Så e det på`an igjen!

Da er romjula heilt på hell og det er igjen Nyttårsaften, ja..........
Men ingen nyttårsfortsetter i år...i alle fall ikkje nokken som skal offentliggjøres!
Men jeg har jo mine tanker om hva som kan, må og om jeg får sjansen... skal gjøres..................
Hva jeg ønsker å bruke tid på og for ikkje å snakke om hvem jeg gjerne vil bruke tid på!

For jeg tenker på det som Per Fugelli sa: "gi litt mer faen".
Det synes jeg er et godt råd, og som jeg skal prøve å følge.
Og et nytt år gir jo en nye sjanser til å rette ryggen, drite i personer som gir meg dårlige opplevelser i hverdagen og heller bruke energien på de jeg bryr seg om, enten det er dem på 2 bein eller dem på 4.

Forresten...dem på 4 bein som jeg kjenner, er alltid bare ærlige og gode. Ja, jammen har vi mye å lære av å være i lag med dyr.
Får referere til Kjell Smestad, en knakendes kjekk kar fra Gausdal som jeg var så heldig å bli kjent med i sommer.
Han hadde sagt i følge hans sønn; Man skal ikkje ha jobbet så lenge med folk, før en blir glad for at man jobber med dyr!!!
No er det ikkje sikkert at jeg refererer Kjell heilt ordrett, men jeg skjønner uten tvil hva han mener.
Men Kjell, med verdens kjekkeste kone og famile er rause og varme mennesker som det er lett å bli glade i!! Heldig er jeg som har fått bli kjent med dem!

Men han har så rett....det er godt å være i lag med dyr....det gir hvertfall meg enormt mye glede og sjelefred.
Dyr, natur, stillhet og årstider beriker livet og gir en mange fine øyeblikk, og slik har det heldigvis vært i 2014.

Med tanke på høsten 2014 som blei litt annerledes enn jeg hadde trodd, så har det vært en lykke i livet å ha Dyra på Gården å besøke både på dagtid og kveldstid.
Og nyte naturen på veg til dyra....finne et motiv og stille inn kameraet.... GLEDE !

Å komme seg dit enten med bil eller til fots gjør noe med meg, for der kommer sauene springende mot meg...så glade...og når jeg tar frem økonomipakken med Wasa Husmann og river opp papiret, så er det som om de virkelig smiler fra øre til øre!!! Godbiter...jippi !!!
Og så katten da....som kommer meg i møte ved sauegjerdet og varmer snuten sin i halsgropen min og maler høyt!!! For en kjekk kar...er det rart jeg smelter da???

TøyseKnut...han kan ikkje la være...!

Men no er jula på hell, og alle nissene og vi har koset oss i adventstiden og i julehøgtida.
Eldstemann har vært hjemme og ranet kjølerommet og "lønnskontoen", hatt fest i kjelleren og lånt bilen...greit nok det da...det er jo slik det skal være!!!
Yngstemann er sjeleglad for å ha "fått" igjen kjelleren etter at Islendingen, vår leieboer som skulle bo der bare i nokken dager,men blei i flere måneder, ......reiste hjem på juleferie!!
Han var da rask til å vaske og skrubbe rein kjellerleiligheten....han er ekstremt nøye og kunne nok fått gode skussmål som vaskehjelp!! Men kompiser og venninner nyter godt av Edvards gjestfrihet....og ikkje minst min vaskemaskin når de har ropt på elgen uten å treffe bøtta !! Jaja,,,,,

3 kjekke karer...mine karer!

På julekjøkkenet har Rampenissen tradisjons tro, forsynt seg både av kaker og konfekt, og Mannskoret har fått et par nye medlemmer fra Ole Johnny Larsen.
Han får litt ymse gele til julefrokosten...og jeg får nye sangere til koret. Dette året blei det 2 tenorer...jaja, ingen grunn til å bryte den tradisjonen!!!

Julekonserter i adventstiden lag med min mor er og en god juletradisjon.
I år, både i Skodje kirke med Magne Fremmerlid og hans nydelige kone Charlotte Fongen og i Vigra kirka med søstrene Valderhaug med mannane sine!!
Åh...jada...det blei det julestemning da...og selvfølgelig noken tårer på tårepersa når "Nordnorsk julesalme" ble framført!!!
Det er alderen....hadde ikkje vært når e var 20 nei...da var det Wham som var tingen...uten tårer forøvrig!!!
Jada........gammeldagse julekort sendt til slekt og venner med posten....forbaska dyrt med Posten i allefall når man sender maaaange, men koselige julekort fra venner og slekt blei også sendt til meg og havnet i postkassa mi! Kjekt!
Men..frykter at noen blei glemt i kaoset,  ............. sorry!
Koselig med hilsen på nettet, men ekstra stas med en hilsen i postkassa da!
Julebrev 2014....vel, mange som fnyser da, men det gir jeg blaffen i ! Jeg koser meg når jeg skriver årets ressyme!
Om ikkje annet enn for å ergre de som synes det er så teit, så skal jeg fortsette å skrive de !

Mormor fikk seg kvistkvern og besten fikk seg ny pipe! Stas det!!

Og dinna sauedilla resulterte også i år i mange morsomme julegaver....
sauenett, sauesåpe, saueskål, sauebilde, sauepute, sauesitteunderlag........men så fikk jeg masse gode teer, lekre kanner, teklyper ..en nisse eller 2 også da :)  ......åh...det er no kjekt med jul da !
Julemiddag, julekaker, juleselskap.............

Nokken vakre ettermiddager med rolige spaserturer i den vakre blåtimen er jo bare en nytelse...farger, bilder og ro.....NYDELIG !
Så ja, nyttårsaften er en møkkadag.... men like greit å bare bli ferdig med den og så kunne skrive 2015.
Men min mors alltid nydelige kalkunmiddag er super, så det er dagens høydepunkt!

