Et knøttlite lam, som ikke så ut til å ville prøve hverken å stå på beina eller å finne mors spener med næringsrik melk. Moren var heller ikke så interessert i det lille nurket.
Vi satt ved kjøkkenvinduet og fulgte med ....litt spente, og heldigvis...omsider så kom det seg på beina og tok seg en liten sup. Første seier til Gjøa.
Et par dager seinere så vi at lammet var litt pjask, så Storbonden mente at vi fikk prøve å flaske det litt opp. Det gikk unna, og der av navnet Lille Gjø...men omgjort til Gjøa av meg.
Så hver gang jeg var der og ropte på henne, så kom hun for å bli matet og koset med!
Hun svinset rundt bena mine og var som en liten hund. Moren var ikke særlig interessert i henne, så jeg tok rollen som fostermor! Et gjensidig kjærlighetsforhold.
Lille Gjøa...du er ikke den skarpeste sauen i vinterhagen, men den aller søteste!!!
Men Gjøa var ei lure, for når Storbonden seinhøstes hadde bestemt hvem som skulle til slakting, stakk Gjøa lengst vekk fra flokken og nektet å bli fristet av kraftfor til å bli fanget til "siste reis".
Så da bestemte Bondekona at Lille Gjøa ikke skulle slaktes, men få teste om hun klarte vinteren! SEIER`N ER VÅR!!!
 |
| Lille Gjøa...bare noen dager gammel og veldig glad i kos og varme. |
 |
| Ingen grunn til å stresse...etter ei flaske tilskudd blir et lite lam litt døsig. |
 |
| Kan ikkje e få bli med deg hjem da??? No litt større..kanskje tenåring! |
 |
| Litt ny sommerdrakt gjør at jeg ser litt snauet ut, men pyttsann! |
Lura mi!
Siden har Gjøa vært gårdens lille sjarmtroll...fortsatt mye mindre enn de andre....fortsatt like søt!
Og som et av Storbondens nå voksne barn sa..."så tam sau tror e ikkje vi har hatt før"....!!! Nei....mannen min kaller meg for "saueviskeren"...så det er kanskje noe i det!
Jaja...kjekt at noen er glad for å se meg når jeg kommer opp til gården......ja Tiger`n er no alltid glad i meg da!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar