huske i sin fremtid, mens julegaver de har fått av oss nok vil gå i glemmeboken! Bortsett fra sovenissen....som gulltulla Sigrid ønsket seg i fjor !
Hun var bare verdens skjønneste når hun i fjor sa: tante Wenche.....vet du ka e ønska meg aller mest i heile verden i julegave?? En sovenisse, slik som ho Ingrid fikk en gang!!
For et vakkert ønske ! Smelt ! Om jeg ikkje fikk gjort nokke annet i fjor mellom eksamenslesing og jobb, så skulle det heilt sikkert bli en sovenisse under treeet til Sigrid !! Og slik blei det !!
I år fikk jeg bilde på telefonen når ho fant den frem igjen til adventstida !! Ho smilte fra øre til øre....det varmer et gammeltantehjerte !

Sigrid-tulla med sovenissen hun fikk i fjor.

Jaja..fortsatt nokken dager igjen før julaften, heldigvis ! Litt av hvert å ordne...og Helene Bøksle konsert i neste uke! E gru-gleder meg........gruer meg til at den følelsesmessige påkjenningen det er å høre vakker julesang, men samtidig er det godt å falle til ro i kirkerommet å dele den gode opplevelsen med mi gode venninne og mi mor ! Juleglede !
Jaja...mer og mer nostalgisk og lettrørt med alderen..... sånn er det med den saken !
God førjulstid til folk, fe og nisser.

Den første vinterdagen i 2016

Så er den 14.oktober på hell og årets første vinterdag er snart over.
Og dagen har vært vakker....vintervakker med klare farger og skarpe konturer helt fra sola tittet frem i morrest og til den gikk ned i havet i selskap med varme oransje farger som et vakkert slør rund den glødende kulen.
Og lykken er å starte arbeidsdagen med å la blikket gli over sjøen og se bort mot Nordøyene og Gamlemsveten som mot den kalde himlen med rosa og vinterblått skjær viser sin mektighet, men heldigvis ikke en uoppnålighet.

Utsikten fra arbeidsplassen min! Ubeskrivelig vakker !

For der har jeg vært noen ganger og en gang i lag med min farmor, farfar og mine foreldre. Fine minner om farfar som trakk strikkelua god nedover den hårløse issen mot den kalde høstluften som i værste fall kunne gi en gammel mann både øreverk og en forkjølelse med stygg hoste.
Farmor hadde troa på ull, så sjal, luer, stillongs og ulltrøye var en selvfølge lenge før vi tenkte på årets første vinterdag, og var 17.mai kald og guffen så var både ulltrøya og stillongsen nærmest huda til tross for at kalenderen viste vår !!!!
Og er jeg arvelig belastet??? Ja, den vil jeg tro!
I kveld ble det ikke tid for en tur før fullmånen var kommet opp og lyste vei dei stedene det ikke var gatelys. Gradene var akkurat krøpet ned mot minus, så veiene var glatte...........ikkje det at det var overraskende, for siste ukene har jeg skrapet is av bilrutene mine hver morgen, og Herr Frost har satt sitt preg på plantene i hagen. Men det er jo prisen å betale for å ha slike vakre dager.

Glatte veier på mørke Vasstranda...ikkje nokke å utsette lårhalsen for !!
Litt av en stil på disse 2.

Så da var tida kommet for å surre et ullsjal rundt halsen, og etter et par dypdykk tidligere i uken med skrujern i den gamle strikkemaskina mi, som resulterte i 2 skruer til overs og innkjøp av et par nye deler, så funket den og lot meg fullføre et strikkeprosjekt i alpakka og silke som virkelig varmet rundt halsen. Kanskje blir det årets julegave til gode venner og slekt, derfor vil jeg hverken røpe farge eller fasong !!!!

På slutten av en arbeidsuke er det godt å tenke på alle dei gode opplevelsen jeg har hatt både på jobb og i fritida mi. Forrige helg hadde jeg koselig besøk av min kusine Kristin...som jeg har kjent i hele mitt liv, siden jeg er 13 dager eldre enn henne og har vel alltid sett på henne som en ekstra søster.
Vi har delt husrom, gleder, sorger og skapt minner i lag som knytter sterke bånd.
Så endelig tok hun mot til seg, satte seg bak rattet og kjørte de 70 milene aleine opp til Volda og Ålesund, der hennes røtter er.
Og gjensynsgleden var som vanlig stor, og vi brukte tiden til mange kafèbesøk og testet ut byens kaker og kaffilaffi.

Smakfulle godbiter.

Og vinneren ble uten tvil Lystgården både på pris, smak og service, og Lyspunktet på en god nummer 2.......men taperen ble helt klart Egon. Noe så kjedelig, smakløst og ikkje minst dyrt som deres oreokake med en mikroskopisk vaniljeiskule, skal en lete lenge etter....og jordbærsausen var fraværende og når jeg etterlyste den fikk jeg en dæsj med noe som lignet syltetøy fra en slik barnevennlig spruteflaske !!!! Nei, der skal ikkje jeg kaste vekk lønna mi, nei !!