Siden gardsfolket fortsatt trenger en avløyser, så gleder jeg meg til nye turer til dyra......
godbiter, fotoapparat og varme klær i ull selvfølgelig ( litt av julegava, forresten !!!Ulltrøye fra Kari Traa !)
Og når nissene har tatt på nattdress og blitt stuet bort på loftet for 11 måneders nissesøvn, så er det Primula på bordet....lengre dager og gleden over mulige små vårtegn som gir masse glede!!!
Noen litt lengre turer i det nye året er allerede booket inn på timeplanen.
Gode opplevelser ......helst delt med mine kjære, er alltid kjekt!
Å dele en glede, gir dobbel glede!

Så Godt Nytt År.......og takk for det gamle!

Så tenner vi adventslysa...

Hvor i alle dager har disse førjulsdagene blitt av? 

En dag jeg var oppe med Dyra på gården, så var det juleklesvaskedag for nissekona. 

Fjøsnissen si lusekofte og strømper hang til tørk på sauegjerdet, og som om det var et dagligdags syn for sauene, så brydde dem seg ikkje et døyt om det. 

Nisselua hang der selvfølgelig ikkje, for det er en klar nisseregel at en nisse aldri frivillig tar av seg nisselua. 

Eneste grunnen til at en fjøsnisse kan vurdere å få vaska lua, er om han ved et uhell har sklidd i kufjøset og landa på haudet i ei ku-rue!! Da forlanger nissekona at han bader i stampen.....men da med lua på slik at den også får seg en omgang med såpevann og kost.

Siden det ikkje er kyr på gården så slipper Fjøsnissen unna luevasken. Men lua som er utsatt for både regn og snø sitter som skrudd på kalotten, godt tovet som den er!

Jaja,,,nisseregler er nisseregler,og sånn er det med den saken.

Men vi er altså halvveis inn i adventstida og snart tenner vi 3 lys i adventsstaken. 

Fra før har vi tent det første lyset for glede, det andre for håp og kommende søndag tenner vi det tredje for lengsel.

Glede:  glede i adventstida......ja, det er no blant anna for meg å finne frem alle nissane og rødruta julegardiner, (som er litt falmet på eine sida, men det viser ikkje!!!), nisseduken, adventsstaken og spilledåsene og mye mer!

Spilledåse kor det lille toget går rundt inne i den lille tv`n! Nostalgi !

Og gleden ved å pynte i førjulstida er alltid like stor! Sjøl om jeg bruker en heil dag, så er det SÅ viktig at alt kommer på sin faste plass.

"Same procedure as last year, Wenche Mo??"

"Same procedure as every year!"

Ja, det er altså ikkje rom for å skifte ut den røde og kvitruta jula med sølv, blått, gull svart osv!! 

Utenkelig for familien Mo å modernisere seg på ditta området.

Et år plasserte jeg adventsstaken i et av dei andre vinduene på kjøkkenet og ikkje det faste, men da tok minstemann hoftegrep og sa med klar røst : Mamma..ditta e heilt feil, slik kan vi ikkje ha det!!!!

Sånn e det med den saken!!! 

Så var det håpet...........det kan nå kanskje være et håp om at alle barn kan få ei jul med trygghet og glede, uten frykt for at rus og krig skal være det som preger høgtiden for dem. 

Vi voksne vil gjerne gi barna våre gode og fine barndomsminner og en trygg oppvekst. 

Bør  ikkje vi som er heldige å bo i et land uten krig, med tilgang på alt vi trenger av både husly, mat og varme, vise raushet og omtanke for andre.
Men vi kan jo begynne med oss sjøl og kanskje begrense eller kutte helt ut bruken av alkohol, slik at jula blir god for alle? 

Et barn kan ikke velge hvordan høgtidsdagene skal bli, men vi voksne kan. 

Jeg mener ikkje at folk trenger å være fanatiske, men fornuftige.  Det kan vel dei fleste klare!!!

Mitt håp er også at alle dei som skal reise hjem til jul, får ei trygg reise og får fine juledager ilag med dei som er glad i dem. 

Og vi venter på studenten vår...................gullgutten som i telefonen i går kom med ønsker om julebakst og middager i adventstida!! 

Mamma, kan du lage kransekakestenger...?  Gulrotkake da??? Treigemanna?

Men vårruller og ostesuppe da, mamma???? Ikkje nei i mora sin munn!!! 

Sånn er det altså med den saken. 

Så var det lengselen...........som barn så talte vi kalenderdager i adventstida og så frem til jula med lengsel. 

Dagene da foreldra våres hadde fri og vi kunne ha lange frokosta på et godt oppvarma kjøkken, som luktet av både nytrukket kaffi, god mat og til slutt pappa sin pipetobakk.

Det var jo også ei spenning om nissen hadde fått ønskelista våres, og rukket å fått fixa nokken av tinga som stod der før julaften?

Nissen som alltid var tilstede i vår barndoms jul! 

Jeg tenker ikkje alltid tilbake på nissen med glede, for nissen var for meg en redsel av dei store på julaften. Jeg begynte å grue meg lenge før vi satt oss til bords for å spise julematen.

Dinna nissen med ditta ekle, stive fjeset, dissa runde hulla til øyne og dinna mørke stemmen. Nei...ditta var ikkje nokke for meg, så før nissen hadde rukket å banke på døra, så hadde jeg vært flere ganger på do og grått masse krokodilletårer. Det hjalp ikkje på at mamma...tryggheta mi,  alltid var borte når nissen var der???? Merkelig!

Ikke rart vi ungene blei skremt.

Så når vi småjentene i familien blei for store til at nissen tok seg tid til å komme innom huset vårt med gaver i sekken, så blei julaften for meg en gledens dag.

Om ditta med redsel for nissen er arvelig, vet jeg ikkje, men Mathias vår var hysterisk redd for nissa som beveget seg. 

Enten dem var koblet til stikkontakta eller om det var utkledde folk, så hylte han av redsel.

Da bestemte jeg meg for at alle nissa som skulle innafor husets 4 vegger her, skulle være snille og ha et godt ansikt og sånn er det med den saken.

Så det har no kommet til nokken kjekke nisser hvert år siden vi fikk vår egen heim i Vika.

Litt hjemmelaga og litt kjøpte. Og det er ikkje tilfeldig kem som får innpass på nissekjøkkenet vårt.

