Å sitte på en solvarmet stein, og kjenne på lukta av sommergress og bjørk, mens en klør den store gårdskatten bak øret...ja, det er det gode liv.
Fuglene kvitrer om kapp med vakre toner, og dei 2 små tårnsvalebarna leiker kamikazepiloter, mens de øver seg på å fly gjennom det runde hullet i låveveggen.
Herr Ravn, som absolutt ikke er min gode venn, prøver å snike til seg en brødbit som sauene har lagt igjen, men Smula sitt tøffe guttelam går uredd i mot den og jager den vekk!!
En tøffing den lammegutten, med små horn i panna...og sikkert allerede kommet i den uredde tenåringsalderen!
Gården, fristedet hvor tankene får fly fritt og blikket gli rundt for akkurat å få se små hverdagsgleder.
Så derfor satt jeg der da...og mimrer om forrige lørdag, altså snart en uke siden da vi var i Cecilie og Sverre sitt fantastiske bryllup.
Lille Cecilie...gulltulla, som nå er en voksen dame
og som vi sa i gamle dager "no godt gift" !!!!
Husker så godt første gang jeg så henne i Hellegata hos "mormor".
Jeg hadde truffet Knut 27. oktober i 1990,og lørdagen etter skulle jeg bli med opp i Kari sin leilighet og hilse på familien.
Og der var lille Cecile...som stod og holdt seg trygt fast i en kjøkkenstol, men som plutselig slapp seg og gikk 4 steg bort mot neste stol. Det var stas.
Hun tok sine første skritt.... og jeg var der.
Hele familien var litt over middels stresset den dagen, for det skulle være feiring av
prinsessa sin 1-årsdag.
Mormor hadde smurt lekre smørbrød i flere timer og onkel Knut stilte til selskapet i smoking med magebelte og tversover!!!
Jeg lurte virkelig på hvilken familie ditta var.
Jeg var ikke invitert, naturlig nok...for jeg var jo nettopp blitt kjent med Knut,og for å si det som det var........han hadde "kjent" mange før meg !!!
Men som alle skjønner, så ble jeg værende i familien, men dei tok sine forhåndsregler, så derfor ble jeg omtalt som "nesten-tante" Wenche i flere år.
Men det var mange fine stunder med Cecilie opp gjennom årene.
Som den jula hun hadde både halsbetennelse og bihulebetennelse og ikke ville være sammen med noen andre enn meg....(stolt nesten-tante).
Og en gang hun skulle sitte på med oss hjem fra selskap på Hareide,
og Witney Houston strømmet ut fra radioen, koret av en ivrig 5-åring som var helt sikker på at hun traff alle dei høye tonene i "I Will Always Love You"...!
Da holdt onkel Knut nesten på å kjøre av veien på Fiskerstranda!
 |
| Gulltulla, "Lelle" og Edvard |
Cecilie var også veldig glad i dyr,og dei hadde flere pinnekors i hagen, til minne om både undulater og andre smådyr, men da Walter Rosinkongen ( Cecilie sin spinnville Chinchilla) døde,
så hadde Terje fleipet med at han skulle bruke skinnet til lue...: da kom det i dypt alvor fra Cecilie:
"Walter skal begraves i sin helhet !!" og sånn ble det.
Men katter, høns og hunder har opp gjennom årene fått godt stell og omsorg av Cecilie, så vesle Kari blir nok skikkelig bortskjemt.
At Cecilie er en kreativ dame, fikk alle som var i bryllupet se.
Nydelige invitasjoner, bordkort, menyer, pynting av lokalet...osv, viste oss alle hvor gjennomtenkt og gjennomført alt var.
Når Cecilie var lita, så hadde vi faktisk mange lagekvelder her i huset, da særlig i forbindelse med høgtider.
Og kunne hun få sitte alene på "lagerommet" mitt og pusle med noe, så storkoset hun seg.
Og hun laget masse fint som ble gitt i gave til familie og venner.
Hun var svært nøye med alt og hadde god tålmodighet. Det var ekstra kjekt for fetter Mathias at Cecilie var der og ville være i lag med han som var yngre.
Men årene går så fort,og tenårene krevde sitt.
Besøkene var ikke så hyppige lenger, men når hun stakk innom og om det var litt bakverk servert, så var hele jenta bare et stort smil.
En gang hun og bror Sverre var innom, så spiste hun en halv Brownieskake aleine.....uten å bli kvalm!!!!! Imponerendes!
Så ble det USA utveksling, og vi alle gledet oss på hennes vegne, men ble også desto mer bekymret for henne, når vi hørte hvordan hun hadde det.
Og når mormor Kari døde i april samme år, så var sorgen stor for alle, men kanskje spesielt for Cecilie som var mormors gulltulle og i tillegg var så langt unna.
Det var godt å få henne tilbake til Norge igjen når utvekslingsåret endelig var omme.
