mandag 23. desember 2019

Takk for den vakre Solsnudagen 2019.








Tenk at vi skulle få oppleve en så flott Solsnu-dag, 22 desember.
Denne dagen er den aller beste dagen i året, fordi en vet at no blir det frem mot sommersolverv i gjennomsnitt 3 minutter og 20 sekunder lenger med sol pr.døgn. 
Det er bare utrolig godt å tenke på, sjøl om både januar og februar kan føles lange og mørke.
Men dagen i går var bare ubeskrivelig flott.

Kan det virkelig bli flottere enn dette?

Måtte bare ta på meg monsterbroddene mine i går formiddag og ta meg en tur opp til Skiheisa på Emblemsfjellet !! 
For ei glede å få gå trygt opp på fjellet, nyte utsikta, spise ei juleappelsin og la blikket gli over vakre fjell med en rosa himmel som bakgrunn. Kan det virkelig bli bedre på dinna tida av året???

Både november og desember har vært preget av beinbrudds-vær....altså regn, frost, bart, regn, frost, bart...osv.
Men aldri har jeg vel brydd meg om det. Jeg har jo en beinsubstans som har tålt knall og fall gjennom et heilt liv, uten nokke anna å skryte av en 2 bresta ribbein. Ikkje snev av osteoporose her i gården.

Om jeg har ramlet mye? Ja et skal være sikkert og visst! 
Diverse fjellturer har resultert i skrubbsår, blåmerker store som te-fat...godt strekte leddbånd og sener, men aldri brudd.
Så når e ramla på glatta i slutten av november, uten for huset på vår asfalterte parkeringsplass og tok imot med skuldra...så blei det et brudd.
Alle trodde jo at jeg hadde vært på en fjelltur, aleine og skada meg, men nei.... !

Ditta var irriterende, men kunne gått verre..

Ikkje det at jeg skjønte at det var brudd,eller rettere sagt ville innrømme det,... men etter en uke uten å kunne løfte arma mi, så blei det legetime, MR, røntgen og så arma i fatle nokken uker !!!
Forb.....dritt !
Jeg som alltid koser meg veldig i adventstida med å lage julekort, bake diverse kaker, lage gotteri, fenalår, pinnekjøtt ....ja alt ditta kjekke som hører med i førjulstida. ..blei nok litt irritert av å måtte ta det med ro, men ...det kunne vært verre.
Heldigvis har jeg fått laga litt den siste tida, og fra gode venner har det kommer hjortekjøtt, hjortemør, peppernøtter, sprøvafler, lefser, jule/vørterbrød, laks, honning....!! 
Bare så snilt og omtenksomt !! Hjertevarme ! Takker alle med en god klem herfra.



Et av mine få bidrag til julekalorier i år... :)

Netflix og nokken bøker hjalp på første uka...så blei det nokken kjekke besøk, kino, kafètreff....så gikk no tida.
No er jeg mye bedre, og monsterbroddene som jeg fikk i julegave et år av Storbonden og Bondekona har virkelig blitt testa ut, og får den beste karakter fra meg.
Hva var vel livet uten monsterbroddene...mine trofaste følgesvenner??


På veg til gården en vinterdag i desember.

Tidligere i uka gikk jeg opp til dyra på gården for å ønske dei god jul! 
En god tradisjon som gir glede og hjertevarme for meg, og kos og godbiter til dyra...som jeg er så glade i.
Det var så vakkert å gå opp til gården på den snølagte gardsvegen, og nisseungen blei med for å hilse på katten. Dei to er gamle kjente og deler nokken hemmeligheter.
Dei store granene stod rake og grønne langsmed vegen og blei en fin kontrast til den kvite snøen og den klare himmelen. Fortsatt rant det litt vann i elva og det gav en klukkende lyd mot stillheten. En god lyd.

Men så oppdaga sauene meg, og da blei stillheten brutt.
Dei vet at jeg alltid har med godbiter.  Sauene...dissa flotte dyra som alle har sin personlighet..nokken brautene, nokken beskjedne, andre veldig kosete og et par stykker av årslamma, fortsatt ganske sky.
Med eplebåter....siste rest fra egen avling... og Wasa til sauene og nykokt fisk til katten, så blei e godt mottatt.


Han viser kem som e sjefen...


Den nye væren av året, vakker og sprek, nyter det gode liv blant alle søyene...han har det fint han !
Vi ser vel resultatet av ditta gode livet i mars/april for jeg håpe.
Katten hilste meg som alltid snute mot snute, før han fikk servert kokt fisk.
Vakre, kloke katten...han har opplevd både min latter og mine tårer opp gjennom åra, men han er en klok katt og sladrer aldri. Min hjertevenn.

Kona til fjøsnissen dreiv kanskje med både kakebaking og nissungevask i førjulstria ? ??

Jeg tok meg god tid....nøt været, utsikta og dyra. 
Bondekona hadde tent adventstaker i vinduene på gardshuset, så jeg fikk skikkelig julestemning.
Den blå timen som kom tidlig den dagen og en tur opp til gården fyller energilagrene mine, så heldig er jeg som har slik tillit hos gardsfolka, Det er gull verd.
Meldte Storbonden om at e mata dyra med høy og brød, så om han ikkje absolutt ville reise opp, så kunne han ta seg en ettermiddag fri fra gården.


Jeg brukte lang tid ned igjen til bilen i skumringa...i Blåtimen er det godt å være og det gjorde ingenting at den kom ekstra tidlig den dagen.
Det var fint å gå der aleine i stillheta. Broddane laga en trygg lyd mot snø og is på underlaget, og elva var flott som alltid når e trygt gikk over den nye og solide brua.
Dagen var god og jeg hadde ro i sjela. Det føltes godt.

No er det snart julaften, og gutta har komme hjem.
Mammahjertet er på plass og gleder seg over å kunne oppfylle middagsønsker og sette frem litt treigemanna og peppernøtter som supplement til Mathias sin velfylte smågodtpose fra en Harrytur over grensa.
Ingen tvil om at vi får i oss nok kalorier. Ikkje rart e må ta meg en trimtur til stadighet.  

Alltid kjekt med et kafebesøk i byen på en lørdag.
Gullgutta har blitt godt skolerte i kafeturer siden dei var 1 uke gammel.
Tidlig krøkes...

Ønsker dere alle en god høgtid...ta vare på hverandre og på stunda...den kommer ikkje tilbake.








søndag 17. november 2019

Når frost og snø setter sitt preg på dagen min.

