"The simple life"...med Berlingoen som "bobil;)

Flott start på turen fra Tunga.Legg til bildetekst

Man blir aldri for gammel til å drømme...og jeg har mange drømmer til tross for at jeg vet at flere av dei ikkje er gjennomførbare. 
Fattige er dei som ikkje drømmer.

Jeg er både heldig, heilt sikkert litt snål, kanskje også egoistisk på mine gamle dager, og jeg er faktisk avhengig av å komme meg ut på tur i nærmiljø og fjernmiljø !! 
Dei som kjenner meg nikker nok gjenkjennende på hodet til dette. 

Etter den siste egotrippen min vet jeg at sånn vil jeg alltid være, for det gir meg livskvalitet, og det betyr mye for å ha gode kvardager.

En må jo bare bli glad av å få gå i et slikt fint landskap.

Dei siste 2-3 årene har jeg hatt en indre drøm om å gjennomføre en "på-sparket" tur til Pyttbua fra Tunga i Brøstedalen. .....ja...kanskje ikkje heilt på sparket, men nesten.
Når fjellet ikkje kommer til meg, så må jeg komme til fjellet.

Som barn så var vi hver sommer på Kabben og Tunga i Brøstedalen, først med telt, så Combicamp...virkelig en forbedring.
Vi fiska oss oppover til Pyttbua, og nedover fra Pyttbua...kjekt, og ikkje minst fantastisk godt med nystekt ørret til middag/kvelds.
Men fjelltoppane var ikkje interessante for min far, for han måtte ha ei elv eller et vatn å fiske i.
Så jeg har mange gode minner derfra, bortsett fra alle myggstikka da!!

Men lengselen etter fjellet, turene og utsikta fra en topp ligger nok permanent i meg, kanskje er det medfødt.

Åra gikk fort, og etter studier i Oslo blei det ny livssituasjon med mann og barn. Dei var med på tur med meg i nærmiljøet, men det blei ikkje nokken langturer på oss. Liten entusiasme fra min bedre halvdel for slikt. For han var båten og sjølivet det gode liv.

Men nå er gutta voksne...og det skal sies at dei er glad i naturen, og dei har nok arvet min glede av turer med utsikt :)

Nå har jeg altså anledning til å disponere fritida mi som jeg vil...stort sett...og han jeg er gift med har skjønt at skal ha ha ei blid kone hjemme, så må ho få frihet til å farte litt på fjellturer, byturer, Østlandsturer osv.... mens han får spille poker, gå på fotballkamper, pusse båten !!

En annen form for tur...sparkesykkeltur i hovedstaden i sommer. Kjekt!

Da er begge 2 veldig fornøyd, til tross for at vi er så forskjellige.


I slutten av mars fikk jeg min tredje Berlingo varebil, og da hadde Knut bestilt "fast golv" bak i bagasjerommet slik at det faktisk kunne gå an å sove der....i alle fall om man ikke er lenge enn 180 cm ....og jeg har jo litt å gå på da med mine 167 cm.

Lang historie kort....i min ferieuke nr.3, etter kjekke dager i lag på Østlandet og i Valdres, så sjekket jeg værmeldinga og så at det var finevær et par dager fremover.
Knut som visste at en tur i fjellet var veldig viktig for meg å få til,  sa "REIS"...gjør det du har hatt lyst til så lenge.
Jeg laget til seng bak i Berlingoen, pakket 1 plastkasse med turklær/tursko, 1 med mat/drikke, batteridrevet nattlampe, og sekk/rumpetaske/kikkert.

Torsdag morgen kl.07 startet jeg min egotripp, kjørte til Åndalsnes, tok et par StikkUt-turer på vegen, kjørte så opp til Tunga og startet turen mot Pyttbua ca kl.11 .

Hadde jeg ikkje hatt ører så hadde smilet gått heilt rundt, for ditta var bare en super tur.

Gjensynsgleden med naturen, stien og fjellene var enorm. Det nærmest boblet i meg av glede og stegene var lette å gå! 
Endelig skulle jeg komme meg til Pyttbua igjen.
Jeg fulgte elvastien innover i dalen og var overrasket over hvor mye snø som lå i fjellene fortsatt.
Det var nysnø på toppene og flere steder hadde dvergbjørka fortsatt ikke sprettet helt ut.
Ingen blåbær var modne, heller ikke krekebær og jeg såg kun en multeblomst som hadde knoppet seg.
Flittige fuglemødre flakset rundt med unger som tydeligvis var under flygeopplæring, der de nærmest kræsjlandet bare noen meter unna meg.
Blåvingesommerfugler var det over alt, og utrolig nok satt noen såpass lenge på en blomst at jeg rakk å få tatt bilde av denne skjønnheten.

