søndag 20. september 2015

Rondane...ørefred og sjelefred!

Når endelig det fine høstværet kom til Ålesund og omegn, så var ikkje folk sein om å snøre turskoa og pakke litt niste i sekken og bestemme seg for turmål. Facebook flommer over av flotte bilder av smilende folk som har ofret svettedråper og blitt sårbeinte for å nå en topp med spektakulær utsikt over fjord og fjell.
Spreke folk, som smiler fra øre til øre og noterer nøyaktig høydemeter på toppen......Saksa med sine nye trapper, rager 1073 moh., Slogen 1564 moh................Lauparen 1434 moh...osv. Kjekt å se dei flotte bildene, selv om jeg selv velger å holde meg på adskillig lavere fjell!! Med høydeskrekk som fører til skjelvende bein og traumatiske tanker om hva som kan skje hvis.... så er jeg ikkje bygd for hverken fjelltopper eller høye bygninger! For å si det sånn...mens alle andre turister stod med ryggen til utsikten på Empire State Building 381 m høy, for å få tatt spektakulære selfies, så sto jeg klistret inn til veggen og tvang meg til å tenke på at det ikkje var lenge til vi var på bakken igjen om trappene var raske å gå og heisene ikkje stod!!!
Men Pilen/Pila 103 moh, Emblemsfjellet, Nesaksla, for ikkje å snakke om vakre Molnesfjellet 122 moh, er litt mer i mi ånd. Flotte turopplevelser med utsikt over naturen rundt!

Rondane, reinmose og lyng, vidde og fjell..........hodekvile.


Men forrige helg var min gode venninne og jeg  i Rondane og gikk til Peer Gynt hytta som ligger på 1100 moh.  Flatt terreng som passer for dei aller fleste bein, enten om dei er små, store, låke eller gamle....eller har høydeskrekk.
Før om åra har vi 2 alltid hatt en forsommer tur og en høsttur, hvor vi har gått til Rondvassbu og til Peer Gynt hytta. Da har vi bodd luksuriøst i den tidligere Utgårdhytta!!!! Der var det ikkje spart på nokke, men absolutt ikkje sånn at vi følte at den var for fin til å brukes. Nei, hytta var koselig og rommelig med gode sofaputer å synke ned i når beina trengte kvile og det knitret i peisen mens matduften spredde seg rundt i hytta pga den gode retten som kokken Ann Cecilie hadde smelt i hop!!!!
"Dropsforeningen", fortsatt bestående kun av formann og nestformann ( undertegnede), hadde alltid et møte i forkant for å bestemme meny og lage handleliste!!! Og selv om hytta blei solgt for noen år siden, så har drømmen om tur til Rondane stått sterk. Så i år bestilte vi hytte på Rondane Høyfjellshotell, hadde planleggingsmøte og la i vei 11. september. Allerede før vi kom til Stryn såg vi at høstfargene var kommet, og vi gledet oss til å se dei fargerike lyngane i  kontrast til den grå/grønne reinmosen i Rondane.

Tja...utapå rank og innapå frank

Vi kom seint opp til hytta, og det var kanskje like greit, for den holdt absolutt ikkje nokke høy standard , nei!! Varmen var skrudd av så der var iskaldt, ingen ved å fyre med, peisen full av gammelt grillkull og sneiper, koppene i kjøkkenskapet fulle av kaffirester......jada.....litt sint dame, men fattet og med bilder av alt på mobilen, gikk i rask gange opp til hotellresepsjonen! Men der stod den no ei ung jente, og jeg formidlet på en fin måte at vi var litt "oppgitt" over tilstanden, men at hun fikk orientere sin sjef om hyttetilstanden og gi oss ei tilbakemelding ved anledning.
Jada...fikk vasket litt, brygget oss en kopp te og spist deilig brødskiver fra Lom Bakeri...skrudd på varmovnen på max, og lagt på vårt eget medbrakte sengetøy, så da hadde vi det greit og da kom jammen Ole Lukkeøye fort!