Men obligatorisk tekake fra Myrstad gikk unna og selvsagt en stor hjemmelaget smuldrepai til søndagskaffien, med siste rest av syrlige epler fra treet mitt klarte vi fint å fortære .
Så da er høstens store epleeventyr over og har blitt både til eplegele med kanelstang, eplesaft, smuldrepai, tørka epleskiver og litt eplemos.................og mange glade venner som har fått kilovis med usprøytede aromaepler fra meg.
Forresten så er det ikkje heilt slutt på eventyret...for i kveld plukket jeg noen aldeles nydelige kvedeepler som luktet så godt og "sankergenet" mitt blei igjen aktivisert og gav info om at de måtte brukes til kvedegele. Den ekstremt smakfulle geleen som er himmelsk til gode oster..........,bare må ha den ! Det får bli morradagens prosjekt.

Kvedeepler er vakre og gode til gele.

Men forrige helg var også ei frivillig avløyserhelg, og endelig kunne jeg vise min kusine gården, dyra og utsiktspunktet som gir en følelsen av å være på høyfjellet, men uten en innsats som gir melkesyre og såre føtter. Kvikklunsjen vil jeg tro smaker like godt uansett høgdemeter.
Sauene har igjen fått en tykk vinterpels og når de hadde spist opp godbitene og favorittsøya LillePille kom tillitsfull bort for å bli koset med, ja da var det bare til å nyte øyeblikket.

For en fin dag...til freden og roen og dyra med min mor og kusine Kristin !

Og min kusine ble svært  facinert av både sauene og hønsene...og mens hun stod ved hønsehuset, og prøvde å kommunisere med sauene ved å ta en form for breking, så stirret 6  måpende og blunkende høns på ho og lurte på hva i alle dager slags vesen var hun?????? Juhu...da lo vi godt !!!
Men katten viste seg fra sin beste side, og når vi nøt utsikten og fortærte nisten bestående av rabarbrasaft og tekake, så tigget han og fikk restene av tekaka....en kan jo ikkje sette igjen et hjerte!!!

Helga gikk så alt for fort, og mandag var det jobb igjen.....men tirsdagen  var dagen for  den musikalske opplevelsen, nemlig operaen Hoffmanns Eventyr på Nordfjordeid. Min gode kollega Torill  var sjåfør og stilte med sprek bil og full bensintank, mens jeg stilte med fergekort. På Nordfjordeid var vi akkurat passe pyntet i kjoler for operaforestillingen (.....vil jeg tro, selv om jeg absolutt ikkje har så mye erfaring rundt akkurat det !!! ) Og jammen var vi heldige og fikk tatt oss en nydelig matbit på koselige Didrik`s i Gata......før vi nøt den flotte operaen!!! Åh kor kjekt det var !

Nordfjordeid.....

Men veien hjem var både litt glatt og lang, men sjåføren var stødig og fikk oss hel hjem !!
Vi snakker ikke om dagen derpå på jobb....den gikk kjempefint, men nevner bare at min sofa ropte på meg etter middagen og jeg var ikkje vanskelig å be !!!!!!!

Men nå er det fredagskveld og den obligatoriske hjemmelaga pizzaen er fortært, Graham Norton underholdt meg og selv om jeg så at julebrusa var kommet i salg på Obs!, så får ripsbærsafta fortsette som tørstedrikk ei stund til før den skiftes ut med nevnte adventsglede i desember !!!

Derimot så lar jeg meg lett friste av mandariner og den utrolig nydelige boken om Latviske, vakre votter !!

En bok...som snop for øyet,men legger seg ikkje som en fender rundt livet.

Kunne tenkt meg å strikket alle...men ambisjonene er å få strikket et par eller to, og drømme seg vekk i de andre mønstrene......!
Så da får jeg si "velkommen vinter, men hold deg gjerne grønn frem til julaften 16.30 for min del"

Minihøstferie med mye innhold!

Det har akkurat blitt en ny dato...og klokken viser 00.02...og her sitter jeg med åpen verandadør slik at jeg får litt natteluft inn i den varme stua mi.!
Det er helt umulig å legge seg på en sånn flott kveld. Fullmånen har nattevakt og et sterkt måneskinn gjør natta klar og mystisk. Ingen varulver i nærheten som uler, men kun rolige pust fra eldstesønnen som er hjemme i helgen og sover godt på sofaen etter travle dager i Oslo. Mammaglede !

Natten senker seg og gjør fargene dusere.

Mammaomsorgen er stor og her er det trygt å sove. Godt er det at barndomshjemmet har gitt trygge rammer så dissa guttane våres kommer hjem og får oppfylt både matønsker, fri kilometerstand og full drivstofftank på "leiebilene" og gjerne litt påfyll i lommebøkene !!
Det er vel bare sånn det skal være :).

Beste laget med den beste treneren ever !!!

Det er ellers stille i huset, for pappa`n sitter på fotballpub i Spania og er nok i hundre fordi Liverpool vant over Chelsea! Kan lykken bli større???
Sol, sjø, pub og seier til beste laget!!
Og jeg er ikke misunnelig, nei......joda, jeg kunne godt ha tenkt meg en langhelg til Spania, men det er jo så varme og fine dager her akkurat nå ! Godt over 20 grader og høstfager som viser oss nesten hele malerskrinet! Det er hverdagsgleder det!

