Kubbene var enorme, men Knut, pappa og jeg tok det som en utfordring og satte i gang.
Kløyvingen gikk som på samlebånd, med en som styrte kløyveren, en som matet med ved og en som løftet opp kubbene. Skal si det gikk unna.
Med bare ei lita kaffipause og en hjemmelaget pizzasnurr innabords så satte vi igang igjen og klarte å få tatt unna alle de store kubbene! Min mor og hennes kusine Greta lødde opp veden i vedhuset! Bra arbeidslyst med andre ord!
Tror ikke pappa hadde trodd vi skulle ta unna så mye! Så nå er det bare å kvesse sagbladet å få saget opp resten av furua!! Godt for alt som er unnagjort før snøen kommer.
Nå kan veden ligge å tørke godt, så vil den varme i peisen til neste vinter!
Det er kjekt å jobbe med ved, sjølv om jeg kjenner det godt i armene i kveld! Men nå hører jeg senga roper...og jeg kommer til å drømme om kløyving, tror e !
Legg merke til omgivelsene...
"Kjekt å ha"...det er favorittsangen til min far!
