lørdag 28. august 2021

Snart september...årets første høstmåned. Mimrer litt om alt det kjekke jeg gjorde i sommer.

Høsten er definitivt her.
Bladene på løvtrærne er allerede gule, oransje og brune og det er mørkt ute før kl.22.00.
Jakten på kantareller og deretter på flått er også et sikkert høsttegn. 
Jeg har kun vært på 2 korte soppturer og har allerede plukket av meg 5 flåtter. Det er i alle fall noen krapyl som har tålt godt varmen og tørken på Vestlandet. 
Har nå garnityr til 3-4 middager i fryseren, og mer blir det trolig ikke.



Blåbærtur til Ørskogfjellet.
Det er enorme mengder av skogsbær i år, og jeg elsker å plukke bær.
Fjellturene mine blir ofte forlenget med 1time .....eller mer, siden jeg sjelden klarer å gå forbi lyng med flotte blåbær.
Nyter smaken av seinsommer. Blå fingrer og tenner er lite Instavennlig, men antioksidanter er veldig "helsevennlige". Jeg foretrekker derfor det siste
Blåbær, blokkebær, krekebær er naturens "snadder". Ligger noen kilo blåbær i fryseren og venter på at husmora skal rydde plass i kalenderen til safting.



Multemyrer er en godt bevart hemmelighet blant folket. 
Jeg har ikkje vært superglad i multer før dei siste åra.
Et alderdomstegn????
Lykken var derfor å finne ei lita myr med multer på tur i Innerdalen. 
Vi snakker ikkje mengde ala10 liters bøtte, men en liten pose nok til en dessert.
Kanskje blir det multekrem og krumkaker til juledessert i år?



Med ferien startet med koselig besøk av bror med familie, gutta med samboere og selvfølgelig litt "arbeid" som skulle gjøres i huset. 
Kjøkkenet trengte en ansiktsløftning etter mange års bruk, så det ble skiftet benkeplater og fjernet fliser....en drittjobb....men det gjorde seg med noe nytt,
Ventilator, ny komfyr, ny vask, lyskilder, spisebord og stoler, skjenk og vitrineskap førte til et stort innhogg i sparekontoen....jaja !!
Fine kvelde gav vakre solnedganger som ble nydt på Roald og Molnes i lag med familien.
 Rosa himmel, oransje himmel......



Etter hektiske dager, var det derfor ekstra godt å sette seg på Widerøe-flyet til Bodø og kjenne på feriefølelsen. Luft under vingene, i ordens rette forstand.
1 time og 20 minutter i lufta og vi landet i Bodø.
Ikkje verst å ha kost og losji bare minutter unna flyplassen hos beste Hilde og Ketil på Bodø Panorama. Gjensynsgleden var stor, og vi mimret om turen til Røst i lag for 2 år siden. 
Kunne Værøy måle seg med den mon tro ???

Fikk med oss midnattsola i Bodø. Leiligheta til Hilde og Ketil
ligger helt ved sjøkanten og har en stor vinterhage kor vi 
både kan nyte fjord, fjell, Hurtigruta og jagerfly.


Gode dager i nord, hvor vi fikk truffet farsslekta til Knut.  
Fine samtaler, deilig mat og drikke...med unntak av et glass Baileys, årgang 2010.
Lagring i tante Marit sitt skap hadde gjort den fyldig, men absolutt ikkje rundere i maken....heller syrligere !!!Vi snakker her om årgangs-Bailey...... kan ikkje anbefales.

Midnatt-solen gav energi og i kombinasjon med lav puls, godt vennskap, masse latter, glede og ikkje minst vakker natur, kjente jeg at energilagrene fyltes opp. 

Vær velkommen, husk regndress .


Så var vi pakket og klar for Værøy.
21 minutter over Vestfjorden i et stort helikopter, og vi landa trygt på Værøy helikopterhavn.
Rorbua ble ikke klargjort før om ettermiddagen, så etter en rask frokost var det bare å finne fram til sykkelutleie-dama. 
Skulle en komme seg rundt på Værøy, måtte det bli med sykkel eller rask gange.....det blei mest sykkel.

