Romjulsdagane gir rom for mimring og ettertanke.

I går 1.juledags morgen var det et vakkert vinterlys ute som viste skyer som kunne inneholde mer julesnø, men skyene forsvant og viste en vinterhimmelen i nydelige farger.

                                                            Vakkert!

Vinterhimmel over Emblemsfjellet..her uten filter.

Kvit jul er fint , men gir glatte turveger og som den gamle damen jeg er så er broddene funnet frem og stillongsen nyvaska sjøl om det er mildvær i vente.

Juleribba var steikandes god i år og pinnekjøttet laga på Garnes likeså....så trim må til om e fortsatt skal kunne komme inn i nyttårskjolen.

Vi 4 rundt bordet savnet Besten som døde i mai, og mormor som feirer jul på Østlandet. 

Vi hadde en koselig kveld med masse latter og ikkje minst glede over å ha hverandre.

Karamellpudding og nokken få julekaker innabords....så blei det pakkeåpning og stor takknemmelighet over  flotte presanger.

Guidet båttur i Svolvær til sommeren er noe av det jeg kan se frem til. 

Husbonden har skjønt at det er slike gaver som varmer mitt hjerte. 

Men no i morgentimene er det helt stille i huset, og gutta har begge  "base camp" på hver sitt "barnerom",.....og sover i den senga dei sov i fra dei fikk "stor seng", og no er dei 27- og 24 år. 

Leiligheta i kjelleren blir bare brukt til spill og kompistreff i år.

Jul hjemme er et must, så blir det nyttårsfeiring med kjærestene. 

Heldige oss .

4 kroker på badet kor det endelig henger hver sin håndduk.
Mammahjertet gleder seg.

Godt å ha dem hjemme i dissa rare tider med en pandemi som regjerer våre liv, enten du bor nord i verden eller langt mot sør. Vi er alle friske og takknemlige for det.

Fuglane spiser tidlig frokost på fuglematerne på garasjeveggen, og jeg har nytrukket te og 2 julebrødskiver klar på julebrettet som en førfrokost før dei andre står opp.

Rødstrupa..denne vakre, men skye lille fuglen og 2 Svarttroster hakker på 2 epler som jeg har lagt ut til dem. 

Frost og snø på marka gjør det ikkje lett for dei å finne mat, så husk på småfuglane.

Nydelige rødstrupa.

November kan noen år føles som "ventemåneden"...en slik treig måned mellom høst og jul. 

I år var vi heldige og hadde stor sett fint vær, så da var det muligheter for litt utetid etter jobb, sjøl om mørket kom tidlig. 

Turer rundt Lillevannet har det blitt mange av i november/desember,  siden spenninga var stor om det sto nokken flotte ørreter og laks i elva klar for gyting. 

Utstyrt med ei god lommelykt, såg vi ofte fantastisk flotte og store fisker, seinest i går såg Mathias og jeg 2 stk rundt 1.5 - 2 kg.  Fasinerende. 

Kjente at det nappa i "fiskefingeren", men fisk som gyter kan ikkje spises...uansett så er det en opplevelse bare å se på dem. 

Ørret og laks i nærmiljøet.

Vinterværet i desember har vært akkurat slik som jeg liker det... stort sett bart, litt kaldt, litt mildt...lite snø og med forhold som passer til lave tursko og strikkagenser. 

Emblemsfjellet frister alltid med den flotte turvegen opp til Turheisa, og når Tobben og Peggen tenner lys-treet på toppen på 1.søndag i advent, er det et fint turmål både på dagtid og på kvelden. 

Nytt av året er dei opplyste trærne i osen i Spjelkavika . 

Dei sprer glede og energi både til små og store og folk valfarter for å se kor fint der er.

Flinkeste karane :)

Lys som gir energi og glede.

Vi liker å farte litt vi og hiver oss lett i bilen for en biltur, så husbonden og jeg tok oss en førjulstur til Oslo. 

Edvard yngstemann og hans Malene har kjøpt sin første leilighet der, og det var kjekt å kunne reise på besøk til dem og sove over.

Lørdagen var vi en liten tur i sentrum iført munnbind og "raske" sko.

2 små ærend, og vi satt igjen i bilen klar for koselig besøksrunde til bror og etterpå til fetter som hadde kjøpt seg nytt hus. Alltid kjekt å rekke noen få besøk, men timene går så altfor fort når vi bare har en dag tilgjengelig.

Deilig middag med begge gutta og kjærestene på et spisested med strenge koronarestriksoner var heilt greit, før vi småsprang ned til Aker Brygge og mot Latter.

Show med Kevin Vågenes var fjorårets julegave fra Knut til meg :) Vi var spent på om det i det hele tatt ble noen forestilling, men heldigvis kunne vi sitte der og nyte et superbra show. 

