Setretur til Kastesetra, retning Tafjorden!!!!

Da er første ferieuka brukt opp, og sommeren lar fortsatt vente på seg!!!
Sommerbuksa ligger nystrøken i skapet, og "sandalertene" er klare for nylakkede sommertær...,
men nei......!!!
Fortsatt er Devoldgenseren i bruk i kombinasjon med den hjemmestrikka Mariusgenseren.
 Jaja...., ikkje slik at e ikkje er fornøyd med antrekket, men det er jo en fare for at sommerklærne kan "krympe" litt i skapet, når fuktigheten ute er så stor!!
Det har e nemlig opplevd noen ganger før! Men forresten ...det var jo med bunaden min...og på over 20 år,så hadde den "krympa" myyyyye !! Men ull krymper jo lett da!!!

Uansett vær...det er godt med ferie. Kan ikkje akkurat si late dager, for her har det vært høg aktivitet!

Etter en flott og solrik opplevelse på Giskespelet, etterfulgt av en strandtur i Molnesfjøre på søndagskvelden, så startet det "glade" kaos!

Mandag var det tømming og klargjøring av stua for en ny runde med maling.
Ville kaste opp når vi tok bort bilder og flyttet på møbler og vi fikk se hvor svart det var over alt.
Sot fra hundrevis av lys og vedfyring siste 7 åra hadde virkelig satt sine spor!
Heretter blir det kun elektriske lys.....med unntak av adventslys til jul!!

Men antikkhvit maling blei kjøpt og litt ekstra arbeidskraft hyret inn, så vips...no er det lyst, fint og nymalt på stua og når vi var i farta så tok vi like godt gangen òg.
At kjøkkenet i dinne prosessen no ser ut som om e lever i en episode av " Syke samlere" får e heller tåle.

Neste uke står derfor kjøkkenet for tur...................men der er det så mye å rydde bort, så..! Phu...jaja...det blir vel ei rå!!

Midt opp i alt ditte, så har jeg da hatt et par ekstremt nødvendige besøk hos kiropraktor.
Etter noen måneder med dårlig nattesøvn og mye smerter i setepartiet, så eskalerte det hele etter litt knall og fall på turen til Kurla på Hellesylt.
Korsryggen var den som tok støyten, når "fjellgeita" sklei på det glattet berget og beina fòr til værs!!
Og brillene som hadde blitt plassert til kvile oppå haudet var og blei borte.
Oppdaget det ikkje med det samme, og etter at flere hjelpere samlet seg om leiteaksjonen uten resultat, så ga jeg opp og fortsatte turen, et brillepar fattigere , men en vond rygg "rikere".
Dårlig utbytte, men turen var super, og der var jo bra!!!!
Så da blei det altså nokken tura til kiropraktoren som knadde og smelte på plass et korsbein som var "litt i ubalanse" kan man si!!
Så dette året med krykker, innleggsåler, skjev gange og et  ufrivillig møte med berget + litt til... satte seg i ryggen min, men jeg fikk heldigvis kyndig hjelp av kiropraktor Karlsen på Skodje!!! Hurra for at slike flinke folk kan hjelpe oss " svaklingene".

Men...beste opplevelsen i ferien så langt var turen til Kastesetra i går.
Valldalen Bygdekvinnelag stod som arrangør for denne turen, og den stod omtalt i Sunnmørsposten i lag med mange andre arrangementer i omegn..
Norddal kommune har i flere år arrangert slike turer fikk jeg vite i går, for dem som måtte ønske å bli med. Jippi....
Vil anbefale å gå inn på hjemmesida til kommunen der og skjekke ka som er "vekas tur".

Og i går var det altså tur til Kastesetra som ligger på motsatt side av Fjøra, 484 m over havet. Det er setra til storgården Kaste. En tur jeg aldri hadde kommet på å tatt  på egen hånd.

Løypestrengen opp til det kvite huset Litlehjellen var fortsatt i bruk. Elisabeth og jeg starta med friskt mot.

Vi møtte opp på Fjøra og blei frakta til Osvika med båt, og starta turen der 0 meter over havet og fulgte da ei rås som skulle føre oss opp til setra som lå høgt der oppe....som ene kjentmannen sa "omtrent der du ser toppene av dissa furuene"...synes e såg furuer mange plassa e, så kem av dem mente ha???

