mandag 24. desember 2018

God julefri og gledelig julehøgtid.

Velkommen til gammelstua.


Julaften, Askepott og julefrokost ..........tradisjoner er til for å holdes akkurat på denne dagen.
Men i går....var det en dag jeg hadde gledet meg til lenge.....jeg skulle opp til dyra på gården og ønske dei god jul.
Veien innover er kjent og kjær, og med vakre juletoner , selvvalgte...favoritter.... lagt inn på spillelista mi.. så duret jeg innover, nynnende på "Nå vandrer fra hver en verdenskrok" og "Et lite barn så lystelig" , ...og  det blei en god tur. 

Kvit snø, rimfrosne trær er jo vakkert akkurat rundt juletida.
Så med poser fulle av salatrester og ris til høns, kokt torskeloin til katt og eplebiter fra egen epleavling og selvfølgelig en dobbel pakke Wasa husmann til sauer, så la jeg i vei opp til mine gode venner.
Tjo hei...jammen var det ikkje is under snøen, og der lå jeg plutselig på alle 4 og kravla!
Sterk beinbygning og litt ekstra isolasjon rundt ribbene hindret beinbrudd, og bare en litt kulørt skinke kan bevise knall og fall. Sunt å få testa slikt i ny og ne !!

Og veien opp var som å gå inn i et julekort ! 
Med høye graner, kvite på toppen av snø og grønn nedover mot stammen, så var dei akkurat slik som dei skulle være , og harespor og hjortetråkk rett over veien,  fortalte at dyra i skogen var på matjakt kanskje for å ha litt ekstra til julefrokosten.

Sauene med tykk vinterpels skjønte fort at jeg bar på godbiter og ga lyd fra seg for å fortelle at dei var klare for både mat og juleklemmer.
Og brødbiter er godt, knekkebrød likeså, men epler... det er luksus.
Og Fru brille jafset i seg et helt eple før jeg hadde rukke å dele det i 4. Frempå den dama!

Fru Brille er glad i epler !


Katten kom når han hørte stemmene våre. Klar for lett-trukket delikatesse, men før han snuste på maten hilste vi på katters vis, snute mot snute !! En gentleman, den katten.
Hønsene kaklet og følte vel at dei fikk litt ekstra godt på denne lille-julaften, og det gjorde dei og!
Nissehilsen fra en kjekk kar med rød topplue.


Men på muren til grindløa lå en hilsen fra Fjøsnissen.....egg, sandkakeformer og en lapp med fine ord. Det må ha vært nisseungen som hadde nisset formene fra nissemor. Håper hun var ferdig med julebaksten sin. 
Nisseungen har nok ikkje glemt at jeg fant igjen både vottene og skoen hans for nokken år siden, da han hadde vært uheldig å havnet i ørnens klør....men det er en annen historie. 

Og tiden var god, lydene kjente og lufta skarp...vinter tid, juletid, høgtid.
Hjerte falt på plass når jeg fikk tatt denne turen.
Kanskje den alle største førjuslgleden i år var akkurat å få ta denne turen.
Pulsen senker seg og tankene flyr når en kan trekke seg bort fra julemas, amerikanske julesanger, handlestress og køkjøring.


Bestevenner for livet...katten og jeg!


Takk for fine stunder i 2018 mine gode dyrevenner, takk til gårdsfolket for at jeg får gå opp til dyra og takk for det gode liv. Jeg er heldig....privilegert ...og jeg vet å sette pris på det.
Det er koselig med gaver på julaften, det setter jeg pris på, men kanskje alderen gir en visdom på en annen måte, og en skjønner at tid ikkje er en selvfølge lenger. Derfor gleder jeg meg slik over slike stunder.
Jeg ønsker at alle får ei god juletid, og kanskje gleder seg over dei små, nære ting....., til tross for at dagene kan være både stressende og slitsomme....og tankene til tider tunge .
Frisk luft, saueklemmer, kattehilsen og høneklukk skulle vært på blå resept, det har dessuten ingen kjente bivirninger!


God jul !