Kveldstur til Muldalen.

Muldalen, 27 juni 2015

Hvor mange ganger har jeg ikkje kikket opp til disse husa i Muldalen og tenkt på at opp dit skal jeg en gang gå????

På veg fra tur i Tafjordfjella, så har det bare ikkje kommet en anledning for å gå opp, men i går slo jeg altså til.

Mye av æren for det skal huseierne av dette lille bruket ha, for dei møtte jeg tidligere i sommer på en tur til Kastesetra. Så hyggelige folk, som snakket så varmt om Muldalen.

Jeg måtte bare stikke innom om jeg tok turen opp,og dei var der.

Så i går blei det altså en kveldstur opp i lag med min gode venninne Monika fra Eidsdalen.

Oppmuntrende ord på vegen!

Med nysmurt Foccaciabrød i nisten, drikkeflaske og oppladet kamera så startet vi på 2,5 km tur med 13 hårnålssvinger opp til målet.

En koselig tur med fine fotomotiv langs veien.

Og når jeg kom opp til gården og banket på  inngangsdøra på det koselige huset, så blei jeg møtt av et hyggelig smil....til tross for at vi forstyrret dei midt i oppussingsprosjektet.

Vi blei vist rundt og det må jeg si....for et pågangsmot og en arbeidsinnsats...

ja, jeg bare " Bøyer meg i hatten" som Heidi Weng sa !!!! Så imponerendes!!

Og da jeg blei guidet inn til stuevinduet og fikk se den utsikta...........ja, da skjønner jeg så godt hva dei falt for når dei kjøpte stedet!!!!
Øyekvile..............

Men Monika og jeg tok også turen videre ned for å se på fossen!!!
Med sug i magen, men heldigvis ganske stødig fot og med rekkverk på endel av stien, så kom vi til utsiktspunktet!
Utrolig flott skue av et fossefall på omkring 200 m. 

Fossen blir kalla "Keiser Wilhelms foss" og allerede i 1890 fikk Den Norske Turistforening tilskudd til å bygge vegen ned til platået.

Kveldsrast med heilt fantastisk utsikt.

Her blei nista inntatt, men en måtte passe godt på både drikkeflaske og nektarin slik at dei ikkje trilla utafor!! Hellinga var bratt, men jeg satt trygt på en stein så langt fra kanten som mulig!!
Ja jeg innrømmer det...jeg er ikkje glad i høyden lenger! Skylder på alderdommen!!!

Men så begav vi oss på hjemturen...koselig prat, masse latter og nydelig kveldslys gjorde turen nedover lett å gå!!!

En liten kjøretur, for å sette av Monika på Linge fergeleie og takke for supert turfølge med en god klem!!! Så bar det utover mot Ålesund igjen.

Tilbake til start!!!! 

Var hjemme rundt midnatt............mett av store inntrykk!!!
Supert det, både kalorifatt og sunt !!!

Takk for tida til både Monikamor og huseigerene på Muldal gård!!!

Sommerjuli.......herlig!

Med knebukser, joggesko og ei lett vindjakke, så reiste jeg innover mot Gården for å hilse på dyra i ettermiddag.
3 uker uten kontakt med dei 4-beinte skaper et stort savn!!!
Jeg kjørte hjemmenfra i solskinn, men før jeg fikk parkert bilen så grånet himlen til...det tok til å blåse og temperaturen gikk på få minutter fra18 grader til 14.
Så braket det løs, og himlens sluser åpnet seg så mye at det kraftigste stillet på vindusviskerne ikkje klarte å ta unna!!!
Så der satt jeg i bilen ....venta til det værste hadde gitt seg.
Heldigvis klarnet det litt opp og jeg tok fatt på den kjente veien med kameraet rundt halsen og en stor herreparaply i handa.
Det luktet så godt av nyvasket natur og den begynte så smått å bli tørket lett av noen solstråler som varmet litt.
Etter 3 uker på ferie og 16 av dagene i Spania, så tålte jeg godt litt regnvær.
I Spania var det fra morgen til kveld fra 30 grader og helt opp til 41.
Litt i overkant varmt for en viking, men sjø, strand, vind og kald drikke gjør det så absolutt levelig for dei fleste.

Det er godt å komme seg til varmere strøk, treffe koselige venner....og også få knytte nye og hyggelige kontakter.
Så vi nøt det fra dag 1. Vi var ute og spiste både på restaurantene på Alhama-området, i Mazzaron og i Murcia, på det meste var vi 23 samlet rundt bordet!!
Og Joar, Knut sin kollega, som fungerte som "støttekontakt " for oss i fjor, stilte i år også opp med både veiledning på restaurantvalg, veivisning og med kokkelering på takterassen.

Bent stilte som personlig trenger for ungdommen, men pga akutt sykdomsforfall så steppet Knut inn som vikar noen dager, og det gikk heilt fint.
Ungdommene hadde trening 2 formiddager og 1 formidddag fri gjennom hele ferien.
De trente kjernemuskelatur, utholdenhet og litt styrke. Flinke ungdommene våre, som gjorde dette frivillig må jeg understreke.

Vi mødrene stilte opp som treningsassistenter, fruktskjærere, supportere, vannbærere....matlagere, klesvaskere osv, osv.....