Avsluttet kvelden med en titt på Stein Erik Hagens lys-tre på Filipstad ved Aker Brygge. 

125.000 ledpærer som lyser opp bladene i et kunstig tre. 

Det var bare trollbindende...så vakkert og fasinerende. 

Litt av et kunstverk.

Lystreet på Filipstad

Nydelig frokost, litt kaffilaffi og så var det ha-det klem til vertskapet. 

Flott kjøretur hjem i siste rest av høstfarger, med en klar vinterhimmel som bakteppe. 

Nyåpnede motorveistrekninger reduserte tida på hjemreisa, så 6 1/2 timers kjøring inklusivt en pause på Lillehammer,er det ikkje nokke å si på.

StikkUt 2020 er over, men turgleden er fortsatt stor sjøl om dagane har få timer med dagslys.

Verahornet, den lille perla på Sjøholt er et supert turmål.

Verahornet og Stjertmeisene.

Fin og kort søndagstur med en nydelig utsikt som gevinst.

Og når en flokk med Stjertmeiser kvitret og flakset over hodet mitt i dei bladløse, gamle bjørkene på min veg ned igjen fra fjellet, så var jo det en herlig opplevelse i seg selv.

Nokken kjekke adventssaktiviteter har det blitt i år til tross for koronaspøkelset, heldigvis.

Ann Cecilie og jeg...nestformann og formann i Dropsforeningen, la årets juletur til Molde. Pyntet med rød kjole i strålende vær med 10 grader pluss, uten annen plan enn å kose oss og med en lommebok klar for utskeielser, så tok vi turen via Vestnes og så ferga over fjorden til Molde.

Tjukkecola og en lett fergelunsj og batteriene var fulladda. 

Roseby blei besøkt i dagslys, men handlegata i sentrum når mørket falt på og julepyntinga virkelig kom til sin rett.  Nydelige utstillinger i vinduene og fin pynta gate. 

Vi 2 kan kunsten og kose oss i lag, så etter litt julegavehandel blei det kaffilaffi og kvile av beina. 

Koselig å dra til en annen by på juletur.

Så møtte vi mi gode venninne Anne Juveli Ludvigsen til en førjulsprat og litt julehilsen-bytting i form av gode smaker på glass og fra takke. 

Herlige Anne...så kreativ og inkluderende. Gaver til både Ann Cecilie og meg hadde ho med.

Alt dinna dama får gjort er bare imponerende. Takk Anne, for både gode ord og flotte gaver.

Dag blei til kveld og hva kan vel være en bedre avslutning på Moldebesøket enn å nyte et delikat og smakfullt klippfiskmåltid på "Amalie".

Nydelig mat på fat.

Ferga hjem kunne ikke gå fort nok, siden beskjeden kom fra Knut om at mamma var innom sykehuset og fikk sjekket om hun hadde armbrudd etter et fall på sin spasertur. Gode nabo 

Ann-Kristin Grindvik, hadde fått henne på røntgen, og jeg overtok "stafettpinnen" omsider. 

Ingen brudd, men kraftig forstuing, blåkul i panna og hjernerystelse! Ja, ho står for en støyt ho mor.

Emblemsfjellet.

Vår planlagte weekendtur til Trondheim blei da utsatt til helga etter...i steden tok jeg en tur på Turheisa på fridagen min, og søndag hadde vi førjulsmiddag for mamma på et julepynta kjøkken. 

Koselig det og da.

Trondheimstur med 2 plastbokser med gjenbruks-krus til "OnkelSvanhild" i bagasjen, blei det 3.søndag i advent.

Koselige kafeen/bakekakeriet til Trond og Aleksander. 

Masse godt å spise, fine gjenbruksmøbler...men hvor var tekrus og tekopper sist jeg var der?? 

Te i kaffikopper??  Nei takk, her måtte ho Mo ordne opp.  

Gjenbrukshandel er supert...masse fine krus å kjøpe, og sånn blei det altså "te i krus" til  "Onkel Svanhild" sine gjester.

Takk for tilliten, kjekkeste dokke. 

Trondheim leverte til tross for koronaen. Gode middager, nydelige drinker på Hevd...litt julegavehandel og kjekk tid i lag...ei god førjulsgave til hverandre.

Vintervær, klare farger og litt snø på returen til Ålesund, gav god julestemning.

På fergekaia i Molde såg jeg mot fjellrada Remmenstinden, Ytstetinden og Trolltinden og kjente at jeg gledet meg til vår og grønnkledde fjell som kunne bestiges. 

Det gode liv for ho med lopper i blodet.

Vakre fjell med snø på toppene, men vel så vakre når dei er bare og grønne/grå.

Adventstid og førjulstri.........kakebakst, konfektlaging, litt eggelikør kom på flasker og eplechutneyen blei en suksess. 

Men ka med lefsebaksting da?