Forrige helg var det jeg som fartet rundt. Vi hadde fri fredag 9.september fra jobb, og da bare måtte jeg ha meg et lite østlandsraid i kjent Wenche stil !!!
Startet på torsdags ettermiddag med nesten tom Berlingo og målet var Rammen i Gausdal.
Og turen gikk fint, men inne på Åndalsnes fant jeg meg en parkeringsplass ved elvebredden og kvilte hodet på puta i 15 minutter!!
Klar, ferdig, kjør... utkvilt sjåfører er viktig og kviletiden er viktig å overholde!
Når jeg kom til Dombås hadde månen litt tidligere enn forventet  byttet vakt med sola, til tross for at ho ennå ikke var gått helt ned bak fjellene.
Solnedgang og en skinnende halvmåne gav et nydelig glød i høstfargene på bjørk, lønn og ikke minst til de knallgule aspeløvene!

Rognebærene hang i store klaser i trærne på veg inn til Otta, og jeg kunne godt tenkt meg å stoppet for å plukke litt, men målet var Rammen...og det var fortsatt et stykke igjen !
Fra Gålå fulgte jeg Børkdalsvegen....og jeg tok det rolig over den hullete grusvegen i angst for å møte på skogens konge.....men den eneste jeg møtte var forskremte Helene Harefrøken som bråsnudde midt på vegen heldigvis da hun ble blendet av langlysene mine.

Ville helst ikkje ha denne sjarmøren på panseret!

Rammen bød på fred, nattero og ei god seng, så etter litt mat og teksmelding til mine kjære at jeg var vel fremme, så virket søvnstøvet og jeg sov som en stein til morgenen etter. Å våkne sånn helt av seg selv...kikke ut av vinduet og se at morgentåken letter i dalen og tårnfalken allerede har startet jakten på mat...ja, det gir glede og overskudd til dagens gjøremål.

Solregn gir regnbuefarger over "kongsgården" på Nes i Øvre Svatsum

Frokost på Ikea Hamar 09.30 smakte fortreffelig og Berlingoen fikk litt påfyll i bagasjerommet, men heldigvis fortsatt god plass.
Asker og Nesbru neste stopp, og der møtte jeg for første gang lille Sander. Helt ny i livet...og allerede fotografert masse og har tittet på meg både fra snapchat og meldinger, så jeg følte i grunnen at jeg kjente han.  Ja, slik er det nå...og det er no veldig greit når det blir brukt til slike formål !!!
En så nydelig liten kar...luktet så godt og var så varm og god. Man blir jo helt tussete av slike nydelige små....og gammeltantehjertet svulmet!!
Men etter deilig mat, masse prat og gode klemmer fra både tante, onkel, fetter og kusine, gikk ferden videre til Fredrikstad. Den stundesløse var igjen på farta....

Vi mimret om sanger jeg lærte mine søskenbarn når de var små og som de fortsatt husket !

Kusineruslebytur i byen i mitt hjerte....FREDRIKSTAD....seine kvelden i 20 grader og aldeles nydelig Maki Temura, gjorde seg før tekopp og skjønnhetssøvn noen få timer i Wergelandsveien.
Harryhandel er obligatorisk på østlandsturer, og vegen dit er velkjent. Handlelistene var klare, så det gikk greit!!
Så en matbit på Mormors i Gamlebyen...og selvfølgelig en tur innom Kommandanthagen på epleslang !!!
Juhu...der var det masse epler som ble samlet i en stor pose og lastet i Berlingoen.

Aldri for gammel for en epleslang !!!!

En kasse med plommer fra fra Hansens plommetre var det selvfølgelig plass til i bilen og litt bjørnebær...hørte jeg noen som sa matauk?????
Skylder på mormora mi...ho var akkurat likedan !!
Under 1 døgn i Fredrikstad...nærmere bestemt 21 timer ble brukt effektivt, men så måtte jeg farte til Rammen igjen og treffe bror og svigerinne !!!

Kjempefin kjøretur og jammen flotte gårder langs Mjøsa.....marker med maisplanter og solsikker, pløyde jorder klar for såing av korn så snart tela slipper om våren. Vakre, velstelte hovedhus og driftsbygninger som i generasjoner har huset familier som med flid har produsert mat til oss andre i landet som ikke har vokst opp på en annen gård enn en bygård !!!

Øs, pøs regnvær beordret lav fart og full guffe på vindusviskerne fra Lillehammer til Øvre Svatsum...og heldigvis holdt skogen konge seg under furukronene, mens hauevis av frosker nøt regn og varm asfalt...de hoppet over veien foran bilen, og jeg frykter at noen ofret livet pga sitt overmot!
Godt og varmt i stua på Rammen og deilig middag i 21 tida.....kjekke timer i lag med bror og svigerinne og den heldige hunden Bolt!

Bolt, den heldige hunden, vokter tyttebæra!

En planlagt tyttebærtur søndags foriddag såg ut til å gå i vasken pga regn, men så skinte det av og vi kjørte til tyttebærskogen på Skåbu!! Når det er mer rødt enn grønt oppover lia, og tyttebærene er så store at de kan plukkes med bærplukker....ja, da er det kjekt med bærtur! En 10 liters bøtte ble fylt, og jammen fikk jeg ikke plass til den òg i Berlingoen !!!

Flinke sankere ved Skåbuvannet !