Dem skal ikkje være bråkete, ondskapsfulle og stygge med hverken nisser eller dyr. 

Rampete, glimt i øyet og uredde...greit, men aldri slemme.

Så mannskoret Kvist og Kvast synger også i år sine falske toner, rampenissen har allerede forsynt seg av julebaksten og soveavdelingen har fått flere søvnige medlemmer som både snorker og snakker i søvne...ikkje ulikt husbonden sjøl, men heldigvis i adskillig mindre målestokk .

Og årets kjøpenisse ble handlet inn hos Norway Design i Oslo. 

En vakker, liten kar som er snill som dagen er lang, heldigvis.

Jeg så han lå og sov så godt i en glassmonter, skjønte jo at han var eksklusiv, men bare MÅTTE ha den!!! 

Lille, vakre nissegutt !

Men som Knut sa...pyttsann, kjøp den for han kosta no bare en ukes forbruk av nikotin!! 

Kjekk kar han Knut`n min..... ! Besteste !!!

Nokken kjøper seg julekjole i hovedstaden, mens jeg kjøper meg nisse. 

Jaja...sånn er det med den saken!

Årets hjemmelaga nisse blei til en kveld jeg satt og hørte på lydbok på "lagerommet" og gjorde ferdig nokken julekort! 

Der og da fikk jeg akutt lyst til å lage en nisse eller 3,og sånn blei det med den saken.

Jaja...nokke skal man bruke kveldene til når gubben er på reise rundt om i verden.

En nisse eller 2 blir til!

Men en gang nissemor, alltid nissemor! 

Måtte det bli ei fin adventstid både for mennesker, nisser og dyr! 

Dager uten for mye stress og mas. Jul blir det uansett om man ikkje har nedvaska hus, ikkje bakt alle slaga som folk forventa eller ikkje fått sendt alle julekorta! 

Om lommeboka nærmer seg sylslank, så finnes det hverdagsgleder som er gratis ..

feks.en hverdagsglede kan være å vindushoppe på kveldstid!!! 

Det koster ikkje nokke og det er så mange fine juleutstillinger å nyte...tips: Blomster Gården, Gullsmed Hagen, Blomsterstua...gå også en tur forbi Waldehuset.......og reis hjem og brygg deg en god kopp advents-te !! 

Hør også på den vakre julesangen: Nordnorsk julesalme av Trygve Hoff

Vakre ord i den salmen:

Guds fred over fjellet og åsen. La det gro der vi bygge og bor.
Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord.

Hverdagslykke i massevis!

En heldig vær !

I dag var det en stor dag for avløysaren, for Storbonden kom fraktende på en ny avlsvær til frøknene på gården!!
Tenke seg til...en stas-kar som kun skal nyte det gode liv, i alle fall der oppe....damer, mat og drikke...og eneste innsatsen er ...ja, akkurat ...satsen!!!

I går ettermiddag, så sendte jeg en melding til Storbonden om jeg fredagen kunne ta meg en tur opp til dyra, for jeg hadde så mye godbiter på lur?

Og joda...det var bare til å ta turen opp, for Storbonden sjøl skulle over fjorden for låne en kjekk kar som kunne ha gode gener som burde overføres til neste generajon.
Ja, vi snakker da selvfølgelig om en på 4 bein og med pels!!!
Så mange andre Romsdalinger er vel ikkje interessert til å gjøre seg til Sunnmøring for et helt år!!!

Barsk type, med sår på nesa, flotte horn , men ikkje akkurat reklame for Colgate !

Men dinna karen har virkelig vunnet i det store lotteriet!
Alternativet om du ikkje blir avlsvær,  er nemlig å bli til fårikål før du i det hele tatt har kommet til din første brunsttid!!! Tenk over det neste gang du spiser fårikål, for det spiser nemlig ikkje jeg !

Så fordi han er så flott og snill...så blir han altså fraktet fra harem til harem for å formidle sine edle dråper til vakre søyer..og ingen av damene har hverken vondt i hodet eller er trøtt ! Heldige vær!

Jeg jublet av glede da Bondekona fortalte meg at dem hadde bestemt seg for å låne en ny vær til avl.
Åh...da blir det jo sjanser for å få oppleve "vårens vakreste eventyr" igjen, ja...hvis denne karen klarer å gjøre jobben han er satt til.
Og det tror jeg absolutt han klarer!!

Jeg hadde akkurat kommet meg til saueinnhegningen og funnet frem brødbitene til frøknene, da Storbonden kom kjørende med bil og tilhenger, og godt bundet fast opp i hengeren ...en diger sau.

Søyene brydde seg kun om maten, og såg ikkje ut til å legge merke til nykomlingen til tross for at det var flere måneder siden den godeste Boblikoffen hadde forlatt flokken. Mat var med andre ord viktigere enn mannfolk!

Mat eller mannfolk??? Heilt klart...MAT !!!!

Mens Storbonden fikk væren inn i innhegningen og fjernet tauet som hadde trygget den på overfarten, så lurte jeg søyene lenger inn i vinterhagen ved å tømme mesteparten av brødbitene på marka slik at dei ikkje skulle samle seg rundt grinda og oppdage den nye karen før han var løsna fra reipa.

No e den fri, sa Storbonden.....Yes, sa jeg og gikk unna haremet !!
Men den gode vær var faktisk litt sulten, så den kom bort til meg først ...ja, det var kun på grunn av at e gikk med en pose i handa full av skalker, og da måtte den jo få seg noen godbiter!!

Ja...uten mat og drikke, duger helten ikke !!!

Men SÅ var det klart for å sjekke damer, og den gikk rundt dem, observerte og brummet, luktet, vrengte leppene og tøffet seg.
Ja, det var ikkje mye sjenanse der i gården.

Valget falt på Svarta...en av dei eldste og særeste søyene i flokken!!!
Tja....den gode vær er jo bare knappe 4 år, så han foretrekker tydeligvis " Age before Beauty".
(Hm...kjenner en annen kar som tok samme valget for 24 år siden, en 2-beint kar altså, men det var bare en liten digresjon! )

Brummen og Svarta....ja, dem kasta ikkje akkurat bort tida !!!