Tur/retur Håen og nesten opp til Nato-stasjonen, hadde det ikkje vært for dinna skodda da.


Nato-basen på fjellet Håen er en fin tur til et utkikkspunkt som kan gi deg utsikt 360 grader mot hav og fjell, vel og merke om ikke toppen ligge badet i skodde.
Veien opp var litt "seig" og  knappe 1 km unna målet så veltet den graut-tjukke skodda inn over oss...regntung og trasig. 
Ingen grunn til å kaste bort tida si " i tåka", så vi snudde og gikk nedover med skodda som et spøkelse hengende i helane. 
Vi fikk no trimmen, og vel innlosjer i ei lita rorbu gikk vi 30 skritt over plassen og nøt middagen på øyas eneste restaurant i kveldinga. Maten smakte fortreffelig og servicen var topp. Nordnorsk humor ...det er tingen...ramsalt !!!



Bacalao og grillet tørrfisk var ureist lokalmat, ferske reker fra Bodø og hamburgere sendt helt fra A. Idsøe i Stavanger, var rettene på menyen. 
Få retter ....men etter 4 dager hadde vi smakt på alt...og nam....fortreffelig godt ...enstemmig dom.


Vakre Nordland....den fineste delen av Værøy synes no e da.



Værøy består av Sørland og Nordland. 
Det blåste godt over reset fra Sørland til Nordland og bakkene var tunge. 
Det var ikkje akkurat nokke racersykler vi fikk leid, og det merka vi godt på legger og lår.
Men jammen var der fint...med nydelige sandstrender, små fiskerhus med støa like ved og høe, steile fjell uten noen form for vegetasjon. 

Første stopp på Nordland var utrolig nok på gravstedet ( er jo vanligvis siste stopp !! ) 
Det må no være Norges lengste og smaleste gravsted. Muligens var det eneste stedet på øya hvor det var nok jord/sand til å få nokken under torva. Fint var der i hvert fall.

Kristentroa stod sterk som et fjell på Værøy.


Et åpent gartnerhus med toalett var kjærkomment etter sykkelturen, når "tanken var full". 
Hørte nokke smelling med bildører når e satt der på ramma, men overraskelsen var stor når jeg kom rett ut i et stort begravelsesfølge til en av øyas mektige menn. 
Jaja...sneik meg opp på vegen igjen, nikket lett og såg ned mens jeg fant sykkelen min og trødde raskt for å nå igjen dem andre. 




Vi sykla heilt til den gamle Værøy Flyhavn som ble lagt ned i april 1990, etter en ulykke med et Widerøe-fly. 
Flystripa der er no i bruk av ungdommer som måler hestekrefter på bilene sine. 
Snakket med lensmannen, og han valgte å se gjennom fingrene på det siden det var bedre dei testet farta der enn på dei lokale veiene på Værøy. 
En klok lensmann mente no vi.

Lunsjen blei spist ved den gamle kirka, og Knut og jeg stilte villig opp som prestevikar og klokker...og Hilde foreviget oss. 
Tilbake på Sørlandet, med trøtte bein og vind/regn i håret, fortjente vi en softis på den lokale kafeen.


Folk treng hus og hus treng hus.


En virkelig flott opplevelse var å få en privat  guidet tur til den gamle kolonialbutikken på Værøy som no er som et museum. 
Dyktige Svein Tommie Hardy har renovert flere hus i Røstnesvågen. 

Røstnesvåg Fiskevær var oppført i 1795, var et av Norges største fiskevær og i sesongen var det flere tusen fiskere innom.
Det var på grensa til total nedfall når han kjøpte den gamle kolonialen. Han har lagt ned enormt med arbeidstima og penger i bygning og interiør. 
No er den et smykke, til stor glede for mange.
Viktig å ta vare på historien, sa Svein Tommie Hardy.
Lykke at det finnes slike ildsjeler.

