Ysting av kvitost og koking av brunost !

Det var brunosten sin det,,,,,hjemmelaget og smakfull.
Får nyte den og sende en varm tanke til våre formødre som ystet og formidlet
dette håndarbeidet videre til kommende generasjoner.

Så var det igjen tid for weekendsamling på MKK-studiet i regi av Volda Høgskule.
Mat, kultur og konservering....enormt mye spennende å lære, og så interessant å få et lite innblikk i hva generasjoner før oss har tatt vare på av kulturlandskapet, skapt matkultur og tradisjoner som vi fortsatt følger og forhåpentligvis fører videre til neste generasjon.
Når vi i dag forteller om safting, sylting, slakting, ysting til barn og unge, så er det mange som ikkje aner ka vi snakker om. Begreper som ikkje gir en mening.
Mesteparten av maten vi spiser no er konsummat som vi kjøper på en matvarebutikk som selger alt fra litermål i plast, ferske bakervarer, kjøtt med holdbarhetsdato, frukt, bleie, øl og i tillegg tobakk og snop og alt annet du trenger for å bli mett og "god"!.
Slik var det ikkje når jeg vokste opp, altså i urtida. Da hadde vi forretninger som var spesalister innen sine områder. Dette var altså lenge før INTERNETTET tok styringa  og verden blei ganske så liten både når det gjalt matretter og tilgang på eksotiske matvarer.

Når mi mor skulle lage kjøttkakemiddag, så gikk ho til slakteren å kjøpte kjøttdeig, på torget å kjøpte poteter og grønnsaker, på Linde kolonial å kjøpte mel og margarin til bruninga og på melkebutikken for å kjøpe litt fløte eller melk til sausen.
Og på lørdagene så fikk bror min og e en gottepose med litt snop, eller en taffelstickspose delt med saks i 2 og hver si lita brus fra Høiberg brusfabrikk ( Jollycola var favoritten). Alt kjøpt på P. A Pettersen Frukt og Tobakksforretning. (mine besteroreldres butikk)

Her hos mine besteforeldre si Frukt og Tobakksforetning kunne
du kjøpe mye godt.

Alt ditte får du i dag, dog i litt andre utgaver, under et-og samme tak på dagens supermarked som Kiwi og Rema. Og er du ikkje interessert i å lage kjøttkaker sjøl, så kan du kjøpe dem ferdige inklusivt saus og poteter og tyttebærsyltetøy fra Fjordland klar for å varmes i mikroen eller i en kjele med kokende vann.
Men, det er ikkje dermed sagt at alt var bedre før eller at alt er bedre no.
Men no har mange muligheter for å velge bort tidsbruk både til handling og matlaging. Men vet vi fortsatt hva maten vi spiser inneholder??? Vil vi vite det, og bryr vi oss???

Å ja....karrierekvinner må gjerne slenge med leppa om sine medsøstre som bruker tid på hjemmelaget mat, koker kraft, lager saft og syltetøy, baker brød og holder hagehøns osv..... !!!
Noe så vekkastet bruk av tid mener mange,..................men når andre har laget alt du spiser, vet du da hva du får i deg??? Kjøttdeig som er ekstra billig, epler speilblanke og lekre av sprøytestoff, sukkerfri saft proppfull av syntetiske smaker og skarpe farger, joda...kunne skrevet de samlede verker om ulike produkter.
Hva gjør maten med helsa vår, hvor mye er maten vår genmodifisert, hvor mye soya inneholder foret til storfe og andre dyr som vi spiser? Er sprøytestoffene til den utenlandske fruktproduksjonen skadelig for oss?Og hvorfor er tidsklemma så stram at vi velger å kjøpe masse hel- og halvfabrikater i hverdagen??? 1000 spørsmål og vel så mange svar.....

Men vi er altså nokken som gjerne vil vite litt om hva våre forfedre levde av, lære oss å lage noe av dette og også aller helst formidle dette videre til andre som ønsker å vite!