Tok ikke mange minuttene før han prøvde seg, nei og Svarta protesterte ikkje,
men bare fortsatte og spise !!
Jaja...sånn er det kanskje med flerkoneri...entusiasmen ville ingen begynnelse ta!

Siden den kjekke karen gikk rundt å brummet, så tenkte jeg at han kunne hete Brummen !
I forhold til fargen og den flotte manken rundt halsen, så burde han kanskje het Løve, men det passer seg liksom ikkje å si at Løve er i innhegningen med sau og lam!
Da kan jo folk virkelig begynne å lure på om jeg er mer rar enn de vet jeg er!

Litt mating av høns og haner blei det også tid til!!
Det er nokke med disse hanane og meg! Jeg har ikkje så god kjemi med dem.
Den stor kvite ....av meg kalt Spooky, prøver ofte å gå til angrep på meg, sjøl når e gir han mat !! Forbaska fyr!
Sa til han i dag "Husk vi er alle bare gjester i tiden" så hva om Storbonden finner ut at du skal ut av tiden????  Ka da???
Men han var for teit til å skjønne det, så han prøvde å  hakke meg igjen!!
Hønsehjerne..nei hanehjerne...sikkert på størrelse med en ert!

Smuler er mat for haner og høns, skalker til sauer !

Tiger`n glimret med sitt fravær, men både mat og kattekonfekt blei lagt på vent...!Love him!

Etter å ha fått knipset endel bilder av nykomlingen, fant jeg bilen min og kom meg hjem!!!

Fornøyd avløysar med opplevelsene og dagen, og ganske så sikker på at Svarta blir den som får det første lammet eller kanskje tvillingene til våren 2015.
Dei går 150 dager drektige...så skal vi se...så sånn ca i midten av april da !!!

Får si som Knut sier.."den som venter, venter på nokke godt?????"
Tja, det var vel ikkje heilt slik det ordtaket var !!!

Rusle....tusle...sakte og rolig...i den blå timen

Når dagene blir kortere og dagslyset forsvinner allerede før vi har fått i oss middagen, så er det tid for mange gode stunder i heimen.
Stearinlys som brenner og luner, fyr i peisen...og kanskje allerede litt juleforberedelser i form av julekort og julebrev som på gammeldags vis skal sendes land og strand rundt til både slekt og venner, når jula nærmer seg.

Vi har vært velsignet med mye flott vær i disse høstmånedene, og det fører også til vakre morgener og vakre blåtimer og kvelder.
Og fargene er så facinerende, både varme og kalde ..og endrer bilder av  bygningene og ting som vi i dagslys kanskje kan gremmer oss over, til flotte kontraster mot den mørknende kveldshimmelen med de blå og også røde tonene.

Og når kulda siger på, månen er nesten full og himmelen skyfri...ja, da føler jeg et sterkt behovet for å finne meg et sted uten lysforurensing...et sted hvor stjernene blinker så klart og nært at jeg føler jeg kan strekke meg på tå og nesten tro at jeg kan plukke de ned, beundre de, for så å sette de på plass igjen slik at det ikke mangler en stjerne på puslespillhimmelen.....

Denne uken, så ble det en slik kveld..............................   og da var det bare til å ta på seg godt med ull, strikkavotter,  pannebånd og finne frem kameraet  og leite etter et sted med kun naturlig lys og lyder.
Slike kvelder som gjør en oppmerksom på at vi er heldige som kan få oppleve ro og fred like ved der vi bor.
Det er det veldig mange som aldri får oppleve, for en velger jo ikke selv hvor en blir født.

TAKKNEMLIGHET OG GLEDE....

Rusle...tusle....sakte og rolig.............i den blå timen.
Aleine....på et sted hvor den eneste lyskilden var den vakre og store månen.
Den blå timen som ga nok lys til at veien var lett å se, men detaljene ble visket bort.
Fargene, konturene og dei naturlige lydene omsluttet meg og ga meg en ro, men også en ydmykhet over det å få oppleve en slik fin kveld.

Og når den blå timen var over, så kom mørket...det gode mørket som en ikke trenger å være redd for, for månen lyste så sterkt at mørket føltes ikke så mørkt. Så der jeg ruslet meg forbi hytter og trær så langt veien gikk.

Jeg er ikke mørkeredd og det gjør meg ingenting å gå tur på kjente, men også øde steder på slike vakre kvelder.
Men det andre mørke..om natten når vonde tanker og bekymringer stjeler søvnen min,.. kan føles som min verste fiende. Da er det truende og vondt, i motsetning til det mørke som finnes ute når månen og stjernene omfavner meg.

Men hodelykten var på plass,klar til bruk...og på veg tilbake til bilen så slo jeg den på i det jeg gikk gjennom lilleskogen.
Kanskje kunne jeg få øye på en hjort, eller en rev.. en ugle som var klar for en jakt ?
Men nei.... ingen som lurte bak et tre eller satt på en grein som jeg fikk øye på !

Gradestokken viste minus 2 grader, og noen pitte små snøkrystaller drysse ned fra himlen i det jeg var kommet nesten tilbake til der jeg hadde parkert.
En fin tur...ikke anstrengende, ikke lang, men helt passelig for å finne roen og senke skuldrene og kjenne på at det er jammen godt å kunne gjøre noe slikt på en heilt vanlig onsdagskveld i november.
    

Dei nære ting.....

På en fredagskveld i heimen så er TV-titting obligatorisk, på lik linje med hjemmelaget pizza og iallefall på dinne årstida ...fyr i peisen!!
Men for oss som er født for endel år siden....ja, vi snakker altså om oss som opplevde revolusjonen det var å kunne se på TV, dog i svart/kvitt, men pyttsann...det gikk jo bare nokken år, så var det heldigvis fargeTV i dei fleste heimane, så må vi av og til i denne verden kor alt går så FORT, få lov å dra opp håndbrekket litt og mimre ørlite granne om"gamle dager" .
 Ja vi godt voksne...vi har altså en del minner om programmene som vi brukte mye av barndommen vår til å se på.