Mange vakre detaljer på Røssnesvågen brygge. Legg merke til Holm Fryseri-fjøla som var spikra opp på veggen over den store åpningen i 2 etasje med vakker utsikt til vågen og fjella.

Gutta syklet på buda, mens vi damene fant et fjell og klivre på.   
Valltinden...ikkje så høg, 146 moh, men ramler du der så er det ingen trær eller busker som bremser deg på veg nedover. 
Steile, snaue fjell på Værøy.

Hilde kom seg helt til topps, men jeg stoppet når det blei smalt og en måtte dra seg opp etter kjettingen.
Ikkje så god på slikt, og med Hoka tursko var det lite grep på sålen.
Det var ditta med dissa "bringebærgele-knærna" i høgda, ja !

Fjellgeita Hilde og pysa Wenche...men utsikta var fin da :)


Værøy er vakker og vill, men dei har en vei å gå for å ta imot turister. 
Flere turister enn noen gang har funnet veien til Værøy.....og muligens er det greit at det ikke bygges ut så mye...kanskje vil folka der ha det slik som det er.
Der er få overnattingsteder, men dei jobber med saken bl.a for å få etablert en campingplass.
1 matbutikk som åpner kl.09 og stenger kl.18, 1 kafe og 1 restaurant.
Eksotisk vil vel noen si....ja så absolutt, men vi merket kaoset når ferga med folk og forsyninger ikke klarte å legge til kai pga et veldig uvær og 2 avganger ble kansellert.

Hotellet fyltes av fricampere som ikkje lenger klarte å feste teltet til jorda, restauranten og butikken fikk ikkje påfyll av varer. Reise til og fra Værøy med båt ble også umulig.

Helikopteret derimot både landet og lettet, og glade var vi for at returen skulle være "i lufta"
Rask flytur like over havflata uten å merke noe til været og så var det "hallo Bodø " igjen.

Nydelig tur til og fra Værøy.




Jektfartsmuseet, bygd rundt båten...men fikk ikkje med toppen på mastra.



Nyttet godt dagane i Bodø, og det er mange ting en kan gjøre sjøl om ikkje været spilla på lag.  Jektefartsmuseet, Luftfartsmuseet, tur til Bestefarsvarden og middager på byen, godt drikke på pub. 

Bestefarsvarden.


Hadde ei runde i byen og "jakta" på den flotte Street-Arten på husveggane. 
Bodø er faktisk en koselig by og har mye å by på.




Oppdaget til min store glede at Statsråden lå til kai den dagen vi skulle dra hjem. Rakk å hilse på Agnete fra Ålesund, som jobbet for NRK på skuta. 
Meldte ho, og 2 minutter etter kom hun over landgangen og tok en prat med landkrabben.  

Kjekt da ! Christian Radich en dag og så vakre Statsråden en annen dag. Nesten så det kan bli for mye for ei gammel dame.

Både Christian Radich og Statsråden fikk jeg sett til kai i Bodø.



Ettermiddagstur med  Widerøe-kråka hjem igjen. På gjensyn Bodø og slekta vår...vi kommer så gjerne tilbake.

Vakre Grimsdalen
Fikk vaska opp turklærna våre før jeg pakka tur-utstyr, proviant, 2 par fjellsko og fixa senga i Berlingoen. 
Klar for en ego-tripp. 
God tradisjon ditta., siden det er bare jeg som er bitt av en fjellbasill eller flere.

Grimsdalen på Dovre, et sted jeg i flere år har tenkt på å dra, så det blei målet den dagen. 

En nydelig, langstrakt dal, fint turterreng og ei stor DNT-hytte som dessverre var fullbooka til 3-retters middag på kvelden.
Jaja...medbrakt skiver, varm suppe og og en sjokoladebit til dessert smakte godt, men en 3-tretter hadde gjort seg.

