Ospahjellen gir inntrykk...og gangsperre...ja, nokke inn i granskauen til gangsperre! Her e sitter i sofaen så kjenner e det både i leggene, låra og i skuldrene...og det er når jeg sitter stille !!
Tenker bare med skrekk på korsen det blir i morra på jobb........opp trappene ...åh...jammen godt at vi har heis!
Men jeg får bare tøye og bøye litt og la være å klage. For korsen var det for dem som bosatte seg der? Dei som rydda jord, kjøpte seg et hus i en anna bygd, tok det ned, frakta det over fjorden og bar det i deler opp til Øvste Ospahjellen....og satte det opp med handemakt !
Ingen helikopterfrakt, ingen gravemaskin, ingen motorsag til å hjelpe seg med.
Hva var det som gjorde at folk bosatte seg slik utafor alfarvei...høyt oppe på ei hylle lang i fra folk?
 |
| Valldalen til venstre, og så Tafjordfjella fortsatt med litt snø. |
Det var nok gode beiteforhold til dyra, rikt med skog og gode jaktforhold som lokka Gunder Aspehjell til å bosette seg der i 1890. Han bodde der i 6 år og det blei fortalt at dei fikk 2 barn, men jordmora rakk ikkje å komme til nokken av fødslene. Det skjønner e godt no når e har gått der sjøl.
Etter 6 år fant Gunder Aspehjell ut at gården låg for høyt og at våren kom for seint slik at frosten tok avlingen. Dermed kjøpte han en teig lenger ned mot sjøen og fraktet et hus fra Dalsbygda og ei løe fra Skarbø over fjorden og satte det opp på ei hylle 200 høgdemeter over havet...!
For en styrke og et pågangsmot.
Og ned til dinna gården hadde altså jeg tenkt meg...........! For jeg hadde sett dinna gården fra andre sida av fjorden på veg ned til Linge...sånn rett før jeg jeg kjører inn i tunnelen...og tenkt at der kunne jeg tenkt meg å vært!
Joda....det er jo en tanke, men korsen kommer jeg meg dit da????
Så blei det altså ei anledning når Storfjordens Venner arrangerte tur dit!
Å takk for det............for jeg startet med friskt mot, med en velfylt matboks og termos med varmt vann til kakao og te i sekken...i tillegg til en regnjakke og fotoapparat.
Oppoverbakker mot vakre Kilstivannet, enda flere oppoverbakker mot Blåtinden, og så nedover på ei rås som både var glatt og myrete, men akk i så flott natur!!
For ei fantastisk utsikt innover Norddalsfjorden, med Valldalen og Tafjordfjella langt der inne.
Jeg følte jeg var på verdens tak, og da det kom et helikopter over fjella, så var e sikker på at dem bare fløy noen få meter over oss og såg at e vinka til dem.
 |
| Hjellen i Eidsdalen. |
Og nedover bar det...ikkje så fort, for med mine litt pjaskete knær til tross for kjøpestøtte rundt høgre kne, så er det ikkje lurt å ta nokken stunt! Men litt knall og fall i myra blei det, og takk for at Goretex er oppfunnet slik at e fortsatt var tørr på beina!
Nokken vindråser og regndråper førte til av og på med regnjakka, men med bra temperatur i lufta og stigende temperatur inni meg, så endte jeg opp med å gå kun med strikkagenser.
En nydelig duft av skogbunn, blomstrende multeplanter, hvitklokker, tyttebærlyng, blåbærlyng og mange andre vakre blomster var som naturens egen parfyme.
Å kor fin tid det er no! Bare til å nyte naturen så ofte en kan.
Så der såg e ei slette og et hustak langt der nede, og dermed kom jeg meg ned til Øvste Ospehjellen, eller også kalt "Hjellen".
Og der var det fint å være! Mat, hyggelig prat, grunneierens historie om gården og en nydelig kopp med kakao !!