I den tida led vi ikkje valgets kvaler om ka vi skulle se på "kasla" kanal....og vi trengte heller ikkje gul markørtusj ( for det var faktisk ikkje funnet opp da !!!)  for å markere ka vi bare MÅTTE se !!!
Nei, vi hadde en kanal,  nemlig NRK og programma var blant anna; Pompel & Pilt, "Detektiv-timen", Fjernsynsteateret og Husker du !!!
BarneTV var et must, men dei andre var  litt sånn TJA...iallefall til vi blei så store at vi fikk sett "Detektiv-timen" på fredags kvelden! Det var STAS !!!

Ivar Ruste og Odd Grythe fra "Husker du"

Svart/kvitt førte til av vi ungene syntes det var ekstremt spennende å lure på ka for en farge det kanskje var på Pompel og Pilt sine klær eller på Odd Grythe sitt slips!
"Husker du"...var det programmet som samla familien rundt kaffibordet en kveld i uka fra 1971 og til 1985, og når jeg mimrer litt om det, så kjenner jeg samtidig vaffellukta som fylte stua !!
Å sjøl om vi ungene syntes det var et GØRRKJEDELIG program, så var jo både vafflane og GLASSET ( NB! Ikkje ei heil flaske på hver, nei !)  med brus  aldeles nydelig!
Gullstrupen Ivar Ruste, makkeren til Odd Grythe i "Husker du", ga oss sanger som klistret seg fast i hjerna på lik linje med salmeversa vi lærte på barneskolen! Kanskje ikkje så rart når sangene blei hørt på i så mange år!

Og en av sangene var "Dei nære ting" !
Åh...ka i alle dager var det som var så fint med dinna sangen da??
Nei, det kunne ikkje vi ungene skjønne!!

Den lykken du søker bak blånende fjell,

kan hende du alltid har eiet den selv.

Du skal ikke jage i hvileløs ring,

men lær deg å elske de nære ting.

                           Tekst: Arne Paasche Aasen.

Så når foreldre og besteforeldre sang trestemt med Ivar Ruste, så foretrakk vi å være på kjøkkenet, sette på kassettspilleren og synge duett med ABBA på Money Money!

Men...etterhvert som åra går, synet blir dårligere og dei "agressive " brillene blir stadig sterkere, så blir jeg faktisk mer og mer opptatt av "dei nære ting".
Ja, med nokken unntak altså!


For da min kjære etter en tur i utlandet, kom hjem med en gave til meg......et såkalt sminkespeil som forstørra ymse ting 7 ganger, så var det absolutt ikkje DEI nære tinga som e var så begeistret for!!!!

For ka såg e da???

En pest og en plage...gjør alle rynker, sorte prikker og skjegg ekstremt store !

Jo, e fant jo ut at e sikkert kunne konkurrere med Fjøsnissen på Gården om antall skjeggstubber på haka....dog ikkje så lange og krøllete som han har,men kanskje like mange!!
Da bør det sikkert skrives her at Fjøsnisser kan ha svært dårlig og spredt skjeggvekst, så vi snakker altså ikkje om nokke   "american style".....stort, tett og kvitt heldigvis!!

Flott skjegg

Får si som ho farmor sa siste åra, når e kom for å hente ho til vår faste handletur på Moa:
Du? ... ser du nokken slike lange utveksta på haka mi??? Da må du jammen fjerne dem, for e kan ikkje fordra å se ut som et skogtroll...tenk om e treffe nokke e kjenne??
Kanskje dem tar meg for å være ei skikkelig sjuske!

Tror ikkje akkurat det var det dem tenkte når dei såg ei vakker, eldre dame i Chanel jakke, bukse med press i og en gullspenne i et nydelig, grått hår! Men det var no greit å være litt pertentlig da, selv om ho nærmer seg dei 100.

Men, tilbake til "lille speil på veggen der"...!
E må si at det ikkje var nokke suksess for meg med dinna gava, for etter 1 times jobb så såg e ut som en tenåring med flammete hud, røde merker i panna og en nese maltraktert og stor som en Kers Pink potet!!!
Så om nokken ser meg lett sparklet med foundation ( ikkje hverdagskost for meg!!! ) og ymse dekkstiftmerker, så har det sin heilt naturlige forklaring! Da har e sittet foran speilet og spurt "Lille speil osv..., uten å ha fått samme svar som Snøhvit fikk!!!

Men dei andre nære tinga betyr mer og mer for meg, og med ett så skjønner e teksten som e har nynnet på i heile mitt liv: dei nære ting..hva er det du søker, hva tenker du på ??

Jeg gleder meg over småting, hverdagsgleder, som samvær med venner og slekt som betyr mye for meg og få være ilag med dyr....se vakre blomster, plukke bær, ta seg en god kaffilaffi, oppleve ulike årstider, steder, farger...ja, og ikkje minst oppleve verden gjennom ei kameralinse !

Min kjære mann er rask med å kjøpe meg det jeg måtte ønske meg...så sånn sett så er jeg veldig heldig! Knut mener at jeg altfor sjelden ønsker meg noen ting, så da bare må jeg få dem, altså innenfor rimelighetens grenser! Kjekk en kar, han Knut!!!
Så når jeg ønsket meg ny linse til kameraet mitt, så fikk jeg den nesten før jeg hadde tekstet ferdig meldingen til han  og trykket på send!! Han var da i Tyskland og mente med sikkerhet at en Macrolinser var mye billigere der,enn i Norge!

Så da har jeg siden linsen kom i mitt eie, tatt masse bilder av veldig nære ting...og akkurat no...høstfarger og høstgleder, selvfølgelig !
Nære ting som gir meg gleder, opplevelser,  som jeg føler takknemlighet for at jeg "ser"og foreviger gjennom kameralinsene mine .
Jeg haster ikke avsted, men gleder meg over naturens mirakler.
Og når jeg da kan sette med ned og redigere bildene i PicMonkey på PC`n...ja da har jeg en koselig stund!!  En tidstyv skal jeg innrømme, men en grei en!!

