Stakkars rampenissen har ikkje fått smugspist så mye kaker i år, for produksjonen har vært laber. Nissekona i huset har nemlig blitt student på sine gamle dager og tar etterutdanning som er weekendbasert i Volda! Da blir det ikkje mye tid til småkakebaking før etter eksamen 14. desember. Så den natta da han fira seg ned fra gardinbrettet og i skumringen glefset over noe som han trodde var et nystekt rømmebrød, men viste seg å være et flatbrød med urter og flaksalt.....ja, da trodde jeg at han hadde omkommet!!! Hørte helt opp i 2.etasje at nokken rampestreker foregikk på kjøkkenet. Jaja...så har han kanskje fått seg en lærepenge.
 |
| Sprøvafler.....snytandes godt med smør og brunost....... og en perfekt tekopp |
Men nokke Treigemanna og Sprøvafler har det no blitt, og så får det bli et par andre sorter nærmere julaften. Tenkte no at litt Glassmestersild og Rømmesild også skulle lages. Men pyttsann...ser hva det blir tid til, og er man gift med en slik mann som jeg, så er det ingen fare for at innholdet i kjølerommet blir skrint i julehøgtida.
Men midt i all lesinga av tradisjonsmat og muggsopp i skjønn forening, så valgte jeg å legge inn en time-out på kviledagen og ta turen opp til dyra på gården.
 |
| Brummen......litt av en kar . |
Med en god ullgenser,votter og regnjakke på, så bar det oppover til mine 4-beinte venner ! Åh kor e savna dem ! Den godeste Brummen hadde sin fulle hyre med å passe på alle damene og sikre vårens muligheter for nye skudd på slektstreet. Men damene var mest opptatt av mat, så når e raslet med posen med gode eplebiter og tørt brød, så foretrakk de det fremfor svermeri !!!
Og Bondekona hadde pynta så fint i gammelhuset, så når jeg kikka innom der så kom virkelig julestemninga over meg. Der sto også den ene nisseungen og beundret det vakre juletreet. Og jeg knipset fort et bilde, siden han ikkje hadde fått øye på meg. Jeg la merke til at han no hadde begge treskoene på føttene. Da hadde han altså funnet igjen den skoen som jeg fant ved rota på den gamle grana som Storbonden felte seinhøstes.
 |
| Du grønne, glitrende tre goddag, velkommen du som vi ser så gjerne........ |
Han måtte ha mistet den da han ufrivillig fikk seg en flygetur under ravnevingene en kveld han låg å passet på lammetvillingene til Fru Brille. Han var rasende sint på den frekke ravnen eller reven som hadde tatt det ene trillinglammet og fortært det. Han bestemte seg derfor for å passe på dem 2 andre smålamma og skyte på tjuvradden med spretterten sin, om han skulle prøve seg på å få tak i en ny liten lammestek.. Men en liten nisse trenger også søvn, så når skumringen kom, så sovnet han så godt inntil dei varme lammekroppene. Men med ett så blei han plutselig løftet opp av ravneklørne.....han sparket og slo fra seg, men til slutt måtte han bare holde fast i nisselua å håpe på at ravnen glapp taket et sted det ikkje var så langt ned til bakken.
Og over den gamle grana blei børen for tung for ravnerampen og nisseungen havnet i trekronen og dumpet seg nedover på greinene til han var kommet i bakkenivå. En litt forslått rumpe og en tresko fattigere var han, men han karret seg no opp til fjøsdøra og kom seg i le. Lykka var no at ingen av lamma hadde blitt tatt, heldigvis.
Og jeg da, som hadde sittet oppe på trammen til gammelhuset og pratet med katten og ante ingenting om dramaet som hadde skjedd, før jeg hørte nokke baksing og hyl........og såg nokke rødt som var i gammelgrantoppen. Jeg trodde det var nøtteskrika som var på ferde og hadde terga ravnen, men når jeg fant treskoen litt etterpå, så ante det meg hva som hadde skjedd.
 |
| Litt ekstra god mat til sauene i ny og ne, er no greit. |
Jeg satte treskoen på fjøstrappa, og den blei tydeligvis gjenforent med nisseungen. Så no hadde han sko til vinteren. Nisseungen er så glad i sauene og gir dem stadig vekk en liten godbit. Ikkje rart Storbonden synes det minker fort i kraftforsekken og av det fineste høyet på låven.
 |
| Nissungen er en modig unge !!! Ikkje redd for hverken menneskefolk eller ravner. |
Men e skal ikkje sladre, for det er best å holde seg inne med gårdsnissen og familien hans. Det er jo han som ser etter dyra. Får si til Bondekona at hun må ta et ekstra stort smørøye i grøten til nissen på julaften, siden dem passa så godt på smålamma i sommer.
God adventstid til både nisser og dyr....og til menneskene og!
 |
| Nissen på Kleiva...han er slekt med nissen på gården til sauane! |