Morgenstund har gull i munn ( i alle fall på fjellet), og derfor er det greit å få mye ut av dagen når en har fri.
Så med god niste i sekken og ull både her og der, så startet vi turen til Peer Gynt hytta.
Flatt terreng, ørefred, sjelefred  og fargane da.... så vakre farger at vi brukte ekstra lang tid innover siden vi stadig stoppet opp og tok bilder av dvergbjørk med fargetoner fra grønt til gult, oransje og røde nyanser, tyttebærlyng, blåbærlyng, tranebær , bjørk som hadde tatt på seg høstantrekkene og mange andre vekster som vi  beundret, fotograferte og virkelig lagret i hodets harddisc. Der ligger dem klare til bruk en vinterdag!

Fjellheimen i "trolsk vær".

Jeg formelig kjente at dette fikk mine batterier som var kommet nesten ned på laveste nivå, til å fylles breddfulle!! Åh...kor godt var det ikkje å se den vakre naturen , dem lange dalene, høye fjelltoppene og den vakre reinmosen???? Og mens kameraet flittig blei brukt, så kjente jeg den gode høstlukta!!! Den kan ikkje lagres i et kamera, men den lagres i hodet og kan fornemmes om vi tenker på den!!
Ja, jammen var vi heldige som traff så bra med fargene på turen vår. Det kunne vært bare brune toner om regn og frost hadde kommet før.

Peer Gynt hytta, ei rustikk og vakker bygning.

Selv om det var lavt skydekke og grå himmel, så regnet det ikkje. Vinden var god når vi gikk inn til hytta, men skarp når vi satt oss ned for å raste. På med vindtett jakke, votter...og fyr på stormkjøkkenet for å få brygget seg en perfekt kopp te!! Deilig niste, sjokolade, banankake...ja, vi sparer ikkje på kaloriene når vi er på tur!

Ikkje lett å ta bilde når steinen en sitter på er så glatt at en nesten landa i matboksa !

Men tradisjons tro, så hadde vi òg hver vår Smirnoff Ice i sekken som vi tradisjons tro nyter ved elvekanten ved Peer Gynt hytta, men i år blei faktisk tradisjonen brutt. Det var rett og slett for kaldt å nyte kald drikke....men, når vi kom litt sårbeinte tilbake til hytta etter å ha forsøkt å teste badevannet i Bergtjønn ( iskaldt.no), så smakte den fortreffelig.
Kokken stilte med ovnsbakt klippfisk og godt garnityr til middag og jammen kom ikke Ole Lukkeøye den kvelden og!! Tidligere enn dagen før til å med!!

Ovnsbakt klippfisk med godt tilbehør! Nam!

Søndag, regn og skodde på nesetippen. Da blei det tidelig og påspandert frokost på hotellet og reduksjon i hytteprisen når sjefen for hotellet fikk sett bildene av ankomstdagen vår. Greit det...vi nøt den frokosten, men 09.15 satt vi igjen i bilen.

Med utsikt til Kylling gård...tror e !


Brøste neste og blåbærtur!
Bortsett fra at blåbæra var knøttlita og ganske sur, så blei det òg en koselig tur, faktisk i oppholdsvær og fin temperatur. Og når tevannet koker, utsikta er vidunderlig og nista inneholder nystekte hotellvafler med brunost, ja da er livet godt å leve!!
Ferdiglaget middag servert av Ann Cecilie sin husbond smakte fortreffelig når vi kom hjem igjen.
Så da var det ikkje bare batteria som var blitt fylt opp den helga, men også kalorinivået!! Pyttsann.....skal nå kose seg også da!! Knekkebrødpakken står klar til frokosten mandag morgen.....en får skille mellom hverdag og fest!!

Bergtjønn....for kaldt til annet enn fotbad i år!

Takk for turen kjekkeste Ann Cecilie.....var ikke du , ville noe i verden mangle, en skjønnhet, en blå blomst.