tirsdag 28. juli 2015

Kveldstur til Muldalen.



Muldalen, 27 juni 2015


Hvor mange ganger har jeg ikkje kikket opp til disse husa i Muldalen og tenkt på at opp dit skal jeg en gang gå????
På veg fra tur i Tafjordfjella, så har det bare ikkje kommet en anledning for å gå opp, men i går slo jeg altså til.

Mye av æren for det skal huseierne av dette lille bruket ha, for dei møtte jeg tidligere i sommer på en tur til Kastesetra. Så hyggelige folk, som snakket så varmt om Muldalen.
Jeg måtte bare stikke innom om jeg tok turen opp,og dei var der.

Så i går blei det altså en kveldstur opp i lag med min gode venninne Monika fra Eidsdalen.

Oppmuntrende ord på vegen!

Med nysmurt Foccaciabrød i nisten, drikkeflaske og oppladet kamera så startet vi på 2,5 km tur med 13 hårnålssvinger opp til målet.
En koselig tur med fine fotomotiv langs veien.


Og når jeg kom opp til gården og banket på  inngangsdøra på det koselige huset, så blei jeg møtt av et hyggelig smil....til tross for at vi forstyrret dei midt i oppussingsprosjektet.
Vi blei vist rundt og det må jeg si....for et pågangsmot og en arbeidsinnsats...
ja, jeg bare " Bøyer meg i hatten" som Heidi Weng sa !!!! Så imponerendes!!
Og da jeg blei guidet inn til stuevinduet og fikk se den utsikta...........ja, da skjønner jeg så godt hva dei falt for når dei kjøpte stedet!!!!
Øyekvile..............

Men Monika og jeg tok også turen videre ned for å se på fossen!!!
Med sug i magen, men heldigvis ganske stødig fot og med rekkverk på endel av stien, så kom vi til utsiktspunktet!
Utrolig flott skue av et fossefall på omkring 200 m. 
Fossen blir kalla "Keiser Wilhelms foss" og allerede i 1890 fikk Den Norske Turistforening tilskudd til å bygge vegen ned til platået.

Kveldsrast med heilt fantastisk utsikt.

Her blei nista inntatt, men en måtte passe godt på både drikkeflaske og nektarin slik at dei ikkje trilla utafor!! Hellinga var bratt, men jeg satt trygt på en stein så langt fra kanten som mulig!!
Ja jeg innrømmer det...jeg er ikkje glad i høyden lenger! Skylder på alderdommen!!!

Men så begav vi oss på hjemturen...koselig prat, masse latter og nydelig kveldslys gjorde turen nedover lett å gå!!!


En liten kjøretur, for å sette av Monika på Linge fergeleie og takke for supert turfølge med en god klem!!! Så bar det utover mot Ålesund igjen.

Tilbake til start!!!! 


Var hjemme rundt midnatt............mett av store inntrykk!!!
Supert det, både kalorifatt og sunt !!!

Takk for tida til både Monikamor og huseigerene på Muldal gård!!!