Akkurat passe mett tok jeg en fjelltur for å se på det vakre landskapet. Fjell, fosser, turstier,  sommerfugler, varder.... masse å kvile øynene på. 
Lang biltur, frisk fjelluft og trim....da gjorde det godt med en liten cowboystrekk i bagasjerommet.
Våkna til ganske så svarte skyer og en værmelding som viste torden og lyn. Frista lite med ei natt i bilen da. 
Meldte min bror om det var husvære på Rammen i Øvre Svatsum, og det var det. 
Lang kjøretur og seine kvelden før jeg kom frem dit.

Fint terreng, god utsikt og nydelig vær...og svarte bjørkestammer.




Deilig frokost på uteplatten, så lang biltur over Jotuneimveien, Valdresflye og til Tessanden. 
Endelig et stopp for å få i seg litt mat. 
Rømmegrøten på Brimi Sæter smakte fantastisk...og om jeg ville ha påfyll????? 
Ja takk, gjerne det.

Rømmegrøten smakte fortreffelig


Full fart mot Hjelle på Oppstryn, og derfra til Glomsdalen og "motbakketur" til Segestad gård, 
314 moh.....det var nå dit jeg hadde satt opp som turmål dinne dagen.

Trodde det var et langhus..men nei...


Denne gården som jeg har sett fra andre sida av Strynevatnet hvert år jeg har kjørt mot Rondane og tenkt: korsen i alle dager kommer jeg meg opp dit ???

I år fant jeg det ut, uren-luren-himmelturen og der var jeg jammen kommet meg opp. Seine kvelden blei det, men sommernatta var jo lys.

Utrolig at det har bodd folk her siden før Svartedauden. 
En utrolig utsikt fra dinne hylla i fjellet.


En angrer aldri på en tur sies det, og ditte var et turmål som fortalte historie heilt fra år 1000 og frem til i dag. 



Levde liv til folk og fe på ei fjellhylle omgitt av steile fjell, grønt gras på sommerstid og snø og is på vinterstid.



Dei klarte seg bra der oppe på hylla, både folka og fèet. 


"Denne fjellgarden var tidlegare rekna som ein av dei beste gardane i Oppstryn, med ein verdi på 4,94 skyldmark. Verdien vart først og fremst rekna ut frå at garden hadde rikeleg med beite og stor utmark med mykje vilt. Men heller ikkje etter vår tids målestokk er desse tala frå 1782 å forakte: 12 mjølkekyr, 8 ungdyr, 1-2 griser, 2 hestar, 30 vinterfora geiter og 20 vinterfora sauer. Til gardshjelp var der 2 drengar og 2 terner (tenestejenter)."


Dette er hentet fra nettet: www.nordfjord.no




Husveggane var av gråstein og sement, så dype at en kunne sitte godt inni dem og se ned mot vatnet.
Løa var ei grindløe, satt opp med trenagler. 
Huset og løa sto tett i tett....praktisk når vinteren stod på som verst.





Løypestrengen var dei avhengige av, for råsa opp føltes både bratt og krokete no på sommerstid, og ka da på vinteren ??? 
Skulle dei få opp og ned nokke som ikkje kunne bæres på ryggen, så var løypestreng et must.

Inntrykka var mange, og bildene taler nok for seg. Når jeg først var på dei kanter, så måtte jeg oppom Glomnesfossen. Makelaus....og brusende flott. 



Veien hjem var lang...e var nok litt tung på gasspedalen, så rakk hjem sånn cirka til midnatt.
Berlingo-tripp = lykke.

Bare 1 uke igjen av ferien...men hvilken uke :)
Båtturer med bading i Ellingsøyfjorden.....og smakfull, medbrakt  lunsj og middag om bord. Kjekt med dinna båten...så lenge jeg bare er matros. 



Midt i siste ferieuken reiste vi til Oslo for å være gjester i min niese Julie og hennes Fredrik sitt bryllup. Dei var så fine og sommerlige der de sto i Botaniske Hage og gav hverandre sitt "ja".
Dessverre så åpnet værgudene alle himmelens sluser, men regn i sløret betyr jo lykke.
Koselig selskap på Dyna Fyr... nydelig mat og drikke. 
Tida gikk så fort og plutselig var båten klar for å frakte oss til kai igjen. 
 