Min drømmebil...ikkje nokke å se på, men knallkjekk....og en velger vel både mann og bil etter hjertet...og er de flotte så e no det bare en bonus !!! Jeg fikk full uttelling på det ene valget mitt, og for å si det sånn...det var ikkje bilvalget :)
Søndag ettermiddag var det igjen klart for returen til Ålesund! 5 timer i bil går helt greit når en har en spennende lydbok som reisefølge.
Hjem til gullgutta med hodet fylt av kjekke opplevelser og minner i tillegg til et bagasjerom på varevogna som gir gleder for både mage og høstens produksjon av julegaver fra lagerommet !!!!

Mandag ble det en cowboystrekk etter middag...for som tanta mi stadig vekk sier til meg: Wenche..husk at hesten også må sove !!
Jada....skal bare lage litt plommesylte, tyttebærgele og nokken eplepaier først ! Høsten er ei god tid...og ei litt travel tid, men det er heldigvis sjølvalgt !!

God høst og nyt dagen, for du får den aldri igjen !

Høsten har kommet, og det er nå greit det !

Jeg er ikke i tvil om at høsten har kommet til Ålesund nå........
Regnfulle skyer har lagt seg nesten nede på nesetippen min og vi har utrolig nok allerede sett et kraftig melisdryss på fjelltoppene. Men, så får vi plutselig igjen noen fine og solfylte dager og da er vi villige til å glemme både regn og melisdryss !!
En sommer er over, men det er i grunnen helt greit!

Vi kan ikke få stoppet tiden heldigvis, så da er det jo egentlig bare til å glede seg over de ulike årstidene og deres særegenheter. Sommeren med sine lange, lyse dager fyller batteriene våre med energi og ofte prøver iallefall jeg å rekke over mye mer enn jeg klarer. Selv om jeg elsker ferie og fritid, så er også høstens hverdager velkommen med sine dagligdagse gjøremål.

Høsten er no ei fin tid, og den er MIN tid som jeg vet å nyte til fulle.

En kortvarig glede i regnet, men frøkapselen er jo også utrolig vakker.

Stokkroser, herregårdsroser og valmuer gleder meg fortsatt med sine vakre blomster.
Den knallgrønne sommerfargen på bladverk og gress blir dusere og går gradvis over til gylne toner av gult, oransj og rødt nå i slutten av august. Det gir meg en ro og indre glede å se at naturen går inn i sitt kvilemodus, og resultater av insektenes og vindens pollinering gir meg epler, plommer og pærer til hjemmeproduksjon av saft, sylte og hermetikk!
For hva er det med meg og dinna manien med å bruke naturens grøde til å fylle kjølerommet med gode smaker ??
Noen sier det er alderen...jeg begynner å bli gammel og derfor hamstrer jeg mat og ved!!!
Ja, da har jeg jammen vært gammel heile livet!!

Mine hageblåbær...er gode spisebær.

Jeg var nemlig ikke store jenta da jeg tuslet rundt i blåbærskogen på Vasstranda ilag med min storebror og mamma, for å plukke bær til saft og syltetøy som skulle brukes gjennom hele vinteren, mens min far saget og kløyvde ved....som vi lødde opp til tørking !!
Jeg lærte meg i svært ung alder at slagstøvler og hufsing/tramping var et must for å jage vekk ormer fra blåbærtuene...og fortsatt går jeg aldri på en sanketur i skogen uten slagstøvler, og jeg har faktisk til gode å møte på disse ekle krypene, heldigvis !!!
Med etter utdanningsstudie i Mat, kultur og konservering i Volda som jeg avsluttet i juni i år, har det i hvert fall ikkje blitt mindre sanking og produksjon, nei...!

Gode smaker og antioksidanter til vinterbruk.

Saft av rips, rabarbra og blåbær står nå lagret med fine etikketter i kjølerommet og geleer både av roseblad, solbær, rips og bringebær lige så.
Blåbæra er fortsatt knallgod og det er ennå rikelig i skogen, tyttebæra er på veg til å bli rød, rogna bugner  i år  med bær og lubne kantarellen titter frem, gylden som sola og klar for å komme i kurva mi :)
Kanskje er det forresten lurt å vente en ukes tid med soppjakten, så ikkje jeg får arge jegere etter meg, som er ivrige etter å få hjortesteken i havn og ikkje vil forstyrres av en dame med soppkurv på armen.
Jakta begynner den 1.september......så refleksvest og rød caps må i hvert fall på om jeg skal tørre meg på en liten skogstur!
Men noen typer sopper havner absolutt ikkje i kurven min, men dei beundres og foreviges med fotoapparatet. Vakre som dem er, de røde fluesoppene, så er de et nydelig motiv, men uspiselige !
Er ikke dette høstens gleder, så vet ikke jeg?????

Hadde jeg vært viking, så hadde vel denne gått i gryta.

I hagen står epletreet vårt med ekstremt tunge greiner som er fylt av Aromaepler...klar for plukking i midten av september!
Her har insektener som bier og humler gjort en kjempejobb og hva er vel bedre enn å tine en eplesmuldrepai en hustrig søndag i februar, når en har fyrt i peisen, ikke trenger å gå ut i ruskeværet, men brygget seg en stor tekopp, funnet frem strikketøyet og kan nyte litt sommersmak med vaniljesaus !! Mmmmm.....bare til å lage opp mange i passelige aluminiumsformer og ha på lur i fryseren.