Elva var stor...og vannet iskaldt...og der var sikkert mange fine ørreter i kulpene, men fiskestang og makkeboks var ikke turfølge på dinne turen.

Vakker natur og insekter måtte festet "på linsa".

Møtte kun en turgåer på veg opp til Pyttbua, og jeg hadde jo forventet masse folk i fjellet, men nei !
Hytteverten kunne fortelle at det var overraskende lite besøk i år !!
Er alle folkene i Lofoten ??
Rimfrost rundt hytta og frosne vannrør inn til hytta, var det han hadde våknet opp til den dagen !!
Vi snakker altså 25 juli.

Men lykkelig og glad til sinns, med 2 skiver og en kopp te i magen startet jeg på tilbakevegen over fjellet mot Tunga. Der har jeg aldri gått før...og det var utrolig fint terreng å gå i...og den utsikta da !! Fantastisk. Heller ikke der møtte jeg noen andre. 3 1/2 times tur...heilt aleine.

Startet i shorts, men måtte ta på langbukse når jeg kom opp mot toppen av fjellet, for vinden var iskald. Det forklarte vel alle dei "snøbreene" jeg måtte forsere !
Liker ikkje det...vet ikkje kor råtten snøen er eller om det renner ei elv under...men det gikk no bra og jeg konsentrerte meg veldig for ikkje å ramle og seile mange meter på rompa nedover !

Siste rest av te og en knekk sjokolade nøt jeg på toppen med fantastisk utsikt til fjelltopper med store kvite felt av snø mot den blå himmelen....elva som bruste langt ned i dalen ....varder på varder fremover.....ÅHHHH....ditta e det gode liv !!!

En kan virkelig lure på hvorfor den steinen balanserte på kanten av den steinhylla!
Så nesten litt nifst ut.

33000 skritt  ..endt tur og tilbake på Tunga og bilen min, så ploppet jeg mine litt slitne undersåtter i den kalde elva....kjente at det gjorde godt....( kunne ha bada, men elva var skikkelig strid...så all respekt for naturkreftene)
En 10 min. strekk bak i bilen...og turen gikk videre mot Åndalsnes!
Avmelding i mobilsnill-sone var viktig til dei hjemme...Jada...jeg har da nokken som er glad i meg og vil meg bare vel, så da er mobilen god å ha !

Jonsoksteinen på veg mot Åndalsnes er et StikkUt mål i år...så den koden tok jeg på vegen "i farta" ...en dritt-tur...i tett skog...! Been there, done that ! Gadd ikke ta bilder engang.

Ostepølse blei dagens lettvinte middag...VELDIG GODT...så kjørte jeg til Eikesdalen kor jeg visste om den fine rasteplassen med utsikt til Mardalsfossen, og der var det sikkert greit å sove til neste dags opplevelser.
Kvelds"meditasjon" fra rasteplassen for å nyte den vakre, overveldende Eikesdalen med fjell som ruver over deg på alle sider, fossefall som gjør deg målløs og det store vannet, mer som enn innsjø som låg der heilt stille og gav vannspeil til naturen rundt.  Hva mer kan en ønske seg ?

Eikesdalen mot Mardalsfossen.

Livet er best ute !
Kveldsteller var fort unnagjort, kraup ned i soveposen...rakk kanskje å lese 1 side i boka mi...
og natti  natti !!!
Om jeg sov godt??? Som en stein !!!

Berlingo-bobil...billig i drift og heilt passelig til meg, og nei...jeg ønsker meg ikkje en stor bobil !!

06.45....på med turklær, lage seg ei skive på fjøla og en kopp te...så var jeg igjen klar for nye eventyr.
Slette og Brudesløret innerst i Eikesdalen blei dagens første tur før kl 09.00...
Så grøderikt og fint innover dalen mot Finnset.
Vakre, gamle og velholdte gardstun, grønne marker, fredelige kyr.... solskinn som langsomt rakk lenger innover i dalen og fjernet duggen på gresset...dagen såg ut til å bli flott!

Turen fra Finnset til Slette gikk på en gammel traktorvei !
Velfødde sauer levde det gode liv i området, og gresset var frodig og gav runde og gode lam !
Dei led ikkje nokke nød, nei !
Kampesteiner som  så ut som dei med lett hånd var kastet utover landskapet...det er når du ser slikt, at du virkelig skjønner kor lita du er...mer som et støvkorn i Guds natur!

Steiner store som "boligblokker" lå på rad og rekker innover den trange dalen.