Alt går litt langsommere her på jorda, når heile himmelen faller ned.....
Det sang Anne Grete Preus, og det er vel perioder i livet at en kan føle at akkurat sånn er det.
Snøen legger i grunnen lokk på det som jeg ikke vil se...kanskje heller ikkje tenke på,
for selv om det blir lysere...kvitere ...så er der alltids nokken tanker som er greit å få lagt under snøen og få pauset litt.

Sulafjellet tatt fra Brandalsvegen på Søre.


Dinne høsten har vært litt sånn...litt slitsom, tankefull, men også kjekk og lattermild..kanskje litt av alt...slik som hverdagen er for dei fleste......og det er jo livet på godt og vondt.
Mulig at en blir som et gammelt tre på sikt...som har en stødig stamme midt i livet, og en kraftig trekrone, men etterhvert som årene går, så eldes også treet slik som vi .
Nokken trær eldes på en vakker måte, og nokken mennesker gjør det .....får en patina og blir vakrere, finere, mer kraftfulle på en rustikk måte. 
Det er godt at noen blir sånn, for dei er så gode å kvile øynene på. 

Et gammelt tre...men et fint tre.

I uka som no snart er over, har det vært vinterkaldt og måneskinn....og det gjør nokke med meg...det forstyrrer natta mi, jeg sliter med å komme ned i dyp søvn, og jeg blir rastløs og urolig. 
Kanskje er jeg "månesyk"

Flo og fjære påvirkes jo av månen, og mange jegere mener også at månefasene kan gi konsekvenser for viltets adferd.
Dette styrkes nok ikke av forskere, men det er mye mellom himmel og jord som vi ikke skjønner heldigvis, og det er jo ikkje alt vi skal skjønne.
Lyset fra fullmånen har jeg lest, kan være til hjelp under jakten....ja, hjelp for jegeren, altså  !!


Torsdag var det en kald og klar dag, og jeg visste at det ikke skulle være fullmåne, men at den var litt på fallende.
Jeg skulle til Molde på Husflidsmøte, og gledet meg til å møte dissa kjekke damene der som jeg har blitt så godt kjent med.
Kjøreturen var en nytelse....og over Ørskogfjellet var det vinterføre og 6.5 minusgrader.
Snø på fjellet, kvite topper mot den klare vinterhimlen, som sakte gikk mot kveld slik at fargene blei mørkere, vakrere og dypere.
Hadde jeg bare kunne spart på disse fagene, fanget dem og tatt dem frem på en grå dag, men ingen bilder gjengir akkurat slik som det er der og da.....men jeg memorerer  dei....uten å helt eksakt å kunne definere dem...dem bare ligger der et sted,  på en plass i hjernen som ved anledning leiter dem fram for mitt indre øyne, slik at jeg kan tenke tilbake på dem og mimre med glede på en gråværsdag.

Jeg er ikkje nokke supergod på å strikke,
men supergod til å nytte tida mi.


På fergeturen over fjorden rakk jeg å strikke litt på Moldevotten min, designet av min gode venn Anne Juveli Ludvigsen. Den er så fin, med roser....Anne er så utrolig kreativ og hyggelig å være sammen med....så raus.
Å komme på møte i Molde som sunnmøring er ingen problem...det er alltid hyggelige stunder....takk til Anne som alltid møter meg med en god klem og et smil, også til Unni for dine gode klemmer og samtaler, og ikkje minst til Sissel for dine fargerike og vakre strikkearbeid som gir meg inspirasjon til eget arbeid.  Flotte damer som er en gave å kjenne.

Fergeturen gikk så fort, men når kapteinen skulle manøvrere ferga inn til land, så må han enten ha vært beruset, søvnig eller gitt kontrollen til lærlingen!
Etter 10 minutters forsøk på å "treffe"kaien...frem og tilbake, bortover , sidelengs, reverse osv..
(STÅR DET FORRESTEN EN RØD "L" BAK PÅ FERGELEMMEN???)...ja, så kom vi oss endelig av ferga da .

Rakk en rask runde i et julepyntet Moldesentrum. Koselig..før jeg fant veien til husflidsmøte.
Det er masse kreativitet på Molde Husflidslag, og der er det ikkje mye bunadssøm, fotformsko og folderskjørt, nei !
Re-design stod det på temaet for kvelden, og nokken kreative damer viste frem alt det fine dei hadde laget....lekre kjoler, kreative vesker...skjørt...nesten slik at jeg fikk lyst til å finne frem symaskina mi igjen og prøve å sy litt....men...Kjære Gud...kan du i år utvide døgnet mitt med nokken timer...eller koble meg om slik at jeg ikkje trenger særlig med søvn??? 
Er det kanskje litt mye å be om?? Det har jo vært mitt julegaveønske i mange år nå.....kan jeg kanskje denne jula bli hørt?? Please....

Men så måtte jeg pakke sammen strikket mitt og forlate Molde for denne gangen....slike kvelder går så fort....og ferga går fort...i allefall fort fra meg...og den bare MÅTTE jeg rekke.
Tjohei...der satt jeg igjen å strikket på votten min i ferga si "varmestue".
Det var kveld og kaldt, og jeg tenkte på veien over Ørskogfjellet, som jeg vet fra før av kan virke lang for slitne øyner.
Tok meg en liten pause på Shell på Vestnes...fin stasjon forresten.....(dei har så god softis, men litt feil å be om det når gradestokken viser flere minus!!!)…..  måtte ladde mitt indre batteri, og la fergebilene kjørte først over fjellet...og forhåpenligvis skremme bort hjorten fra å hoppe ut i veibanen. 

Kvier meg alltid litt for å kjøre over Ørskogfjellet når det er vinterføre og mørkt, men det er jo bare til å kjøre litt rolig...og jeg er en god sjåfør...og elsker å kjøre bil....så det gikk så fint.
Måtte stoppe ved Måslia å bare nyte fjellene, måneskinnet og stunden....virkelig ta den innover meg.


Åh...for en kveld.....

Det var så utrolig vakkert, og jeg skulle ønske at jeg hadde hatt med kameraet mitt, men fikk foreviget Ytstetinden og Remmemstinden med mobilen. Langt fra et "godt" bilde, men det fikk holde.
Dokke vakre tinder...som strekker dokke mot nattehimmelen....
Kan jeg få besøke dokke når våren har satt sitt preg på vegetasjonen og sommeren er i anmarsj?

Neste års turmål...og jammen er det viktig å ha noe å se frem til.
November er ofte en litt tung måned, men i år har den vært til å leve med....dagene har gått fort, kveldene enda fortere ...fylt av raske turer, knivmakerarbeid og litt annet.
Fredags kveld var jeg hjemme aleine...og siden natta fra torsdag til fredag kun gav meg rundt 3 timer søvn, så blei det en cowboystrekk på et par timer på sofaen...så energien var på topp i det jeg rakk å handle meg nokken klær i løpet av 25 minutter før Moa stengte... (dritdårlig på å handle klær...og særlig på Moa!! )

Litt matvarershopping...bla Jam fruktpektin til kvedegele...siste koking.. :)  
Jada, eg  e håpløs...e vet det, men kjekt å gi bort slikt til gode venner i presang, og snart er det jo jul og tida for litt gavedryss. Kvedegele og Rosegele ( har rosekraft i fryseren) blir søndagskveldens gjøremål. 


Eldkvedeblomst om våren, små rare epler om høsten
og deilig gele med sommersmak til vinteren.

Kvedegeleen er egentlig en eksklusiv liten gave, siden det er mye arbeid både å finne nok epler på busker ( Eldkvede) rundt om i området og lage geleen.
Kvedebusken, plantet som prydbusker for "hvermansen", kor man må plukke dei små eplene med hansker for ikkje å bli heilt oppstukket av lange torner, så koke, sile...og så koke opp safta  igjen  med sukker og få den på glass til gele. 
For meg en glede å lage...og også gi bort ! 
Spiser ikkje så mye av den sjøl gjennom året...mest til ost og kjeks...!
Men en gang husstell-lærer, alltid husstell-lærer...haha! Sitter i kroppen. 

Månen...på siste delen av nattevakta før den bytter plass med sola !


Men når jeg kom ut fra Moa-maskina ja...da såg jeg kor månen skinte....så det var som den sa til meg...du kan no ikkje gå hjem å sette deg i sofaen for å se på Lindmo på en slik fin vinterkveld...! 
Gå deg en tur, jeg skal være din følgesvenn....vise deg veien, lyse for deg....!
Takk for turen til månen og for lyset fra måneskinnet...! 

Det blei en fin tur...hvor jeg fikk renset litt opp i topplokket etter ei uke med både høg aktivitet på jobb og på fritida.
Jeg er en mester til å gjemmer dei fine, kanskje korte, men gode stundene innerst i hjertet, og alt det andre kaster jeg i søppelet...lite miljøvennlig kanskje, for jeg tror ikkje dei egner seg til gjenvinning.

Lørdag var det bursdagsselskap på Hareide for Ingrid, fadderbarn på 15 år, og på vegen dit var det som alltid Klovetinden som fanget blikket mitt...dinne dagen i vinterdrakt.  Øyekvile..........
Mett og god...og full av glede etter mye latter i lag med kjekke folk, så kom det jammen et blogginnlegg i kvelds/nattetimen.  Home alone...gir lite tv-titting, og dermed tid til mye annet.



Ønsker mine venner en god november....snart er det adventstid.....og kanskje har du noen juleønsker? 
Jeg ønsker at dagene for deg skal bli så gode som mulig....om det er dager som gir opplevelser som ikkje er gode...se om du får lagt dei under snøen for ei stund...fryse dei ned...så du får en liten velfortjent pause....
Å du....ta vare på hverdagsgledene.....om dei er aldri så korte og små, så e dem no så kjærkomne . 

"Vi har hørt at ingen snøfnugg er like
Og sånne under kan en tenke på en stund
Jeg lener hodet helt tilbake
Og får et iskyss på min munn"   

Av Anne Grete Preus 




søndag 27. oktober 2019

Bursdagsfeiring med katt, sauer og 2 snåle høns som gjester.

Hjertet slår i rett rytme igjen når gutta kommer hjem for å feire mora sin bursdag.

Da har jeg feira bursdag igjen....gammel og grå....spreke  lårmuskla og rask på foten, men det hjelper lite når rynkete skinn, tunge øyenlokk...og balkongkasser som ikkje lenger er der dei skal være, forteller sitt !! Høsten preger både livet og naturen rundt meg.

Men likt for dei fleste, så e det slike slag som livet gir...så en får velge sine kampa med omhu.
En ting e i hvert fall sikkert ..en kan ikkje ta valga sine om igjen...kanskje er det greit, kanskje ikkje ?

Jeg tenker i allefall at jeg må strebe etter å få max ut av kvardagene, siden det er dei vi har flest av i livet...festdagane er jo minnerike uansett.
Siden første halvpart av september var sterkt prega av sjukdom i heimen og svært lite fysisk aktivtet, så bare måtte dei flotte, kalde ettermiddagane og helgedagane i slutten av september og i oktober brukes til nokke fornuftig....som turer, gardsbesøk og eplehøsting....og litt soppsanking.

Nydelige dager på Korshamna og fetter Christian si hytte.

Knut og jeg har ofte snakket om at vi burde lånt hytten til hans fetter Christian, på Korshamna i Hjørungavågen, og ei sein septemberhelg i nydelig høstvær kom vi oss endelig dit. 
Så nydelig sted og koselig hytte, med ei fantastisk utsikt over Vartdalsfjorden.
Medbrakt pizza, øl og cider til lørdagskvelden...og fiskestenger med i bagasjen i håp om å dra opp søndagsmiddagen fra fjorden...vi hadde troa !
Og jammen blei det fangst...flotte makreller, som blei gjort opp og strødd med salt i buken og tatt med hjem.
Mandag blei dem til middagsmat. Nystekt makrell i rømmesaus, nypoteter og grønnsaker!! Åh, kor godt !

Ureist matauk...ja, kanskje kortreist forresten.

Ja...e e jo Sunnmøring og kan ikkje se at matressurser går til spille...så når mitt epletre bar enormt med epler...nydelige Aromaepler også i år, så måtte e finne ut korsen e skulle få nytta dem.
Jeg gav bort så mye som mulig, men tok alle dei minste og laga eplejuice.
Fikk låne kvern og presse med gode venner på Søre Sunnmøre, og så i samarbeid med fam.Ugård presset vi epler til den nydeligste juice.
Kjekt å ha på lur...men det var mye arbeid, men ikkje uoverkommelig mye juice. Mer som et middels presseri, hvor mange er i arbeid med liten, men eksklusiv gevinst...men det er jo innsatsen som teller.
Sauer både på Søre og opp på gården nøt godt av ruske-epler og "tørrstoff" fra eplepressinga, så ingenting gikk til spille.
Fortsatt ei kasse epler i garasjen som skal fordøyes frem mot jula.
Norske epler er dei beste, vil no e påstå.

Ikkje så mye skogens gull i kurva i år.

Soppsanking har det vært lite av i år! Våre nye landsmenn rensker skogen for sopp omrent i det dei spretter opp av jorda, så i år blei det bare nokken få kilo som e forvella og fraus.
Og no har jo jegerane gjort sitt inntog i skogene rundt om, og dei vil e ikkje komme i konflikt med. Derfor  går e kun på merka stier....på tider når det ikkje er fare for at jeg kan bli forveksla med ei velfødd hjortekolle som har fått seg ny, rød caps i anledning jakten !
Fort "hjort" å ta feil ! :)

Dagane er korte og dagslyset som er så kjært, forsvinner bare et par timer etter arbeidsslutt.
Jeg har jo hatt nokken turmål å strekke meg etter i høst, men no er det ihverfall ikkje rom for å rekke nokken lange turmål i kvardagen, men litt har e no fått tatt i helgene.
For dem som har lest tidligere blogginnlegg, så vet dei at jeg alltid har et turmål å strekke meg etter....ikkje nokken urealistiske mål, og sikkert til å le av for mange...men et mål som passer for meg.
Med litt motbakketrening gjennom vinteren, kan nye mål nåes en tidlig vårdag når lyset er tilbake. Det livgivende lyset...som jeg feirer hvert år den 22. desember når det er solsnu !
I  høst var det Rekdalshesten og Snaufjellet som e gjerne ville beseire, og e klarte det!
Godt å føle at en har nådd målet...slettes ikkje ei selvfølge det.

Så glad blir en når en når turmålet sitt på en vakker høstdag i oktober.


Turen til Rekdalshesten var fabelaktig. 
En nydelig, kald og klar lørdags formiddag i lag med beste Ann Cecilie..kjørte vi på delvis frosne veier...på sommerdekk...til Rekdalsetra, faktisk også ei nydelig og idyllisk lita perle.
Derfra gikk det bare oppover, i ordets rette forstand,  på sti som var delvis frossen av minusgrader og mangel på solglimt.
Men for en fin tur og for ei utsikt. E klarte ikkje vente til e kom til toppen for å nyte utsikta av fjella med snø på toppene, som òmringa oss.
E måtte stoppe opp halvveis og bare ta det innover meg...dissa storslåtte og mektige fjella som e aldri blir lei av å se på. Vakkert!
Og på toppen av Rekdalshesten kunne e se "over heile verden"....MEN e holdt meg langt unna kanten...for det var rett ned...og e kjente det i magen...suget...bare e tenkte på det !!

Da var maten fordøyd og vi var klare for turen tilbake til bilen...vi 2 bestevenninnene.

Walters mandel-sjokolade, te, skiver, vennskap, verdensbestevenninne, pannebånd, vindtett jakke, sol, kald vind.....FOR EI GLEDE OG MESTRING !
Steikandes kor glad og fornøyd e var...og stolt !

Jeg kysser varden på Snaufjellet i gledesrus.


Snaufjellet på Ørskog stod på ønskelista mi i fjor, men uten at e kom meg dit.
Nye sjanser på tampen av StikkUt-seongen i år...i lag med kjekke kollega Wenche Markussen.
På den eine høstferiedagen vår, pakket vi med oss mat, drikke og sitteunderlag. Fin tur...døye mila tur/retur til Snaufjellet, knappe 900 moh.
Bra trim for lår og rompemuskla. Skremte opp et kull med ryper i vinterantrekk på toppen av fjellet ! Gøy å oppleve !
Og utsikta ja.....rørendes flott på en så klar og fin dag. Så meningsfylt å bruke fridagen sin på en slik måte. Takk for turen, kjekke kollega Wenche. Vi har jammen hatt mange fine tura i lag både i fjor og i år.

Dei 2 bestevennane på pokertur til Malta. Snakk om å ha det kjekt i lag.

Knut var på pokertur til Malta når e forlysta meg som mest med å bestige turmål. Han gjorde sitt beste forsøke å dra inn noen gryn til julegavehandelen ....og klarte seg bra skal sies !! :) 
Vi har hver vår måte å koble av på. :)

I år har e bygd stein for stein på turforma..og til neste år må kanskje målene kan bli litt høyere ?
Hørte e "høydetrening" i vinter??
Må bli på Aksla eller kanskje på Emblemsfjellet med truger !! Håper på en snøfattig vinter.

Ytstetinden og Kloven....majestetiske fjell en seinhøstdag.

Neste års mål er Ytstetinden på Vestnes, 1162 m over havet.
Et vakkert og karakteristisk fjell som fra Ørskogfjellet ser ut som om Skaperen har tatt seg en stor bit av !
Det er et fjell som alltid har fasinert meg...men om e kommer meg dit er en heilt anna sak. Godt å ha nokke å se frem til.
Klovetinden 949 moh, er også et turmål som hadde vært kjekt å nådd...heller ikkje uoppnåelig vil e anta !!

Så oktober måned har heldigvis gitt meg mange gleder i form av flotte turer med gode venner og nokken aleine.
Mitt hode trenger litt mental renselse til tider...altfor mange tanker som surrer og konkurerer om plassen inne i dinna knollen. 
Den renselsen får e når e er på turer rundt omkring eller på gården.

Gleden over dyra på gården er energigivende og gir god rekreasjon.

Det er derfor en glede når Bondekona lurer på om jeg ville se til dyra, når dei sjøl skulle på en velfortjent ferie!! ( Mitt beste rekreasjonsmål e gården med dyra!)
Og svaret er nesten ALDRI nei...uansett hva jeg har av planer, så kan dei stort sett settes på vent for å få gleden av gode samtaler med både katt, sauer og 2 skremte høns.

Hurra for deg som fyller ditt år...ikkje katten, men e...

Katten holdt meg forresten med selskap på bursdagen min i år, når Knut var på jobb i Oslo og  gutta våres var "hjemme" i Oslo.  
Men gode venner forlenger smilet, så hva er vel bedre enn å feire i friluft på gården med dyra som selskap????
Jeg, som faktisk har tenkt at å få gå opp dit en bursdag, hadde vært heilt greit. Så slo e altså til...brygget meg en termos te, hadde med 2 små kakestykker, flagg og duk....godbiter til 2-og 4beinte gjester...og gikk opp på den velkjente vegen opp mot gården, gjennom grinda og plantefeltet og så fremme med sauer som allerede stod klar for å motta "bursdags-Wasa"...2 store pakker :)
Er det fest, så er det fest.

