Tenk at vi skulle få oppleve en så flott Solsnu-dag, 22 desember.
Denne dagen er den aller beste dagen i året, fordi en vet at no blir det frem mot sommersolverv i gjennomsnitt 3 minutter og 20 sekunder lenger med sol pr.døgn.
Det er bare utrolig godt å tenke på, sjøl om både januar og februar kan føles lange og mørke.
Men dagen i går var bare ubeskrivelig flott.
 |
| Kan det virkelig bli flottere enn dette? |
Måtte bare ta på meg monsterbroddene mine i går formiddag og ta meg en tur opp til Skiheisa på Emblemsfjellet !!
For ei glede å få gå trygt opp på fjellet, nyte utsikta, spise ei juleappelsin og la blikket gli over vakre fjell med en rosa himmel som bakgrunn. Kan det virkelig bli bedre på dinna tida av året???
Både november og desember har vært preget av beinbrudds-vær....altså regn, frost, bart, regn, frost, bart...osv.
Men aldri har jeg vel brydd meg om det. Jeg har jo en beinsubstans som har tålt knall og fall gjennom et heilt liv, uten nokke anna å skryte av en 2 bresta ribbein. Ikkje snev av osteoporose her i gården.
Om jeg har ramlet mye? Ja et skal være sikkert og visst!
Diverse fjellturer har resultert i skrubbsår, blåmerker store som te-fat...godt strekte leddbånd og sener, men aldri brudd.
Så når e ramla på glatta i slutten av november, uten for huset på vår asfalterte parkeringsplass og tok imot med skuldra...så blei det et brudd.
Alle trodde jo at jeg hadde vært på en fjelltur, aleine og skada meg, men nei.... !
 |
| Ditta var irriterende, men kunne gått verre.. |
Ikkje det at jeg skjønte at det var brudd,eller rettere sagt ville innrømme det,... men etter en uke uten å kunne løfte arma mi, så blei det legetime, MR, røntgen og så arma i fatle nokken uker !!!
Forb.....dritt !
Jeg som alltid koser meg veldig i adventstida med å lage julekort, bake diverse kaker, lage gotteri, fenalår, pinnekjøtt ....ja alt ditta kjekke som hører med i førjulstida. ..blei nok litt irritert av å måtte ta det med ro, men ...det kunne vært verre.
Heldigvis har jeg fått laga litt den siste tida, og fra gode venner har det kommer hjortekjøtt, hjortemør, peppernøtter, sprøvafler, lefser, jule/vørterbrød, laks, honning....!!
Bare så snilt og omtenksomt !! Hjertevarme ! Takker alle med en god klem herfra.
 |
| Et av mine få bidrag til julekalorier i år... :) |
Netflix og nokken bøker hjalp på første uka...så blei det nokken kjekke besøk, kino, kafètreff....så gikk no tida.
No er jeg mye bedre, og monsterbroddene som jeg fikk i julegave et år av Storbonden og Bondekona har virkelig blitt testa ut, og får den beste karakter fra meg.
Hva var vel livet uten monsterbroddene...mine trofaste følgesvenner??
 |
| På veg til gården en vinterdag i desember. |
Tidligere i uka gikk jeg opp til dyra på gården for å ønske dei god jul!
Det var så vakkert å gå opp til gården på den snølagte gardsvegen, og nisseungen blei med for å hilse på katten. Dei to er gamle kjente og deler nokken hemmeligheter.
Dei store granene stod rake og grønne langsmed vegen og blei en fin kontrast til den kvite snøen og den klare himmelen. Fortsatt rant det litt vann i elva og det gav en klukkende lyd mot stillheten. En god lyd.
Men så oppdaga sauene meg, og da blei stillheten brutt.
Dei vet at jeg alltid har med godbiter. Sauene...dissa flotte dyra som alle har sin personlighet..nokken brautene, nokken beskjedne, andre veldig kosete og et par stykker av årslamma, fortsatt ganske sky.
Med eplebåter....siste rest fra egen avling... og Wasa til sauene og nykokt fisk til katten, så blei e godt mottatt.
 |
| Han viser kem som e sjefen... |
Den nye væren av året, vakker og sprek, nyter det gode liv blant alle søyene...han har det fint han !
Vi ser vel resultatet av ditta gode livet i mars/april for jeg håpe.
Katten hilste meg som alltid snute mot snute, før han fikk servert kokt fisk.
Vakre, kloke katten...han har opplevd både min latter og mine tårer opp gjennom åra, men han er en klok katt og sladrer aldri. Min hjertevenn.
 |
| Kona til fjøsnissen dreiv kanskje med både kakebaking og nissungevask i førjulstria ? ?? |
Jeg tok meg god tid....nøt været, utsikta og dyra.
Bondekona hadde tent adventstaker i vinduene på gardshuset, så jeg fikk skikkelig julestemning.
Den blå timen som kom tidlig den dagen og en tur opp til gården fyller energilagrene mine, så heldig er jeg som har slik tillit hos gardsfolka, Det er gull verd.
Meldte Storbonden om at e mata dyra med høy og brød, så om han ikkje absolutt ville reise opp, så kunne han ta seg en ettermiddag fri fra gården.
Jeg brukte lang tid ned igjen til bilen i skumringa...i Blåtimen er det godt å være og det gjorde ingenting at den kom ekstra tidlig den dagen.
Det var fint å gå der aleine i stillheta. Broddane laga en trygg lyd mot snø og is på underlaget, og elva var flott som alltid når e trygt gikk over den nye og solide brua.
Dagen var god og jeg hadde ro i sjela. Det føltes godt.
Mammahjertet er på plass og gleder seg over å kunne oppfylle middagsønsker og sette frem litt treigemanna og peppernøtter som supplement til Mathias sin velfylte smågodtpose fra en Harrytur over grensa.
Ingen tvil om at vi får i oss nok kalorier. Ikkje rart e må ta meg en trimtur til stadighet.
 |
| Alltid kjekt med et kafebesøk i byen på en lørdag. Gullgutta har blitt godt skolerte i kafeturer siden dei var 1 uke gammel. Tidlig krøkes... |
Ønsker dere alle en god høgtid...ta vare på hverandre og på stunda...den kommer ikkje tilbake.