Fredag, strålende sol og flyttedag for Mathias og Anita. 
Godt å kunne hjelpe til når vi først var der nede.
Avsluttet dagen med nydelig middag hos beste Grethe mi og Nils. Åh...alltid så kjekt å møtes og ikkje minst å smake på årets nyheter av is-sorter som Nils er ekspert på. 
God sommertradisjon ditta, Nils,

Imponerende innsats av skuespillerne i regnværet.


For å nytte siste feriedagene maksimalt, så hadde jeg booket plass på Peer Gynt-forestilling på Gålå lørdagskvelden. 
Vått og kaldt...men masse ullklær, medbrakt te og regnklær gjorde kvelden bra likevel.


Så var ferien over...og "mandag morra blues" var igjen en realitet.

Har allerede jobbet nesten 1 mnd, etter å ha nydt sommerferie i lag med kjekke folk. 
Det er alltid tungt å starte på jobb igjen etter mange fridager. 
Har heldigvis hatt noen fine ettermiddager både på fjellet og på båtturer, så skal ikke klage.



Sommeren er på hell, med når Ann Cecilie inviterte til flåtetur på Garnes med bading i nydelig sjø, var jeg rask til å pakke med litt badetøy og "råkjøre" for å rekke ferga over til Hareid.
Bading blei det og servering av nyplukka rips med vaniljesaus midtfjords.
Åh, kor vi kosa oss på en fineværs-ettermiddag. Dinna flåten er bare gull. 
At vi glemte å dra opp dreggen, så det gikk ekstra seint hjemover for 9.9 hestekrefter, gjorde ingenting.

Sommerferien gikk alt for fort og ferieplanene mine var så mange. 
Jeg har i flere år ønsket å komme til Innerdalen. Denne dalen som er kåret til en av Norges vakreste daler har stått lenge på lista. Berlingoen egner seg godt til slike turer, men når skulle jeg få tid til det???

Anledningen bød seg da det heldigvis blei en solskinnslørdag i august. 
Pakket bilen seint fredagskveld og 06.30 kjørte jeg mot fergekaia på Vestnes for å komme over på rette sida mot Innerdalen-

09.50 var jeg klar for å gå opp til Innerdalen. Fint shortsvær, mat i sekken og proppfull av energi startet jeg på oppoverbakkene til sætrene i Innerdalen.
Ja, det er virkelig en vakker dal og Innerdalstårnet var imponerende.  
"Blåfjell" = Innerdalstårnet, men ingen Blånisser var å se.....heller ingen røde.

Til og med god utsikt fra utedoen i Innerdalen.


Nistepause..do-pause og orienteringsrunde...så var jeg klar for å komme meg opp i Flatvaddalen. 
Måtte " et hakk opp " for å se på Innerdalstårnet fra en annen vinkel.



Fikk virkelig svettet ut litt når jeg gikk stien opp til dalen. Såg så greit ut fra DNT-hytta, men var no tungt nok, ja !!
Hadde en multepause på vegen, men sommerens utskeielser kjentes på kondisen. 

Multelykke i Innerdalen...og ditte lille kortet fant jeg på en vegg i Nord-Norge i sommer.


Flatvaddalen var nydelig og der såg jeg stien opp til Innerdalstårnet. 
Jeg er ingen tindebestiger, så jeg nøyde meg med å se opp til toppen og la meg imponere over den mektige naturen innover i dalen. 
Det frister å dra tilbake dit for å nyte høstfargene. Ser ikkje bort fra at jeg setter meg i bilen en morgen og tar meg en dagstur. 

Turen tilbake gikk unna. Bare nedoverbakker går raskt, og det fristet med mat og en middagskvil  i Berlingoen frista. Merkelig kor godt alt smaker ute. Stormkjøkken...lapskaus...NAM !!!  
Middagskvil.....jada !!!

