lørdag 13. desember 2014

Så tenner vi adventslysa...

Hvor i alle dager har disse førjulsdagene blitt av? 
En dag jeg var oppe med Dyra på gården, så var det juleklesvaskedag for nissekona. 
Fjøsnissen si lusekofte og strømper hang til tørk på sauegjerdet, og som om det var et dagligdags syn for sauene, så brydde dem seg ikkje et døyt om det. 
Nisselua hang der selvfølgelig ikkje, for det er en klar nisseregel at en nisse aldri frivillig tar av seg nisselua. 
Eneste grunnen til at en fjøsnisse kan vurdere å få vaska lua, er om han ved et uhell har sklidd i kufjøset og landa på haudet i ei ku-rue!! Da forlanger nissekona at han bader i stampen.....men da med lua på slik at den også får seg en omgang med såpevann og kost.
Siden det ikkje er kyr på gården så slipper Fjøsnissen unna luevasken. Men lua som er utsatt for både regn og snø sitter som skrudd på kalotten, godt tovet som den er!
Jaja,,,nisseregler er nisseregler,og sånn er det med den saken.


Men vi er altså halvveis inn i adventstida og snart tenner vi 3 lys i adventsstaken. 

Fra før har vi tent det første lyset for glede, det andre for håp og kommende søndag tenner vi det tredje for lengsel.

Glede:  glede i adventstida......ja, det er no blant anna for meg å finne frem alle nissane og rødruta julegardiner, (som er litt falmet på eine sida, men det viser ikkje!!!), nisseduken, adventsstaken og spilledåsene og mye mer!


Spilledåse kor det lille toget går rundt inne i den lille tv`n! Nostalgi !

Og gleden ved å pynte i førjulstida er alltid like stor! Sjøl om jeg bruker en heil dag, så er det SÅ viktig at alt kommer på sin faste plass.
"Same procedure as last year, Wenche Mo??"
"Same procedure as every year!"

Ja, det er altså ikkje rom for å skifte ut den røde og kvitruta jula med sølv, blått, gull svart osv!! 
Utenkelig for familien Mo å modernisere seg på ditta området.

Et år plasserte jeg adventsstaken i et av dei andre vinduene på kjøkkenet og ikkje det faste, men da tok minstemann hoftegrep og sa med klar røst : Mamma..ditta e heilt feil, slik kan vi ikkje ha det!!!!
Sånn e det med den saken!!! 

Så var det håpet...........det kan nå kanskje være et håp om at alle barn kan få ei jul med trygghet og glede, uten frykt for at rus og krig skal være det som preger høgtiden for dem. 
Vi voksne vil gjerne gi barna våre gode og fine barndomsminner og en trygg oppvekst. 
Bør  ikkje vi som er heldige å bo i et land uten krig, med tilgang på alt vi trenger av både husly, mat og varme, vise raushet og omtanke for andre.
Men vi kan jo begynne med oss sjøl og kanskje begrense eller kutte helt ut bruken av alkohol, slik at jula blir god for alle? 
Et barn kan ikke velge hvordan høgtidsdagene skal bli, men vi voksne kan. 
Jeg mener ikkje at folk trenger å være fanatiske, men fornuftige.  Det kan vel dei fleste klare!!!

Mitt håp er også at alle dei som skal reise hjem til jul, får ei trygg reise og får fine juledager ilag med dei som er glad i dem. 
Og vi venter på studenten vår...................gullgutten som i telefonen i går kom med ønsker om julebakst og middager i adventstida!! 
Mamma, kan du lage kransekakestenger...?  Gulrotkake da??? Treigemanna?
Men vårruller og ostesuppe da, mamma???? Ikkje nei i mora sin munn!!! 
Sånn er det altså med den saken. 

Så var det lengselen...........som barn så talte vi kalenderdager i adventstida og så frem til jula med lengsel. 
Dagene da foreldra våres hadde fri og vi kunne ha lange frokosta på et godt oppvarma kjøkken, som luktet av både nytrukket kaffi, god mat og til slutt pappa sin pipetobakk.
Det var jo også ei spenning om nissen hadde fått ønskelista våres, og rukket å fått fixa nokken av tinga som stod der før julaften?