Nesten modne Aromaepler.

Jaja....uten mat og drikke, duger helten ikke.

En annen ting som indikerer at det er høst, er at det kommer gode strikkejakker i butikkene. Borte er lette sommerkjoler, thigts og lekre småsko for føtter med nylakkerte tånegler. Frem kommer sko med litt grovere såler og for min del........god plass for tærne til tross for en tynn ullstrømpe.
Devoldgenserne ligger nyvaskede i skapet ilag med min kjære Mariusgenser, klare for turer i skog og mark.
På min nye jobb har jeg fått opplæring i å kunne bruke strikkemakin ...og vakker alpakkatråd blir til sjal og halser som skal selges i Sydvesten sitt utsalg. Kjekt å få lære mye nytt av flinke kollegaer som viser meg tillit og tålmodighet med stadig nye arbeidsoppgaver.

Dinna teknologien altså... :)

Ull er et fantastisk produkt enten det kommer fra sau eller alpakka !
Oppe på gården går dei vakre sauene og fortsatt nyter gress og grønne vekster. En halv bærepose med nedfallsepler ble tatt med til de sist jeg var oppom, og Storbonden lovet å dele de i passe biter og severe de.
Håper det falt i smak ! Det blir nok flere ruske-epler etter hvert som vind og regn rister i treet.
Gleder meg virkelig til å få spise knasende, friske epler...som hverken er tilsatt kunstgjødsel eller sprøytet !!

Ureiste egg......

De lettskremte hønsene på gårdstunet er absolutt ikke lenger sjenerte tenåringer, men har blitt svært så  "varme i fjørprakten" og hoppet nesten opp etter beina mine når jeg tok frem posen med salatrester! Freidige frøkener nå, kan man si !
Så frempå og nysgjerrige var de, at Bondekona måtte være rask til å lukke inngangsdøra til huset sitt, så dei ikkje skulle innta gårdskattens myke kurv i gangen og legge egg der ! Da hadde nok den sindige katten vist klør !!!
Men 5 fine egg i bytte mot en pose salatrester og litt osteskorper, er jammen et bra bytte !
Kortreiste, brune egg....kanskje blir de ingredienser i en god skuffekake til helgen ?

Så jeg ser frem til fine høstdager og gleder meg over farger, dyra på gården, gode frukter og grønnsaker. Grip dagen og se om du også i dag hadde en liten hvedagsglede.........
Hverdagsgleden min var en flokk med svarttrost som hadde samlet seg på telefonledningen utenfor huset vårt.....et koselig syn. Kanskje gjorde de seg klare for sin lange reise til et varmere land !
God tur...og på gjensyn når våren kommer. 
Da skal jeg nyte den vakre sangen din fra grantoppene ! 

Enkle gleder og opplevelser i en middelaldrende kvinnes ferieuke !!!

Småsporven gjeng i tunet og tippar korn og ribbar strå................ tralla lala la .........

Lørdag morgen når jeg satt på verandaen og skulle nyte en perfekt tekopp, så hørte jeg et sus gjennom lufta og minst 50 svarttroster landet på mine 2 ripsbærbusker og var klare for å ribbe de for runde, røde rips !
Jeg hoppet i slagstøvlene, og fòr bort å jaget dem !! Fikk tatt på meg en kjekk fleecejakke over kosedressen og trevet meg med bærspannet mitt for å redde bæra mi !!
Ripsgele bare MÅ jeg ha ....og ripsbæra er MI !

Passe moden/umoden rips til gele !

Så morgenstunden som skulle brukes til å nyte en tekopp, ble til en bærplukkingstund i egen hage.
Jeg la da merke til at det rundt meg var usedvanlig mye fuglekvitter !!
Jaja...koselig det, tenkte nå jeg, helt til jeg snudde meg og fikk øye på storfamilien Spurv som hadde invitert alle slektninger i mils omkrets til festmåtlid i hagen til familien Mo.
Knut, i følge han selv utnevnt til sjef over gressplena, hadde nemlig vært svært så raus med kunstgjødselet når han skulle øke gressveksten og minske mosen på plenen vår!! Det var jo meldt regn, så derfor måtte han skynde seg å spre ut granulatet for en tid tilbake !!!
Så raus var han, at vi endte opp med en flekkete, brunsvidd plen, siden regnet ikke var store skuren og fikk granulatet oppløst og ned i jorden der den skulle være ! Nytter ikke å stole på regnbygene engang nå !!!
Derfor har vi nå brukt 20 sekker med jord og for flere hundre kroner i gressfrø i håp om å få litt grønn plen igjen på sikt. Det kan nesten se ut som om en dinosaur med dårlig mage har vandret rundt i hagen vår... ! Et underlig syn, men det er altså en redningsaksjon "Plen".

Godt gjødslet plen....med store brune felter nesten uten gressfrø !

Gressfrø er delikatesse for spurver har vi nå skjønt, så til tross for iherdig innsats fra meg med hufsing og jaging, så flakset de bare litt opp i bjørka til naboen og i det jeg snudde ryggen til så landet de på et annet dinosaurbæsjfelt!!
Mitt håp var at "Fido" vår automatiske gressklipper skulle jage de bort når han vandret rundt å klippet, men nei....han var ingen trussel for glupske småfugler.
Spurvene var på ettermiddagen så velfylte og mette at de knapt nok klarte å fly opp til grenene i epletreet vårt !!!
Og det epletreet er IKKE høyt !
Så nå er det knapt et gressfrø igjen...men så har vi til gjengjeld fått både mor, far, barn, bestemor, bestefar..og muligens oldefar Spurv som fast inventar på plenen vår, og de ser ut til å bli værende til hvert et frø er fortært! Dyr og eksklusiv fuglemat vil jeg si !! Og plenen...ja,den blir vel grønn om et år eller 2.

Jaja...ripsbæra har blitt til noen glass med deilig gele, og i løpet av forrige uke ble også granstaurer fra gården saget, kløyvd og pakket i sekker av sagfører Fru Mo. Så nå ligger de under verandaen til tørk slik at vi kan fyre masse når kveldene blir kalde og hustrige. Stolt? Ja....synes faktisk jeg er ganske så flink om e skal si det selv, men ditta e no den kjekkest hobbyen da ! Hadde aldri gjort det om e ikkje likte slikt arbeid.

Sagføreren Fru Mo.

Og belønningen til meg selv etter intens vedjobbing, var en tur til vakre Eikesdalen og Mardalsfossen.
Har i flere år tenkt å ta turen dit, men det har bare ikkje blitt før nå. Har sett fossens utfall fra Sandgrovbotnen ved Verma, men det blir ikkje det samme.
Turen til Eikesdalen var ganske lang, men flott og med Elisabeth som koselig reisefølge gikk turen utrolig fort.! Litt overskyet vær gjorde heller ingenting så lenge temperaturen var 22 grader.

Der borte i enden av Eikesdalen er Mardalsfossen .

Mardalsfossen er en av verdens høyeste fosser og har et samlet fall på 705 m og et høyeste loddrett vannfall på 250 meter. Under utbyggingen i 1970 ble det for første gang brukt sivil ulydighet av demonstranter i en naturvernsak. Dette vakte stor oppsikt i inn- og utland.
Nå renner det vann i fossen fra ca. 30. juni til 30. august. Resten av året er den regulert i rør.
Fossen er et fantastisk skue, og det var mektig å stå der oppe, nært fossen og  kjenne det kalde drivet av dråper mot ansiktet. Akkurat der og da fikk jeg en forståelse av hva turistene må føle når de vil "nær" fossene i Norge !!!
Naturkreftene gjør oss små og ydmyke, og minner meg på at vi alle er kun gjester i tiden og i naturen. Om kommende generasjoner skal få oppleve slike mektige og positive krefter, så må vi kjempe for at naturen blir tatt vare på! Skjønner godt de som demonstrerte mot utbyggingen av Mardøla.....!

Mardalsfossen.....et fantastisk skue !

Et klesskift måtte til etter møtet med Mardalsfossen og vi kjørte til motsatt side av vannet for lunsj, slik at vi kunne sitte å nyte fossen på avstand. Vi fyrte opp stormkjøkkenet og brygget oss en kaffilaffi til den gode matpakken mens vi  vendte blikket over Eikesdalsvannet mot fossen og takket for opplevelsen. Uforglemmelig !
Dagen var god, og jeg kunne krysse ut dette målet på min ønskeliste over kortreiste reisemål.

Lørdagskvelden var gjensynsgleden med dyra på gården stor! Jeg meldte Storbonden og forhørte meg om gardsgjestene var reist og om det passet at jeg tok med en svipptur inn til dyra,
og ja...det var helt greit !!
Åh...for en gjensynsglede.........sauene såg meg på lang avstand og kom springende mot meg med bræking og smil  rundt munnen. Posen jeg bar på inneholdt masse godbiter, og det skjønte de godt !!! Alle var blitt så store og flotte i pelsen. Godt sommergress gjør susen.

Gårdskatten kom meg i møte og til tross for over 1 mnd adskillelse så var han klar for kos og hilste meg på katters vis.....nese og kjaker mot nese og kjaker på meg !! Gullgutten...
Og hønsene......de var ikke lenger noen forskremte høner skeptiske til ny mat og servering !! Neida....nå kom de rett mot meg og mer eller mindre slåss om å først få tak i godbitene. De nappet ostebitene ut av fingrene mine og pasta, salatblad og agurkbiter gikk unna på høykant !! De var blitt til bestemte unge damer som konkurrerte både om rang og utseende. Et høneliv er jo ikke så langt, så utviklingen går fortere enn hos oss! Fra litt pjuskete ungdom til dame på bare et par måneder...det skulle blitt nokke for oss!!

Men nå har helgen gått over til mandag, og det er kun noen få feriedager igjen.
Får finne noen fargerike gevanter, slik at jeg kan jobbe litt som fugleskremsel og få unna de glupske spurvene.....
Ikke problemer med å få tida til å gå her i gården, nei !

August....men det er no sommer ennå !