Foran Gammelhuset er der både sitteplasser og et bord i stein...utsikta er nydelig ned mot vatnet og mot fjella.
Sauane i vintergjerdet fulgte nøye med på hver bevegelse e tok...i tilfelle e gikk mot høyet eller brødposene. Blei det mer mat snart?
Katten kom meg i møte i det han hørte e snakka til sauene.
Han hadde allerede funnet sin plass på steinbenken før e rakk å komme meg opp til "festplassen"
I det jeg dekket på med duk, flagg og te...og satte frem kakestykket, så jumpet han opp på bordet og mumset i seg glasuren på kakestykket, og det før jeg hadde fått sunget bursdagssangen til meg sjøl !!
Ja dinna katten...han e nokke for seg sjøl.
Kakestykke nr.2 lot jeg være i boksa heilt til jeg hadde tekoppen klar...og så nøt jeg det til utsikten av vakker natur, sauebursdagsbreking, og kakling fra 2 rare høns....og en snål katt som strakte hals for å få en smak på dinna glasuren og !!
Men nei...no ville jeg ha heile stykket sjøl!!!

Ja...sånn blei den bursdagen, og gleda med å komme hjem på kvelden, sitte nydusja i en kosedress, spise litt middagsresta og så lese alle dei koselige hilsningane på Facebook, Messenger og i  tekstmelding....ja det var rørende og fint !!
Heldig er e som har så mye vennskap rundt meg både fra mennesker og dyr !
Bursdagslykke ! 

I går nytta e dagen til å nå dei siste turmåla for min del, denne StikkUt-sesongen. 
Dagen var så fin og klar som bare en høstdag kan være.
Gutta gikk på fotballkamp i lag med far for å heie frem Vika til seier mot Aafk 2.
Resten av lørdagskvelden blei brukt til feiring av meg,  med bacalao, god vin, kaker og te/kaffi. Mormor og besten var sjølskrevne gjesta og kvelden var kjekke for alle.


Sånn er det med den saken...

Høsten går mot vinter og sjøl om nokken vil påstå at e har lopper i blodet, så finner e roa på gården og på fjellturane.
Alle må finne si ro...kanskje må en leite ei stund...kanskje er den i dvale i perioda av livet, men det er ei indre glede og en sjelefred å kunne si at dinne dagen gav både opplevinger for dagen, men også minner som kan taes frem til dager som har gråtoner som ikkje lar seg viske vekk med et viskelær.

Jeg tenker at...man angrer aldri på en tur, ei heller på et bad i et vakkert fjellvatn eller ei elv. 
Livet er for kort til å angre.....siden man ikkje får gjort nokke opp igjen.
Grip dagen....
Ønsker alle en fortsatt god høst.



mandag 16. september 2019

Så var vi der igjen, ja...! Tur eller "Åse spa og behandling" ?


Det er merkelig kor lyst en har til å gå ut på tur når en ikkje kan ! 
Det er akkurat som om det blir en helt manisk tanke som setter seg fast mellom ørene og ikkje slipper taket.
Ikkje det at jeg ikkje vil gå ut i ruskeværet, men den siste uka så har min kjære vært nødt til å benyttet seg av HelseNorge sin avdeling på Åse.
Så da foretrakk jeg å være der på ettermiddagene fremfor å oppsøke nye turmål.
Alt til sin tid.
Skal no ikkje gå glipp av nokke, nei !


Det skal sies også at jeg ikkje er nokke værpyse mht turgåing. 
Dinne helgen som var, har det jo vært et grusomt vær, men med regnklær, kortstøvler og caps, så blei det en tur opp til Vasskummen lørdag og så en tur opp til dyra, søndag.
Alle monner drar !

Enorm vassføring...nesten skremmende !

Knut hadde perm i helga og foretrakk å følge med på fotballkampene i steden for å stikke nesen ut i storm og kuling. Kan no skjønne det da !
Jeg forlenget søndagskvelden med et kinobesøk for å nyte Downton Abbey-filmen, når han jeg er gift med hadde blitt"levert" til sykehuset igjen !
Åh.. for ei glede...sjøl om det blei midnatt og vel så det før jeg fant senga mi !! 
Litt trøtt på jobb i dag, men det var verd det !! :)

Bare dinna gode følelsen..i luxusstol på kino med filmen som jeg har venta på så lenge! Lykke !

Har som høstens mål å komme meg opp på Rekdalshesten...ikkje hverken et uoverkommelig eller spektakulært turmål, men et nytt bekjentskap.
Og jeg liker slike nye bekjentskaper i turverden, for da føler jeg at jeg får utvida min horisont litt.
Hadde det ikkje vært for den kjekke appen til Morotur.no, så hadde jeg vel fortsatt virra rundt på dei kjente stiene, men...den tida er forbi !!

Hurra for StikkUt! 
Jeg digger det konseptet...og oppdager stadig flotte turmål i nogenlunde nær omkrets.....altså rundt omkring i Møre og Romsdal.

Fin gåtur den eine veien, fin sykkeltur den andre. Rondvassbu...et lite stykke Norge.


Forrige helg var AnnCecilie og jeg fotturister i Rondane !!!
En lenge planlagt tur...som vi har gledet oss veldig til !

Vakre Rondane...med sin vakre natur, fine turstier, lekre hytter, dei grønne-mosekledde fjellsidene og antydninger av høstfarget lyng langs veiene.
Der var det godt å være...som det alltid er i Rondane.

Jeg fikk turen i gave med Ann Cecilie...og det er akkurat slik gave som jeg elsker.
Jeg har alt jeg trenger av materielle ting, men opplevelser gir gleder både før, under og etter det er gjennomført.
Og turen til Rondane startet i det vi fylte bilen med turklær, fjellsko, strikketøy, lesestoff....som ikkje vi rakk å lese, og godbiter i form av snacks, suksessterte, iste, sjokolade og frukt!
Det må understrekes at mye av dette fortsatt hadde plass i bilen når vi returnerte søndag ettermiddag.

For frokostene på hotellet var nydelige, nisten fortreffelig og middagene på kveldene fantastisk smakfull...( og kostbare, men sånn er det på høgfjellet...og det hadde vi tatt med i beregningen !!!)
Heldige oss som har anledning til å ta slike turer....vi er priviligert.

Der og da skulle jeg gjerne hatt fri hele september og nydt flere fjellområder i Gudbrandsdalen, Espedalen, Gausdalen , Grimsdalen og Sjåk.
Tenker at en madrass bak i Berlingoen, stormkjøkken, gode klær/sko skulle ha gjort nytten til mange overnattinger.
Siden jeg elsker å ta bad i diverse fjellvann, så hadde håndduk og badedrakt (i hvertfall av og til) hatt fast plass i tursekken.

Jaja...fattige er den som ikkje drøymer.......

Helgen i Rondane ja...den blei maksimalt utnyttet.
Etter et lunsjstopp på koselige Avdemsbue, bar det rett til fjells.
Sjekket inn på Rondane Høyfjellshotell, skiftet raskt til turklær og kjørte inn til Spranget...inngangen til Nasjonalparken.
Været var overskyet, vindfullt og litt kaldt, men vi holdt temperaturen jevn ved å gå i raskt tempo til Rondvassbu.
Flott veg å gå på, og siden vi har gått der mange ganger så var det som å si hallo igjen til en gammel og kjær venn.
Vi gikk så lett, nøt naturen og den lysegrønne reinsmosen i sterk kontrast til dei flotte fjella rundt med et kraftig meisdryss på toppene.
Storronden var drivende kvit på dei øvste metrane og Rondslottet (2178 moh),  kvit nedover mot midtpartiet.

Men vi 2 nøyde oss med å nyte synet av fjella...og holdt oss på den "flate" veg.
Rondvassbu er ei flott hytte, og maten sies å være utsøkt, men siden vi hadde middagsbestilling til kl.21 på hotellet, så leide vi oss sykler og tråkket oss tilbake til Spranget !! 
Så super tur. Livsglede!

Så god tid fikk vi, at vi rakk både en dusj og fikk tatt på litt penere tøy !
Skal si at maten smakte godt. Lekkert dandert på fatet, nydelige smaker og et vinglass som toppet det hele. Vi var heilt enige om at ditta virkelig var det gode liv !

Litt strikking på rommet etterpå, ørlite tv-titting...så var søvnstøvet på øyenlokkene så tungt at jeg akkurat rakk å pusse tennene før jeg svima av i senga.


Litt vind blir stoppa av en hjemmestrikka sauegenser :)
Morgenfugler som vi er, så var vi tidlig i frokostsalen...fikk spist, fylt opp termosene og smurt litt niste og pakket rumpetaskene for tur til Peer Gynt hytta.
Utrolig hva vi fikk pakket med oss...og i lag med pannebånd, termos, gnagsårplaster og strømpeskift, låg et lekkert stykke med suksessterte i en delikat plastboks..og en box Smirnoff Ice....som vi alltid nyter når vi kommer frem til hytta!!
En god tradisjon som absolutt ikkje må brytes !!


Myke mose, vakre farger og melisfjell.

Og turen var så fin som den alltid er....der vi går og prater...eller er stille...nyter naturen og fargene...kjenner på ydmykheten over å få ta denne turen i lag, vi to bestevenninnene som deler både gleder og sorger med hverandre. Vi sjelevenner og søstre.....heldige oss 2.
Om kaka smakte godt...og Smirnoffen slukket tørsten ! 
Ja til begge deler !


Vi 2 kan kunsten å nyte turen ! Peer Gynt- hytta.


På med ull og fleece...av med ull og fleece....på med pannebånd og vindtett jakke og av med det !! Sånn var turværet....men ikkje regn..., mye sol og mye vind! Fint turvær :)

Siden vi var så tidlig av gårde, så var vi tidligere tilbake enn vi vanligvis bruker å være, så nyttet vi tida til en tyttebærtur.
Kanskje 10 tyttebær blei fangsten, og dei var små og sure. Blåbæra var det heller ikkje særlig mange av og dei var langt fra søte.

Badetemperaturen i Bergtjønn da??? 
Absolutt ikkje høg...kanskje 3 grader og rundt ørene susa en sterk nordavind??? 
Så...vi tok oss en tekopp, nøt utsikta, mimret om tidligere års bad...og kom oss ned igjen til hotellet og bestilte kveldens nydelige reinsdyrsfilet som hovedrett og rabarbrasuppe til dessert.
Virkelig en ganeglede!

Søvnstøvet på høyfjellet er uovervinnelig, selv på en lørdagskveld! 
Flanellspysjane kraup tidlig til køys!

Har man isskrape i bilen i begynnelsen av september?
Nei, men det burde vi hatt, for bilen var glasert søndag morgen, veiene rimfrosne og trærne nesten hvite.
Sola varmet heldigvis og et Visakort fra lommeboka gjorde jobben som isskrape.
På gjensyn Rondane!

Vi fant den gamle fjellvegen ned mot Kvitskriuprestein og Sel.
Etter å ha snirklet oss ned til bunnen av dalen på den smale kjerreveien, funnet parkeringsplassen, så mannet vi oss opp og gikk opp alle bakkene og trappene til dissa "Presteinene".
Virkelig verd anstrengelsen.

Vi hilste på Prestin før kirketid på en søndag. Andakt i det fri !!

Phu...klokka var ikkje 10.00 engang og vi var allerede og hilste på dissa Kvitskiupresteinene. Fasinerende formasjoner...i strålende sol...møtte ingen andre, men det var kanskje ikkje så rart???
Strie bakker rett etter en bedre frokost på hotellet?
Jaja...fikk nå forbrent nokken kalorier da !

Ei enormt flott demning på Sel.

Så bar det ned mot Sel...la inn ei lita is-pause på Avdemsbue og neste stopp var Brøste.
Om der var tyttebær kanskje??
Neida ikkje nokke bær der heller,...men vakker natur, begynnende høstfager, klukkende og klar elv og en fin benk å sitte på i solskinnet for å nyte nisten sin.

Og elva var som en liten flod, så klar og så kald.....og så fristende for en dukkert !

Beinfrys, sa Ann Cecilie.......
Kanskje et raskt bad, sa jeg ! 
Aldri livet, sa Ann Cecilie.....
Må tenke på det til etter vi har spist, sa jeg !! 

Det ble et raskt bad.....forfriskende.....!
Skjønte det, sa Ann Cecile !!! Du er ikkje sann !!

Fint badevær, kaldt badevann...nydelig lunsjplass.

Da var det bare å vende nesen hjemover.
Koselig tur, gode minner og det har vært godt å ha denne siste uken som har vært preget av sykdom og usikkerhet.
Men no er Knut`n hjemme igjen...litt sliten ja, men jeg får sette alle kluter til for å få han ship-shape igjen.
Politikeren :)  Ikkje redd for å ta ordet, nei !!


Uredd talerør, han her !!

Så får vi håpe på bedre høstdager, slik at naturens vakre farger kan nytes i september og oktober.
Gå en tur...det hjelper både på humøret og forma !


Nei...jeg glemte det ikkje...jeg bare skriver litt i min digitale minnebok.
For jeg er virkelig heldig.


torsdag 1. august 2019

Røst....det lille stedet med det store hjertet!

Å endelig komme til Røst var utrolig sterkt!
Etter alle dei åra som jeg har hørt om Røst...stedet der min oldefar kom fra, så var jeg der endelig sjøl.


Velkommen til Røst, stedet med det store hjertet.

Jeg sa vel i en samtale med Knut på vårparten når vi ennå ikkje hadde lagt ferieplaner, at jeg godt kunne tenkt meg en tur nordover i sommer. Før tanken hadde fått festet seg, hadde han snakket med sin kusine Hilde i Bodø, som sammen med sin mann Ketil, ville slå følge med oss :)
Fantastisk kjekt reisefølge !

Knut og jeg tråklet oss oppover mot Bodø, og siden Knut skulle jobbe og ha kundemøter, så blei det endel stopp. Strikketøy og bok gjorde dei pausene velkomne for meg.
Første overnatting var i Trondheim...Scandic Nidelven levèrer.....dinna frokosten...den er bare en opplevelse i smak, farger og service. Storkoset meg og var stappmett helt til middag i Levanger i 20-tida.


Levanger ja...det var der en måse tydeligvis blei irritert på meg og slapp fra seg en stor porsjon guano som klasket rett på sommerjakka mi, buksa, veska og håret mitt!
Knut som satt 1/2 meter fra meg, slapp unna med skrekken !! Måtte ha klærna på rens og det kostet meg 420 kr. Drita dårlig start på ferien i ordets rette forstand !!!!
Jeg hater måser...... i allefall den dagen.

Jeg hater måser....

Stor gjensynsglede og deilig middag i lag med Randi og Bjørn Pedersen reddet dagen i Levanger. Hadde vel ikkje møtt dei på 10 år, men det var som om det var i går. Praten gikk lett og det blei mye latter :)  Herlige folk !

Steinkjer, Namsos dagen etter og så overnatting på Bakkalandet hotell på Kolvereid .
Kolvereid???? Ja, Norges minste by og der skjedde det ikkje mye...et spisested og en Rosenborg supporterklubb var stort sett det som var der + Coop da !


På veg til Kolvereid og så fremme i ...Norges minste by !

Noen timer i bil igjen...store avstander i nord, og vi var i Mosjøen.
En koselig liten by....og mange små spisesteder i nostalgiske små hus, heilt nede ved havnen.
Sola skinte og der og da følte jeg at jeg virkelig hadde sommerferie. En god følelse, siden man ser slik frem til disse ukene uten kvardagslig mas og kjas.

Koselig kafèbesøk i Mosjøen.


Mo i Rana endelig....Gode senger på hotellet...og en hyggelige tannlege som fixa en manglende hjørneleilighet i en gammel jeksel som blandet seg med en grønn Doc et sted mellom Mosjøen og Mo i Rana!!
Dritt og ikkje være av fluorgenerasjonen.

Fasinerende Saltfjellet gikk fort og greit, og så var vi i  Fauske, hvor vi hadde en koselig kveld med Knut sin tante og onkel, Marit og Åge. Så dumt at avstanden mellom Ålesund og Fauske er så stor.

Sander, Sebastian og Tobias....flotte gutter som selvfølgelig er Liverpoolfans som sin far !!
Til stor glede for Knut som ikkje har fått sine gutter til å heie på Liverpool, men Arsenal og Man.U.


Norge er et laaangt land, og endelig var vi i Bodø. 
Et kaffebesøk hos Knut sin fetter, Lars og kone Lise ! Gutta Krutt...Tobias, Sebastian og Sander fant fort tonen med Knut igjen og dei var med på Bodø Glimt-kamp om kvelden. Herlige gutter som virkelig har glimt i øyet!

Bodø er byen sin det....

Knuts kusine Hilde og Ketil har en lekker leilighet omtrent i sjøkanten, med utsikt både til havet, byen, fjella og bare 8 minutters gange til flyplassen. Og hos dei er det både hjerterom og husrom...nydelig matservering og latteren sitter løst og prat går i ett! Knut og Hilde er så utrolig lik både i humor og vesen !! Slektskapet er svært tydelig og gleden over å være sammen er alltid  stor !!

Mandag morgen kl 07.10 var vi på Bodø flyplass, klare for å komme oss til Røst med Widerøe .

Jeg er en Twin Otter på vei fra Bodø.
En grønn og liten knott med dårlig tid.
Jeg spretter rundt blant fjord og fjell og skyer.
På sightseeing i Vår Herres tivoli.


Han får sagt det, han Øystein Sunde. 20 minutters flytur, og så landet vi på den lille flyplassen på Røst før klokken var 09.00.
Det var overveldende for meg å komme dit.
Kjente at jeg fikk en utrolig ro over meg....samtidig som jeg ble så rørt over at jeg endelig kunne få oppleve Røst. 
Måtte ta meg ei lita runde for meg sjøl rundt den lille parkeringsplassen når vi venta på drosjen....måtte rett og slett hente meg litt inn igjen, for følelsene var sterke.

Johan med en kongetorsk.

Drosjesjåføren var en pratsom og kjekk kar, og når han hørte at mine forfedre var fra Ystnes flira han godt og sa at det var der han bodde sjøl.
Han fikk navnene og ville undersøke litt for meg !
I etterkant så viste det seg at yngste og sist gjenlevende søster, Malene Pettersen, av min oldefar, hadde frem til hun døde i 1974 bodd i hans nabohus.
Det var 3 familiegreiner Pettersen på Røst, så kanskje har jeg fjerne slektninger der fortsatt?
Hvem vet?

Røst Bryggehotell...nydelig mat, gode overnattingsmuligheter og svært hyggelig vertskap.
Gutta måtte ta seg en cowboystrekk på Slappsnøtt benken ! Det tar på å være på ferie med damene !! :)


På Røst Bryggehotell spiste vi en nydelig frokost, og siden innsjekkingen til leiligheten ikkje var klar på noen timer, så tok vi en guidet rundtur med den samme drosjen ( det er bare en drosje på øya ! ) så vi fikk gjort oss litt kjent.
Røstlandet er den største øya i kommunen og huser 517 innbyggere og høyeste topp på øya er 11moh. Det er knappe 10 kvadratkilometer land, og 365 øyer med gress som Røst består av, og utallige skjær som i alle år har vært farlige for sjømenn som ikkje var kjent i farvannet.

Og det må jeg bare si etter å ha vært der i 3 dager,...det er bare hyggelige folk på Røst.

Vi kom i snakk med Johan som var "alt-mulig" mekaniker , en utrolig herlig type som etter å ha møtt oss igjen på den lokale Joker-butikken, gav oss omvisning på et av dei store tørrfisklagerene.
Der var det fisk for millioner av kroner...og vi fikk også sett hvor og hvordan de vraka fisk !!
Det luktet godt...det luktet penger.
Fiskehauda som før blei kastet, koker de suppe på i Japan, så 2 store trailere med henger blei lastet full akkurat når vi var der.
Å for å si det mildt...den lukta av penger luktet ikkje godt !!!

Det luktet penger !
Dette luktet pyton !


Vel installert i leiligheten, nøt vi et glass rødvin og hadde panoramautsikt mot sundet der måseunger hadde svømmeopplæring, ærfuglmor passet godt på sine vakre små dun-nøster og skarven tok "take-off" for å komme seg ut på et skjær hvor den kunne jakte på fisk.
Tomme kråkebolleskall lå overalt på øyas sykkelstier...sluppet fra luften av måsene, slik at de sprakk og kunne bli til føde.  Snedige greier !


For å sortere litt i egne tanker og bearbeide litt følelser, så ruslet jeg meg en tur aleine til Ystnes. Snaut og forblåst...med små, kompakte og værsterke hus, var dette altså stedet jeg ættet fra.
Der var min oldefar født, som barn nr.15 i en søskenflokk på 16. (2 kull)
Mange av dei døde som barn eller på havet i ung alder.
Oldefars yngste søster var den siste av søsknene som bodde på Ystnes.
Hun døde i 1974, 95 år gammel. Om det var hennes barndomshjem hun bodde i vites ikkje. 2 hus på Ystnes har blitt revet...trolig var det ene min tippoldefar sitt.
.
Et lite gult hus på Ystnes...kunne bare veggane der fortalt......

Etter et fantastisk måltid med bacalao på Røst Bryggehotell i kveldinga, var det bare et glass brus og en sjokoladeknekk som skulle til før øyenlokka seig igjen.
Lang dag, masse inntrykk og frisk havluft gjør en søvnig! Dag 1 var over, og selv om sola ikkje gikk ned, så gikk øyelokkene fort ned!!.

På dag 2. hadde vi bestilt båttur utover mot Skomvær fyr.
Været viste seg fra sin beste side, og når han Raymond henta oss var det havblikk.
Kunne ikkje hatt mer flaks...ikkje ofte det er så stille utpå. 
Trenyken, Storfjellet og Skomvær fyr........imponerende fjellformasjoner som huser mange fuglearter.
Godt å ha med en lokal skipper, siden Røst består av 365 gresskledde øyer, og hundrevis av skjær....noen bare 70 cm under havflata på fjøre sjø !
Han Raymond var både stødig, hyggelig og morsom !
Igjen...kjekke Røstværinga !

Båttur med lokale skipper, han Raymond. Han manøvrerte båten trygt mellom 365 gresskledde øyer og massevis av farlige skjær.

Fuglefjell, 9 store havørner som sirkler over hodene våre...Lundefugl som flyger avsted med nebbene fulle av mat, Krykkjer som hekker i klippeveggene og deler hylleplass med Lomvi...og Storjoen som den rovfuglen den er, jakter kontinuerlig etter fugleunger eller mat som andre fugler har samlet, Skarven som sitter tett i tett på et skjær klar for en ny jakt på en matbit i havet.
Og så en sel da som nysgjerrig som den er, dukker opp av havflata for å sjekke hvor vi er.
Alt dette og mye mer fikk vi sett på båtturen.
En opplevelse som fyller minneboka med bilder, lukt og stemninger. 

Middagen blei "Fiskesuppe" på Quirini Pub og Restaurant.
Å kalle det ei suppe var å ta sterkt i, det var mer som en gryterett med all verdens godt i.
Om porsjonene var store???? 
Ja...vi blei så  mette at vi måtte gå en ekstra tur for ikkje å sovne.....! God mat og drikke.... gjør en skikkelig døsig.
Filmen om Quirinimusikalen som vi tenkte vi skulle se etter måltidet, var bare å glemme...snorkinga fra oss hadde kommet til å skremt vekk dei andre gjestene på spisestedet...siden kinorommet kun var skilt fra spisestedet med et sceneteppe, så med all respekt...blei ingen filmkveld på oss !

Åh kor kjekt det var å sykle tur, ha med niste og treffe lokalbefolkningen som gjerne slo av en prat med oss. Hjertevarme !

Siste dag, og sykkeltur rundt øyene...litt trim var godt, for måltidene bestod ikkje av slankemat og slankevin akkurat.
Vinden blåste fra alle kanter og gav oss både medgang og motgang...men siden det ikkje var bakker der, så gikk det veldig fint.

God klestørk, men du trenger gode klesklyper om du skal beholde klærne på snora.

Baccalao igjen til middag og så flytur på 20 min. til Bodø, og Røst eventyret var over .
Når du kommer tilbake neste gang, må du si ifra på forhånden slik at vi kanskjekan finne slekningane dine, sa dei vi blei kjent med...
ikkje om du kommer, men når......!! Tar gjerne turen igjen.

Stavøya...et yndet motiv fra Røst.

Heia Widerøe igjen... ei natt til i Bodø, så Kystriksveien via Saltstraumen og videre i strålenes vær.
Vakker natur, overveldendes fjellformasjoner, hus der du ikkje kunne tro at nokken kunne bo ! Overveldende!

Svartisen...denne isbreen som forteller oss at Norge ikkje bestandig har vært så beboelig som det på godt og vondt er i dag.
Ny natt i Mo i Rana....god frokost, så kjøretur heilt hjem til Ålesund.
Vond skulder og en betent albue til Knut krevde kyndig hjelp, så da var avgjørelsen grei.
Heldig han som har ei kone som elsker å kjøre bil, særlig når han sover som en stein i passasjersetet !! :)

Norge er et vakkert land...Svartisen facinerende, Saltstraumen litt nifs....og fjellene i nord...mektige.

Jeg var så fornøyd med ferien, og Knut var mer enn fornøyd med å kjøre langt, så det var godt å komme hjem til eget hus.
En fin sommertur med mange gode opplevelser som kan taes frem og glede seg over når høstmørke kvelder krever mer innetid enn midtsommer-netter med midnattsol gjør. 
Min far sa som barn til sin bestefar: 
E du nordling du, besten? 

Jeg vet i alle fall at jeg heilt sikkert er nordling !
Takk Røst, takk Nord-Norge..............alltid i mitt hjerte!


Takk for no, Røst...stedet der hvor hjertet mitt heilt sikkert hører litt til.