Uren..Luren...Himmelturen.....,og litt steinrøys også!
Ja, for å si det sånn...så var ikkje det turen du burde snuble på, for det var langt ned..og bratt!!

Så med gode tursko , niste i sekken, regnjakke og koselig turfølge så starta vi med friskt mot.
Kneikene var tunge og kondisen absolutt ikkje av den beste, men jeg er sta og seig og det hjelper.
Glatte orerøtter, steiner med mose og fuktig løv ga meg nokken nesten horrisontale opplevelser, men det gikk bra.
Og når ei trivelig og flott bygdekvinne på over 70 år kavet seg oppover og ikkje gav opp, da kunne i hvert fall ikkje e gi opp!
Så jeg tok nokken magadrag med frisk fjelluft og tenkte på ditte sannhetsordet:
du kjem deg ikkje til fjells når du går på en flat veg!!!!
Neida, men litt flatere hadde no vært greit da!!!!

Når vi faktsk var så høgt oppe at vi såg ned på høgspentledningane, og tunnellene fra Fjøra og til Tafjorden så ut som en middels tykk ulltråd...ja, da var vi høgt da!!!!!!!

Ser du tunnellen????? Laaaangt der nede!

Men heile turfølget kom seg opp og nøt både utsikt og aldeles nydelig matpakke.
Maten er jo halve turen, så gode skiver med baconpostei, litt skuffekake, 1/2 melkerull og iste......................nam!
Og guiden fortalte om dei 2 setrene og gardene dem hørte til.
Kaste gard var en rikmannsgard og husa både masse folk og fe.Det gav høg staus å være dreng eller budeie på den garden.
Garden ætta fra Giskefrendane...kanskje var dem ættlinga fra Arnungane som e hørte om på Giskespelet forrige søndag????

Ser du Valldalen lang der borte til høyre??? Her blei nista spist til dinne fantastiske utsikta. Og hjorten hadde barket et stort ospetre.

Så der stod vi altså....rødkinna, i regnjakke og med masse knott rundt ørene å hørt på lokalhistorie og nokken hjortejaktskrøner!!!  Kjekt  det og interessant.
Men så bar det nedover...og det gikk fortere kan man trygt si, men på dem bratteste partia satt jeg meg på huk og brukte rompa som tyngdekraft for ikkje å komme for nær ut på kanten!
Det hjalp godt, det !!!

Floraen i Tafjorden er jo viden kjent, og vi såg så mange vakre blomster på veg oppover. Spesielt dei ville orkideane i Marihandslekta vokser der. Så skjøre og nydelige...
Og dei små fiolane strålte mot oss i klare farge og minnet oss om at det faktisk er midtsommerstid, men som den eine i turfølget sa:
hadde dinne sommeren vært for 100 år siden, så hadde den blitt skrevet om som et u-år i gardshistorien.

Velkommen !

Men vi var så fornøyde med turen, samtidig som jeg i mitt stille sinn takka for at jeg ikkje hadde rolla som budeie på Kastesetra og skulle bære melk ned til garden hver eineste dag i alt slags vær.
Dei måtte ha vært dyktige og sterke dem budeiene som jobba der.

Så derfor skal e ikkje syte over litt gangsperre og vonde hæler i dag....for det var verd det!!
Og nokke motbakkeløper skal e aldri bli!
Får si det som mitt gode turfølge så godt sa: det e no nok motbakker i livet om e ikkje skal springe dem også!!!!

Men e må bare takke for flott tur av Valldalen Bygdekvinnelag!!
Skulle ønske e kunne blitt ei bygdekvinne, men byrotte som e no en gang er, så tar e til takke med dem gode turane opp til dyra på gården og så slike fine turer som i går.
Det gode liv for meg!!!!!!

Vakumpakkede tepper til Nepal !

