lørdag 25. oktober 2014

Dei nære ting.....


På en fredagskveld i heimen så er TV-titting obligatorisk, på lik linje med hjemmelaget pizza og iallefall på dinne årstida ...fyr i peisen!!
Men for oss som er født for endel år siden....ja, vi snakker altså om oss som opplevde revolusjonen det var å kunne se på TV, dog i svart/kvitt, men pyttsann...det gikk jo bare nokken år, så var det heldigvis fargeTV i dei fleste heimane, så må vi av og til i denne verden kor alt går så FORT, få lov å dra opp håndbrekket litt og mimre ørlite granne om"gamle dager" .
 Ja vi godt voksne...vi har altså en del minner om programmene som vi brukte mye av barndommen vår til å se på.

I den tida led vi ikkje valgets kvaler om ka vi skulle se på "kasla" kanal....og vi trengte heller ikkje gul markørtusj ( for det var faktisk ikkje funnet opp da !!!)  for å markere ka vi bare MÅTTE se !!!
Nei, vi hadde en kanal,  nemlig NRK og programma var blant anna; Pompel & Pilt, "Detektiv-timen", Fjernsynsteateret og Husker du !!!
BarneTV var et must, men dei andre var  litt sånn TJA...iallefall til vi blei så store at vi fikk sett "Detektiv-timen" på fredags kvelden! Det var STAS !!!


Ivar Ruste og Odd Grythe fra "Husker du"

Svart/kvitt førte til av vi ungene syntes det var ekstremt spennende å lure på ka for en farge det kanskje var på Pompel og Pilt sine klær eller på Odd Grythe sitt slips!
"Husker du"...var det programmet som samla familien rundt kaffibordet en kveld i uka fra 1971 og til 1985, og når jeg mimrer litt om det, så kjenner jeg samtidig vaffellukta som fylte stua !!
Å sjøl om vi ungene syntes det var et GØRRKJEDELIG program, så var jo både vafflane og GLASSET ( NB! Ikkje ei heil flaske på hver, nei !)  med brus  aldeles nydelig!
Gullstrupen Ivar Ruste, makkeren til Odd Grythe i "Husker du", ga oss sanger som klistret seg fast i hjerna på lik linje med salmeversa vi lærte på barneskolen! Kanskje ikkje så rart når sangene blei hørt på i så mange år!

Og en av sangene var "Dei nære ting" !
Åh...ka i alle dager var det som var så fint med dinna sangen da??
Nei, det kunne ikkje vi ungene skjønne!!


Den lykken du søker bak blånende fjell,
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lær deg å elske de nære ting.

                           Tekst: Arne Paasche Aasen.


Så når foreldre og besteforeldre sang trestemt med Ivar Ruste, så foretrakk vi å være på kjøkkenet, sette på kassettspilleren og synge duett med ABBA på Money Money!

Men...etterhvert som åra går, synet blir dårligere og dei "agressive " brillene blir stadig sterkere, så blir jeg faktisk mer og mer opptatt av "dei nære ting".
Ja, med nokken unntak altså!


For da min kjære etter en tur i utlandet, kom hjem med en gave til meg......et såkalt sminkespeil som forstørra ymse ting 7 ganger, så var det absolutt ikkje DEI nære tinga som e var så begeistret for!!!!

For ka såg e da???

En pest og en plage...gjør alle rynker, sorte prikker og skjegg ekstremt store !


Jo, e fant jo ut at e sikkert kunne konkurrere med Fjøsnissen på Gården om antall skjeggstubber på haka....dog ikkje så lange og krøllete som han har,men kanskje like mange!!
Da bør det sikkert skrives her at Fjøsnisser kan ha svært dårlig og spredt skjeggvekst, så vi snakker altså ikkje om nokke   "american style".....stort, tett og kvitt heldigvis!!

Flott skjegg


Får si som ho farmor sa siste åra, når e kom for å hente ho til vår faste handletur på Moa:
Du? ... ser du nokken slike lange utveksta på haka mi??? Da må du jammen fjerne dem, for e kan ikkje fordra å se ut som et skogtroll...tenk om e treffe nokke e kjenne??
Kanskje dem tar meg for å være ei skikkelig sjuske!

Tror ikkje akkurat det var det dem tenkte når dei såg ei vakker, eldre dame i Chanel jakke, bukse med press i og en gullspenne i et nydelig, grått hår! Men det var no greit å være litt pertentlig da, selv om ho nærmer seg dei 100.

Men, tilbake til "lille speil på veggen der"...!
E må si at det ikkje var nokke suksess for meg med dinna gava, for etter 1 times jobb så såg e ut som en tenåring med flammete hud, røde merker i panna og en nese maltraktert og stor som en Kers Pink potet!!!
Så om nokken ser meg lett sparklet med foundation ( ikkje hverdagskost for meg!!! ) og ymse dekkstiftmerker, så har det sin heilt naturlige forklaring! Da har e sittet foran speilet og spurt "Lille speil osv..., uten å ha fått samme svar som Snøhvit fikk!!!

Men dei andre nære tinga betyr mer og mer for meg, og med ett så skjønner e teksten som e har nynnet på i heile mitt liv: dei nære ting..hva er det du søker, hva tenker du på ??




Jeg gleder meg over småting, hverdagsgleder, som samvær med venner og slekt som betyr mye for meg og få være ilag med dyr....se vakre blomster, plukke bær, ta seg en god kaffilaffi, oppleve ulike årstider, steder, farger...ja, og ikkje minst oppleve verden gjennom ei kameralinse !

Min kjære mann er rask med å kjøpe meg det jeg måtte ønske meg...så sånn sett så er jeg veldig heldig! Knut mener at jeg altfor sjelden ønsker meg noen ting, så da bare må jeg få dem, altså innenfor rimelighetens grenser! Kjekk en kar, han Knut!!!
Så når jeg ønsket meg ny linse til kameraet mitt, så fikk jeg den nesten før jeg hadde tekstet ferdig meldingen til han  og trykket på send!! Han var da i Tyskland og mente med sikkerhet at en Macrolinser var mye billigere der,enn i Norge!


Så da har jeg siden linsen kom i mitt eie, tatt masse bilder av veldig nære ting...og akkurat no...høstfarger og høstgleder, selvfølgelig !
Nære ting som gir meg gleder, opplevelser,  som jeg føler takknemlighet for at jeg "ser"og foreviger gjennom kameralinsene mine .
Jeg haster ikke avsted, men gleder meg over naturens mirakler.
Og når jeg da kan sette med ned og redigere bildene i PicMonkey på PC`n...ja da har jeg en koselig stund!!  En tidstyv skal jeg innrømme, men en grei en!!



Men gode venner som gir meg energi, fyller opp lagrene mine med gode ord, klemmer, meldinger, nærvær kan aldri kjøpes med penger eller knipses som et bilde, for det sitter i hjertet, og kan man gi dette videre til andre, så er det kanskje den største glede.



Å pakke litt niste i sekken, rusle en liten tur med ei god venninne, sette seg på en stein, nyte utsikta og dele gleder, men også bekymringer...det er å oppleve dei nære ting!

Så konklusjon på kveldens rare tanker er:
det er ikkje bare styrken på dem aggressive brillene, og det at jeg er  lettrørt og tar til tårene bare jeg ser på "den hemmelige millionæren" på tv (et av dei programmene jeg guler ut i avisen!!! Neida, bare tulla..!!) som avslører at jeg nå er i cirka samme alderen som mine besteforeldre var i,  da dei koset seg med "Husker du",  men også behovet for å oppleve dei nære ting!!!