Vi er faktisk ikke noen sidrumpa, trauste og fotformvaggende skapninger av den grunn, som ikke ønsker å jobbe og betale skatt til vårt kjære fedreland, som mange tror....nei, vi er derimot i full jobb, heltidsstudenter, kanskje småbarnsforeldre, eller storbarnsforelde som interesserer oss for god ernæring, tradisjonskost, historie, kultur, formidling og masse mer......og velger å få mer kunnskap om dette på fritida vår.

Separatoren som skiller fløten fra skummetmelka.
Et musk å sette sammen, men Stein Brubakken kunne sine saker.

Så dinne helga lærte e litt om melkeprodukter som kvit ost, fersk ost, brunost, dravle, rømme, fløte søst, pultost, gammelost, saup, myse.........separering, kinning, og fikk smakt på kortreist smør,ost og rømme fra Brubekken Gårdsmeieri i tillegg til alt det gode vi sjøl produserte.
Å når foredragsholderen og læremesteren snakket varmt om sæterdrift, så måtte jeg tenke tilbake på historier jeg har lest om tidelige sæterdrift på Sunnmøre.
Disse jentene, budeiene, som i svært ung alder flyttet opp på setra på sommeren, kor dem hadde ansvaret for dyra og produksjonen av gårdens forråd av melkemat som skulle vare gjennom hele året. Litt av et ansvar lagt på unge skuldrer.
Og når man nevner skuldrer...., skjønner vi egentlig hvor tungt arbeid dei utførte? Melking, og tunge løft av store melkespann, røring i brunostens enorme jerngryte, separering av melk til fløte og skummet melk, tillaging av rømme, kinning av smør, sanking av ved til koking
Noen av budeiene fraktet hver dag melk ned igjen til gården.  Melk i 2 spann på beretre over skuldrene og gjerne i en melketank festa på ryggen, på en krøttersti ned igjen til gården og det var ikkje alltid tørr veg og oppholdsvær, nei !
Ja, arbeidsdagene var for mange både lange og tunge.

Børetre med tunge melkespann.

Men jentene jobbet der sommer etter sommer og trivdes. Noen ganger fikk dem besøk av frierer og var uten oppsyn av strenge foreldre........ sommerglede !
Ei flott, gammel dame som jeg kjente, fortalte meg mye om seterlivet, og når e spurte om dem ikkje blei slitne, så svarte ho: jo, men vi var unge og sterke og livet på sætra var et godt liv med nok mat og godt vennskap.
Og når vi ser gamle bilder med idylliske motiver fra sætra med smilende seterjenter og melkespann langs sæterveggen, så vet vi at det nok også var et slit for mange budeier, men arbeidsmoralen var annerledes da enn no.
Men sentralisering av skoler, meieri, slakteri og fabrikkarbeid som gav lønningsposer, førte til nedlegging av mange småbruk på steder "som ingen skulle tru at nokon kunne bu".
Sæterdriften for svært mange garder blei avviklet på midten av 1900-tallet og frem til i dag.
Dem setrane som no fortsatt er i drift, livnærer seg ofte ved å selv produsere kortreist mat for salg, som smør, ost og rømme. Og da må vi som forbrukere være villig til å betale for slike produkter som dei lager. Dem kan ikkje konkurrere med Kiwi og  Rema i pris, men slår dem ned i støvlene på smak og kunnskaper om innholdet i varene.

Kastesætra

I Liv Randi Bjørlykke sine flotte bøker om noen av gardane langs Storfjorden, så skriver ho også litt om budeienes arbeidsdag på sætra. " Attåt dei 40 geitene som høyrde til på garden, leide far oftast like mange framande som vi måtte mjølke og yste av. Attåt dei 8 kyrne våre hadde vi 5-6 plassekyr frå Fjøra. Vi fekk 5 kroner året for å mjølke desse,og ei av sæterjentene regna ut at vi tjente 5 ører pr. dag.
 Vi starta dagen i 6-tida, og i 9-tida gjekk vi ned på gården og hjalp dei, og gjekk opp att på sætra i 17-tida. Elida, ei av budeiene, rodde over fjorden for å hjelpe til med slåtten på heimgarden om dagen, og stod opp om natta på sætra for å røre i osten."  
Dei ysta, kokte, kinna og separerte og foredla melka som blei produsert på sætra om sommeren og frakta maten og dyra ned til garden når setersesongen var over.

