"Når snøen smelter skal jeg på mange fjellturer", sa jeg til Knut da vi kjørte oss en søndagstur etter påskeferien!
Jeg ramset opp mange turmål som jeg drømte om...men sommeren kom seint, været var dårlig og det blei ikkje så mange turer før sommerferien. Ganske så deprimerende når skodda ligger og kviler på bremen til capsen, slik at ikkje en eneste fjellknaus sees.
Da er jo Turheisa på Emblemsfjellet god å ha.
Der kan jeg gå i alt slags vær, og dei gangene jeg ikkje ser et snev av byen og fjella pga veldig lavt skydekke, så har jeg i hvertfall fått lufta knollen og forbrent nokken kalorier.
Tror Knut er glad for at han får hjem ei kone som har fått luftet topplokket, for det er ho avhengig av...og det kunne jo vært verre ting ho hadde et avhengighetsforhold til.....feks: melkesjokolade!!
 |
| Her er et bilde fra Turheisa...når byen og utsikta er borte. Fikk nå trimmen opp...og det hjelper på! |
Men august er på hell og jeg må nok bare slå meg til ro med at jeg har mange turmål til gode som forhåpentligvis kan overføres til neste års konto, om da ikkje høsten værmessig blir superfin så jeg rekker noen til.
Denne helgen skulle jeg egentlig ha vært på Bjorli i lag med min gode venninne Berit, men så ble hun dessverre syk. Da er det jo best å være i heimen.
Fredagskvelden var Knut ute og spiste i lag med en kompis, så jeg tok en tur opp på vakre, lille Molnesfjellet med retur langs fjøra til bilen.
 |
| Alltid vakkert på Molnes/Roald. |
En " tenke og lurer-på-om" tur". Og hva lurer jeg på?
Jo...om det er lurt å gå på turer det ikkje er mobildekning på aleine?
Siden det ikkje blei Bjorlihelg så fristet nemlig Tafjorden og Illstigen i Storkaldhusdalen.
Men.. uten turfølge og uten mobildekning? Tenk om...hvis at.....osv... osv !!
Teit sikkert å tenke slik, men jeg har blitt så gammel no at "en ny dag" ikkje lenger er en selvfølge!!!
Så da måtte jeg ta et valg: skulle jeg gå høsten og vinteren i møte uten ha vært på et av mine favorittsteder fordi jeg har blitt så pinglete? Jeg fikk sove på det.
Illstigen er et sted jeg er godt kjent, er en oase for bærplukkere, ørretfiskere og med små vann og kulper som frister til bading. Ikke få ganger jeg har avsluttet turen med et bad i det siste vannet før Kaldhussætervannet. Men denne gangen....hm ..usikker!
Så etter en urolig natt og en "skal/skal ikke-morgen", pakket jeg svipptursekken med te og niste, tok på turklærne og forklarte Knut hvor han måtte lete etter meg om jeg ikkje gav lyd fra meg før midnatt
(Dramaqueen a/s ).
 |
| Nyt dagen...den kommer aldri igjen. |
Kjørte mot Tafjord på en dag som trolig var den fineste sommerdagen i 2023. Vakkert innover der og spektakulære veier opp mot Kaldhussetra. Bare til å ta det med ro...ikkje være hard på gassen.
"Uren-luren-himmelturen"- halvannen times biltur og jeg var klar til å gå inn i Storkaldhusdalen. Emosjonelt sterkt for en gammel dame å igjen gå på barndommens stier.
Kjente at jeg måtte svelge litt ekstra, for tårene låg på lur...i glede over at jeg igjen kom meg opp til denne perlen av en dal....dog aleine og uten mobildekning!
Etter første økt...den litt kjedelige langs Kaldhussetervannet, var jeg endelig på veg oppover i dalen !!!
Men... tuer med blåbærlyng fulle av fristende blåbær, og ikkje minst like mye kreklinglyng med store, svarte bær fulle av antioksidanter stod langs heile stien og fristet.
