Et farmorhus som nå skal ut av familien.....

I forrige århundre når jeg var barn, så var det ikke alle som hadde eget bad og toalett i boligen sin!!
Dette er jo nå historie og når jeg forteller om dette til mine barn, så ser jeg de himler med øynene og sikkert tenker...." en dag uten å dusje...er det mulig?"  :(

Ja, i gamle dager var det veldig mulig, og vi vasket oss i vasken eller i vaskefat!!!
Jeg er med andre ord historisk...og jeg vet ikke om jeg synes det er noe å slå seg på brystet for!!!!

Jaja..jeg bodde mine første 8 år i en bygårdsleilighet i Keiser Wilhelmsgate 45 og toalettet i bakgangen delte vi med naboleiligheta!! Dei første åra var det mine kusiner som bodde der, så da var det liksom et familiedo!!!
Men på gangen var det mørkt og kaldt , så det var nok potta under senga som blei mest brukt på nattestid!!!

Men da jeg var et par 3 år, så bygde mine besteforeldre seg ENEBOLIG på Fjelltun og de hadde da eget bad med badekar!!!

Badet var på størrelse med en fyrstikkeske og rommet en vask, et overskap med speil og et badekar!!! De hadde også eget do....på størrelse med et fingerbøll...og var du lenger en 1.90 m eller over 100 kg, så fikk du hverken plass til knærna eller rompa!!
Men for oss så var det  LUKSUS!

Der var vi på besøk hver søndag og da badet vi barna!!!

Farmor vasket håret mitt, som innen jeg skulle begynne på skolen var så langt at jeg kunne sitte på det..(.men da fikk hodet mitt en litt rar knekk bakover altså, men jeg KUNNE sitte på det!!!)
Jeg var ekstremt hårsår, men hun børstet flokene forsiktig ut!
Det var faktisk ikke noe som het balsam heller i steinalderen!!!!

Hårsårheten førte til at min mor tok meg til frisøren like etter skolestart i 1.klasse og fikk klippet meg helt kort...og da mener jeg HELT KORT !!
Min far var rasende...og på bilder fra den tiden ser jeg ut som en gutt!!!!!! TRAGISK! Men det var et sidesprang!!!!

Rett ut i friområde på Aksla fra hoveddøra!!

Bestestua...der vi sjelden satt!!!

Farmorhuset ja........det var et fristed for oss barna. Der fikk vi deilige selskapsskiver til frokost med meierismør, ripsgele og banan....kakao, nei forresten.. korrigering: varm sjokolade!!!
Middager med brune sauser, som var så gode at vi ba om ei skei for å slikke panna og så selvfølgelig etter kvelds ...et skumbad!!

I farmorhuset bodde også farfar!! Farfar var litt strengere og han var kjøpmann.
Han drog hver morgen til butikken og farmor fulgte han til døra og gav han en avskjedsnuss ! Koselig!
Han kom hjem i lagerfrakken sin og jeg husker at under diverse middagsseanser...da helst med kokt fisk, så måtte vi barnebarna spise opp maten vår som lå på tallerkenen.
Han blei ferdig, men vi satt der....såg på dinna kalde fiskebiten, den kokte poteta, det stivna smøret og svelgte tungt!!! Da var farmor god å ha. Ho kastet fisken lang ned i bossbøtta og sa:
 "no må dokke late som at dokke e skikkelig mette, og så e det snart kaffi og vafler!!! " Lura!

Men farfar skjønte det nok, men opprettholdt den litt strenge mina. Men vi var ikke så gamle før vi fant ut at han var lett å trille rundt lillefingeren.
Der det er hjerterom er det husrom, og vi barnebarna hadde utallige overnattinger i dundynene i Volsdalsbakken 45.

Ofte gikk vi på søndagsturer på Aksla og da gjerne opp til nærmeste utsiktspunkt. Farfar hadde alltid drops i lomma og spenningen var stor på om det var en eske med Tenor eller Domino han tok opp og spanderte av!
Mat og termos var alltid i sekken.....ja alt var på stell!

Murkanten som i min barndom ble brukt som turn-bom og gav meg et gedigent sår på kneet!
Hadde vel fått mer en et sår om jeg hadde forsøkt meg som turner der nå!!!

Murkanten rundt hagen virket alltid enormt høy når jeg tenker tilbake på den!
Der balanserte jeg titt og ofte!!! Det resulterte en gang i et stort kutt på kneet!!! Farmor skulle rense det med Pyrisept, men tok feil av de 2 brune flaskene i skapet, og trykket på en stor bomullsdott med Aceton (neglelakkfjerner!!!) Jeg hylte og hun syntes at jeg var vèl pysete...helt til hun kjente den skarpe lukten!!!  Da fikk jeg en trøstesjokolade!!!En hel TROIKA !

Aceton og Pyrisept i gammeldagse medisinflasker.....kan lett forveksles!!!

I voksen alder så var jeg også masse i Volsdalsbakken 45. Alltid en tur eller flere når jeg i studenttiden min var hjemom i Ålesund.  Da vanket det uten unntak en liten skjerv og en gottepose!!! Absolutt noe som var hjertelig velkomment i en student tilværelse!

Så flyttet jeg tilbake til Ålesund for å jobbe og traff mannen i mitt liv!
Han blei godt mottatt i farmorhuset, men gav nok min farfar hakeslepp den første jula vi var i lag, da han hadde lagt en gave til meg under treet som absolutt var på kanten.....lite og nett...og spiler både her og der.....!! Min farfar var stum og sjokkert, og jeg var rød i toppen som en moden tomat!!!

Jaja....vet ikkje om det var grunnen til at oldebarna kom som perler på en snor, men...??
Dei var alltid velkomne til oldeforeldrene på Fjelltun, og selv om helsa til oldefar var skral siste årene, så tok han ivrig frem gitaren eller trekkspillet og sang en gammel shillingsvise for ungene!!
Oldemor som ble nesten 99 år, var høyt elsket av ungene, og selv om hun bodde på aldershjem dei siste 3 åra, så bodde hun alltid hjemme i huset sitt når tantene mine var i Ålesund på besøk. Da var det kalas i Volsdalsbakken 45, og farmor storkoset seg!

Litt av ei utsikt over fjord og fjell!!

Men nå skal huset selges, og dei fleste tingene er borte, og da føles det ikke lenger som farmorhuset mitt. Rart hvor koselig og fint jeg alltid synes der var...men når folka i huset forlater det, så er liksom sjela til huset også borte!!
Så det føles ikke vemodig at huset skal bli hjemmet til noen andre, men at vår tid er over der, er rart. Men alle dei gode minnene i lag med familiemedlemmer, er lettere å ta med seg videre enn sofaer og krystall, heldigvis!!

Så håper jeg at det blir noen som koser seg i Volsdalsbakken 45 i årene fremover, enten om det blir i farmorhuset eller i et nytt hus.
Utsikta er i alle fall byens beste,  med fjell og fjord så langt øyet kan se!!! Det er ei tid for alt..........