Bare en liten oppdatering på Nepalteppe-innlegget , nå med dokumentasjon på at vakumering kan brukes til så mangt.
Jeg har fått mange koselige tilbakemeldinger på innlegget mitt om å strikke et godt og varmt ullteppe til et lite barn i Nepal!!!
Det er mange mennesker i min omkrets som har omsorg og hjertevarme for medmennesker som lider, selv om de bor så langt unna som Nepal.
Og det første teppet er allerede blitt levert til meg av superstrikkersken Vigdis Erstad.
Et lekkert teppe, som var strikket i 3 remser slik at det var lett å montere :)

Vigdisteppet...klart for hekling!

Takk, snille Vigdis...tror det er et av de lekreste teppene jeg har sett.
I går blei det montert av en av dei supre Langevågsdamene, mens jeg snart er klar med heklekroken for å hekle kant rundt!!! Litt av et teamwork  :)

Så vi møttes altså i går....nokken av dei flinke bedehusdamene og jeg!!

Vi vakumerte hele 17 tepper som skal sendes etter 1 august, når vi får klarsignal fra Kristin Bøhler på Okaldunga Sykehus.

Vakumpakking gav syltynne resultater....synd vi ikkje kan bruke det rundt midja!!! Det hadde vært nokke !

Vi fikk faktisk 9 tepper i en kasse...og noen av dei teppa var litt store. Det er nok rekord.
Når vi pakka og vakumerte dem, så såg dem ut som ei side med røykalaks !!!!!
Og nokken av damene hadde siden sist strikket et teppe til, og var i full gang med monteringen!!
Men inspirert av det  "remseteppet" så tror jeg vi alle var enig i at
det var jammen praktisk!!
Det blir nok strikkemetoden fremover.


Den knakendes kjekke Helge Andrè Korsnes, er vi en stor takk skyldig for vakumeringsposene.
Var nedom han med en pose "munngodt" til kaffien, som takk for hjelpa og velviljen, og han ønsket meg lykke til med prosjektet og trengte jeg flere poser,så måtte jeg bare ta kontakt!!!!

Teppene før vakumeringsprosessen!! Ekje dem lekre???

Men nå er det sommerferie for "de flittige liser", men et lite strikketøy i reiseveska er jo ei god tidtrøyte, særlig om regnværet holder seg ei stund!!!

God sommer...og for dei strikkelystne: strikk i vei...om du ikkje vil montere sjøl,
så stiller vi " kvinnesterke" til høsten.
Ikkje bare strikker og syr vi, men vi koser oss og prater! Kaffi og kake er der også...!
Kjekt!

Fra en fantastisk bryllupsfest og til en stille stund på en solvarm stein! En uke med kontraster!

Å sitte på en solvarmet stein, og kjenne på lukta av sommergress og bjørk, mens en klør den store gårdskatten bak øret...ja, det er det gode liv.
Fuglene kvitrer om kapp med vakre toner, og dei 2 små tårnsvalebarna leiker kamikazepiloter, mens de øver seg på å fly gjennom det runde hullet i låveveggen.
Herr Ravn, som absolutt ikke er min gode venn, prøver å snike til seg en brødbit som sauene har lagt igjen, men Smula sitt tøffe guttelam går uredd i mot den og jager den vekk!!
En tøffing den lammegutten, med små horn i panna...og sikkert allerede kommet i den uredde tenåringsalderen!
Gården, fristedet hvor tankene får fly fritt og blikket gli rundt for akkurat å få se små hverdagsgleder.

Så derfor satt jeg der da...og mimrer om forrige lørdag, altså snart en uke siden da vi var i Cecilie og Sverre sitt fantastiske bryllup.

Lille Cecilie...gulltulla, som nå er en voksen dame 
og som vi sa i gamle dager "no godt gift" !!!!


Husker så godt første gang jeg så henne i Hellegata hos "mormor".
Jeg hadde truffet Knut 27. oktober i 1990,og lørdagen etter skulle jeg bli med opp i Kari sin leilighet og hilse på familien.
Og der var lille Cecile...som stod og holdt seg trygt fast i en kjøkkenstol, men som plutselig slapp seg og gikk 4 steg bort mot neste stol. Det var stas.
Hun tok sine første skritt.... og jeg var der.

Hele familien var litt over middels stresset den dagen, for det skulle være feiring av
prinsessa sin 1-årsdag.
Mormor hadde smurt lekre smørbrød i flere timer og onkel Knut stilte til selskapet i smoking med magebelte og tversover!!!
Jeg lurte virkelig på hvilken familie ditta var.
Jeg var ikke invitert, naturlig nok...for jeg var jo nettopp blitt kjent med Knut,og for å si det som det var........han hadde "kjent" mange før meg !!!