Men gode venner som gir meg energi, fyller opp lagrene mine med gode ord, klemmer, meldinger, nærvær kan aldri kjøpes med penger eller knipses som et bilde, for det sitter i hjertet, og kan man gi dette videre til andre, så er det kanskje den største glede.

Å pakke litt niste i sekken, rusle en liten tur med ei god venninne, sette seg på en stein, nyte utsikta og dele gleder, men også bekymringer...det er å oppleve dei nære ting!

Så konklusjon på kveldens rare tanker er:
det er ikkje bare styrken på dem aggressive brillene, og det at jeg er  lettrørt og tar til tårene bare jeg ser på "den hemmelige millionæren" på tv (et av dei programmene jeg guler ut i avisen!!! Neida, bare tulla..!!) som avslører at jeg nå er i cirka samme alderen som mine besteforeldre var i,  da dei koset seg med "Husker du",  men også behovet for å oppleve dei nære ting!!!

Tid for langtur........harryhandel + litt til!

Å få disponere sin egen tid, er et privilegium...men å få dele sin tid med andre er en gave.
Denne høstferien, så har jeg både hatt litt egentid, men kanskje mest tid i lag med andre..........andre som betyr noe for meg.
Å dele sin tid med slekt og venner kan være både kjekt og litt slitsomt i positiv forstand, men heldigvis er det aller mest kjekt.
Forrige uke startet med et koselig, lite treff på Familieminner med den kjekkeste Monika og eieren...fineste Inger.
Begge flotte og rause damer som gir av sin energi til de rundt seg.....
Åh..kor koselig er ikkje slike stunder????

Alnes, vakkert i all slags vær!

Vakkert høstvær gav fargerik solnedgang, så det ble også en kveldstur til Alnes for å se solnedgangen gjennom min nye "bursdagsjulegavemacrolinse " fra Knut. Det var spennende!
Monika som er en dreven hobbyfotograf, viste meg litt hvordan jeg skulle bruke den, og vips...så var jeg hekta!!!!
Ikkje det verste å bli hekta på, tror jeg!

Men det hører med til høsten å ha seg en liten Harrytur, og denne høsten var intet unntak.
Jeg planla en tur til Fredrikstad, men etterhvert som datoen for avreisen nærmet seg, så ble det flere som også ville bli med østover.
Først min mor.....ok, .........så min far.......ok, og jammen så ble det en passasjer til i bilen... min tante. Men hun ønsket å dra fra øst til vest, så da ble hun med bare på returen.
Så da måtte jeg legge opp turen litt annerledes....ingen lydbok blant annet....for praten går lett blant medlemmene i familien Pettersen/Mo i 2x70 mil, og flere stopp slik at min far fikk testet om det fortsatt var så lite fart på vindmåleren, at han fikk fyr på pipa !!!

Så første etappe ble Ålesund - Gausdal.
Vakre høstfarger, matpakke og kaffistopp på den FASTE rasteplassen like før Bjorli.......kaldt, men man bryter jo ikke en god tradisjon bare pga litt kulde!!! Det finnes jo fleece og ullstillongs, heldigvis!

Fremme på Rammen  ble det sprengfyring i ovnen for å få varme i stua,og så en deilig ferdigkjøpt pizza....ikkje Grandiosa, men noe som ligna....før vi tok kvelden for å være klar for neste etappe!

Kong Vinter hadde vært innom Rammen en snartur....heldigvis ikke bedt om overnatting !!!

Frokost med utsikt til nysnø på toppene og slaps på verandaen ! 
Hm....liker ikkje, men heldigvis ikkje nokke man kan gjøre med det!! Vinterdekk på bilen og sydentemperatur inne i bilen!!!!!!! Greit da!

Alltid tid til et lite stopp på Paulsrud Gård, og denne gangen for å levere fra seg litt bestillingskjøp av Devold ull til odelstausa.
Men en tekopp, nybakte knekkebrød og koselig samvære med gardsfolket er energipåfyll delux.....!
Takk for tida deres.....både to-beinte og fire-beinte! Dere burde være å få på Blå resept!!!

Ferden gikk så videre til Lillestrøm til min bror med familie!
Etter en rask middag så var det tid for et mini slektstreff i Pilestredet for å få se den nye og flotte leiligheten til fetter Mads Peder!
Jammen var det en fin leilighet, og så sentralt.
Neste gang skal jeg ha bedre tid og betale leie for en natt på gjesterommet! Om jeg ikkje kan betale, så får jeg jobbe for husleien..kanskje med å lage en bedre middag!!!

Fikk møtt STUDENTEN vår også, slik at han fikk både påfyll i lommeboken og bringt vinterjakke, lue og hansker! Mamsen passer på.....!  
Phu...tror ikkje navlestrengen blei klippet heilt av i si tid...sikkert en tråd eller to igjen, og slik vil det forhåpentligvis alltid være!

Fredrikstad er byen i mitt hjerte, og etter å ha nattet over i Fjerdingby, spist litt frokost og sagt på gjensyn til min far og brorsfamilie, så kjørte mamma og jeg til Plankebyen.
Min mor ferierte et par dager i lag med svigerinne og med søster, altså begge mine tanter....og etter bagasjen å dømme så hadde det også blitt noen timer i det store utland...Sverige!

Jeg hadde lunsj med en en perfekt tekopp hos min kusine, så tok vi en kaffilaffi på Mormors og deretter gjorde jeg meg klar for årets epleslang i Kommandanthagen, mens hun var hjemom for å lage middag til familien inkl. meg!

Slagstøvlene var klare, Ikeaposen brettet ut og fotoapparatet ladet opp for å forevige det lykkelige øyeblikket når posen var breddfull av store, saftige epler!!!
Men i det jeg svingte rundt gjerdet, så kjente jeg lukten av nyklippet gress!
Der var mønster etter gressklipperen som virkelig hadde gjort sin flid og snauet hele plenen!!
Eplene var en saga blott, det lå et par pærer igjen og epleslangtradisjonen blei brått avsluttet!!

Ingen storfangst på slangturen i år, nei!

