En liten odelsgut fra Garnes

Fredag 27 juli hadde jeg med meg mitt lille fadderbarn til gards. Han er 9 år og odelsgut på Garnes, og ville gjerne se på de nye lamma som kom i juni.
Han var med en regntung dag i slutten av juni, og da var 2 små lam født. Nå var det blitt 4 små, spinnville lam der oppe.
Været var kjempefint, og han synes det var kjekt å være med opp til dyra.
Han hadde overnattet hos oss og fått vært i lag med storeguttane mine både på fotballtrening og seinere på kvelden nede i "samlingskjelleren" vår. Han hadde det "på G", som vi sier.
Men på gården fikk han klappet godige og snille Gjøa, og matet alle sauene. Tigeren på gården viste seg fra sin beste side og ville gjerne bli klappet og koset med.
På veg ned til bilen fikk vi smakt på søte og gode blåbær, og det er gode sommerminner for store og små.
En stor is på bygdas nærbutikk ble en fin avslutning på turen den dagen!

Både avløysaren og odelsguten hadde igjen hatt en fin sommerdag i 2012.

Lykkens dag på gården!!

Hipp, hurra.....nå er alt høyet tørket og lagret på løa!!! Storbonden og familien skulle feire jobben med pent antrekk, sølvbestikk og sjampis!!!
Avløyseren ble også invitert, men måtte takke nei...siden min lille kusine skulle reise fra Ålesund i morgen og jeg ville si "ha det"!

Men dagen startet fantastisk med "Sussebass" som strømmet ut at Reiseradioen og solen som skinte!!!Kunne dagen startet bedre??? Nei!!!

Jeg satte meg i Loppa og tuslet meg inn og opp til gården for å hjelpe til litt!

På gården satt Bondekona m/ 2 av sine håpefulle og nøt en kaffi på trammen!
Høyet var ruffet opp og lå på gressenningene til soltørking! Og det TØRKET fort!!! Jippi....!!!!

Vi fikk tatt det sammen, tørket gressenningene, brettet, ryddet...og spist deilig lunsj med nylaget rosegele, hjemmelaget spekeskinke fra min flinke bror og nystekte kanelsnurrer fra et av "gårdsbarna".
Flinke ungdommer, og veldig pliktoppfyllende!

Avløyserens lykkelige dag! Da Storbonden kom fra jobb fikk avløyseren en fantastisk blomsteroppsats som takk for hjelpen!!! Blei både glad og rørt....trenger ikke lønn for slikt arbeid, men selvfølgelig var det koselig å bli satt slik pris på! :)

 

Lille Gjøa får en kos..

Men sommeren byr på mange gode opplevelser, men dette var nok en av de beste!

Takk for hjelpa-oppsatsen fra Storbonden og familien!

Vi ruffer høyet på gressenningene....

I dag var det mildt, men veldig grått! Ble det regn, eller?

Jeg gikk opp på gården til dyra,men Storbonden med familie var der ikkje.
Jeg tok til å ruffe gresset på 3 av gressenningene. Tenkte at det kunne jeg klare å få pakket inn om regnet kom!
Men de fikk tørke i nesten 2 timer før det kom et lite drypp.
En nyskjerrig hjortekolle kikket på meg i noen sekunder mens jeg ruffet siste rest. Ikke ofte jeg har sett slike 4-beinte der oppe.

Plukket litt deilig blåbær, spiste litt mat og ruslet meg nedover igjen. Da møtte jeg storfamilien og tuslet meg like godt opp igjen.

Storbonden hadde bestemt seg for at Væren skulle ribbes/klippes.
Det ble litt av et styr med basketak og mange hjelpere for å få av ulla. Men...det gikk bra...væren var indignert og sur over å ha blitt klistret av 2-beinte og så stusset, men en godbit etterpå hjalp på humøret.

 

 

Fikk luftet litt høyet, for så å pakke det inn igjen.

I morgen er det meldt fint vær, så da tar vi en ny økt og får siste rest av høyet i hus!!!! Hurra!!!

Rømmegrøt som sikringskost i slåttånna !

I går startet dagen med laaange regnbyger, og det er ikke noe særlig i slåttånna!
Men etter flere forsøk med å åpne presenningene og ruffe..( lokalt utrykk fra Bondekona som betyr å riste høyet til et tynt lag på gressenningen), så fortærte vi heller nydelig rømmegrøt...kikket på himlen og jeg ba en stille bønn til Vår Herre om at Yr.no hadde tolket tegnene rett når de sa at sola ville titte frem på ettermiddagen!!!

Så kom det et solglimt og vi svinget oss på vinkeltærne og fikk ruffet opp alt høyet på gressenningene!
Phu....da var det bare å håpe på at det ble god tørk!

Kaffi og hjemmelaget formkake ut ved Gammelhuset smakte godt og mange røverhistorier med mye latter fikk tida til å gå altfor fort!

Det var tid for avløyseren å komme seg hjemover. Gjester  var invitert til kvelden og menyen var skalldyr og blåskjell ! Nam!

Litt seint måltid, men akk så smakfullt!
Da ble det jammen enda en super dag!

 

I all respekt...en beskrivelse av vakre, lille Gjøa!