Svak i sjela som jeg er ... hvertfall for skogsbær, var jeg et lett bytte !
En neve bær her og en neve der.. (hadde vel egentlig ikkje trengt å ta med niste)!! Mmmm...forebygging av høstforkjølelsen var i gang.
Det er kanskje en fordel med å gå aleine, for da jeg kan bruke all verdens av tid til pitstopp for å numse i meg bær med god samvittighet, uten å sinke andre.
Så om noen hadde spurt meg om hvor lang tid jeg bruker oppover mot Illstigvannet og Slettdalsvannet, så måtte jeg sagt : tid med eller uten bærplukking????
Om jeg ikkje gikk så langt, så gikk jeg hvertfall bredt...ned til dinna tua...opp til dinna!! Haha...kort bærsesong, så bare å nytte høvet!
Møtte kun 3 andre turgåere på heile turen, men siden jeg kom meg så seint av gårde, så blei det en litt kortere tur enn egentlig ønsket.
Nøt en lang rast etter å ha gått forbi Illstigvannet på returen. Var i grunnen ikkje så sulten etter å ha fortært rikelig med blåbær, krekebær og 11 multer.
 |
| Usikta både mot Kaldhussetra og motsatt veg var imponerende flott, selv om e har sett den mange ganger. |
Men matpause med ei makeløs utsikt til naturen i Tafjordfjella så langt øyet kan se, på en perfekt sommerdag er absolutt ikkje hverdagskost.
2 store Øyestikkere svirret rundt meg og jammen er dei vakre! Å nå dei med kameraet var ikkje lett, mer som en akrobatisk øvelse....
 |
| Illstigvannet med utsikt opp mot Slettdalsvannet. |
Returen nedover var lett å gå...
Men...skulle jeg tørre å ta en rask dukkert i det lille vannet nederst i dalen...det fristet!
Om jeg var forsiktig og holdt meg langs berget så gikk det nok bra!!
Ja, det gikk bra...og ingen turgåere fikk sett flodhesten avkjøle seg,
og heldigvis for det !! :)
Minnebanken hadde fått et nytt innskudd, og jeg hadde fått ro i sjela.
Turmålet var verken tungt, ekstremt eller tindebestigende, men flott og energigivende.
Jeg kunne se at sommeren var på hell til tross for tropisk varme.
Høsttegna var der, dei oransje fargene, røsslyngen i all sin prakt, fullmodne bær og dei 11 nesten overmodne multene som jeg hadde som en eksklusiv dessert.
Vær velkommen høst...mi favorittårstid. Kom gjerne med vakre farger, men helst med litt varme i lufta slik at vinteren ikkje sniker seg innpå før i desember.
Blid, fornøyd med mitt valg og takknemlig for at jeg fikk denne flotte dagen, vendte jeg Caddy`n mot Vika igjen.
Kikket opp på Muldal gård langt opp i himmelsjo på hjemvegen.
13 hårnålssvinger på gangveien opp til den perlen merkes på legger og pust! Har gått der noen ganger og tar gjerne turen igjen.
Såg over fjorden og bort mot Kastet gård.
Det var en gang en storgård med 2 hus og ei diger driftsbygning.
Masse sau og geit som hver forsommer gikk på beite høyt opp på Kastet Sæter.
No ligger gården der øde og forlatt. Var der for en del år siden med Storfjordens Venner, og allerede da var den så forfallen at ingen fikk gå inn i husa. Trist!
Tok et lite, nødvendig stopp på bensinstasjonen i Stordalen.
Ikkje for å fylle drivstoff eller gå på toalettet akkurat. Nei....men for å spise årets siste softis.
Og den softisen dem selger der er berømt!! Stor, verdens beste og mer som en 3-retters....og så med lakris-strøssel da!!! Mmm....trengte ikkje mer mat den dagen.
Det gode livet på tur!!!
Bare til å nyte det når en kan- og tør det.
Skal øve meg på å ikkje være pysete...det går jo som oftest bedre enn en frykter!