Kjørte seint om kvelden mot Sunndalsøra og Ekkertinden som skulle være søndagens turmål. 
Heilt svarte skyer og værmelding om lyn og torden skremte meg. Det blei sein nattekjøring hjem. 
Tør ikke ta noen sjanser på å være høyeste punkt i landskapet om uværet kommer.
Været i sommer har vært variabelt og uvær kan komme fort erfarte vi etter den tragiske Hareids-ulykka.
Tur til Ekkertinden får det bli en annen gang.

Høsttegn.


Men nå er det snart september og da er det offisielt HØST ! 
Høsten kan også være ei fin tid, men ettermiddagene blir korte, så da rekker jeg ikke turmål som er litt langt unna. 
Får nytte det fine Emblemsfjellet som er like utenfor stuedøra mi. Alltid godt med en motbakketur for å renske opp litt i kalotten, forbrenne nokken kalorier og la blikket gli over vakker Sunnmørs-natur. 
Heldig er vi som bor slik til at vi kan velge mellom kjøpesenter-tur og fjelltur. Vet nå hvor enkelt mitt valg er. 

Fjellet gir energi ..... og det trengs utover høsten.

Jeg gjør vel det om sommeren når jeg tar ego-turene mine, siden jeg føler at hjerte mitt er delt mellom mine kjære og naturen. 


                                God høst.












lørdag 10. april 2021

Mens vi venter på våren med kvitveisen, tulipaner, og museører på bjørka .



Og så e da, som gleda meg slik til snøfrie fjell, bare turstier og fine ettermiddagsturer i omegn.
Så typisk for april  ...det kommer snø igjen...og igjen...og igjen...
DRITT!


Da Palmehelga starta kasta e lengselsfulle blikk opp mot Tverrbotshornet som var nesten snøfritt og gledet meg til snart å kunne si: 
Hei og takk for sist.....ja, som om e møtte en gammel venn igjen. 
Den gang ei... no er det kvitere en kvitest, så e får smøre meg med tålmodighet...for e går ikkje dit om det ikkje er bart.

Heldigvis har jeg både gode ullklær....strikkagenserer... opp til flere...Gortex utapåklær- og sko til turer ute, men det frister lite når det er tett snøkave ute. Men umaker meg nå ut stort sett hver ettermiddag.

Ligger på vent til det blir litt mer varmt i lufta.


Påska sin første del var bra, men siste del var prega av regn, sludd og drittvær. 
Fikk no lufta haudet litt omtrent hver dag med en rask tur, slik at ikkje det floka seg fullstendig opp i trådnøstene i kalotten!! 
Mykje e kan finne på inne, men tror at arvestoffet mitt inneholder litt for mye 
"på-med-klærne-ut-i-trærne" gener. Så om e blir rastløs av for mye innetid.....???  JAAA...!
Turmål-lista mi inneholdt no endel fineværsmål, og dei måtte strykes eller forskyves til forhåpentligvis fineværsdager i mai. Lite vits i å gå i høyden når ruskeværet kviler tungt på skuldrane dine.

Da blei det ny liste og der stod det: NÆRTURER 😆 
Det var no ikkje akkurat folksomt på stiene/grusveiene. Det var no også greit, siden enkelte turgåera er hysterisk redde for andre folk, men alikavel velger å gå på dei mest brukte turstiane i Spjelkavika !! 
Jaja...forstå det den som kan.



Palmesøndag var jeg tidlig i turskoa og kom meg opp på Verahornet på Ørskog.  
Været var klart og fint, og stien var nesten snøfri.
Det er jo ei lita perle som er grei å komme seg opp til og gir en enormt flott utsikt i alle retninger.
Jeg nøt utsikta, men det blåste såpass mye at jeg valgte å sitte inne i den lille hytta og nyte te og niste. Døra var  åpen og jeg kunne se mot toppane retning Ørskogfjellet...og drømme meg til sommerdager med turer i shorts og lave tursko.

På tur til Rollonhytta i lag med Mathias.



En annen av fridagane slo Mathias følge med meg på Sulafjellet og det var så kjekt å gå i lag med han. Lett på foten han, så mora forbrant nokken ekstra kalorier når ho både skulle gå fort i oppoverbakkane og også snakke !!
Sikkert en fordel siden menyene i påska ikkje akkurat var av Grete-Roede-standard. 

