Enhver mamma, enten det er i Nepal eller i Norge...er nok begge like glad i sitt nyfødte barn og vil beskytte det for all verdens farer....ja, som en løvinne.
Men vi som er heldige å bo i et rikt land, vi har klær, sengetøy, vogn....og alt annet og mer til, klart for den lille nye verdensborgeren.
Sånn er det ikke for mang en liten verdensborger som ventes i Nepal.
Vi har sett grusomme bilder av landsbyer i ruiner, folk som har mistet sine kjære, sine hus og kanskje alt de eide.
Og vi har blitt oppfordret til å hjelpe............noe vi absolutt har anledning til og MÅ gjøre.
Men for en del år siden, så kom jeg over en liten artikkel om å strikke lapper i ullgarn, for så å sy sammen lappetepper til nyfødt barn som kommer til verden på et sykehus i Nepal.
 |
| Bildet tatt av Kristin Bøhler og lånt av meg til dette blogginnlegget. |
Det norske ekteparet Kristin og Erik Bøhler arbeider på Okhaldunga sykehus i Nepal.
Nepal er et land med høye fjell og kalde vintre, og dette sykehuset ligger høyt oppe i fjellene.
Og mange gravide kvinner kommer til dette sykehuset for å føde. Kvinnene, eller jentene er ofte svært unge og også desverre svært fattige.
Mange går i flere dager for å komme til mødrehjemmet, hvor de er til fødselen er over.
Og hva har de av klær til det lille nyfødte? Kanskje bare et godt brukt underskjørt som de tuller rundt barnet!! Og forskjellen på dag og nattetemperatur er stor!
Ofte har de flere dagsreiser til fots hjem, mens de bærer den lille i en kurv. Da kan det varme godt med et teppe i ull.
Her er et lite innlegg fra bloggen til : Nepaltepper, skrevet av Kristin Bøhler:
Teppene er som egne små strikkede kuvøser i denne kalde tiden!
Denne moren har jeg fulgt de siste ukene etter at jeg fant henne døddrukken på veien. Hun fødte et barn med dobblesidig leppe og ganespalte på bare to kilo. Det er det fattigste hjemmet jeg har vært hjemme i. Heldigvis kan vi hjelpe dem med den behandling som barnet trenger etter hvert, men vi må følge opp lenge. Vi ber om et nytt liv for dem.
Hilsen Kristin
Jaja, tenkte jeg....en lapp her og en lapp der!
Det er jo ikke så langt fra sau til garn,og så jeg som er så glad i sauer er jo også glad i ting laget av ull!
Så strikke noen lapper til et teppe kan jeg jo gjøre, og om det hindrer et barn i å fryse, bli sykt og kanskje dø, så har jeg i allefall hjulpet til litt!
Jeg spredte informasjonen om prosjektet og "oppskriften" på lappene til kollegaer på jobb, til slekt og gode venner!
Om dei strikka lapper, så skulle ihverfall jeg montere dei til tepper.
Og jammen kom det mange flotte lapper.....og mange koselige meldinger fra dei som ville bidra, og for ikkje å snakke om alle dei gode og varme teppene det blei.
 |
| Tepper som er laget nå på monteringsmøtene... og rester fra 17.maikake laget av ei dreven bakerske! Den var nydelig og smakte som en tre-retters !!! |
Opp i alt dette, så tok 2 gode kollegaer informasjonen videre til sine herlige venner i misjonsforeningen,og da blei det virkelig fart i sakene.
Flotte, rause damer strikket ull-lapper i alle regnbuens farger og det blei arrangert strikkekafe, og monteringskvelder ...........med kaffi og kaffimatservering.
Og jeg blei invitert med og blei kjent med masse engasjerte og flittige damer, som ikkje bare kunne strikke, men BAKE kaker...............dei lekreste, mest smakfulle kakene noen kan tenke seg...ja, det var som et konfirmasjonsselskap på en av strikkekafeene.
Og ville du gi litt kollekt, ...og det ville du selvfølgelig, så gikk det til sending/porto av kasser med tepper til Nepal.
Men ditta er jo noen år siden, og noen har nok fortsatt å strikke litt lapper, men en kan vel si at arbeidet har vært i en liten hvilefase.
Ikkje det at tepper ikkje har blitt laget og sendt ned, men kanskje ikkje i så stort monn.
Men min gode kollega Anne-Grethe, var selv på reise til Okhaldunga sykehuset for et par år siden, med bagasjen full av tepper, og fikk se det flotte arbeide som ekteparet i lag med flere gjør...men hun såg også nøden og fattigdommen blandt mange av befolkningen i landet.
Hun kom hjem og holdt et flott og inspirerende foredrag med masse lysbilder fra turen til oss andre, en koselig kveld på bedehuset.
Og det var ikkje fritt for at tårene lurte seg fram i øyenkrokene, når vi såg dissa unge mødrene med små, vakre nyfødte tullet inn i fargerike ulltepper fra flittige hender i Norge.
Jeg vil anbefale alle å gå inn på bloggen til "Nepaltepper" og lese de rørende og sterke historiene der.
http://nepaltepper.blogspot.no
Alle monner drar, sa miljømusa og tisset ikke i vannet.....så alle kan bidra med litt !