En litt kald og sur aprildag i 2011, var Bondekona og jeg akkurat kommet opp til gården for å mate dyra, da vi så at lille Gjøa ble født.
Et knøttlite lam, som ikke så ut til å ville prøve hverken å stå på beina eller å finne mors spener med næringsrik melk. Moren var heller ikke så interessert i det lille nurket.

Vi satt ved kjøkkenvinduet og fulgte med ....litt spente, og heldigvis...omsider så kom det seg på beina og tok seg en liten sup. Første seier til Gjøa.

Et par dager seinere så vi at lammet var litt pjask, så Storbonden mente at vi fikk prøve å flaske det litt opp. Det gikk unna, og der av navnet Lille Gjø...men omgjort til Gjøa av meg.

Så hver gang jeg var der og  ropte på henne, så kom hun for å bli matet og koset med!
Hun svinset rundt bena mine og var som en liten hund. Moren var ikke særlig interessert i henne, så jeg tok rollen som fostermor! Et gjensidig kjærlighetsforhold.

Lille Gjøa...du er ikke den skarpeste sauen i vinterhagen, men den aller søteste!!!

Men Gjøa var ei lure, for når Storbonden seinhøstes hadde bestemt hvem som skulle til slakting, stakk Gjøa lengst vekk fra flokken og nektet å bli fristet av kraftfor til å bli fanget til "siste reis".

Så da bestemte Bondekona at Lille Gjøa  ikke skulle slaktes, men få teste om hun klarte vinteren!  SEIER`N ER VÅR!!!

Lille Gjøa...bare noen dager gammel og veldig glad i kos og varme.

Ingen grunn til å stresse...etter ei flaske tilskudd blir et lite lam litt døsig.

Kan ikkje e få bli med deg hjem da??? No litt større..kanskje tenåring!

Litt ny sommerdrakt gjør at jeg ser litt snauet ut, men pyttsann!

Og Gjøa klarte vinteren med ekstra godbiter fra meg..og lita som hun er ..lur plassering under matkrybba, der ingen andre fikk tak i maten!
Lura mi!
Siden har Gjøa vært gårdens lille sjarmtroll...fortsatt mye mindre enn de andre....fortsatt like søt!

Og som et av Storbondens nå voksne barn sa..."så tam sau tror e ikkje vi har hatt før"....!!! Nei....mannen min kaller meg for "saueviskeren"...så det er kanskje noe i det!

Jaja...kjekt at noen er glad for å se meg når jeg kommer opp til gården......ja Tiger`n er no alltid glad i meg da!

Høy til tørking...på presenning!

Den kjekke kraftkaren i midten skal i morgen nappes for ull.....jaja....det vil no vise seg korsen det går!

Da har jeg hatt noen arbeidstimer som dreng på gården og det var kjekt etter 3 uker med ferie!
I dag var nesten heile Storbondens familie i arbeid, pluss meg!

Vi tørket høy på pressenninger...eller gressenninger som ene datteren sa!! :)
Så vi ristet opp gresset...la det til tørk...ristet det igjen..., så var det å pakke inn høyet i dobbel presenning, for så å håpe på sol i morgen!
Grått og masse vind i dag, men heldigvis ikke regn!
Sånn er det vel å drive småbruk i regnfylte områder...Bondekona er kreativ og fant opp denne gode tørkemetoden ....!
Så da lærte avløysaren noe nytt!! :)
Sauen Gjøa var så glad for å bli koset med...men de 4 små nye lamma var spinnville og umulig å få tak i!
Men i morgen skal Væren fanges og nappes eller klippes for ull, og DET kan bli litt av et basketak!

Jaja...godt å være til nytte igjen! Livet på gården er godt...  I alle fall for avløysaren! :)

Syk i Spania, i tillegg til at jeg savner dyra på gården.

På veg hjem fra Spania...i Lyon...når antibiotikaen hadde begynt å virke, heldigvis!

Da sitter jeg ned i Spania i 31gaders varme og hoster og snørrer i skyggen på terassen. Inn tikker en melding på mobilen, at nå har det kommet 2 nye lam til...ja den væren har virkelig forlystet seg!!! Da har altså Tøya og Lita fått 2 nye søsken...og her sitter jeg, fostermoren og får ikke sett til de engang! :( jaja...kommer hjem den 18 juli på kvelden og gjett hvem som skal på visitt den 19! Uten tvil.....uavhengig av vær, rester av halsbetennelse og bihulebetennelse....opp skal jeg uansett!
Det blir heftig for Storbonden å få slike små og passe på! Håper han har tatt fram hagla og kvestet litt på de frekke ravnene som er så nærgående. Får finne frem spretterten min fra barndommen og en pose med tørka erter, så skal det bli jakt! Var nemlig skikkelig god med sprettert før...ja i gamle dager altså! Men det blir jo litt som å sykle..kan du det, så kan du det!
Nedtelling til  gjensynet med norsk natur og rekreasjon på høgt nivå .... bare en drøy uke igjen!

Gulltulla Sigrid og Mathias med rester av blåseboblene fra bryllupet til Cecilie og Christian...

Etter en svært dårlig middag i Lyon smakte det med toast på torget!