Ellers så blei det no trim opp bakkane til Turheisa på Emblemsfjellet. 
Greit nok det, men det er jo den vanlige "appelsinturen" min gjennom heile året, så det var no nokken andre steder som sto høgere på lista mi på fridagane, men....

Turheisa er en tur for å få testa om lårmusklane er intakte i oppoverbakkane og om pusten går som en blåsebelg etter for tunge måltider.  Appelsina som e ofte har med som niste smaker alltid godt når e sitter på "toppen av kransekaka" og tenker .... åh ..kor heldig e er som får ta meg slike luftetura stadig vekk. 
Bytta ut appelsina med en Troika en dag. Det gjorde susen, men det var no bare siden det var fredag.

Troika e no favoritten da !


At haglebyger/snøbyger pisker meg i kinna på veg nedover, gjør bare sitt til at tempoet blir så høgt som beina klarer...og knærna holder!!
Gammel vet du...ikkje nokke ungkolle lenger ... men seig som et "hondeskinn" !!

April gir alltid slike drittdager....men e tåler det ...broddane er ikkje pakka bort ennå, tjukkegenserane ligger klare til tur og enda ei ny turbukse ligger der ...nesten med press i kantane...klar for å tåle søleskvett og slaps oppetter leggane !!! 



Lenge siden forrige blogginnlegg og lenge siden det var jul...og nyttårsaften med et fantastisk fyrverkeri på Glomset, som gav meg en nydelig og emosjonell start på 2021. 

Januar sitt høydepunkt var en konsert med gullstrupa fra Tomrefjorden, Knut Marius Djupvik i Bjørnsonhuset i Molde. Smeis for en fantastisk opplevelse. 
Dinna stemmen og ditta repertoaret og tilstedeværelsen på scena......ja, dinna karen er bare rå !!

For en fyr, for en stemme, for en karisma!!!



I slutten av februar starta Borgundfjordfisket. Og sjøl om e ikkje kan fordra nytrekt torsk, så synes jeg det er flott å se på alle dei ivrige folka i båtane sine som søker fiskelykken. I år var det visst et bra fiske. 
Kjekt å bo et sted kor en kan ha både fjord og fjell tilgjengelig.



Vakkert vintervær både i januar, februar og mars, med vakre soloppganger og -nedganger førte til et hav med bilder på min nye SAMSUNG -telefon.
Men... KA HJALP DET,  når e frustrert ikkje fikk til å bruke dei til nokke siden SAMSUNG og IPHONE er vidt forskjellig !!
Iphonene min gikk i badegolvet ufrivillig og blei ødelagt.
Samsungen gikk nesten ut av verandadøra, frivillig,  fordi e ikkje fikk til nokke !!!!!!! 
Har brukt nokken tima på å finne ut av ting og funksjoner. Knut har hatt stor tålmodighet når e har masa om hjelp og vært frustrert.
Men bilda og kamerafunksjonen på Samsungen er verd strevet, for dei blir råbra kvalitet på. Og jeg tar enormt mye bilder...alt for mye! PS! har blitt flinkere til å slette og fremkalle billedcollager.

Utsikta fra jobb en februar ettermiddag...
må no bare si at øyeblikket er vakkert.



Koronadritten har gitt minimalt med inspirasjon til å skrive nokke i bloggen...for ka skulle e skrive om? 
Dagene på jobb er prega av avstand og strenge koronatiltak. 
I heimen skal en ikkje ha besøk, ikkje dra på besøk.. men heldigvis så har det blitt nokken kafebesøk med kaffilaffi og gulrotkake på nokken lørdaga! 
Da føler en seg i allefall litt sosial, sjøl om en bare snakker med dem på nabo-bordet 😊

Kaffilaffi på Dråpe




Kalenderen sier det er vår, men vi ser jo at det er mer som minner om vinter. Lykka er at vårens vakreste eventyr har starta ute på gården Garnes. Det har kommet lam på tunet.
Dei flinke uteganger-søyene har ført neste generasjon videre og vakre lam bræker med tynn stemme i konkurranse med nordavinden og snøkavene. 
Heldig er jeg som får holde dem i armane mine, føle det lille hjertet som slår, snuse i den myke pelsen og kjenne den gode lukta. Heldige lam på Garnes, for dei blir godt tatt vare på.