Men som alle skjønner, så ble jeg værende i familien, men dei tok sine forhåndsregler, så derfor ble jeg omtalt som "nesten-tante" Wenche i flere år.

Men det var mange fine stunder med Cecilie opp gjennom årene.
Som den jula hun hadde både halsbetennelse og bihulebetennelse og ikke ville være sammen med noen andre enn meg....(stolt nesten-tante).

Og en gang hun skulle sitte på med oss hjem fra selskap på Hareide,
og Witney Houston strømmet ut fra radioen, koret av en ivrig 5-åring som var helt sikker på at hun traff alle dei høye tonene i "I Will Always Love You"...! 
Da holdt onkel Knut nesten på å kjøre av veien på Fiskerstranda!

Gulltulla, "Lelle" og Edvard

Cecilie var også veldig glad i dyr,og dei hadde flere pinnekors i hagen, til minne om både undulater og andre smådyr, men da Walter Rosinkongen ( Cecilie sin spinnville Chinchilla) døde,
så hadde Terje fleipet med at han skulle bruke skinnet til lue...: da kom det i dypt alvor fra Cecilie:
 "Walter skal begraves i sin helhet !!" og sånn ble det.

Men katter, høns og hunder har opp gjennom årene fått godt stell og omsorg av Cecilie, så vesle Kari blir nok skikkelig bortskjemt.

At Cecilie er en kreativ dame, fikk alle som var i bryllupet se.
Nydelige invitasjoner, bordkort, menyer, pynting av lokalet...osv, viste oss alle hvor gjennomtenkt og gjennomført alt var.
Når Cecilie var lita, så hadde vi  faktisk mange lagekvelder her i huset, da særlig i forbindelse med høgtider.
Og kunne hun få sitte alene på "lagerommet" mitt og pusle med noe, så storkoset hun seg.
Og hun laget masse fint som ble gitt i gave til familie og venner.
Hun var svært nøye med alt og hadde god tålmodighet. Det var ekstra kjekt for fetter Mathias at Cecilie var der og ville være i lag med han som var yngre.

Men årene går så fort,og tenårene krevde sitt.
Besøkene var ikke så hyppige lenger, men når hun stakk innom og om det var litt bakverk servert, så var hele jenta bare et stort smil.
En gang hun og bror Sverre var innom, så spiste hun en halv Brownieskake aleine.....uten å bli kvalm!!!!! Imponerendes!
Så ble det USA utveksling, og vi alle gledet oss på hennes vegne, men ble også desto mer bekymret for henne, når vi hørte hvordan hun hadde det.
Og når mormor Kari døde i april samme år, så var sorgen stor for alle, men kanskje spesielt for Cecilie som var mormors gulltulle og i tillegg var så langt unna.
Det var godt å få henne tilbake til Norge igjen når utvekslingsåret endelig var omme.

Cecilie klarte seg bra, og når videregående skole var gjort unna, og litt jobbing også stod på CV`n,
så valgte familiens kommende hjernekirurg en annen vei ( heldigvis!!!) og reiste til Oslo for å bli frisør.
Og frisør, stylist, jobb, kjæreste....................ja,vi kjenner alle historien !

 Og Sverre...altså Cecilie sin Sverre,....har jo virkelig funnet sin plass i storfamilien.
Smilende og omsorgsfull og glad i å spille poker.....ja, som Knut sier:
....det kunne ikkje vært bedre, en knakendes kjekk kar!

Men bryllupet ja...........................!


Må inrømme at jeg hadde grudd meg litt, for jeg er ikkje så flink med pynting, kjoler, sminke og slikt. Jeg trives jo best i ei god turbukse, en Mariusgenser....og litt lebestift "for pynten" sin del!!!

Men jeg strøk opp festskjorten til bunaden, pusset over sølv og sko og stilte i Holmenkollen Kapell pent pyntet, og med papirlommetørkle diskret i bunadsveska.