Vi gode jobbkollegaer svinga oss rundt en ettermiddag/kveld heilt inn i jula og kjevla, steikte og smurte lefser...

Og vi hadde det så kjekt...masse latter, gode kommentarer og litt frustrasjon over "hull" i lefsene,  mmm....prøvesmaking av avskjær på kantene....STEIKANDES GODE SAKER, om e skal skryte litt. 

Kjekke og flinke lefsebakere i sving. 

Gode saker med gode smaker blei spredd rundt til slekt og venner her og der i landet. 

Julekort med gode juleønsker blei sendt og også mottatt.... en tradisjon som jeg forsøker å holde vedlike sjøl om dei fleste julehilsner no svever i "cyberspacen" og lander hos deg eller meg på mobil eller PC.

Kjekt det også... lettvint... notid og fremtid.

Barn, svigerbarn og gamlingene :) 

Så blei det årets aller beste dag.....SOLSNUDAGEN.  Denne dagen som jeg feirer med både en soldans og med å henge ut flagget på verandaen.

Ka e vel bedre enn å vite at det for hver dag som går blir litt mer lys å nyte. 

Når dagen er god er allting godt.

Solsnudagen...viste fint vær over Godøyfjellet.

Jaja...no våkner det til liv her. Får lage frokost/lunsj....spise litt og avslutte med et slag Ti-tusen, slik at den som ikkje vant sist, får nye sjanser i dag.

Juledagane med lav puls er målet, så får jeg ladde opp til nyttårsaften og fyrverkeri på Glomset om været tillater til det.

                            God romjul og godt nyttår ønskes til slekt og venner. 

                            Ta vare på stunda, for den kommer aldri igjen.

Ymse aktiviteter i dinne korona-høsten ...som gjør dagene gode.

 Høstløv på bakken og på treet blir som et maleri.

Da er det lørdagskveld og før jeg får skrevet ferdig dette innlegget så er det nok søndag. 

Hadde bursdag på fredag, og jammen er det kjekt å bli feiret både på jobb og hjemme. Det er viktig å feire at man får lov til å bli et år eldre og ha bein som fortsatt tåler en tur eller flere og et hode som er påskrudd. 

Mitt hode er virkelig påskrudd, men av og til bobler det over av ting jeg har lyst til å få gjort...og nokke planer får jeg gjennomført, men døgnet har for få timer til at jeg kan få tid til alt jeg ønsker. 

Slik er det sikkert for dei fleste, men det som jeg fikk høre av Knut for mange år siden var nemlig : 

det gjelder å prioritere tida si !!!!!

Jo takk...den gang han sa det, så var det faktisk unger, hus, klesvask, matlaging og mann som blei PRIORITERT, og hvor mange timer var det da igjen av døgnet??? Svært få og dei blei brukt til pittelittegranne søvn. Bortkastet kanskje, men en dyd av nødvendighet !!!

Sjølstrikka genser og sjøllaga kniv. Veldig fornøyd med dette.

No derimot....da er det ei heilt anna prioriteringsliste som kommer opp: 

tur til ønskemål, sosialisering, litt knivarbeid, strikking, mann, hus og heim, mat...akkurat no litt julematforberedelser....og fotsatt bare nokken få tima på ladding. 

Det burde vært litt sånn som med El-bilane, at det var en hurtigladding-stasjon å koble seg på. Det hadde passa meg perfekt. 

Turmål står øverst på lista, i år kombinert med StikkUt,...husvask nederst!

Kjekt på tur en fin høstkveld.

Det har absolutt ikkje blitt nådd så mange turmål som e gjerne skulle ønske i år. Mamma har slitt med sykdom etter at pappa døde i mai og vi har prioritert ho og oppussing av hennes hus. Heldigvis går det bedre etter at vi har fått hjelp av hjemmebasert omsorg til å få dagene best mulig. Smilet hennes er tilbake, sjøl om husken er dårligere. Glad så lenge hun fortsatt kan fungere i sitt eget hus.

Så øverst på ønskelista mi for turmål StikkUt- sesongen, sto det i prioritert rekkefølge: 

1.Ytstetinden

2.Tverrbotshornet 

3. Klovetinden, sjøl om den ikkje e et StikkUt-mål.

Begynte i fjor høst etter StikkUt-perioden var over og jobbe med kondisen. 

E vet jo at en kommer seg ikkje til fjells av å gå på flat mark. Så brattebakken opp til Vannverket i Vika blei testbakken. 

Første turane så var jeg nok auberginefarget i fjeset før jeg kom til toppen, og måtte legge inn et par kunstpauser for å overleve økta. 

Så måtte e være streng mot meg sjøl og si at e skulle ta bakken heilt til toppen uten pauser...om e så skulle gå med museskritt. Blei lettere etter hvert, og var i fint driv når e var uheldig og brakk skuldra. Men...løsninga blei Monsterbrodder! Så med handa i fatle, nyslipte isbrodda på beina, blei det tur fra Vika til Vannverket og videre til Turheisa omtrent daglig i dei ukene e var sjukemeldt. 

Ingen grunn til å slutte med den gode vanen, så det har jeg fortsatt stor glede av. 

Tok turen seinest  lørdags ettermiddag. 

Emblemsfjellet er et godt fjell å ha som nabo !!

Emblemsfjellet 24 oktober. Is på stien og snø på Gamlemsveten og Tverrbotshornet

MenYtstetinden...som e har vært fasinert av heile livet...nærmest ropte etter meg når e kjørte over Ørskogfjellet. Da e endelig tok mot til meg for å prøve å nå toppen, så slo værgudane til med det værste regnværet på manns minne ! Edvard og Malene hadde slått følge, men vi måtte snu etter halvannen time, for da var toppen innpakka i tunge skyer , det plaskregna og vi var våte til skinnet ! 

Så på veg hjemover, stoppa vi på Shell på Vestnes...og gjennomvåt, med håret sleika bakover, ikkje et gram sminke så ba jeg om 3 softis med strø !! 

Dei skal ha for innsatsen, disse to finingane mine Edvard og Malene 💕

Jada...vi måtte jo fylle på med litt energi, og softisen der e så steikandes god ! :)

Nytt forsøk på Ystetinden med kjekke kollega Wenche blei suksess, og vi kom oss på toppen og hadde en fantastisk tur !! 

Smeis kor fint der var...og for en god følelse å stå der oppe på varden og nyte utsikta ut i verden rundt !! 

Åh...ditta var en opplevelse for livet !! Wenche og Wenche på tur.

Tverrbotshornet...nabofjellet til Gamlemsveten var jeg på i fjor aleine. Derfor gledet jeg meg til å komme tilbake dit i år. Hengte meg på Wenche og Werner, som hadde planlagt søndagtur dit ! 

Vi hadde et fantastisk fint vær, og kollega Wenche var usikkert på om ho ville komme seg til toppen pga høydeskrekk, men ho naila det og vi jubla i lag når vi satt på toppen og nøt en velfortjent nistepakke og ei vanvittig utsikt !! Mestring !

 Tverrbotshornet i lag med Wenche og Werner. Gjett som vi var fornøyd !!

Årets venninnetur til Rondane var allerede bestilt i januar 2020, og i begynnelsen av september 

kunne Ann Cecilie og jeg endelig sette oss i bilen og starte på turen mot Rondane. 

Koselige stopp både i Stryn og Lom lå i planene, og lunsjen smakte godt på Otta. 

Rondane Høyfjellshotell kan ikkje skilte med luksuriøse rom, men pyttsann..der er vi jo bare og sover. 

På med klærna og ut på tur...med første stopp Rondvassbu ! 

Vakreste høstfargane så langt øye kan rekke og snø på både Rondeslottet og Storronden. Det føltes som å gå i et maleri. 

Rakk en tur til Ulafossen før dei svarte skyane "omringa" oss.

Hadde bestilt middag på Rondvassbu, og må vel innrømme at fersk, kokt torsk ikkje var det vi hadde håpet på, men det smakte godt. 😏

Sykkeltur i regn og vind tilbake til Spranget, og så var det bare å fine hotellet og senga og ta natta. Søvnstøv var ikkje nødvendig...frisk fjell-luft gjør samme nytte.

Klær etter vær, niste i sekken og gode sko...og utkvilt, var vi klar for en tur inn til Peer-Gynt hytta. 

Ann Cecilie og jeg er glad i tradisjoner, så det blir alltid tur dit med 1 Smirnoff Ice i sekken som høgtidelig blir nydt når vi finner go-plassen for rast. 

I år var der masse folk, og jeg beinet bort til vår faste rasteplass i det jeg så en hel gjeng ungdommer som tydeligvis hadde det samme målet. Men fjelltrim gjennom et helt år gir raske bein, så jeg vant. 

Age before beauty 😎😎

Vakre Rondane byr på sjelefred! Matvalget vårt er spesielt, men nøye planlagt😁

Bergetjønn frista til et bad, heilt til vi kjente på temperaturen ! Iskaldt.

Vi hadde mye igjen av dagen når vi var ferdig med vårt faste program, så da blei det en tur til Ula-fossen og te-rast supplert med Suksessterte !!! Vi 2 kan kunsten å nyte livet.

Om ikkje Rondane Høyfjellshotell kan skryte av romma sine, så kan dei i hvert fall skryte av maten. Velsmakende og perfekt stekt hjortefilet med tilbehør til middag lørdagskvelden og kald rabarbrasuppe med is til dessert.... supplert av god vin...og seinere både Irish Coffee og diverse annet som gjorde sitt til at latteren satt løst. 