Fossen "Brudesløret" viste seg fra sin beste side og med turkoden lagt på minnet (selvfølgelig ingen mobildekning der !!), vandret jeg raskt tilbake....og kjørte mot neste turmål, den mektige Mardalsfossen !!

På parkeringsplassen var det kun et par biler...jeg var med andre ord tidlig på`n ...!
Nytt klesskift, for der var nemlig sola kommet og varmet godt ....så bar det oppover på en veg/sti som var preget av vårens herjinger., mer som et elveleie. Heldigvis var det reparert med stein/pukk, men .....
Testet blodpumpa på veg oppover...god trim det....!

Ikkje bare folk på veg til fossen...også ei stor bille......den bruker vel 1 uke på turen :)

Åh dinna fossen med dissa 2 fallene ......i år med større vassføring en noen gang pga sein snøsmelting. 
Det gjorde den bare enda mer majestetisk!
Anbefaler alle å ta turen før den "stenger" 20. august !
Den turen og det synet er godt for både kropp og sjel !
Etter en kald-dusj fra fossen...(til tross for at jeg denne gangen ikkje gikk heilt inn til fallet slik som for noen år siden), blei det lett jogging ned igjen til parkeringen som nå var stappfull av biler.
Støttet kiosken med å kjøpe en kald brus og is...før jeg vendte snuten mot Eresfjorden.

Smakte himmelsk.

Måtte ha et stopp på vegen ut av dalen og se med lengsel bort til Hoemsbu på andre sida av Eikesdalsvannet!
Meldte Anne...min gode venn som i lag med mannen Helge er hytteverter der: "Regner med at du nyter livet på Hoemsbu. Lengter dit !" ...osv !
Svaret som kom etter et par minutter var: Åh... du må komme på besøk. Helge henter deg med båten !!!
Jeg kjente at jeg neste måtte felle ei lita tåre av glede. Tenk å ha sånt hell !!

Skipper Helge på veg for å hente meg !

Og slik blei det....og for en lykke !
Helge hentet meg i sin raske båt og Anne stod på kaia og tok imot meg !
Fineste og kjekkeste folka !

Kreative som dei begge er, så er jo det som å komme til et eventyr-riket på demmes lille hytte like ved gården.
Anne med sin fantastiske fargeglede, sitt egetfargede -og også egetspunnede garn, som blir til tepper og gensere som varmer både sinn og skinn.
Helge med sine sjølspikkede finger-kroker, stolproduksjon, kniver og ikkje minst røykalaks laget i eget røykeri !
Ja, jeg kunnet ramset opp masse mer, men...bare dette er jo en drøm å få oppleve for meg.
Du kjenner gjestfriheten og varmen fra første stund...heldige er jeg som har blitt kjent med dem!

Anne og Helge sitt paradis...med utsikt mot Ågot-tinden. Anne kan jo få det koselig av å dandere en en gråstein eller 2 i rett posisjon eller på rett sted ! 

Men tida går fort i godt lag, så etter at jeg var kommet på "rett side av vannet" igjen, så var det bare en kort kjøretur før jeg igjen hadde et stopp.
Denne gangen med kjekke Marit som bor i Eresfjorden.
Hun er også ei herlig, kreativ dame som jeg har vært så heldig å bli kjent med gjennom Husflidslaget.
Hun er så dyktig med garnfarging og deler flotte bilder på Instagram som av garn som jeg bare måtte se "live".

Marit Rasten Leirvoll sitt vakre arbeid...sjølfarga garn og nydelig teppe.

Tusen takk for titten, Marit...en glede å se og en glede å treffes. Takk også for at du utsatte turen din slik at vi kunne treffes ! Du er bare gull !
Mobilen låg igjen i bilen, så da fikk jeg ikke tatt noen bilder, dessverre !!!
Redningen blei screenshot fra Instagram som Marit tillot meg å bruke.

Men da omsider gikk turen mot Molde og fergen over til Vestnes !!

Namm....fordi jeg har fortjent det !

Tok en nydelig softis-pause på Shell på Vestnes ( har den beste softisen e vet ) og kikket på fjella rundt der og tenkte..jammen er det mange fine tura e kunne tenkt meg å gått rundt her og.
Jaja...gratis å drømme!
Hjemme igjen med masse flotte bilder på mobilen av fine dager...kroppen proppfull av energi...og kassen full av svette turklær...:)

Jeg er verdens heldigste ...så takk for tilliten og friheten Knutebass...du har fått hjem ei smørblid kone !!!
Det blir forhåpentligvis ikkje siste Berlingo-bobilturen på kjerringa di !!