Det sang Anne Grete Preus, og det er vel perioder i livet at en kan føle at akkurat sånn er det.
Snøen legger i grunnen lokk på det som jeg ikke vil se...kanskje heller ikkje tenke på,
for selv om det blir lysere...kvitere ...så er der alltids nokken tanker som er greit å få lagt under snøen og få pauset litt.
 |
| Sulafjellet tatt fra Brandalsvegen på Søre. |
Dinne høsten har vært litt sånn...litt slitsom, tankefull, men også kjekk og lattermild..kanskje litt av alt...slik som hverdagen er for dei fleste......og det er jo livet på godt og vondt.
Mulig at en blir som et gammelt tre på sikt...som har en stødig stamme midt i livet, og en kraftig trekrone, men etterhvert som årene går, så eldes også treet slik som vi .
Nokken trær eldes på en vakker måte, og nokken mennesker gjør det .....får en patina og blir vakrere, finere, mer kraftfulle på en rustikk måte.
Det er godt at noen blir sånn, for dei er så gode å kvile øynene på.
 |
| Et gammelt tre...men et fint tre. |
I uka som no snart er over, har det vært vinterkaldt og måneskinn....og det gjør nokke med meg...det forstyrrer natta mi, jeg sliter med å komme ned i dyp søvn, og jeg blir rastløs og urolig.
Kanskje er jeg "månesyk".
Flo og fjære påvirkes jo av månen, og mange jegere mener også at månefasene kan gi konsekvenser for viltets adferd.
Dette styrkes nok ikke av forskere, men det er mye mellom himmel og jord som vi ikke skjønner heldigvis, og det er jo ikkje alt vi skal skjønne.
Lyset fra fullmånen har jeg lest, kan være til hjelp under jakten....ja, hjelp for jegeren, altså !!
Torsdag var det en kald og klar dag, og jeg visste at det ikke skulle være fullmåne, men at den var litt på fallende.
Jeg skulle til Molde på Husflidsmøte, og gledet meg til å møte dissa kjekke damene der som jeg har blitt så godt kjent med.
Kjøreturen var en nytelse....og over Ørskogfjellet var det vinterføre og 6.5 minusgrader.
Snø på fjellet, kvite topper mot den klare vinterhimlen, som sakte gikk mot kveld slik at fargene blei mørkere, vakrere og dypere.
Hadde jeg bare kunne spart på disse fagene, fanget dem og tatt dem frem på en grå dag, men ingen bilder gjengir akkurat slik som det er der og da.....men jeg memorerer dei....uten å helt eksakt å kunne definere dem...dem bare ligger der et sted, på en plass i hjernen som ved anledning leiter dem fram for mitt indre øyne, slik at jeg kan tenke tilbake på dem og mimre med glede på en gråværsdag.
 |
| Jeg er ikkje nokke supergod på å strikke, men supergod til å nytte tida mi. |
På fergeturen over fjorden rakk jeg å strikke litt på Moldevotten min, designet av min gode venn Anne Juveli Ludvigsen. Den er så fin, med roser....Anne er så utrolig kreativ og hyggelig å være sammen med....så raus.
Å komme på møte i Molde som sunnmøring er ingen problem...det er alltid hyggelige stunder....takk til Anne som alltid møter meg med en god klem og et smil, også til Unni for dine gode klemmer og samtaler, og ikkje minst til Sissel for dine fargerike og vakre strikkearbeid som gir meg inspirasjon til eget arbeid. Flotte damer som er en gave å kjenne.
Fergeturen gikk så fort, men når kapteinen skulle manøvrere ferga inn til land, så må han enten ha vært beruset, søvnig eller gitt kontrollen til lærlingen!
Etter 10 minutters forsøk på å "treffe"kaien...frem og tilbake, bortover , sidelengs, reverse osv..
(STÅR DET FORRESTEN EN RØD "L" BAK PÅ FERGELEMMEN???)...ja, så kom vi oss endelig av ferga da .
Rakk en rask runde i et julepyntet Moldesentrum. Koselig..før jeg fant veien til husflidsmøte.
Det er masse kreativitet på Molde Husflidslag, og der er det ikkje mye bunadssøm, fotformsko og folderskjørt, nei !
Re-design stod det på temaet for kvelden, og nokken kreative damer viste frem alt det fine dei hadde laget....lekre kjoler, kreative vesker...skjørt...nesten slik at jeg fikk lyst til å finne frem symaskina mi igjen og prøve å sy litt....men...Kjære Gud...kan du i år utvide døgnet mitt med nokken timer...eller koble meg om slik at jeg ikkje trenger særlig med søvn???
Er det kanskje litt mye å be om?? Det har jo vært mitt julegaveønske i mange år nå.....kan jeg kanskje denne jula bli hørt?? Please....
Men så måtte jeg pakke sammen strikket mitt og forlate Molde for denne gangen....slike kvelder går så fort....og ferga går fort...i allefall fort fra meg...og den bare MÅTTE jeg rekke.
Tjohei...der satt jeg igjen å strikket på votten min i ferga si "varmestue".