Ikkje nokke særlig med regn, men mørke og vindfulle skyer og ca 16 grader ! Perfekt turvær... ! Litt fotografering måtte til, for dinna utsikta var ubeskrivelig med ord !
Så kom spørsmålet: Er de nokken som vil gå ned til "Neset, altså den "nye" Ospahjellen? Det er veldig bratt ned dit !
Ja...hadde e nå først kommet med så langt så klarte e vel litt til !!!
GENERALTABBE !!!!
For det første så hadde nå vi aldri funnet råsa om ikkje vi hadde med kjentmann, og rås??? Jaja...det var så vanvittig bratt, steinete med glatte røtter at når e kom halvveis så var e nær med å snu !
Og det er nesten sånn at i dag så angra e for at e ikkje snudde, for stien blei verre og verre.
Men e ekje sprek, men sta og seig, så endelig nede med skjelvende knær og låke tær så fikk vi omvisning i huset av gjestfrie eiere. Jeg satte meg så på en stein og tok meg en tår for tørsten, før e kikka motløs opp mot fjellet !
Ospahjellen har et stort fjøs og hadde endel dyr, men marka rundt var så lita at den kunne slåes med en liten, enhånds ljå. Fòret dem trengte til dyra slo dem på setra og fraktet ned til gården. Og løypestreng både til sjø og til fjells var et godt hjelpemiddel.
Og så hadde dem no tilgang til sjøen og dreiv med fiske, nokke som gav mat på bordet og penger i lommeboka. Dei var nok nøysomme folk som nytta naturens ressurser maksimalt.
 |
| Ospahjellen, med velholdte bygninger og nydelig interiør....og hvilken utsikt ! |
Opp igjen...åh, korsen skulle det gå?? Ja, for å si det slik...det gikk i sniletempo, men det gikk oppover og jeg kom, dyktig sliten, opp til Hjellen igjen med skjelvende bein, knallrøde kinn, ei Devoldtrøye som vel aldri har inneholdt så mye fuktighet før og et målretta blikk mot sekken min og Troikaen som fortsatt lå i matboksa mi !!
Aldri før har vel den sjokoladen smakt så godt og vært så vel fortjent !!
| Mmmm, velfortjent sjokolade. |
Korsen kunne folk gå dinna turen daglig med børetre med melkespann eller annen bør på ryggen??? Ikkje hadde dem gode og lette goretex fjellsko eller turbukser med stretch eller ullgenser som ikkje klødde heller !!
Ikkje rart folk var utslitt i 40-50 åra. Full av beundring til disse pionerene som rydda seg grunn for at familie og fe kunne ha et sted å bo...og hvilket sted !!
No var det bare en liten pust i bakken, for veien tilbake til min parkerte Berlingo på Kilsti var laaang !
Så da startet jeg igjen, med litt mindre freidig mot....i motbakkeløpet!!
For oppover gikk det....i heilt passelig tempo på beina og litt høyere tempo på pusten.
Så det var ei lykke når jeg endelig kom opp til det øfste punktet slik at det nesten bare var nedoverbakker igjen...og kor godt var det vel å få skiftet til tørre og reine klær ved bilen, sprette ei boks med brus som låg å venta på meg og kjøre hjemover??? Herlig !
Vel blåst, Wenche Mo !! Neste gang tenker du deg litt om før du går slike råser igjen........tja...det vil nå vise seg!
 |
| Der til høgre vises Ospahjellen og øverst oppe Blåtinden der vi kom ned fra. |
 |
| Og der ser vi så vidt Ospahjellen på den grønne ,lille flekken !! |
Stoppet ved tunnelen og såg bort på Ospahjellen og tenkte..."been there, done that" !! Flott sted, men sjøl om e har sagt at e kunne bodd alle plasser e har vært der "ingen skulle tru at nokon kunne bu"- så har e faktisk ikkje kunne bodd der !!
For bratt og for lite slåttemark rundt huset til at e kunne ha trivdes......men fasinerende og vilt var det.............
Takk for turen, Storfjordens Venner !
