Mammahjerte og tårer og sånne greier......

Du er no litt rar mamma, sa Mathias etter å ha våknet opp fra narkosen etter kjeveoperasjonen...du begynte jo å grine , men det er no jeg som har blitt operert og har vondt da!!

Skjønne Mathias...du vet jo at det er fordi jeg er så glad for at du er ferdig og at når et mammahjertet blør så kommer det ut som tårer.....!!
Gullgutten skjønner det, for han vet jo korsen mora er, da!!
Forunderlig rart med ditta hjertet som rommer så mye og liksom alltid har plass til litt til!!!
Som barn så synes en jo at en har store gleder, men også så enorme sorger!! 

Jeg husker jeg tenkte slik,at  når jeg bare blir stor...da blir alt bra, for voksne fixer alt!! Jeg skulle visst.....

Hver så god....

Jeg har mange gode minner fra barndommen...dukken min Pål som fikk god omsorg i lag med Bamse...som ble så slitt at mamma måtte sy kjeledress til han!!!! Fisketurer med makketroa i hånda og makkeboksen i lomma!!! Bestefararmkroken med tobakkslukten av Rød Mix!!!

Kunne sikkert skrevet ned sidevis med slike gode minner....men poenget er at alle disse gode minnene formet meg som person og jeg har gjemt dem der i hjertet mitt...!
Når min kjæreste bestefar døde rett etter konfirmasjonen min, så hadde jeg masse gode minner om han , men jeg klarte ikke å finne dem, for hjertet mitt var bare fylt av tårer, sorg og sinne!!! Men...det skulle jo ikke være slik?? Men det kom frem igjen det gode, etter hvert som jeg aksepterte at han var faktisk borte!

Men tilbake til dissa barna.... når jeg ble mamma for første gang, så skulle alt være så bra, men jeg gråt og gråt ...og syntes at ansvaret var for stort, babyen for liten, Spjelkavika før øde og huset vårt helt pyton!!

I  love U....

Historien bak var jo at vi var veldig gravide da vi fikk vite at 4-mannboligen i Larsgården som vi hadde tatt fast på, ikke ble bygget og vi trengte sårt et sted å bo...i tillegg var lommeboka ikke av den feiteste typen og renta på lån  ENORM!!!

Hvor vi skulle bo og hva vi skulle kjøpe ble vi aldri enige om...for Knut syntes alt var HELT GREIT...mens jeg syntes alt var GRUSOMT!!!
Det ene huset som vi så på hadde våtromstapet på stua, et kjøkken på størrelse med en fyrstikkeske og et bad på størrelse med en fyrstikk ..i tillegg lå det langt inne i provinsen...DA var vi enige om at det ikke var aktuelt!

Tida gikk fort og 1. april flyttet vi inn i eget hus og 9.april ble vi foreldre!

Så vi endte altså opp med et gammelt, nedslitt hus, en altfor liten og litt pjuskete baby i følge legene, gjeld opp til ørene og adresse ØDEMARKA!!!
Da gråt jeg, da!!! Jeg gråt i et helt år..helt til Mathias viste seg å være en helt frisk liten sjarmør, huset fikk litt ny overflatebehandling, vi klarte å betale de faste utgiftene og jeg oppdaget til min store lettelse at det gikk ekspressbuss fra Moa til BYEN!!!!

Da falt alt på plass igjen og lykken over å være mamma til verdens beste gutt bare fylte hjertet mitt til randen!!!

Så ble det selvfølgelig masse tårer når vi giftet oss og Mathias satt på sidelinjen i grå dress, sydd av mormor og sa "AMEN"....for det hadde dinna lille 2 åringen lært av presten!!!


 Lykketårene renner lett,


Et hjerte rommer så mye som du
vil det skal romme!

men er også så lette å tørke bort!!!Når lille Edvard meldte sin ankomst og Mathias var blitt 3 år, så kunne jeg nesten ikke fatte hvordan det kunne være kjærlighet igjen til enda et lite barn???
Men sånn er det med ditta hjertet...det blir et lite hjerterom til alle man ønsker skal være der!!!
Og selv om vonde opplevelser, sorger og bekymringer så absolutt hører livet til og ofte kan legge et grått teppe over dagene, så prøver jeg hver kveld å finne en positiv ting å tenke på...om det så kanskje bare var den gode tekoppen min til lunsj!!


Så går jo årene fort og det er mye som har fylt opp hjertet mitt...en god musikalsk opplevelse, en skjønn elev som kanskje trenger litt ekstra omsorg, en god venn...nye familiemedlemmer og noen 4-beinte som virkelig gir livsglede uten å kreve noe annet tilbake enn litt kos!!!
Disse små hverdagsgleden som vi kanskje ikke legger så masse i , men som beriker livet vårt om vi tillater dem det!!!

Alikevel så føler jeg at jeg har god plass i hjertet mitt til alt det trenger å romme!!
Heldig er vi som kan felle en tåre både i glede og sorg! Som kan kjenne på den gode følelsen av å ville beskytte de vi er glade i , gjøre de lykkelige og ønske de alt godt!!
En gang mamma, alltid mamma!

Fikk plutselig en aha opplevelse da jeg kom til å tenke på min kjære farmor  som i en alder av 96 år, bekymret seg for min far (da 73 år)..som var så tynnkledd og burde absolutt hatt en varmere skjorte! Kanskje ei kjekk flanellskjorte og ei fin golfjakke!!! Det var jo så kaldt ute!!!   Han kunne jo få "kulsen" i seg! Joda......

Nostalgi....

Så selv om mine gutter nok synes at mamsen er en tåreperse og til tider ei masehøne, så vet de at det er godt ment og at det er for at jeg er så utrolig glade i dem!!!! Gullgutta!!!