Rømmegrøt som sikringskost i slåttånna !

I går startet dagen med laaange regnbyger, og det er ikke noe særlig i slåttånna!
Men etter flere forsøk med å åpne presenningene og ruffe..( lokalt utrykk fra Bondekona som betyr å riste høyet til et tynt lag på gressenningen), så fortærte vi heller nydelig rømmegrøt...kikket på himlen og jeg ba en stille bønn til Vår Herre om at Yr.no hadde tolket tegnene rett når de sa at sola ville titte frem på ettermiddagen!!!

Så kom det et solglimt og vi svinget oss på vinkeltærne og fikk ruffet opp alt høyet på gressenningene!
Phu....da var det bare å håpe på at det ble god tørk!

Kaffi og hjemmelaget formkake ut ved Gammelhuset smakte godt og mange røverhistorier med mye latter fikk tida til å gå altfor fort!

Det var tid for avløyseren å komme seg hjemover. Gjester  var invitert til kvelden og menyen var skalldyr og blåskjell ! Nam!

Litt seint måltid, men akk så smakfullt!
Da ble det jammen enda en super dag!

 

I all respekt...en beskrivelse av vakre, lille Gjøa!

En litt kald og sur aprildag i 2011, var Bondekona og jeg akkurat kommet opp til gården for å mate dyra, da vi så at lille Gjøa ble født.
Et knøttlite lam, som ikke så ut til å ville prøve hverken å stå på beina eller å finne mors spener med næringsrik melk. Moren var heller ikke så interessert i det lille nurket.

Vi satt ved kjøkkenvinduet og fulgte med ....litt spente, og heldigvis...omsider så kom det seg på beina og tok seg en liten sup. Første seier til Gjøa.

Et par dager seinere så vi at lammet var litt pjask, så Storbonden mente at vi fikk prøve å flaske det litt opp. Det gikk unna, og der av navnet Lille Gjø...men omgjort til Gjøa av meg.

Så hver gang jeg var der og  ropte på henne, så kom hun for å bli matet og koset med!
Hun svinset rundt bena mine og var som en liten hund. Moren var ikke særlig interessert i henne, så jeg tok rollen som fostermor! Et gjensidig kjærlighetsforhold.

Lille Gjøa...du er ikke den skarpeste sauen i vinterhagen, men den aller søteste!!!

Men Gjøa var ei lure, for når Storbonden seinhøstes hadde bestemt hvem som skulle til slakting, stakk Gjøa lengst vekk fra flokken og nektet å bli fristet av kraftfor til å bli fanget til "siste reis".

Så da bestemte Bondekona at Lille Gjøa  ikke skulle slaktes, men få teste om hun klarte vinteren!  SEIER`N ER VÅR!!!

Lille Gjøa...bare noen dager gammel og veldig glad i kos og varme.

Ingen grunn til å stresse...etter ei flaske tilskudd blir et lite lam litt døsig.

Kan ikkje e få bli med deg hjem da??? No litt større..kanskje tenåring!

Litt ny sommerdrakt gjør at jeg ser litt snauet ut, men pyttsann!

Og Gjøa klarte vinteren med ekstra godbiter fra meg..og lita som hun er ..lur plassering under matkrybba, der ingen andre fikk tak i maten!
Lura mi!
Siden har Gjøa vært gårdens lille sjarmtroll...fortsatt mye mindre enn de andre....fortsatt like søt!

Og som et av Storbondens nå voksne barn sa..."så tam sau tror e ikkje vi har hatt før"....!!! Nei....mannen min kaller meg for "saueviskeren"...så det er kanskje noe i det!

Jaja...kjekt at noen er glad for å se meg når jeg kommer opp til gården......ja Tiger`n er no alltid glad i meg da!