Og tårene kom...når bruda kom opp kirkegulvet...så vakker !!!
Og vielsen var så nydelig med så mye vakker musikk, men når vår Sverre (altså innen familien vår kalt " Lelle") sang til søstra si, da holdt det hardt for både onkel Knut og meg. Da var det godt at lommetørklet var tatt med.
Flinke Sverre vår.....du imponerer stadig gamletanta di !!!

Og om ikkje sola skinte på brudeparet, så strålte iallefall de!!!!

For som søsteren til brudgommen leste i kirken:   ....og størst av alt er kjærligheten!!!!!!

Og alle som var til stede under vielsen skjønte at dette var den store kjærligheten for disse 2 nygifte unge!

Og gjestene fikk såpebobler som skulle blåses og små sukkerhjerter som skulle kastes over brudeparet istedenfor ris, for å ønske paret hell og lykke!
Noen av gjestene var mer ivrig i tjenesten enn andre!!!

Og så gikk ferden til Bogstad gård, hvor selskapet skulle være.
Og for et flott selskap!!

Lekkert pyntet lokale av bruden selv, hvor absolutt ingenting var overlatt til tilfeldigheten, mat som smakte himmelsk og alle dei flotte talene.
Ja....både latter og tårer satt løst, men heldigvis ble det mest latter!!
Men sånne gamle tanter har jo lov til å late som de kremter litt, for så å snike diskret opp en flik av papirlommetørklet når øyekroken blir litt fuktig.!
Kanskje trodde noen at jeg bare var litt forkjølet???

Det satt igjen litt kakepynt i håret til Mathias, så da plukket nesten-ekte Wenche Foss det effektivt bort !!! Herlig!

Og underholdningen....blant annet med " Wenche Foss", og en vakker framføring av kjærlighetstekst og ikke minst all den flotte sangen av flinke artister!!!
Ja.....og hyggelige bordkavalerer som ble til nye bekjenter.......! Ja, i det hele tatt ALT var en opplevelse uten like.

Åh...den som kunne spolet tilbake litt for så å se det i sakte film!!

Og siden jeg hadde ordnet meg ny kjole til bryllupet med ny "pønt" og lebestift, så snek jeg meg ut like etter den smakfulle sorbeten var servert til dessert, og kjørte i full fart tilbake til Holmenkollen Park Hotell og tok et raskt klesskift!!

Med "all over hold inn", så følte jeg meg som en strømlinjeformet makrell og fenderen blei fordelt utover fra balkongkassene og ned til like over knærne!!!
Praktisk, i allefall når en har sid kjole.

Og da noen av "gutta" på bordet roset meg for både kjole-og fargevalg, ja...da følte jeg meg SÅÅÅÅ fin!

Brudevals, kortere skjørt på bruden og kakebord......og edle dråper til de som ikkje var sjåfører blei nydt.
Og Sverre holdt takten, til tross for at Cecilie sa kvelden før da vi møtte henne utslitt i hotellresepsjonen:
å så dinna brudevalsen da...som vi har øvd på bare et par ganger !! Korsen skal det gå???
Det gikk jo som en drøm!

Og når Bobbysocks litt seinere sang "La det svinge".....og enda litt seinere... svoger Terje med celebert kor, slo til med en syyyykt bra versjon av " try with a little help from my friend"
...ja, da var det litt av et trøkk i selskapet!!!

Phu.......klokken blei nærmere 03.30 før vi svinget inn bilen i parkeringshuset på hotellet...
og gradestokken viste 3 grader pluss....mens månen nesten var full.
Og vi var fulle av inntrykk og gode opplevelser, så når sminken og "all-over-hold in-en" var fjernet, så var det godt å svime av i sengen!
Søndag, deilig frokost i lag med tante Marit,onkel Åge og et raskt besøk innom min bror.

60 mil hjem i bil gikk greit, men det var ikkje mye om gamletanta på mandagskvelden!
Da inntok jeg sofaen tidlig på kvelden og forflyttet meg kun en gang...og det var til senga!

Men Cecilie og Sverre, og alle deres medhjelpere.................
tusen takk for en uforglemmelig bryllupsfeiring! 
Vi storkoser oss, og mimrer nok lenge om den flotte dagen.
Dei aller beste ønsker...........for fremtiden........ ønsker vi dere!

Dei fineste !!!