Her savnet vi Linda, som desverre hadde reist hjem til Norge igjen.

På stranda fikk storegutta med seg noen av etappene på Touren fra strandbaren, men tror det var like mye dei kjekke servitrisene som trakk.
Hver gang det blei gitt drinks, så plinget servitrisene i barbjellen, og jeg har en viss mistanke om at min mann la igjen mye drinks.
Han fikk tilnavnet El Bjello, og det håper jeg var derfor og ikkje nokke anna ..........!

Det gode strandliv.....

Vi damene foretrakk Tinto Verano som tørstedrikk, som vi nøt under parasollene utenfor strandbaren, og flaks for meg så hadde dem gode olivener der og!!!!

Edvard, Simon og Henrik......3 sjarmører!

Sjøen var klar og salt..........ikkje så kaldt, men litt avkjøling blei det heldigvis.
Bassenget ved husene blei brukt til trim hver morgen, mens stranda var absolutt å foretrekke utpå dagen.
Feriens høydepunkt blei hatte-festen. Nokken flinke dame ordnet borddekking og diverse, noen av gutta stod for grillmat kjøp og tilberedning, alle bidro med garnityr..........og selvfølgelig hatter.

Antrekket var valgfritt, og Knut den villspika, fant seg  tilbehør hos "kinamannen" som selger alt fra A til Å. Jeg måtte finne noe "lett", så det blei rosa antrekk, hatt og veske, selvfølgelig fra samme sjappa!!! 100% syntetisk!

Herr og Fru....men hvem er hvem?

Kommentarer er øverflødig.........sier bare:  se bildene.
Så det blei mye latter og høg stemning.

En gal verden.. :)

Men 16 dager går utrolig fort........så da vi var tilbake i Oslo, og så videre til Ålesund så kunne vi godt ha snudd og tatt 16 dager til!!!
Men hjemme var det vakre blomster i beddene....litt ugress ( !), men heldigvis så hadde kjekke østlandsgjester klippet gresset under deres opphold her under Tall Ship Race.

Men fortsatt er det ferie,og derfor er det godt å gjøre noe annet som også er kjekt.
Så det blei litt bursdagsfeiring for Knut på etterskudd, med middag inne og kaffiservering på verandaen i går.

Bursdagsgutten!  29 år fortsatt.

Men søndag i dag, og hva er bedre en å ta seg en tur opp til dyra på gården når gubben skal se på fotball på tv?
Så klar for tur på den samme veien....nå nyvasket natur og alltid nokken nye oppdagelser for øyner og kameralinse !
Lupinene stod fargerike langs veikanten, og selv om de er forhatte og uønskede, så er de utrolig vakre der de står i ulike farger...ranke og flotte.

Men litt opp i bakken så var tistelblomsten kommet i blomst, og under dei rosa blada hadde 3 bier søkt ly for regnet. Dem klamret seg fast og ventet på å tørke opp litt.
Noen sommerblomster  stod langs veikanten, klare i fargene etter et regnskyll.

Etter fjorårets begredelige skade på all blåbærlyng, så var det godt å se at det igjen var kommet ny, grønn lyng langs grøftekanten. Ei eneste blåbær fant jeg, men det smakte godt.
Sauene hadde trukket seg inn i gapahuken for å få le fra regnet, men kom springende mot meg når jeg ropte på de.
Og da dei hørte lyden av knekkebrødpakken som blei revet opp, så slikket de seg rundt munnen og strakte hals mot meg.

Lille-Pille, den besteste av alle søyene !

Ingen av gardsfolket var der, men Bondekona har sagt at jeg bare må ta turen uansett!!!
Svalene på låven var blitt flere siden i begynnelsen av juni og jeg mistenker at det var kull nr 2 som nå testet flygeteknikker.
Dem tittet nysgjerrige ut av låveluka i mønet på grindløa, og blei nok kurset av foreldre og eldre søsken til " hvordan bli den beste flygeren".

Men dei fløy lavt, og jeg har alltid lært at det betyr dårlig vær i vente.
Så etter å ha hatt en liten passiar med dyra, og så beundret dei vakre blomstene til Bondekona, så grånet det til igjen.

Stauder som får godt stell.

Store regndråper kom først litt spredt,men så var det bare til å slå opp den store herreparaplyen.
Blei nesten litt nostalgisk, der det "trommet" på paraplytaket.

Det er sommerregn......det frisker opp !

Minnet meg om min barndoms sommer på Vasstranda, når jeg i regnværet skulle springe bort til farmor på søndagskveldene under en stor paraply, for å sjekke om prøvevaffelkaka var klar for testing!!!
Sommerregn#paraply#slagstøvler#myggstikk#kortebukse#vaffler#nostalgi#barndom

Sola strakte frem nokken stråler igjen og solregn ga vakre farger.
Den ene humla såg jeg på veg tilbake til bilen, hadde kommet seg opp på blomsen for å tørke seg.
Jeg kunne slå sammen paraplyen og syntes jeg hadde hatt en fin tur.

Humler til opptørking.

Spania er flott, Norge er flott...heldig er jeg som kan være gjest i tiden på begge steder.