Like flott hver vår å se dissa vakre lamma.

 
Stakkars små...godt at dei har god pels og ei trygg og varm mor å sove inntil.

Og Garnesbonden er forresten ikkje vanskelig å be med på tur, heller.
Når e melder ho om e kan ta meg en tur over fjorden, og om vi kanskje kan ta oss en tur på Flø sjøl om været muligens vil gi oss ymse utfordringa, så får e sjelden nei til svar. 
En velsignelse å ha Ann Cecilie til bestevenn.
Flø, et vakkert lite sted, med veldig mye vær. Kanskje er det en av faktorane som gjør at en aldri blir lei av å dra dit.



Og vi 2 bestevenninnene....vi kan kunsten å kose oss i all slags vær... har medbrakt te, marsipanegg, appelsin...gode klær til all slags vær. 
En angrer aldri på en tur...spesielt ikkje når vi kan "tørke opp" i et koselig hus på Garnes og nyte en perfekt tekopp før e må skynde meg å rekke ferga tilbake igjen! 
Det gode liv på Søre Sunnmøre.

Oppe hos Dyra på Gården drøyer søyene med å sette dei små til verden før det nærmer seg midten av april. 
Nok lurt det siden der alltid ligger snø langt utover våren.  
Bondekona og Storbonden bruker å sende bilde av den førstefødte 4-beinte i armane på Storbonden. Koselig !!
Jeg er superklar for å marsje opp og holde god avstand til folka, men ikkje til sauene. Wasa Husmann og andre go`bita ligger klare i bilen til bildet av den førstefødte år 2021 kommer.

Men det blir mye innetid i dinne rare tida og litt utetid når jeg får sjansen. 
Nokken sier til meg når e snakker om fine turmål...ja, du er no så sprek du !! Men faktisk det er jeg ikkje, men jeg liker dårlig å være inne en heil dag, derfor skvetter jeg rundt på knauser og fjell i nærområdet så snart jeg kan. 
Og tida e bruker til eller fra et turmål, eller høgdemeterane turmålet er på er i grunnen uinteressant så lenge man ikkje er med på en konkurranse/turorientering. 
Dei fleste av dei e kjenner går på turer fordi dei trives med å være ute i naturen.
Det viktigste for meg er at e får nye inntrykk, mye frisk luft og er ute.



Aksla, byfjellet vårt har mange, fine turmuligheter . 
Signalen på Valderøya og ikkje minst Molnesfjellet er turmål hvor en med forholdsvis liten innsats kan nyte både den vakre utsikta, fuglelivet og ettermiddagskaffien/teen på.....og en kjeks med brunost som premiering for god innsats 👏
Så ta med niste, nyt maten ute og kjenn kor koronatåka i topplokket letter !! 

Vakreste Molnesfjellet.


Rakk en liten kveldstur for nokken dagen siden før snøen la seg og e avslutta med en sving nedom Sandingane. 
En trenge ikkje gå langt før en kan nyte utsikta no når kveldene er lenge lyse. 
Så stille på sjøen var det at speilbildet var like klart som motivet. 
Vakkert !



Men no er det helg. Gutta har forlatt barndomsheimen og er tilbake i Tigerstaden. 
Bursdagsgutten 9.april blei feira her før han reiste tilbake og sjølve dagen i lag med samboeren Anita. 

Kvitt ute no, men kanskje blir det grønt neste uke....brodder og høge fjellsko står klar til tur på fridagen...været er ingen hinder for en tur på Emblemsfjellet.. 


Et sannhetsord for å avslutte ditte innlegget:


Ønsker alle en fin vår når den kommer ! 
Nyt dagen, du får den ikkje igjen.