Men der er ikke jeg.....selv om jeg liker godt å være ute i alt slags vær, så er jeg ikke så glad i å gå på ski.
Så jeg sitter her og nyter ei god skive med syltaflesk....julegaven som blei delt opp og fryst for å nytes i det nye året...altså i dag! Jeg har tent lys, brygget meg en kopp te...alt burde med andre ord vært helt supert, men det er altså noe som mangler.
Jeg mangler mitt muntrasjonsråd...altså Knut, og det er stor forskjell på å spise en frokost aleine...ufrivillig, og å spise en frokost alene, frivillig.
 |
| Lys i vinternatten. |
Seint i går kveld gikk jeg en kveldstur....absolutt frivillig, men kanskje også litt ufrivillig, for hadde det vært en vanlig lørdagskveld så hadde jeg nok sittet i stua og sett på tv, kanskje på en god film eller på Skavlan, om han hadde noen spennende gjester.
Men i går gikk jeg altså hjem fra et sykehusbesøk, og jeg tenkte at jammen er vi heldige som er født i et land som har sykehus med flinke helsepersonell som yter max for at folk som trenger hjelp skal få det.
Og når jeg av og til tenker at lykken i livet hadde vært å vunnet en stor Lottogevinst, så vet jeg at den har jeg faktisk vunnet ved å få bo i Norge, hvor vi har det så bra.
 |
| Så satt jeg der å håpet på at alt skulle gå bra, for det måtte det jo gjør......! |
For jeg har det bra, men min kjære har det ikke så bra.
Han skulle ta en relativt enkel operasjon tidligere i uka, og den gikk fint. Men et par dager etter så kom feberen, og alt tydet på at noe var galt.
Sta som han er, så skulle han ikkje på Legevakten for å sjekke tilstanden, men jeg er heldigvis også sta, så da blei det først Legevakt, så sykehusinnleggelse.
Og i går blei det ny operasjon og overvåkning av fantastiske folk på Kir.intensiv.
Og opp i alt ditta var jeg støttespiller......en skjelvende støttespiller.....med dog....en støttespiller.
For "hva var vel livet uten deg......?"
Selv om jeg kan bli forbannet , lei og irritert på dinna fyren min....(ikkje ofte, heldigvis), så er det noe med at man blir veldig avhengig av hverandre enten man vil eller ei, når man har delt så mange år i lag.
Og i går, når jeg gikk hjemover....det var stille, kvitt og en fullmåne på nattsvart himmel som hadde vakt, så tenkte jeg over hvor viktig det er å sette pris på dagene våre.
 |
| Månen fulgte meg hjem... |
Knut og jeg kan virkelig kunsten å kose oss i lag. Vi hadde en super helg i Bergen helt i begynnelsen av januar.
Det var min julegave fra han, en julegave som var helt i min ånd.....og det visste han nok. Kreativ kar, dinna typen.
 |
| Bergen by...kor alle går med nesen i sky.....inklusivt oss ! |
Bergen i gråvær har jo sin sjarm, nydelige måltider, fantastisk show med bl.a Kevin Vågenes ( sykt flink til å synge og !!!) og Christine Hope og fin flytur med ei kråke fra Widerøe ned og opp.
Er igrunnen veldig glad i dissa Widerøekråkene, jeg! Føler meg trygg i dei, selv om det bråker, rister og humper litt.
Så vi 2 koset oss....var turister, kjærester og gourmeter. Det gode liv <3 med han som får meg til å le hver dag !!!
 |
| Turisten koser seg, med nydelig mat på Villani. |
No...rundt søndagsfrokosten min, så gleder jeg meg over dissa koselige minnene.....samtidig som jeg også gleder meg til å kunne gå ut på sykehuset igjen å gi trygghet til dinna store mannen min, som er liten nok til å innrømme at det er tryggest når jeg er der.
En god egenskap det, kjære vennen min !! En styrke !!
 |
| Trenger litt tilsyn,ja.... |
Så nå er søndagsmiddagen til gutta snart ferdig kokt.....brentsnut............husmannskost! Mathias og Edvard har kanskje ei litt gammeldags mamma, men dei har ikkje klaga på det!!!
Ønsker alle gode venner og slekt som har vært bekymret for Knut og vist sin omsorg for både meg og han, en god søndag !
Og til alle ....ta vare på dagen og hverandre !
 |
| Sånn er det med den saken ! |
