fredag 20. september 2013

Sykkelen min og jeg.


I farta.....

I går kveld gikk jeg meg en tur for å klarne haudet litt!! Føler at det hjelper, men siden det var begynt å bli mørkt så valgte jeg å ta den vanlige ruta mi som går i bebyggelsen med opplyste gater og alltid litt folk!
Ikkje det at jeg er mørkeredd, for det er jeg så absolutt ikkje...men som mine slektninger stadig vekk minner meg på....husk at det kan no skje nokke og du blir liggende der uten at nokken finne deg!!!
Jada...jeg begynner jo å bli ei gammel kjerring, så balanse, beinskjørhet og Angina ligger vel å lurer rundt hjørnet!!!
Men når jeg gikk der i følge med turstavane mine...(faktisk så tror jeg det er umoderne, for jeg så INGEN andre med staver...Hm...alderdomstegn? Følger ikke med i tiden????)
ja...i alle fall,så møtte jeg et godt voksent par på hver sin sykkel!!
Hm, tenkte jeg...sykkel er noe jeg har hatt og vært glad i å bruke nesten i hele mitt liv, og tankene mine gikk da tilbake til "sykkelhistoria! mi,  som vel egentlig har vært litt som livshistoria mi!!!

Min aller første sykkel, var som for dei aller fleste, en trehjulsykkel!!! Blå og fin...og med ei lita "kasse" bakpå som kunne tippe!!!! Stor stas!


Merida Jonathan trehjulsykkel


Jeg var en ivrig syklist, men siden jeg vokste opp i bygård, så var bakgården min arena!!
Det var et veldig trygt sykkelsted uten for mange farer!
Det aller nifseste var "fullemannane" som kom inn i bakgården for å "lette på trykket".....eller trykket bak hadde blitt for sterkt og dei måtte "låre broka" og gå uten truse resten av dagen eller kanskje uka????
Men eller så var sykkelen trygg og god, og dei 3 hjula gav meg den støtta i livet som ei lita tulle trengte!
Sykkelen fulgte meg tett noen år, men så begynte vi å vokse fra hverandre.
Inne på hytta var det også ganske trygt å sykle. Det var ikkje mange biler der, og bussforbindelse til sivilisasjonen i Vika kun en gang for dag!!



Så da barnesetet på mamma sin damesykkel med ballongdekk begynte å føles litt teit å sitte i når vi om sommeren skulle sykle til Vika for å handle, så måtte jeg altså lære meg å sykle på 2-hjul sykkel! På en arva sykkel fra storebror, uten støttehjul, men med ei hjelpende hånd fra "verdens sterkeste" pappa, så kunne jeg plutselig å sykle på stor sykkel!!
Etter en del knall og fall pga dårlige bremser...hjelm var ikke funne opp til tråsykler, så fikk jeg endelig sykle i lag med storbarna inn på gården for å være med på slåtten! Da var jeg STOR!

Gårdsbesøk den ganger det var en gård i drift på Vasstranda!!!

Min neste sykkel var en Kombi-sykkel!!! Arvegods, off course!!! Den var kuuul, litt sånn tenårings-sykkel!! Og selv om jeg ikkje var nokke kuul tenåring....liten, pinglete og ikkje i nærheten av å ha draget på gutta før jeg var nærmere 17, så var jeg i alle fall konge på kombisykkelen min i noen år!
Det hjalp litt på en heller dårlig pubertet selvtillit!



Men så var det ungdomsskolen og jeg var kommet i min tøffe-periode....som jeg tror kun varte i noen måneder og det verste jeg gjorde i den perioden, var å smugrøyke på strå inne på hytta....og ble så kvalm at jeg spydde!
Men i tøffe-perioden så kjøpte jeg meg egen og ny Racer-sykkel med stang og bukkehornstyre...og 10 gir!!!!!!  Skikkelig tenåringsnykker!
Den fulgte meg i mange år og var flittig i bruk mellom Fjelltun og Lerstad der venninna mi bodde! Særlig fredagene var populære sykkeldager...lurer på om det hadde noe med at jeg skulle på Grendahuset på Lerstad på disco.......for å se etter stedets desidert største ramp!!!! Det også..tenåringsnykker!