Cecilie klarte seg bra, og når videregående skole var gjort unna, og litt jobbing også stod på CV`n,
så valgte familiens kommende hjernekirurg en annen vei ( heldigvis!!!) og reiste til Oslo for å bli frisør.
Og frisør, stylist, jobb, kjæreste....................ja,vi kjenner alle historien !
Smilende og omsorgsfull og glad i å spille poker.....ja, som Knut sier:
....det kunne ikkje vært bedre, en knakendes kjekk kar!
Men bryllupet ja...........................!
Må inrømme at jeg hadde grudd meg litt, for jeg er ikkje så flink med pynting, kjoler, sminke og slikt. Jeg trives jo best i ei god turbukse, en Mariusgenser....og litt lebestift "for pynten" sin del!!!
Men jeg strøk opp festskjorten til bunaden, pusset over sølv og sko og stilte i Holmenkollen Kapell pent pyntet, og med papirlommetørkle diskret i bunadsveska.
Og tårene kom...når bruda kom opp kirkegulvet...så vakker !!!
Og vielsen var så nydelig med så mye vakker musikk, men når vår Sverre (altså innen familien vår kalt " Lelle") sang til søstra si, da holdt det hardt for både onkel Knut og meg. Da var det godt at lommetørklet var tatt med.
Flinke Sverre vår.....du imponerer stadig gamletanta di !!!
Og om ikkje sola skinte på brudeparet, så strålte iallefall de!!!!
For som søsteren til brudgommen leste i kirken: ....og størst av alt er kjærligheten!!!!!!
Og gjestene fikk såpebobler som skulle blåses og små sukkerhjerter som skulle kastes over brudeparet istedenfor ris, for å ønske paret hell og lykke!
Noen av gjestene var mer ivrig i tjenesten enn andre!!!
Og så gikk ferden til Bogstad gård, hvor selskapet skulle være.
Og for et flott selskap!!
Lekkert pyntet lokale av bruden selv, hvor absolutt ingenting var overlatt til tilfeldigheten, mat som smakte himmelsk og alle dei flotte talene.
Ja....både latter og tårer satt løst, men heldigvis ble det mest latter!!
Men sånne gamle tanter har jo lov til å late som de kremter litt, for så å snike diskret opp en flik av papirlommetørklet når øyekroken blir litt fuktig.!
Kanskje trodde noen at jeg bare var litt forkjølet???
 |
| Det satt igjen litt kakepynt i håret til Mathias, så da plukket nesten-ekte Wenche Foss det effektivt bort !!! Herlig! |
Og underholdningen....blant annet med " Wenche Foss", og en vakker framføring av kjærlighetstekst og ikke minst all den flotte sangen av flinke artister!!!
Ja.....og hyggelige bordkavalerer som ble til nye bekjenter.......! Ja, i det hele tatt ALT var en opplevelse uten like.
Åh...den som kunne spolet tilbake litt for så å se det i sakte film!!
Og siden jeg hadde ordnet meg ny kjole til bryllupet med ny "pønt" og lebestift, så snek jeg meg ut like etter den smakfulle sorbeten var servert til dessert, og kjørte i full fart tilbake til Holmenkollen Park Hotell og tok et raskt klesskift!!
Med "all over hold inn", så følte jeg meg som en strømlinjeformet makrell og fenderen blei fordelt utover fra balkongkassene og ned til like over knærne!!!
Praktisk, i allefall når en har sid kjole.
Og da noen av "gutta" på bordet roset meg for både kjole-og fargevalg, ja...da følte jeg meg SÅÅÅÅ fin!
Brudevals, kortere skjørt på bruden og kakebord......og edle dråper til de som ikkje var sjåfører blei nydt.
Og Sverre holdt takten, til tross for at Cecilie sa kvelden før da vi møtte henne utslitt i hotellresepsjonen:
å så dinna brudevalsen da...som vi har øvd på bare et par ganger !! Korsen skal det gå???
Det gikk jo som en drøm!
...ja, da var det litt av et trøkk i selskapet!!!
Phu.......klokken blei nærmere 03.30 før vi svinget inn bilen i parkeringshuset på hotellet...
og gradestokken viste 3 grader pluss....mens månen nesten var full.
Og vi var fulle av inntrykk og gode opplevelser, så når sminken og "all-over-hold in-en" var fjernet, så var det godt å svime av i sengen!
Søndag, deilig frokost i lag med tante Marit,onkel Åge og et raskt besøk innom min bror.
60 mil hjem i bil gikk greit, men det var ikkje mye om gamletanta på mandagskvelden!
Da inntok jeg sofaen tidlig på kvelden og forflyttet meg kun en gang...og det var til senga!
Men Cecilie og Sverre, og alle deres medhjelpere.................
tusen takk for en uforglemmelig bryllupsfeiring!
Vi storkoser oss, og mimrer nok lenge om den flotte dagen.
Dei aller beste ønsker...........for fremtiden........ ønsker vi dere!
 |
| Dei fineste !!! |