Lite er skrevet ned om sæterhistorien og det tunge og viktige arbeide som budeiene gjorde, dessverre! Kvinnearbeid har alltid vært lite verdsatt og omtalt opp i gjennom historien.

Oppvarmet melk tilsatt løype, som skal bli til kvitost av ostestoffet og brunost av mysen.

Men denne helga fikk vi på studiet en liten følelse av ka som må til av arbeid for å lage meieriprodukt med handemakt. Vi erfarte at krefter, tid og tålmodighet var et must. Separering av melk og kinning av smør gav oss røde kinn og melkesyre i armane. Gangsperre ???
Den 2 kilos kvitosten som blei laga av 20 liter melk, skal no ligge på lagring i nokken måneder for å få god smak og aroma.

Lagret kvitost, ikkje som vi laget,
men kanskje blir vår ost slik etter noen måneders lagring og modning.

Ferskosten blei smakssatt med kvitløk, en med ulike urter og en naturell. Kvite, fløyelsmyke smøreoster som smakte himmelsk på ferskt brød. Dravlen var aldeles nydelig, og søsten nykokt, lun og smakfull.
Smøret rakk ikkje å bli heilt ferdig, så det får vi smake på ei anna samling, og brunosten var for varm til å skjæres i. MEN...jeg fikk skrapa meg til ei lita brunostkule når jeg tilbød meg å vaske kjelen!! Mmmm....... nydelig !En himmelsk munnfull !
I tillegg så spiste vi fårerull, syltaflesk, tørrmør, leverpostei og medisterpølse som var laga på siste samling før jul!! Og med smaksprøver at produkter fra Brubekken Gårdsmeieri, blei det litt av en buffèt!!!

Buffèt med mye godt.

Så en takk til våre forfedre som fra tidenes morgen bygde opp landet vårt, ga oss tradisjonane våres og historien vår som vi må huske å formidle videre til neste generasjon. Det er rammene våre, grunnmuren vår som vi skal være stolte av.
Og vil nokken bruke tida si på å lage sosakjøtt med ertestuing fra grunnen av, med saus med bruning og sjølplukka tyttebær til, så applauderer jeg gjerne for det, men det er fritt valg for enhver ka en vil bruke tida si på.
Vi er alle bare gjester i tida, så stå for dine valg når du bruker av tida di og vær stolt av det du gjør !!!

Nytt år og nye muligheter.....

Så er det nytt år og ny kalender og vi sier farvel til jula og alt det koselige, røde på julekjøkkenet......som er en sånn glede å finne frem hver eneste adventstid!!  Nissene ...de fleste som har vært på sine faste plasser i flere år og andre som er ganske nye i gamet. De skal også finne sin plass, og det har stort sett gått greit!
I år kom det 2 nye tenorer til mannskoret Kvist og Kvast...og det trengtes. De teller nå 29 medlemmer og kommer alle fra huset til Ole Jonny Larsen........en kreativ nabo, så får gele til julefrokosten av oss, og så får vi da årets nye kormedlemmer. Et godt bytte !!

Nisseungen KråkePetter som skal bli gårdsnisse !

I tillegg så ble 1 nissegutt til på 1.juledag. Han fikk husvære hos gode venner og muligens får han bli sauepasser hos dyra på gården.
4 nye smånisser ble også til på 2.juledag når gutta i huset såg på fotball hele dagen, for da satte jeg meg på lagerommet og var litt kreativ.