Jeg har fulgt bloggen i noen år, og i det siste innlegget skrev de at alle som har barn under 5 år og som er til behandlig på sykehuset i disse katastrofetider, får et teppe de kan ta med seg til det som er deres hjem enten det er under en presenning, i et hus som en fortsatt kan bruke noe av eller om det er i et skur.
Og mange av småbarna der har ikkje bleier, og da er ulla fantastisk med sine gode egenskaper.
En liten, tissevåt kropp blir fort kaldt og syk når nattetemperaturen kryper langt under null grader og soveplassen inneholder hverken ei god dundyne eller ei myk madrass.
Da kan kanskje akkurat det lille teppet strikket av velvillige damer i et land langt borte, være grunnen til at en kan klare å holde varmen.
Så da jeg for et par uker siden blei spurt om jeg kunne være med å hjelpe til med teppene igjen, så sa jeg selvfølgelig JA !
Og dissa herlige Langevågsdamene var rause og tok så hyggelig i mot meg. Så kjekt å møtes og i tillegg gjøre noe fornuftig i lag.
Også min flittige østlandstante, hadde tidligere strikket masse lapper i lag med min mamma, og det hadde resultert i flere vakre tepper...og jammen med hadde hun ikkje et nesten ferdig teppe som hun sendte med meg til montering.
En nakkeskade gjorde desverre en brå slutt på strikkinga, men hun har allerede bidratt med masse.
 |
| Gilde farger, men nepaleserne er glade i farger og unngår svart og kvitt, for det er dødens farge. |
Men etter det forrige monteringsmøtet, så fikk jeg en tanke om at vi burde vakumpakke teppene før vi sendte dem, for da fikk vi plass til mange flere tepper i kassen!!!
Ja...jeg har jo heldigvis fortsatt noen hjerneceller som surrer rundt opp i knollen, selv om dei kommer med litt rare ideer!!!
Men tidligere i år, så strikket jeg noen gode ullpulsvarmere til en kjær onkel som sliter med kalde hender. Når jeg skulle sende dei i posten, så blei pakken målt og funnet for tykk, til tross for at vekten viste under maksvekten! Da krevde altså posten mye høyere porto!!
Da slo Sunnmørsgenet inn for fullt,og jeg fant frem vakumeringsmaskinen min og dei blei paddeflate og såg ut som en pakke vakumpakket tørrfisk!!!
Men portoen blei lavere, og pakken blei slank, så da var jeg fornøyd!!
Og mottakeren fikk seg en god latter!!!!!
Men teppene ja...det samme kunne vel jeg gjøre med dem???
Stuert-naboen min som er dreven innen vakumering, tipset meg om Machine Products Storkjøkken AS, i Olsvika.
Dem hadde dei beste posene til den beste prisen,mente han.
Jeg fant frem til firmaet og møtte en knakende kjekk kar.
| Her blei jeg møtt med et SMIL ! |
"Ja...vakumeringsposer har vi masse av, men ka skal du bruke dem til da, spurte han???"
Jeg; ....hm...altså .....e skal sende ulltepper til barn i Nepal, og om e vakumera dem så får vi sendt flere av gangen i kassene...., kremtet jeg fram!
Åh..kor flott, og fortell meg mer om det...åh...det var jammen en god ide og et flott tiltak...,fortsatte han!!!
Tenk å møte slike positive folk !!!
For en mann og for et flott firma og det mest utrolig...han sponset meg med masse poser i ulike størrelser, og ba meg finne ut hvilke jeg kunne bruke og komme tilbake med de uåpnede pakkene jeg ikke kunne bruke, sånn ved anledning!!!!
Tusen takk Helge Andrè Korsnes for din fantastiske velvilje og omtanke for barn i Nepal som trenger akkurat slike entusiastiske folk som deg!!!!
Og gutta på lageret fant frem det jeg trengte med et smil og gledet seg også over å høre om prosjektet de skulle brukes til!!!!!!
Hurra for flotte folk og et hjertevarmt firma...dere er supre!
Og på kvelden var jeg tilbake hos damene på bedehuset for montering av tepper, og demonstrerte vakumeringen og fortalte om den fantastiske respondsen jeg hadde fått hos:
mp Storkjøkken !!!
Åh...koffor har vi ikkje tenkt på ditta før......? Aldri forseint å tenke nytt!
 |
| Litt tulne farger, men dei varmer like godt! |
Så nå har vi poser til minst 100 tepper, og det tar nok ei stund til vi kommer opp i det antallet....men trotten en stor og velviljen enda større, så da avslutter jeg med å si:
Velkommen til verden lille barn som blir født på Okhaldunga Sykehus....
om mammaen din kun har et underskjørt å svøpe deg i, så skal du iallefall få et strikket teppe fra Norge med deg på ferden.
Der er det kjærlighet i hver en maske og hvert et sting.
 |
| En gang mamma, alltid mamma, enten du nå er ei på 4 bein eller ei på 2...her er det fru Brille med sine 2 små! |
Husk at alle kan bidra...om ikkje anna enn med en liten, strikka ull-lapp!