Det var kveld og kaldt, og jeg tenkte på veien over Ørskogfjellet, som jeg vet fra før av kan virke lang for slitne øyner.
Tok meg en liten pause på Shell på Vestnes...fin stasjon forresten.....(dei har så god softis, men litt feil å be om det når gradestokken viser flere minus!!!)….. måtte ladde mitt indre batteri, og la fergebilene kjørte først over fjellet...og forhåpenligvis skremme bort hjorten fra å hoppe ut i veibanen.
Kvier meg alltid litt for å kjøre over Ørskogfjellet når det er vinterføre og mørkt, men det er jo bare til å kjøre litt rolig...og jeg er en god sjåfør...og elsker å kjøre bil....så det gikk så fint.
Måtte stoppe ved Måslia å bare nyte fjellene, måneskinnet og stunden....virkelig ta den innover meg.
 |
| Åh...for en kveld..... |
Det var så utrolig vakkert, og jeg skulle ønske at jeg hadde hatt med kameraet mitt, men fikk foreviget Ytstetinden og Remmemstinden med mobilen. Langt fra et "godt" bilde, men det fikk holde.
Dokke vakre tinder...som strekker dokke mot nattehimmelen....
Kan jeg få besøke dokke når våren har satt sitt preg på vegetasjonen og sommeren er i anmarsj?
Neste års turmål...og jammen er det viktig å ha noe å se frem til.
November er ofte en litt tung måned, men i år har den vært til å leve med....dagene har gått fort, kveldene enda fortere ...fylt av raske turer, knivmakerarbeid og litt annet.
Fredags kveld var jeg hjemme aleine...og siden natta fra torsdag til fredag kun gav meg rundt 3 timer søvn, så blei det en cowboystrekk på et par timer på sofaen...så energien var på topp i det jeg rakk å handle meg nokken klær i løpet av 25 minutter før Moa stengte... (dritdårlig på å handle klær...og særlig på Moa!! )
Litt matvarershopping...bla Jam fruktpektin til kvedegele...siste koking.. :)
Jada, eg e håpløs...e vet det, men kjekt å gi bort slikt til gode venner i presang, og snart er det jo jul og tida for litt gavedryss. Kvedegele og Rosegele ( har rosekraft i fryseren) blir søndagskveldens gjøremål.
 |
| Eldkvedeblomst om våren, små rare epler om høsten og deilig gele med sommersmak til vinteren. |
Kvedegeleen er egentlig en eksklusiv liten gave, siden det er mye arbeid både å finne nok epler på busker ( Eldkvede) rundt om i området og lage geleen.
Kvedebusken, plantet som prydbusker for "hvermansen", kor man må plukke dei små eplene med hansker for ikkje å bli heilt oppstukket av lange torner, så koke, sile...og så koke opp safta igjen med sukker og få den på glass til gele.
For meg en glede å lage...og også gi bort !
Spiser ikkje så mye av den sjøl gjennom året...mest til ost og kjeks...!
Men en gang husstell-lærer, alltid husstell-lærer...haha! Sitter i kroppen.
 |
| Månen...på siste delen av nattevakta før den bytter plass med sola ! |
Men når jeg kom ut fra Moa-maskina ja...da såg jeg kor månen skinte....så det var som den sa til meg...du kan no ikkje gå hjem å sette deg i sofaen for å se på Lindmo på en slik fin vinterkveld...!
Gå deg en tur, jeg skal være din følgesvenn....vise deg veien, lyse for deg....!
Takk for turen til månen og for lyset fra måneskinnet...!
Det blei en fin tur...hvor jeg fikk renset litt opp i topplokket etter ei uke med både høg aktivitet på jobb og på fritida.
Jeg er en mester til å gjemmer dei fine, kanskje korte, men gode stundene innerst i hjertet, og alt det andre kaster jeg i søppelet...lite miljøvennlig kanskje, for jeg tror ikkje dei egner seg til gjenvinning.
Lørdag var det bursdagsselskap på Hareide for Ingrid, fadderbarn på 15 år, og på vegen dit var det som alltid Klovetinden som fanget blikket mitt...dinne dagen i vinterdrakt. Øyekvile..........
Mett og god...og full av glede etter mye latter i lag med kjekke folk, så kom det jammen et blogginnlegg i kvelds/nattetimen. Home alone...gir lite tv-titting, og dermed tid til mye annet.
Ønsker mine venner en god november....snart er det adventstid.....og kanskje har du noen juleønsker?
Jeg ønsker at dagene for deg skal bli så gode som mulig....om det er dager som gir opplevelser som ikkje er gode...se om du får lagt dei under snøen for ei stund...fryse dei ned...så du får en liten velfortjent pause....
Å du....ta vare på hverdagsgledene.....om dei er aldri så korte og små, så e dem no så kjærkomne .
"Vi har hørt at ingen snøfnugg er like
Og sånne under kan en tenke på en stund
Jeg lener hodet helt tilbake
Og får et iskyss på min munn"
Av Anne Grete Preus