Gammelnissen som har fulgt med på lasset mitt siden 1976, gleder seg over nye medlemmer i familien, men har mistet kontrollen over årstallene som de ble født!
Og juletreet da....det fineste vi kanskje noen gang har hatt, har ikke sluppet en eneste nål. Det ble levert på døra av Storbonden, og har vokst til blant dyra på gården. Nesten vemodig å kaste det ut! Men på nyttårsaften var jeg oppom dyra for å ønske de godt nytt år, og si takk for det gamle.
Da hadde Storbonden gitt de noen grønne, flotte grantrær å gnage på, så kanskje skulle jeg ha gitt dem vårt i retur!! Kompostering på høgt nivå !!

Men jula har vært god og jeg kjenner at det har vært fint å ha rolige dager uten fast program.
Begge gutta har vært hjemme og nytt service på dette fashionable hotellet med full pensjon, inklusiv bil disponibel. De har fått tatt årets julebilde i lag med faren som alltid finner på noe tull !! Så alt har vært som det bruker og godt er det !

De tre nesevise menn...

Litt besøk, noen turer til byen for en kaffilaffi med gode venner, og en spasertur i 15 grader pluss med oppbrettede genserarmer gjør susen og fyller opp energilagrene igjen. Og de trenger påfyll...for jobben krever sitt, og studiene fortsetter som før. Heldigvis går det mot lysere og lengre dager.
Solsnu er feiret og for hver dag så blir det noen minutter lenger lyst. Lykke !

Siden snøen og kuldegradene har vært ganske så fraværende her på Vestlandet, så er det snart tid for å se etter krokus og påskeliljespirer...men, "sov du vesle spire ung, for ennå er det vinter" ...iallefall i følge kalenderen.
Bilene har helt nye og gode vinterdekk, ulltøyet som jeg fikk i julegave er vasket opp og klart for bruk og slalomskiene er ikke lenger unna enn at de kan finnes på 10 min, så vinteren må gjerne komme på visitt !! Selv om visitten godt kan være kortvarig for min del .Jeg er jo faktisk glad i grønn vinter òg, jeg !!!!

Men det er snart hverdag og siden innholdet i et stappfullt kjølerom har minket betraktelig, så tyder det på at vi har hatt gode dager. Eldstemann elsker middager, og presterte å lage seg Tikka Masala kl 02.30 en natt!!
Ja, jeg måtte jo skjønne at han var sulten !! Joda, men har du hørt om skiver med pålegg, gutten min???
Til tross for at jeg ikke rakk å få laget halvparten av alt det gode jeg drømte om å lage denne førjulstida, så har vi fortsatt rester både av julekaker og julepålegg!! Kakene må sendes ut til min far som er heldig og fortsatt har matchvekt: lett fluevekt, og julepålegget får spises på et Wasa Husmann !!!!  Sunnmøringen kaster ikke slikt, så da får jeg heller legge inn litt lenger trimtur for å forbrenne en skive syltaflesk.

Får bare øke innsatsen og minske inntaket ......

Men når jeg satt å såg på Downton Abbey julespesial, så skjønte jeg at skal jeg komme inn i antrekket mitt til besøket på Downton Abbey i mai uten å måtte sette inn en kile i skjørtet, så krever det mer innsats enn en runde rundt huset i ny og ne!!!  Ingen nyttårsforsetter her i gården...i alle fall ikke på trykk !
Men ja, det er et nytt år, selv om jeg absolutt ikke begynner med blanke ark. Litt tanker og planer for 2016 svirrer nå oppe i kalotten uansett!!
Men på enkelte områder vil jeg fortsatt følge Per Fugelli sitt motto: Gi litt mer faen og være god nok!!
Flink pike-syndromet har mistet litt grobunn her, og godt er det !! Har fortsatt en jobb å gjøre på området, men alle monner drar !!
Så til alle som jeg bryr meg om og er glad i vil jeg bare si : godt nytt år og takk for det gamle.