Nissen som alltid var tilstede i vår barndoms jul! 
Jeg tenker ikkje alltid tilbake på nissen med glede, for nissen var for meg en redsel av dei store på julaften. Jeg begynte å grue meg lenge før vi satt oss til bords for å spise julematen.
Dinna nissen med ditta ekle, stive fjeset, dissa runde hulla til øyne og dinna mørke stemmen. Nei...ditta var ikkje nokke for meg, så før nissen hadde rukket å banke på døra, så hadde jeg vært flere ganger på do og grått masse krokodilletårer. Det hjalp ikkje på at mamma...tryggheta mi,  alltid var borte når nissen var der???? Merkelig!

Ikke rart vi ungene blei skremt.


Så når vi småjentene i familien blei for store til at nissen tok seg tid til å komme innom huset vårt med gaver i sekken, så blei julaften for meg en gledens dag.

Om ditta med redsel for nissen er arvelig, vet jeg ikkje, men Mathias vår var hysterisk redd for nissa som beveget seg. 
Enten dem var koblet til stikkontakta eller om det var utkledde folk, så hylte han av redsel.

Da bestemte jeg meg for at alle nissa som skulle innafor husets 4 vegger her, skulle være snille og ha et godt ansikt og sånn er det med den saken.

Så det har no kommet til nokken kjekke nisser hvert år siden vi fikk vår egen heim i Vika.
Litt hjemmelaga og litt kjøpte. Og det er ikkje tilfeldig kem som får innpass på nissekjøkkenet vårt.
Dem skal ikkje være bråkete, ondskapsfulle og stygge med hverken nisser eller dyr. 
Rampete, glimt i øyet og uredde...greit, men aldri slemme.



Så mannskoret Kvist og Kvast synger også i år sine falske toner, rampenissen har allerede forsynt seg av julebaksten og soveavdelingen har fått flere søvnige medlemmer som både snorker og snakker i søvne...ikkje ulikt husbonden sjøl, men heldigvis i adskillig mindre målestokk .

Og årets kjøpenisse ble handlet inn hos Norway Design i Oslo. 
En vakker, liten kar som er snill som dagen er lang, heldigvis.
Jeg så han lå og sov så godt i en glassmonter, skjønte jo at han var eksklusiv, men bare MÅTTE ha den!!! 


Lille, vakre nissegutt !

Men som Knut sa...pyttsann, kjøp den for han kosta no bare en ukes forbruk av nikotin!! 
Kjekk kar han Knut`n min..... ! Besteste !!!
Nokken kjøper seg julekjole i hovedstaden, mens jeg kjøper meg nisse. 
Jaja...sånn er det med den saken!

Årets hjemmelaga nisse blei til en kveld jeg satt og hørte på lydbok på "lagerommet" og gjorde ferdig nokken julekort! 
Der og da fikk jeg akutt lyst til å lage en nisse eller 3,og sånn blei det med den saken.
Jaja...nokke skal man bruke kveldene til når gubben er på reise rundt om i verden.

En nisse eller 2 blir til!

Men en gang nissemor, alltid nissemor! 
Måtte det bli ei fin adventstid både for mennesker, nisser og dyr! 
Dager uten for mye stress og mas. Jul blir det uansett om man ikkje har nedvaska hus, ikkje bakt alle slaga som folk forventa eller ikkje fått sendt alle julekorta! 
Om lommeboka nærmer seg sylslank, så finnes det hverdagsgleder som er gratis ..
feks.en hverdagsglede kan være å vindushoppe på kveldstid!!! 
Det koster ikkje nokke og det er så mange fine juleutstillinger å nyte...tips: Blomster Gården, Gullsmed Hagen, Blomsterstua...gå også en tur forbi Waldehuset.......og reis hjem og brygg deg en god kopp advents-te !! 

Hør også på den vakre julesangen: Nordnorsk julesalme av Trygve Hoff
Vakre ord i den salmen:

Guds fred over fjellet og åsen. La det gro der vi bygge og bor.
Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord.

Hverdagslykke i massevis!