Men sykkelen,min gode følgesvenn, ble både vasket, pusset og oljet!!!
Så ble det videregående skole og sykkelen ble litt tilsidesatt!!! Det var andre ting som var viktigere...og sertifikat , pappas bil, kjæreste og kjærestebil ble det som gjaldt i noen år.




Studenttiden ble i Oslo, og det var ikke lett å få seg hybel i storbyen. Så da var sykkelen god å ha, når jeg bodde langt utenfor allfarvei i forhold til høgskolen min!
Men på en søndagstur i Nordmarka, så gikk det gale!  Skikkelig gale for oss begge 2!!!
Jeg kom i god driv, liggende over stanga og hendene godt plantet på bukkestyret....der var det en sandgrop i grusveien og en middels stor stein like ved!! Det blei bråstopp i sanda og mot steinen...jeg fløy som et prosjektil gjennom lufta og  landet i grøfta! Ingen brudd, men en ekstremt kulørt blåveis, rimelig mørbanka skinke og et sykkelhjul som ikke kunne brukes lenger! Det ble en lang gå-tur hjem! Studielånets budsjett var ikke beregnet for en større repreasjon på en gammel sykkel, så den endte sine dager på fyllinga!!

Hadde litt mer farger på kinnet enn dette bildet viser! Var litt blågrønne toner....!

Så var studenttilværelsen over, jeg var flyttet hjem og truffet min kjære...!
Da ble det Dame-sykkelkjøp.....og heldigvis var det plass til et barnesete!! Får sånn er det med damesykler...de har et godt sete...til en fin og for noen ..i alle fall for min del..litt breiere rompe, og bagasjebrett som kan passe til et trygt og sikkert barnesete!!
4 gir som var integrert i rattet, slik at man ikke trengte å måtte bøye seg ned eller tenke for mye på giringen! Da kan man nemlig miste fokus på syklingen og veien!
Hjelm til mor og barn ble også et must!!! Merkelig som ting forandrer seg på en generasjon!
Men sykkelen min var god å ha, og begge gutta har nydt godt av at mora likte godt å sykle og ha de bakpå på ymse turer.

Så ble det egne sykler på gutta og jeg fikk sykkelen min for meg selv. Barnesetet blei tatt av og satt i garasjen, der det fortsatt står på ei hylle. Vemod!!!!
Sykkelen min blei hvert år pusset på, oljet , skiftet kjede og ble hver vinter satt inn i garasjen for ikke å ruste så mye. Det er er jo akkurat slik som jeg har hatt det i dei siste åra!! Jeg har forsøkt å pusse på fasaden...dog ikke med silikon og Botox, men med pushup og makeup.
Jeg har tatt understellsbehandling sånn etter behov, spist Omega3 for at ikkje jeg skal knirke når jeg går/sykler og føler vel at jeg godt kunne hatt et lite furterom i garasjen til bruk på "kalde" dager!!

Men så kommer våren og pusseklut, vaskebøtte og rustfjerner blir funnet frem og tatt i bruk!!!
Ja...det var vel ikkje helt slik med meg da...for mine rustflekkene lar seg ikkje fjerne så lett, men litt fornying av garderoben gir jo litt freshere look!!!

Men for et par år siden kjøpte jeg meg ny, grå damesykkel med svart kurv foran!! Den er så fin at...! Den trenger omsorg og stell, men er pen i lakken og den grå fargen står i stil til håret mitt og den har ikke ikke mer antydning til rust, enn at det går av med stålull!!
Den gamle sykkelen har flyttet inn på hytta og nyter en litt lat pensjonisttilværelse der!!



Jeg er en kvinne i min "beste" alder og sykler med stil så lenge jeg kan!
På kjøretøyet skal storfolk kjennes....så pass dere alle fotgjengere, for her kommer
"det grå sykkelfantomet" og hun sykler på fortauet og ikkje i gata!!! Skal nemlig ikkje ha på meg at jeg trener til Birken,,nei... det går grensa!

Dette blir vel neste stadiet!!!