Røst....det lille stedet med det store hjertet!

Å endelig komme til Røst var utrolig sterkt!
Etter alle dei åra som jeg har hørt om Røst...stedet der min oldefar kom fra, så var jeg der endelig sjøl.

Velkommen til Røst, stedet med det store hjertet.

Jeg sa vel i en samtale med Knut på vårparten når vi ennå ikkje hadde lagt ferieplaner, at jeg godt kunne tenkt meg en tur nordover i sommer. Før tanken hadde fått festet seg, hadde han snakket med sin kusine Hilde i Bodø, som sammen med sin mann Ketil, ville slå følge med oss :)
Fantastisk kjekt reisefølge !

Knut og jeg tråklet oss oppover mot Bodø, og siden Knut skulle jobbe og ha kundemøter, så blei det endel stopp. Strikketøy og bok gjorde dei pausene velkomne for meg.
Første overnatting var i Trondheim...Scandic Nidelven levèrer.....dinna frokosten...den er bare en opplevelse i smak, farger og service. Storkoset meg og var stappmett helt til middag i Levanger i 20-tida.

Levanger ja...det var der en måse tydeligvis blei irritert på meg og slapp fra seg en stor porsjon guano som klasket rett på sommerjakka mi, buksa, veska og håret mitt!
Knut som satt 1/2 meter fra meg, slapp unna med skrekken !! Måtte ha klærna på rens og det kostet meg 420 kr. Drita dårlig start på ferien i ordets rette forstand !!!!
Jeg hater måser...... i allefall den dagen.

Jeg hater måser....

Stor gjensynsglede og deilig middag i lag med Randi og Bjørn Pedersen reddet dagen i Levanger. Hadde vel ikkje møtt dei på 10 år, men det var som om det var i går. Praten gikk lett og det blei mye latter :)  Herlige folk !

Steinkjer, Namsos dagen etter og så overnatting på Bakkalandet hotell på Kolvereid .
Kolvereid???? Ja, Norges minste by og der skjedde det ikkje mye...et spisested og en Rosenborg supporterklubb var stort sett det som var der + Coop da !

På veg til Kolvereid og så fremme i ...Norges minste by !

Noen timer i bil igjen...store avstander i nord, og vi var i Mosjøen.
En koselig liten by....og mange små spisesteder i nostalgiske små hus, heilt nede ved havnen.
Sola skinte og der og da følte jeg at jeg virkelig hadde sommerferie. En god følelse, siden man ser slik frem til disse ukene uten kvardagslig mas og kjas.

Koselig kafèbesøk i Mosjøen.

Mo i Rana endelig....Gode senger på hotellet...og en hyggelige tannlege som fixa en manglende hjørneleilighet i en gammel jeksel som blandet seg med en grønn Doc et sted mellom Mosjøen og Mo i Rana!!
Dritt og ikkje være av fluorgenerasjonen.

Fasinerende Saltfjellet gikk fort og greit, og så var vi i  Fauske, hvor vi hadde en koselig kveld med Knut sin tante og onkel, Marit og Åge. Så dumt at avstanden mellom Ålesund og Fauske er så stor.

Sander, Sebastian og Tobias....flotte gutter som selvfølgelig er Liverpoolfans som sin far !!
Til stor glede for Knut som ikkje har fått sine gutter til å heie på Liverpool, men Arsenal og Man.U.

Norge er et laaangt land, og endelig var vi i Bodø. 
Et kaffebesøk hos Knut sin fetter, Lars og kone Lise ! Gutta Krutt...Tobias, Sebastian og Sander fant fort tonen med Knut igjen og dei var med på Bodø Glimt-kamp om kvelden. Herlige gutter som virkelig har glimt i øyet!

Bodø er byen sin det....

Knuts kusine Hilde og Ketil har en lekker leilighet omtrent i sjøkanten, med utsikt både til havet, byen, fjella og bare 8 minutters gange til flyplassen. Og hos dei er det både hjerterom og husrom...nydelig matservering og latteren sitter løst og prat går i ett! Knut og Hilde er så utrolig lik både i humor og vesen !! Slektskapet er svært tydelig og gleden over å være sammen er alltid  stor !!

Mandag morgen kl 07.10 var vi på Bodø flyplass, klare for å komme oss til Røst med Widerøe .

Jeg er en Twin Otter på vei fra Bodø.
En grønn og liten knott med dårlig tid.
Jeg spretter rundt blant fjord og fjell og skyer.
På sightseeing i Vår Herres tivoli.


Han får sagt det, han Øystein Sunde. 20 minutters flytur, og så landet vi på den lille flyplassen på Røst før klokken var 09.00.
Det var overveldende for meg å komme dit.
Kjente at jeg fikk en utrolig ro over meg....samtidig som jeg ble så rørt over at jeg endelig kunne få oppleve Røst. 
Måtte ta meg ei lita runde for meg sjøl rundt den lille parkeringsplassen når vi venta på drosjen....måtte rett og slett hente meg litt inn igjen, for følelsene var sterke.

Johan med en kongetorsk.

Drosjesjåføren var en pratsom og kjekk kar, og når han hørte at mine forfedre var fra Ystnes flira han godt og sa at det var der han bodde sjøl.
Han fikk navnene og ville undersøke litt for meg !
I etterkant så viste det seg at yngste og sist gjenlevende søster, Malene Pettersen, av min oldefar, hadde frem til hun døde i 1974 bodd i hans nabohus.
Det var 3 familiegreiner Pettersen på Røst, så kanskje har jeg fjerne slektninger der fortsatt?
Hvem vet?

Røst Bryggehotell...nydelig mat, gode overnattingsmuligheter og svært hyggelig vertskap.
Gutta måtte ta seg en cowboystrekk på Slappsnøtt benken ! Det tar på å være på ferie med damene !! :)

På Røst Bryggehotell spiste vi en nydelig frokost, og siden innsjekkingen til leiligheten ikkje var klar på noen timer, så tok vi en guidet rundtur med den samme drosjen ( det er bare en drosje på øya ! ) så vi fikk gjort oss litt kjent.
Røstlandet er den største øya i kommunen og huser 517 innbyggere og høyeste topp på øya er 11moh. Det er knappe 10 kvadratkilometer land, og 365 øyer med gress som Røst består av, og utallige skjær som i alle år har vært farlige for sjømenn som ikkje var kjent i farvannet.

Og det må jeg bare si etter å ha vært der i 3 dager,...det er bare hyggelige folk på Røst.

Vi kom i snakk med Johan som var "alt-mulig" mekaniker , en utrolig herlig type som etter å ha møtt oss igjen på den lokale Joker-butikken, gav oss omvisning på et av dei store tørrfisklagerene.
Der var det fisk for millioner av kroner...og vi fikk også sett hvor og hvordan de vraka fisk !!
Det luktet godt...det luktet penger.
Fiskehauda som før blei kastet, koker de suppe på i Japan, så 2 store trailere med henger blei lastet full akkurat når vi var der.
Å for å si det mildt...den lukta av penger luktet ikkje godt !!!

Det luktet penger !

Dette luktet pyton !

Vel installert i leiligheten, nøt vi et glass rødvin og hadde panoramautsikt mot sundet der måseunger hadde svømmeopplæring, ærfuglmor passet godt på sine vakre små dun-nøster og skarven tok "take-off" for å komme seg ut på et skjær hvor den kunne jakte på fisk.
Tomme kråkebolleskall lå overalt på øyas sykkelstier...sluppet fra luften av måsene, slik at de sprakk og kunne bli til føde.  Snedige greier !


For å sortere litt i egne tanker og bearbeide litt følelser, så ruslet jeg meg en tur aleine til Ystnes. Snaut og forblåst...med små, kompakte og værsterke hus, var dette altså stedet jeg ættet fra.
Der var min oldefar født, som barn nr.15 i en søskenflokk på 16. (2 kull)
Mange av dei døde som barn eller på havet i ung alder.
Oldefars yngste søster var den siste av søsknene som bodde på Ystnes.
Hun døde i 1974, 95 år gammel. Om det var hennes barndomshjem hun bodde i vites ikkje. 2 hus på Ystnes har blitt revet...trolig var det ene min tippoldefar sitt.
.

Et lite gult hus på Ystnes...kunne bare veggane der fortalt......

Etter et fantastisk måltid med bacalao på Røst Bryggehotell i kveldinga, var det bare et glass brus og en sjokoladeknekk som skulle til før øyenlokka seig igjen.
Lang dag, masse inntrykk og frisk havluft gjør en søvnig! Dag 1 var over, og selv om sola ikkje gikk ned, så gikk øyelokkene fort ned!!.