August allerede??
Synes ikke det er lenge siden det var juni og jeg lette frem frem badesko, sommerklær og paperback-bøker for å ha klart til den etterlengtede ferien i Spania den 4 juli..!
Åh...kor utrolig fort ferieukene går når man har det kjekt ! Akkurat som om døgnet får færre timer til tross for lyse kvelder og hele dager fri !
Jeg brukte dei første sommerferiedagene til fine fjellturer i nærmiljøet med kjekke venninner som turfølge. En god start på ferie, siden det alltid supert å komme seg litt opp i høgda.  Og selv om vi ikkje strekker oss etter dei høgste tindane, så smaker nista ekstra godt i friluft. Nybakt foccachiabrød med manchego og serranoskinke.....og fantastisk utsikt over Sunnmørsalpene, ja, det er virkelig det gode liv.

Tordis, Turid og jeg på Myklebusthornet !! Damer som kan kunsten
å nytte dagene !!

En tur opp til dyra på gården gjør også underverker og når gardsfolket sa de skulle på en liten utenlandstur, smilte jeg fra øre til øre og takket for tilliten jeg fikk ved å være "amatøravløyser" !!
Det var for meg som å få en gavesjekk på 4 dager med glede !!!

Nostalgi med hesjer !

Nye høns som er tillitsfulle, men samtidig svært skeptiske på ny mat, er morsomme å observere !! Kokt ris har vel aldri vært nifsere enn når jeg ga det til hønsene for første gang...... ! Etter at den tøffeste turte å angripe et par riskorn, for så å ta en liten smak, var det gjort ! Da skjønte de andre at dette var mat og ikke monstrer, og det gikk ned på høykant i lag med maiskorn !!
Sauene fråtset i friskt, grønt gress og Storbonden og Bondekonen hadde fått satt opp hesjer, slik at det blir godt høy til sauene når vinteren kommer.
Nostalgi, nostalgi...ikkje mange plasser å se hesjer nå til dags! Dem har nok blitt erstattet av rosa traktoregg !

En planlagt weekendtur til Bodø ble en flott tur ! Knut sin tante hadde jubileum og vi var invitert til feiring! Spreke tante Marit...klart vi måtte ta turen !

Spreke og flotte tante Marit fylte 70 år, og det ble skikkelig feiret !!!
Fra hotellrommet så vi rett bort til dei nye blokkene der Hilde og Ketil bodde!

Knut har så lite familie, så vi må holde kontakten og passe på at familiebåndene er knyttet !
Og med kusine Hilde og Ketil som guide og lunsjverter, så hadde vi en fantastisk dag i Bodø !!
Sola skinte hele døgnet og fra vinterhagen til Nystadbakk/Mikalsen sin lekre leilighet helt i sjøkanten, kunne vi nyte både fjord, fjell og sol ! Og Jubilanten ble feiret med stort lag i Fauske og det var så koselig å treffes igjen !! Knut øset opp gutta til Lars, så de var speedy gonzales...og det elsker Knut !!

Knut med Lars sine gutter !

Men årets feriemål var også i år Spania, og denne gangen i 3 uker. Gode venner forlenger feriesmilet og gjør dagene kjekke og fargerike.
Venner det alltid er godt å se igjen og praten som går lett, til tross for at det stort sett bare er i sommerferiene vi møtes. Sommerglede og Spania...det gjør godt for både kropp og sinn.
Med Joar som "støttekontakt" fikk vi også i år feiret Knut sin bursdag 8. juli på skikkelig vis.
Kjekt med venner som ordner ut !

Da har vi fått hentet Mathias som kom fra fotballdømming i Paris,
så da feirer vi bursdagsKnut en gang til !

Sol, strand, sjø, Vino Tinto, nydelig mat på restauranter og grillkvelder på takterassen til supre venner...det er ferielykke, det !

Gode sommerminner skapes, som kan taes frem på ruskete vinterkvelder når snøflakene flakser rundt ørene og fører til mye innetid.
Og når gullgutta frivillig vil dra på ferie med oss 2 gamlingene...ja da nyter vi livet. 

Tja....etter 1 døgn på
 porselenstrona,
var dette det jeg fikk i meg 
det neste døgnet.

Gutta er noen luringer, for de vet at både mat, drikke og flytur er " all inclusive"...i tillegg til at både klær/ sko og nye briller blei sponset til eldstemann. Og yngstemann fikk visst også endel ønsker oppfylt !
Luringene dro på shopping med faren, når jeg lå i leiligheten og hadde behov for et toalett i umiddelbar nærhet etter et ublidt møte med en is med " ekstra garnityr" :(

Imodium, cola og litt salte kjeks var på menyen i et par dager. Klassisk feriemareritt...jeg burde ha visst bedre.
Men gutta dro på shopping med far, og det resulterer alltid i gevinst...gjerne på øverste hylle, og i år var det intet unntak !!!! Store smil og store bæreposer......det henger kanskje i hop?

Sol, sjø, strand ...SOMMER

Sol, sjø og varme gjør godt for kropp og sjel....og rein sjø med nydelig temperatur er vidunderlig å avkjøle seg i når gradestokken viser godt over 30 grader pluss!

Borte var vondter og stive, knirkende ledd....og etter noen dager i solen, innså jeg at brunt fett var mye finere enn bleikt fett...og sommerkjoler blir sjelden utslitt når en bor i Ålesund, så de var friske og fine sommergleder.