Der stod altså jeg..lang i maska, med en tom, blå Ikeapose og et sankergen på høygir..........var det noe annet å sanke inn i Gamlebyen da???
Yes....... kastanjenøtter er jo fine og dekorative! Kan ikkje spises, men pyttsann......har jo planer om en liten svenskehandel, så da blir det vel nok å putte i munnen!

Kastanjer...har facinert med siden jeg som barn brukte å plukke de i Byparken hjemme i Ålesund .

Så jeg la Ikeaposen i bagasjerommet, leitet frem en tom brødpose som nok har vært sauemat i, stilte inn macrolinsa og tok meg en koselig tur i Gamlebyen på jakt etter kastanjenøtter og fine fotomotiv!
Heldige meg fant begge deler!

En åpen dør til en bakgård i Gamlebyen!

Jaja...da fikk eplene heller kjøpes på Kiwi hjemme....dei smaker kanskje bedre, for mamma lærte meg og min bror at slangepler smakte pyton...
Lura, det var for at hun skulle ha de selv!
Hun ble  "gjennomslørt " som min kjære sier,  for mange år siden!!!

Gøteborg...med fadderbarnet på Victoria Secret butikk....og et par kafe-besøk selvfølgelig!!!

Harryhandel, Gøteborg-dagstur, kafebesøk, Zoè-lynvisitt med en god klem fra den beste Bodil....
ja, alt dette måtte bli presset inn på knapp tid !
Den som hadde hatt en hel uke med bare egne planer...da skulle jeg rukket å besøkt alle jeg ønsket av slekt og venner på østafjells, men sånn blir det aldri!
Og det er sikkert likt for dei fleste.....vi skulle så gjerne hatt...gjort......osv.......osv!
Men snur vi det så kan vi jo si....å så mye kjekt jeg fikk oppleve, og så mye jeg har tilgode til neste tur!!!
Fattig er den som ikkje drøymer...var det ikkje slik det var, kusine Kristin????

Lørdag, sol og fint kjørevær!!!!
Ha-det Fredrikstad, slekt og gode opplevelser.............Hallo Sarpsborg og "god morgen" mamma og tante...vi må vende nesen mot Gausdal og Rammen igjen!
Med bagasjerommet nesten fullt av "gode kjøp"...inklusivt ei svensk svineribbe gnidd inn med salt og pepper...klargjort for noen timer i bakerovnen til min bror...så fant vi veien til Rammen via Gjøvik!
Det er så kjekt å kjøre på den sida...mye fint å se...og kanskje vakrest av alt om høsten, dei utrolig fargerike jordbæråkrene.....som et maleri...grønne, røde, vinrøde, oransje.......... måtte bare stoppe og ta bilder!!!

Høstfarger i jordbæråkeren............

En matbit på McDonald`s på Gjøvik er obligatorisk! Kanskje den reineste og hyggeligste McDonald`s i Norge..... ! Cheeseburger og Frappuchino.....ja takk!

Rammen, baksting, deilig mat og hyggelig lag.....en god natts søvn og nå HELT stappfullt bagasjerom...så startet siste etappe: E6 hjem til Ålesund!

Natt på Rammen ! Ventet nesten å se Fjøsnissen rundt Stabburshjørnet!

Obligatorisk stopp på RASTEPLASSEN... nå etter Bjorli,.... hutre, hutre, men gode skiver av hjemmebakt brød og en kaffetår, og pappa som fikk fyr på pipa!
Ja, da var alt som det skulle og etter en liten halvtime, så hadde sjåføren naglebit og startet skuta igjen! Passasjerene festet reima og turen hjem til Spjelkavika gikk unna.

Vel heime...og en høsttur var unnagjort!
Og til dere som jeg så gjerne skulle ha svippet innom...det var ikkje vond vilje som gjorde at jeg ikkje kom, men det var mangel på tid.
Det er ikkje så lett å få gjort alt man gjerne ønsker bestandig.
Men en god klem sender jeg gjerne.....her kommer den.....!

Søndagturer med et nytt innhold!

Som barn så var søndagskjøreturer en viktig og koselig del av høstaktivitetene ilag med besteforelde, foreldre og søsken.
Når det lei utover høstmånedene og hyttelivet på Vasstranda blei avslutta på grunn av mangel på solsstråler og isolering i hytteveggene, så måtte foreldrene mine finne på noe annet på søndagene.
Vi bodde i bygård helt til jeg var 8 år, så Vasstranda var skikkelig "på landet"
....og der inne fikk vi frisk luft og grønt gress, og der  tok pappa på seg fiskerhatten og slagstøvler og vi ungene skiftet til "nokke gamle klær" som mamma "ikkje var redd for"!

Vi hadde på sommerstid fine fjellturer på søndager opp til Langevannet, og sekken til pappa inneholdt både mat, badeklær og fiskeutstyr.

Men når høsten kom så blei hytta stengt og søndagsturene til fjells blei erstattet med kjøreturer.
Vi kunne jo ikkje bare kaste vekk tida innadørs!!!!!
Fortsatt hadde vi med oss både primus, mat og fiskeutstyr i sekken til pappa, men badetøyet blei erstattet med lue, votter og "ei ekstra kjekk golfjakke".
Vi kjørte ofte til et fiskevann, en dal... kanskje med en innlagt, litt kortere spasertur til ei seter eller lignende!

Det kunne vært slik vi kjørte, for pappa hadde Opel og farfar hadde Ford...men bildene fant jeg på nettet.
Men vi søte små som står og venter,  er kusine Beate, kusine Kristin, storebror Per Harald og så meg da!!!

Når bror min , som er 4 år eldre enn meg, ikkje gadd å være med, så var det pappa og farfar i framsetet på bilen...dampende på hver si pipe....og tåkelagt i baksetet...med et grønnskjær i ansiktet av bilsyke satt jeg, midt i mellom farmor og mamma!!
Et ørlite glippe på vinduet var all frisk luft som slapp inn i bilen, for farfar kunne ikkje fordra når det blei for mye "trekk " !!