På dag 2. hadde vi bestilt båttur utover mot Skomvær fyr.
Været viste seg fra sin beste side, og når han Raymond henta oss var det havblikk.
Kunne ikkje hatt mer flaks...ikkje ofte det er så stille utpå. 
Trenyken, Storfjellet og Skomvær fyr........imponerende fjellformasjoner som huser mange fuglearter.
Godt å ha med en lokal skipper, siden Røst består av 365 gresskledde øyer, og hundrevis av skjær....noen bare 70 cm under havflata på fjøre sjø !
Han Raymond var både stødig, hyggelig og morsom !
Igjen...kjekke Røstværinga !

Båttur med lokale skipper, han Raymond. Han manøvrerte båten trygt mellom 365 gresskledde øyer og massevis av farlige skjær.

Fuglefjell, 9 store havørner som sirkler over hodene våre...Lundefugl som flyger avsted med nebbene fulle av mat, Krykkjer som hekker i klippeveggene og deler hylleplass med Lomvi...og Storjoen som den rovfuglen den er, jakter kontinuerlig etter fugleunger eller mat som andre fugler har samlet, Skarven som sitter tett i tett på et skjær klar for en ny jakt på en matbit i havet.
Og så en sel da som nysgjerrig som den er, dukker opp av havflata for å sjekke hvor vi er.
Alt dette og mye mer fikk vi sett på båtturen.
En opplevelse som fyller minneboka med bilder, lukt og stemninger. 

Middagen blei "Fiskesuppe" på Quirini Pub og Restaurant.
Å kalle det ei suppe var å ta sterkt i, det var mer som en gryterett med all verdens godt i.
Om porsjonene var store???? 
Ja...vi blei så  mette at vi måtte gå en ekstra tur for ikkje å sovne.....! God mat og drikke.... gjør en skikkelig døsig.
Filmen om Quirinimusikalen som vi tenkte vi skulle se etter måltidet, var bare å glemme...snorkinga fra oss hadde kommet til å skremt vekk dei andre gjestene på spisestedet...siden kinorommet kun var skilt fra spisestedet med et sceneteppe, så med all respekt...blei ingen filmkveld på oss !

Åh kor kjekt det var å sykle tur, ha med niste og treffe lokalbefolkningen som gjerne slo av en prat med oss. Hjertevarme !

Siste dag, og sykkeltur rundt øyene...litt trim var godt, for måltidene bestod ikkje av slankemat og slankevin akkurat.
Vinden blåste fra alle kanter og gav oss både medgang og motgang...men siden det ikkje var bakker der, så gikk det veldig fint.

God klestørk, men du trenger gode klesklyper om du skal beholde klærne på snora.

Baccalao igjen til middag og så flytur på 20 min. til Bodø, og Røst eventyret var over .
Når du kommer tilbake neste gang, må du si ifra på forhånden slik at vi kanskjekan finne slekningane dine, sa dei vi blei kjent med...
ikkje om du kommer, men når......!! Tar gjerne turen igjen.

Stavøya...et yndet motiv fra Røst.

Heia Widerøe igjen... ei natt til i Bodø, så Kystriksveien via Saltstraumen og videre i strålenes vær.
Vakker natur, overveldendes fjellformasjoner, hus der du ikkje kunne tro at nokken kunne bo ! Overveldende!

Svartisen...denne isbreen som forteller oss at Norge ikkje bestandig har vært så beboelig som det på godt og vondt er i dag.
Ny natt i Mo i Rana....god frokost, så kjøretur heilt hjem til Ålesund.
Vond skulder og en betent albue til Knut krevde kyndig hjelp, så da var avgjørelsen grei.
Heldig han som har ei kone som elsker å kjøre bil, særlig når han sover som en stein i passasjersetet !! :)

Norge er et vakkert land...Svartisen facinerende, Saltstraumen litt nifs....og fjellene i nord...mektige.

Jeg var så fornøyd med ferien, og Knut var mer enn fornøyd med å kjøre langt, så det var godt å komme hjem til eget hus.
En fin sommertur med mange gode opplevelser som kan taes frem og glede seg over når høstmørke kvelder krever mer innetid enn midtsommer-netter med midnattsol gjør. 
Min far sa som barn til sin bestefar: 
E du nordling du, besten? 

Jeg vet i alle fall at jeg heilt sikkert er nordling !
Takk Røst, takk Nord-Norge..............alltid i mitt hjerte!

Takk for no, Røst...stedet der hvor hjertet mitt heilt sikkert hører litt til.