Edvard, Mathias og ungdommene var også i år kjempeflinke å trene, og som Mathias sa:
e tør jammen ikkje annet enn å gi alt når Bent hever stemmen og ber meg ta 3 repetisjoner til !! 
Jeg skjønner han godt......for 2 meter med rå muskelkraft og en stemme som et norsk tordenvær.....ja, da gjør man som man får beskjed om !!!!
Jeg overførte min kompetanse som fruktskjærer fra i fjor og stilte opp med nyskåret frukt til treningene slik at de flinke ungdommene skulle få litt påfyll av energi :) Jada...jeg burde trent jeg òg, men jeg hadde ferie og det nøt jeg til fulle.
En natt fikk vi forresten en ekstra overnattingsgjest,  Edvard, familiens dr. Dyregod hadde redningsaksjon for en liten spurvunge som hadde flydd på en glassdør og slått seg i svime.
Edvard fryktet at en av stedets katter skulle ta knekken på den, så derfor fikk den bo på frokostverandaen vår i en tom isboks, hvor den hadde tilgang på både vann og oppsmuldret loff. Reine hotellovernattingen....inklusivt. middag...og gratis til og med !

Spurvelurv på spansk !

Et opprop fra Gamlebyen i Fredrikstad...bare sånn apropos bildet over !

Vi våknet til høylytte pip av en som tydeligvis hadde kviknet til og ropte etter fuglemor. Edvard satt den ut igjen like ved der han fant den og etter få minutter så var "fuglen fløyet" heldigvis !!!
Et lite fugleliv er absolutt verd å redde....." Jeg er en liten spurvelurv som heter Pip pip Ola", var favorittsangen til Edvard når han var liten....denne pippen het muligens Julio ????

Men så hadde gutta brukt opp sine feriedager og reiste hjem igjen, og da blei usedvanlig stille i leiligheten....., 
men da skulle jo vi farte litt rundt....jada...helt til Knut dagen etter ble bitt av et eller annet innsekt, og fikk en kjempereaksjon med feber og leddsmerter og et digert rødt, iltert merke rundt bittet. Da ble det legebesøk dagen derpå og resept på en tøff antibiotikakur......
Jaja, og da var ferien i sol og varme nesten over, og vi skulle snart dra til Norge igjen.

Hallo Gardermoen, grønt gress, regn og deilig laksemiddag på Ikea !! Her er vi igjen......Norge er et fint land med godt, friskt vann i kranene og ekstra gode jordbær ! ( Trøstet jeg meg selv med å si..!)
Litt besøk hos slekt og venner, og en svipptur til både Gamlebyen i Fredrikstad og Gøteborg hører sommeren til !! 

Kristin blir intervjuet av NRK Østfold...om Kongens antrekk !

I Gamlebyen hadde kusine Kristin stylet Kong Fredrik som Moder Jord og han var nok ukas mest fotograferte mann i skjørt. 
På Avenyen  i Gøteborg er det alltid kjekt å rusle, og i år var det mange, flotte biehager...utrolig lekkert laget til. Dem kan det, svenskene ! Hva med oss i Norge da? Kommer vi på å gjøre det samme til neste år, kanskje????

Gøteborg...biehager, kaffilaffi og SOL

Kaffilaffi på Avenyen, og bunkring av Magisk Karamell te er et must. Begge deler fikk jeg gjort og så toppet Knut det hele med å ordne vidunderlige oliven fra Hotell Pigalle ! Oliven er noe av det beste jeg vet, og gode oliver er ikke alltid så lett å få tak i, og nå har jeg masse i kjølerommet som skal bli snadder ut over høsten.

Så ble det noen netter i hovedstaden, siden Knut skulle jobbe litt. Scandic Vulkan hotell i Oslo kan forresten virkelig anbefales. Fine rom, sentralt og god parkering. Mens Knut var på jobb, så ruslet jeg langs Akerselva ned til byen !! En fin spasertur.
Og da jeg møtte min bror og fikk bli med han på hans jobb på toppen av Postgirobygget, ja da fikk jeg sett Oslo fra lufta....! Blei "Mo i knærna" når jeg sto på takterrassen og kikket ned på Opraen !!
Kjekt, men HØYT !!!

Postgirobygget  sin takterrasse.....og der NEDE er Operaen !

Et kort, men veldig koselig barselbesøk for å ta en titt på Cecilie og Sverre sin vakre, lille gulltulle var så kjekt! Lille Saga, et aldeles nydelig, lite og nytt skudd på familietreet ! Stas å bli gammeltante og gammelonkel.

Vel hjemme etter nesten 4 uker på farta, så var det bare å starte vaskemaskinen for å ta unna haugen med skittent tøy. Mellom slagene belønnet jeg meg selv med å dra på blåbærtur. Masse flotte blåbær i år, og det trigger mitt neandertalergen ! Nå ligger 10 kilo bær i fryseren. Litt kantareller ble også funnet...det lover godt !

1 times plikking...bra fangst det !!

Fortsatt noen dager til jobbstart, så jeg skal prøve å rekke å se Mardalsfossen og en tur til Pyttbua om været tillater det.
August er jo siste sommermåneden og kveldene er fortsatt lange og lyse.
Berre til å nyte....!