Men.........til tross for røykforgiftning og lysegrønne opplevelser som ofte endte i en medbrakt plastpose om ikkje pappa rakk å stoppe bilen og jeg kom meg ut for å rope "på elgen", så husker jeg søndagskjøreturene som koselige turer!

Våre barn har nok ikkje så mange minner om slike søndagskjøreturer. For helgene deres var ofte brukt til fotball/håndballkamper og miniturneringer her og der i distriktet, besøk til slekt og venner, skiturer og andre turer. Dem har vokst opp med et aktivitetsnivå som har vært mye høyere enn det jeg hadde...men slik e jo tida.....ting forandrer seg heile tida!

Men nå er det igjen høst.........barna våre er forlengst "selvstendige" og trenger ikkje oss for å bli kjørt her og der...og dei disponerer absolutt sin egen tid på søndagene.....( sove lenge, slappe av i sofaen, chatte litt, så spise deilig søndagsmiddag...iallefall om dem e hjemme) og sånn skal det være.
Men.....da er det også tid for oss "gamle" og ta søndagsturer.
Og siden jeg plages med en vond hæl og min kjære ikkje har fått gått inn dei nye fjellskoene sine ennå, så er det kjekt med kjøreturer.

Ser igrunnen for meg at det kan bli " distriktet rundt" etter hvert som det nærmer seg vintermånedene.

Å for noen søndager siden, så blei det søndagstur til Bakketunet på Bjørke ilag med kusine Kristin.

Flotte Kvivsvegen med begynnende høstfarger var jo vakker, og vi svippet ned om den mye omtalte "padda" og fikk sett på den før den blei nedgriset av tagging.

Høst på tunet.

Bakketunet hadde kulturdager og temaet var "Bonden i 200 år"

Kjekt å høre på Einar Saure som øste av sin kunnskap til oss tilhørera. Han kunne virkelig formidle, dinna karen!

Her var det interessante foredrag om korn og dets vekst, litt om konservering, og en liten info om geitehold.  (men, det hørte ikkje e på...hadde det vært om sauer så....men...!)
Traktorutstillinga var no kjekk da.....kunne faktisk tenkt meg nokken av dem,ja!

 Dette bildet var tatt av Rune Sæbønes og stod i Møre-Nytt. Det var Einar Saure som fortalte og såing av korn, og jeg er linselus!

Utstilling av håndarbeid laget på Bakketunet opp gjennom åra, var virkelig ei reise i tid.
En genser viste kanskje drømmene som ei hadde om å se andre steder i verden, for på den var det brodert inn navna på forskjellige hovedsteder i verden!

"Nøysemd" stod det på et bøta, grovvevd stoff..... nesten et ord som har gått i glemmeboka. Den gule genseren står det blant annet"London" på. ...det er DRAUMAR det !

Og værgudene smilte og viste Hjørundfjorden og Bjørke fra sitt aller fineste!

På hjemvegen kjørte vi Eiksundsambandet for å få litt variasjon, og satset på ferge fra Hareide til Sulesund, men heldigvis så fant vi ut at vi ikkje rakk fergen og at det var over 1 time til neste avgang, så da blei det kjøretur til vakre Flø.

Og solnedgang, og solnedgang og solnedgang.......
Ja, for solen gikk fort ned bak et fjell, en knaus, et skjær...og så kjørte vi litt tilbake mot Ulsteinvik og så dukket den fram igjen..litt nærmere havet og forsvant bak enda et fjell....og så kjørte vi litt til og jammen så vi den igjen...kanskje enda vakrere enn i stad!!

Korte, men så utrolig flotte øyeblikk.

Knipse, knipse...hadde en fantastisk opplevelse.....og flerfoldig bilder blei tatt på veldig kort tid før motivet forsvant i havet!


Ferger, sveler, glede.........også en viktig del av turen.


Denne helgen så blei det søndagstur til et lite fiskevann i Svatsum ilag med Ann Cecilie og Per Harald.

Var på helgebesøk på Rammen hos min bror, og han tok oss med på kjøretur til et vakkert lite vann hvor terrenget var helt flatt og mykt av mose og lyng....og som passet for ei søster med "vondter".

Kjekt med omsorgsfull storebror som "guide".
Og der var det farger der...og bær!!! Tyttebær, blokkebær og blåbær! Var bare til å sette seg midt i tuene og nyte godsakene.
Fuglejegeren PH, fikk nesten skjelven da vi gikk opp et rypekull. Fant et tomt skall av et rypeegg og ei vakker hvit fjør!!!
Nokken vettskremte lemmen var også i farta...men heldigvis hverken agressive eller klar for å sprekke.
Litt medbrakte cookies og en liten mandarin til hver, en oppvarmet stein ved vannkanten og turen var en god opplevelse selv om ikkje innsatsen var særlig stor.


Det gjelder å kose seg med dei små gleder, sjøl om en ikkje kan nå " dem store toppane"

Og som alltid, så blei det gode og lange måltider på Rammen...og baksting...og en rekreasjons-stund i boblebadet med utsikt over vakre gårder, sauer, fjell og farger......LYKKE........
Litt strikking , litt tyttebærplukking og som alltid kjekt samvær med dei som man er glad i !

Min nevø Marcus hadde med seg sin søte Lotte på weekendtur til Rammen! Kjekke ungdommer det :)

En liten svipptur til Paulsrud gård for å hilse på både 2-beinte og 4-beinte var det selvfølgelig rom for, og gjensynsgleden var stor. Odelstausa like skjønn som alltid og gjestfriheten og klemmene like god som alltid. Kjekt med slike venner....!

Så summa, sumarum..........kjøreturer rundt om er kjekke turer! Det er jo bare opp til en sjøl ka en vil bruke tida si til.

Så kjære mannen min....om du ikkje får gått inn dissa fjellskona dine på ei stund og jeg fortsatt plages med dinna forbaska hælen,  så er sikkert skoene gode og varme ....og fine til å trykke på gassen med.
Så da kan du bruke dem når vi to tar oss en  søndagskjøretur !!!
Jeg kan jo ta på meg mine fjellsko...selv om dem er velbrukte så er dem fine til å sitte i bilen med!!!