Vi hadde det supert og det var ingen "tømmermenn" dagen derpå...men vi tåler jo ikkje så mykje, så det begrensa seg sjøl 😂😂

Isfjorden og Venjedalsætra  blei siste turmålet vårt. Fin tur, men jeg hadde ikkje gjort bra nok research, så vi måtte le når vi såg at vi kunne kjørt heilt opp og heller tatt et anna turmål. Men tur er tur, og vi fikk no bra trim opp på traktorveg og dårlig sti !! Romsdalshorn fra "baksida" var et fantastisk skue...absolutt verd turen.

Så var det endelig tid for å oppfylle tredje ønsket på lista: Klovetinden! 

Hver gang jeg har tatt ferga dei siste 20 åra på veg til familieselskap til Hareide, så har Knut måtte hørt på ditte:...åh.. tenk om e hadde kommet meg opp på Klovetingen nokken gang !!  

Og no har e vært der og ! 

Det var på den vakreste høstdagen og Molladalen og fjella rundt var majestetiske, overveldende og uovervinnelige. Med det beste turfølget...Ann Cecilie, Hildegunn og den heldige hunden Lotta, så gikk vi i greit tempo med Kloven i sikte heile tida. 

Med tindane som bakgrunn blir jo bildene så fine av oss turdamene.

Og Klovetinden var ikkje uoppnåelig, for den kom e meg opp på. 

Fikk satt meg på et trygt sted langt unna stupet, slik at jeg kunne klare å spise maten min uten at jeg den valgte å komme i retur. 

Strammet meg opp og smilte bredt og latet som jeg ikkje hadde "bringebærgele" i knærna da jeg såg nokken unge damer som balanserte på dei ytterste kantane for å få tatt dei beste skrytebilda. 

Måtte snu meg vekk !

Så fornøyd med å "beseire" Kloven...som en "utavdegsjæl-opplevelse.

Klappa meg sjøl på skuldra og sa høyt...Wenche, du klarer det du vil klare !!! 

Da snakker vi sjølsagt om realistiske mål..., for jeg er jo ikkje nokken ungdom lenger, så jeg vet mine begrensinger.

Kjekkeste turdamene smiler bredt etter ei velfortjent matpause på toppen.

Joda, så da hadde e utrolig nok klart mine "3 store"

...og nokken ler sikkert av at e kaller dei store mål, men alt e relativt, og en må sette måla sine sjøl og nå dem ! 

Enhver tur er en god tur, i allefall for kropp og sjel i disse koronatider. Aldri bearbeider jeg tanker og planer bedre enn når jeg får på meg turbuksa, strikkagenseren, kniven i beltet og turskoa, og vender nesen mot et turmål.  

Turen til Grandevannet i lag med Monika og Peik gav meg så mye energi at e måtte stå på hendene

og teste forma midt i ei blåbærtue i røde høstfarger.

Turer på fjellet, i marka, med båt eller på flåte til øyer er påfyll uansett.

Gode klær er et must, litt mat og drikke hjelper på, og god musikk eller lydbok på øret er greit når det er et turmål jeg har gått mange ganger. 

Ellers så er det jo så mange fine lyder i naturen som må nytes.

Det er viktig å kose seg når man kan, og jeg er gjerrig på tida mi. Jeg ønsker å bruke den på nokke eller nokken som gir meg energi eller nokken som gjør meg glad. Det er fordelen med å bli eldre. 

Flåtetur og kantarelljakt....med karamellpudding og te midtfjords....Kan det bli bedre?

Gutta har etablert seg og bor begge i Oslo, jobben min er kjempekjekk og Knut trives med fotball og poker, jeg med tur og matkultur. Så hvorfor ikke gjøre det beste ut av hver dag? Det nærmer seg adventstid, men siden pappa er borte så er det ikke nødvendig å bake så mye. Har allerede fått bestilling på drops og "treigemanna". Tradisjoner er viktige og ikke til å kimse av. 

Edle dråper...ikkje conjakk , men eldkvedegele. Kjekt å gi bort i julegave 

med en god ost og en pakke kjeks til. Vinen får dei ordne sjøl, for det er jeg dårlig på.

Utenom å dyrke ulikhetene, har vi tid til å gjøre kjekke ting i lag. Viktig å ta vare på både forskjellene og fellesskapet. 

Korona har jo gjort sitt til at Knut har hjemmekontor i utestua og ikkje reiser i jobben lenger, så da har vi mye tid i lag i heimen. Uvant, men veldig greit. 

Klokka er stilt tilbake og vinteren banker på døra. På strikkepinnene er det tykt islandsgarn....til den neste turgenseren.

Med turbukse i rosa, må en ha en genser med rosa...sånn er det med den saken.

Jeg får kvesse broddene, finne frem ullstillongsen og forberede meg på vinterføre. 

Dagene er korte , så det blir raske turer i hverdagene, og kanskje lengre i løpet av helgen. 

Håper det tar lang tid før snøen legger seg i lavlandet og når den laver ned , så får jeg vurdere å kjøpe meg truger.  

Nokken vil vel heve øyenbrynet og mene at ditte blei mykje skryt, men ingen av oss blir yngre og det gjelder å nå mål som er oppnåelige så lenge en er her.

Jeg har mi prioriteringsliste...du har di...og jeg sier som Anne Lindmo: e skal leve så kort og være dau så lenge, så det gjelder å få mye ut av dagane sine !

Jeg trenger ikkje snø før jul....har forresten aldri vært plaget med grønn vinter. 

Det får bli som det blir. 

Ønsker alle en god dag og ta vare på dagane for dei kommer ikkje igjen.

"The simple life"...med Berlingoen som "bobil;)

Flott start på turen fra Tunga.Legg til bildetekst

Man blir aldri for gammel til å drømme...og jeg har mange drømmer til tross for at jeg vet at flere av dei ikkje er gjennomførbare. 
Fattige er dei som ikkje drømmer.

Jeg er både heldig, heilt sikkert litt snål, kanskje også egoistisk på mine gamle dager, og jeg er faktisk avhengig av å komme meg ut på tur i nærmiljø og fjernmiljø !! 
Dei som kjenner meg nikker nok gjenkjennende på hodet til dette. 

Etter den siste egotrippen min vet jeg at sånn vil jeg alltid være, for det gir meg livskvalitet, og det betyr mye for å ha gode kvardager.

En må jo bare bli glad av å få gå i et slikt fint landskap.

Dei siste 2-3 årene har jeg hatt en indre drøm om å gjennomføre en "på-sparket" tur til Pyttbua fra Tunga i Brøstedalen. .....ja...kanskje ikkje heilt på sparket, men nesten.
Når fjellet ikkje kommer til meg, så må jeg komme til fjellet.

Som barn så var vi hver sommer på Kabben og Tunga i Brøstedalen, først med telt, så Combicamp...virkelig en forbedring.
Vi fiska oss oppover til Pyttbua, og nedover fra Pyttbua...kjekt, og ikkje minst fantastisk godt med nystekt ørret til middag/kvelds.
Men fjelltoppane var ikkje interessante for min far, for han måtte ha ei elv eller et vatn å fiske i.
Så jeg har mange gode minner derfra, bortsett fra alle myggstikka da!!

Men lengselen etter fjellet, turene og utsikta fra en topp ligger nok permanent i meg, kanskje er det medfødt.

Åra gikk fort, og etter studier i Oslo blei det ny livssituasjon med mann og barn. Dei var med på tur med meg i nærmiljøet, men det blei ikkje nokken langturer på oss. Liten entusiasme fra min bedre halvdel for slikt. For han var båten og sjølivet det gode liv.

Men nå er gutta voksne...og det skal sies at dei er glad i naturen, og dei har nok arvet min glede av turer med utsikt :)

Nå har jeg altså anledning til å disponere fritida mi som jeg vil...stort sett...og han jeg er gift med har skjønt at skal ha ha ei blid kone hjemme, så må ho få frihet til å farte litt på fjellturer, byturer, Østlandsturer osv.... mens han får spille poker, gå på fotballkamper, pusse båten !!

En annen form for tur...sparkesykkeltur i hovedstaden i sommer. Kjekt!

Da er begge 2 veldig fornøyd, til tross for at vi er så forskjellige.


I slutten av mars fikk jeg min tredje Berlingo varebil, og da hadde Knut bestilt "fast golv" bak i bagasjerommet slik at det faktisk kunne gå an å sove der....i alle fall om man ikke er lenge enn 180 cm ....og jeg har jo litt å gå på da med mine 167 cm.

Lang historie kort....i min ferieuke nr.3, etter kjekke dager i lag på Østlandet og i Valdres, så sjekket jeg værmeldinga og så at det var finevær et par dager fremover.
Knut som visste at en tur i fjellet var veldig viktig for meg å få til,  sa "REIS"...gjør det du har hatt lyst til så lenge.
Jeg laget til seng bak i Berlingoen, pakket 1 plastkasse med turklær/tursko, 1 med mat/drikke, batteridrevet nattlampe, og sekk/rumpetaske/kikkert.

Torsdag morgen kl.07 startet jeg min egotripp, kjørte til Åndalsnes, tok et par StikkUt-turer på vegen, kjørte så opp til Tunga og startet turen mot Pyttbua ca kl.11 .

Hadde jeg ikkje hatt ører så hadde smilet gått heilt rundt, for ditta var bare en super tur.

Gjensynsgleden med naturen, stien og fjellene var enorm. Det nærmest boblet i meg av glede og stegene var lette å gå! 
Endelig skulle jeg komme meg til Pyttbua igjen.
Jeg fulgte elvastien innover i dalen og var overrasket over hvor mye snø som lå i fjellene fortsatt.
Det var nysnø på toppene og flere steder hadde dvergbjørka fortsatt ikke sprettet helt ut.
Ingen blåbær var modne, heller ikke krekebær og jeg såg kun en multeblomst som hadde knoppet seg.
Flittige fuglemødre flakset rundt med unger som tydeligvis var under flygeopplæring, der de nærmest kræsjlandet bare noen meter unna meg.
Blåvingesommerfugler var det over alt, og utrolig nok satt noen såpass lenge på en blomst at jeg rakk å få tatt bilde av denne skjønnheten.

Elva var stor...og vannet iskaldt...og der var sikkert mange fine ørreter i kulpene, men fiskestang og makkeboks var ikke turfølge på dinne turen.

Vakker natur og insekter måtte festet "på linsa".

Møtte kun en turgåer på veg opp til Pyttbua, og jeg hadde jo forventet masse folk i fjellet, men nei !
Hytteverten kunne fortelle at det var overraskende lite besøk i år !!
Er alle folkene i Lofoten ??
Rimfrost rundt hytta og frosne vannrør inn til hytta, var det han hadde våknet opp til den dagen !!
Vi snakker altså 25 juli.

Men lykkelig og glad til sinns, med 2 skiver og en kopp te i magen startet jeg på tilbakevegen over fjellet mot Tunga. Der har jeg aldri gått før...og det var utrolig fint terreng å gå i...og den utsikta da !! Fantastisk. Heller ikke der møtte jeg noen andre. 3 1/2 times tur...heilt aleine.

Startet i shorts, men måtte ta på langbukse når jeg kom opp mot toppen av fjellet, for vinden var iskald. Det forklarte vel alle dei "snøbreene" jeg måtte forsere !
Liker ikkje det...vet ikkje kor råtten snøen er eller om det renner ei elv under...men det gikk no bra og jeg konsentrerte meg veldig for ikkje å ramle og seile mange meter på rompa nedover !

Siste rest av te og en knekk sjokolade nøt jeg på toppen med fantastisk utsikt til fjelltopper med store kvite felt av snø mot den blå himmelen....elva som bruste langt ned i dalen ....varder på varder fremover.....ÅHHHH....ditta e det gode liv !!!

En kan virkelig lure på hvorfor den steinen balanserte på kanten av den steinhylla!
Så nesten litt nifst ut.

33000 skritt  ..endt tur og tilbake på Tunga og bilen min, så ploppet jeg mine litt slitne undersåtter i den kalde elva....kjente at det gjorde godt....( kunne ha bada, men elva var skikkelig strid...så all respekt for naturkreftene)
En 10 min. strekk bak i bilen...og turen gikk videre mot Åndalsnes!
Avmelding i mobilsnill-sone var viktig til dei hjemme...Jada...jeg har da nokken som er glad i meg og vil meg bare vel, så da er mobilen god å ha !

Jonsoksteinen på veg mot Åndalsnes er et StikkUt mål i år...så den koden tok jeg på vegen "i farta" ...en dritt-tur...i tett skog...! Been there, done that ! Gadd ikke ta bilder engang.

Ostepølse blei dagens lettvinte middag...VELDIG GODT...så kjørte jeg til Eikesdalen kor jeg visste om den fine rasteplassen med utsikt til Mardalsfossen, og der var det sikkert greit å sove til neste dags opplevelser.
Kvelds"meditasjon" fra rasteplassen for å nyte den vakre, overveldende Eikesdalen med fjell som ruver over deg på alle sider, fossefall som gjør deg målløs og det store vannet, mer som enn innsjø som låg der heilt stille og gav vannspeil til naturen rundt.  Hva mer kan en ønske seg ?

Eikesdalen mot Mardalsfossen.

Livet er best ute !
Kveldsteller var fort unnagjort, kraup ned i soveposen...rakk kanskje å lese 1 side i boka mi...
og natti  natti !!!
Om jeg sov godt??? Som en stein !!!

Berlingo-bobil...billig i drift og heilt passelig til meg, og nei...jeg ønsker meg ikkje en stor bobil !!

06.45....på med turklær, lage seg ei skive på fjøla og en kopp te...så var jeg igjen klar for nye eventyr.
Slette og Brudesløret innerst i Eikesdalen blei dagens første tur før kl 09.00...
Så grøderikt og fint innover dalen mot Finnset.
Vakre, gamle og velholdte gardstun, grønne marker, fredelige kyr.... solskinn som langsomt rakk lenger innover i dalen og fjernet duggen på gresset...dagen såg ut til å bli flott!

Turen fra Finnset til Slette gikk på en gammel traktorvei !
Velfødde sauer levde det gode liv i området, og gresset var frodig og gav runde og gode lam !
Dei led ikkje nokke nød, nei !
Kampesteiner som  så ut som dei med lett hånd var kastet utover landskapet...det er når du ser slikt, at du virkelig skjønner kor lita du er...mer som et støvkorn i Guds natur!

Steiner store som "boligblokker" lå på rad og rekker innover den trange dalen.

Fossen "Brudesløret" viste seg fra sin beste side og med turkoden lagt på minnet (selvfølgelig ingen mobildekning der !!), vandret jeg raskt tilbake....og kjørte mot neste turmål, den mektige Mardalsfossen !!

På parkeringsplassen var det kun et par biler...jeg var med andre ord tidlig på`n ...!
Nytt klesskift, for der var nemlig sola kommet og varmet godt ....så bar det oppover på en veg/sti som var preget av vårens herjinger., mer som et elveleie. Heldigvis var det reparert med stein/pukk, men .....
Testet blodpumpa på veg oppover...god trim det....!

Ikkje bare folk på veg til fossen...også ei stor bille......den bruker vel 1 uke på turen :)

Åh dinna fossen med dissa 2 fallene ......i år med større vassføring en noen gang pga sein snøsmelting. 
Det gjorde den bare enda mer majestetisk!
Anbefaler alle å ta turen før den "stenger" 20. august !
Den turen og det synet er godt for både kropp og sjel !
Etter en kald-dusj fra fossen...(til tross for at jeg denne gangen ikkje gikk heilt inn til fallet slik som for noen år siden), blei det lett jogging ned igjen til parkeringen som nå var stappfull av biler.
Støttet kiosken med å kjøpe en kald brus og is...før jeg vendte snuten mot Eresfjorden.

Smakte himmelsk.

Måtte ha et stopp på vegen ut av dalen og se med lengsel bort til Hoemsbu på andre sida av Eikesdalsvannet!
Meldte Anne...min gode venn som i lag med mannen Helge er hytteverter der: "Regner med at du nyter livet på Hoemsbu. Lengter dit !" ...osv !
Svaret som kom etter et par minutter var: Åh... du må komme på besøk. Helge henter deg med båten !!!
Jeg kjente at jeg neste måtte felle ei lita tåre av glede. Tenk å ha sånt hell !!

Skipper Helge på veg for å hente meg !

Og slik blei det....og for en lykke !
Helge hentet meg i sin raske båt og Anne stod på kaia og tok imot meg !
Fineste og kjekkeste folka !

Kreative som dei begge er, så er jo det som å komme til et eventyr-riket på demmes lille hytte like ved gården.
Anne med sin fantastiske fargeglede, sitt egetfargede -og også egetspunnede garn, som blir til tepper og gensere som varmer både sinn og skinn.
Helge med sine sjølspikkede finger-kroker, stolproduksjon, kniver og ikkje minst røykalaks laget i eget røykeri !
Ja, jeg kunnet ramset opp masse mer, men...bare dette er jo en drøm å få oppleve for meg.
Du kjenner gjestfriheten og varmen fra første stund...heldige er jeg som har blitt kjent med dem!

Anne og Helge sitt paradis...med utsikt mot Ågot-tinden. Anne kan jo få det koselig av å dandere en en gråstein eller 2 i rett posisjon eller på rett sted ! 

Men tida går fort i godt lag, så etter at jeg var kommet på "rett side av vannet" igjen, så var det bare en kort kjøretur før jeg igjen hadde et stopp.
Denne gangen med kjekke Marit som bor i Eresfjorden.
Hun er også ei herlig, kreativ dame som jeg har vært så heldig å bli kjent med gjennom Husflidslaget.
Hun er så dyktig med garnfarging og deler flotte bilder på Instagram som av garn som jeg bare måtte se "live".

Marit Rasten Leirvoll sitt vakre arbeid...sjølfarga garn og nydelig teppe.

Tusen takk for titten, Marit...en glede å se og en glede å treffes. Takk også for at du utsatte turen din slik at vi kunne treffes ! Du er bare gull !
Mobilen låg igjen i bilen, så da fikk jeg ikke tatt noen bilder, dessverre !!!
Redningen blei screenshot fra Instagram som Marit tillot meg å bruke.

Men da omsider gikk turen mot Molde og fergen over til Vestnes !!

Namm....fordi jeg har fortjent det !

Tok en nydelig softis-pause på Shell på Vestnes ( har den beste softisen e vet ) og kikket på fjella rundt der og tenkte..jammen er det mange fine tura e kunne tenkt meg å gått rundt her og.
Jaja...gratis å drømme!
Hjemme igjen med masse flotte bilder på mobilen av fine dager...kroppen proppfull av energi...og kassen full av svette turklær...:)

Jeg er verdens heldigste ...så takk for tilliten og friheten Knutebass...du har fått hjem ei smørblid kone !!!
Det blir forhåpentligvis ikkje siste Berlingo-bobilturen på kjerringa di !!