En solstråle, læremester og foregangskvinne!

Noen ganger møter man mennesker som stråler ut energi og virkelig deler den med de rundt seg, og i dag hadde jeg et slikt møte.
Denne weekenden på MKK-studiet hadde vi gjesteforeleseren Maria Roushan fra Iran som foreleste om sine matradisjoner fra sitt hjemland.

Strålende Maria med sin gode te, ris og safran.

Nydelige Maria, som virkelig strålte og tok oss med på en reise med ord og bilder gjennom sitt lands bruk av matvarer, som for oss var både litt kjent og ukjent.
For selv om matvarene var kjente, så var bruken annerledes, men jammen spennende.

Nesten så en kan kjenne den gode lukta !

Hun fortalte om sin oppvekst, med en far som var forut for sin tid og behandlet sine barn likt uavhengig av kjønn og religion, og ikke minst et land som var godt for henne og søskenene å vokse opp i, helt til regimet Khomeini 1979 endret livet til befolkningen i landet som før ble styrt av Sjahen.
Så når Maria og hennes lille familie flyktet fra sitt hjemland, så kom de til Norge, og ganske raskt klarte hun både å få jobb, og etterhvert så startet hun på studier og i tillegg var hun mamma og kone i en familie som måtte lære seg et helt nytt språk og en ny kultur.
Dette fortalte Maria oss i dag, og med en positiv vilje til å bli integrert i det norske samfunnet og med en utstråling uten like, så ble jeg bare så imponert over henne. En foregangskvinne, en ressurs, læremester og en glede å få dele en dag med denne damen som med en trillende latter og et godt smil sjarmerte oss alle. Heldige er de elevene som får ha henne til lærer.

Så vi fikk lært mye nytt, og laget masse mat og ikke minst smakt på nye, smakfulle retter.
Å kor kjekt.......... !
Så med masse ny kunnskap, og en mage fylt med gode smaker...så vendte jeg bilen i retning Festøy og ferga igjen. Kun en samling igjen, så forprøve og innlevering av oppgave...så var det studiet over!! Men dinna oppgava.....jaja!!!

Og siden våren har kommet med sine små, gammeldagse påskeliljer som nikker mot meg langs veien og et grønnskjær på bjørka  som lyser opp skogen og gir en god lukt av vår, så er det også tiden for vårens vakreste eventyr, nemlig lammingen.
Fikk tekstmelding fra Storbonden i dag med bilde av 2 små vèrlam som var født på gården. Hadde ønske om å dra opp i kveld å se de, men energien strakk ikke til, men i morra...da tar jeg med meg kameraet for å forevige de små, vakre... !
Men såg tidligere i uken på Facebook, at på Nilsgarden til Irma i Barstadvika hadde eventyret begynt.
Så jeg stoppet der og håpet at det passet at jeg stakk innom for ei lita synfaring.
Og takk Irma for din generøsitet...du tok meg med på en rundtur for å hilse på dokkes vakre søyer og lam. Tvillinger, trillinger....små,spretne skjønnheter som nok får det gode liv hos dere.
Og jeg fikk holde et av lammene og fikk kjent den gode sauelukta og fikk nusset det og kjent på de små hjerteslagene som forteller om et nytt liv på gården. Heldige søyer og lam som får bo hos dere.

Og inne i det nyrestaurerte huset var det ei god ånd og atmosfære. Det er så koselig å ha fulgt bloggen din kor du har gitt oss innblikk i prosessen: gjenreising av Nilsgarden. Gleder meg over hvert innlegg.....!
Og e burde jo tatt bilder av lammene, men i all min ivrighet, så glemte jeg det !

Så bar det hjemover til huset mitt og sofaen min, og selv om lysta til kveldstur var der, så var det ikke kreftene der. Jobb og studiehelg krever sin kvinne,og som min tante minner meg om stadig vekk: "hesten må også kvile", og i kveld måtte den gamle merra kvile.
Men i morra...da blir det tur til dyra på gården. Kanskje har det kommet enda flere små firbeinte.....?