En vakker gård som ligger høyt oppe i lia på Forset i Gausdal og med en utsikt som virkelig kan ta pusten fra enhver.
Og min bror, som har sitt feriested i Gausdal kjente Thomas og Elisabeth, og slik blei jeg også litt kjent med de.
Nok kjent til at jeg turte å spørre om jeg kunne få jobbe litt på gården denne sommeren.
Og rause som de er så sa dei JA....... !
Jeg ønsket meg ikkje lønn,
ikkje losji, men bare kost.
Så dermed stilte jeg opp den 20 juli og sa "her er jeg !!! ....hva trenger dere meg til ??? "
Dette føyer seg inn i rekken av : Wenche gjør ting ho ikkje kan!!!!
Og dem som kjenner meg godt, vet at jeg i alle år har hatt en skrekk for kviger og kyr.
Lammende skrekk kan man si..........men, 2014 har vært et år hvor jeg har bearbeidet den skrekken både i Monika sitt fellesfjøs og nå på gården !
Så ditte var et ledd i treninga.
Men gardsfolket og jeg avklarte hva jeg skulle gjøre dissa dagane, og matlaging stod høyt på ønskelista deres.
Det kunne det vel bli ei råd med, til tross for at jeg hadde glemt igjen kokeboka mi hjemme.
Men litt sirkulasjon og hukommelse er det fortsatt i et velbrukt hode, så lunsj og middag + litt baking blei no det.
Elisabeth som var heile dagene på jobb, kom hjem til ferdig middag hver dag, og skrøt av alt hun fikk servert.
Ikkje nokke problem å lage mat da!
Og stadig vekk kom det litt ekstra gjester rundt bordet som også fikk seg en smak. Koselig det.
 |
| Ingeborgstua |
Litt klargjøring av den nostalgiske Ingeborgstua som dei leier ut til turister som ønsker seg gårdsferie, blei det også.
Og så litt pass av odelstausa Oline, vel 2 år.
Et vakkert lite sjarmtroll med tindrende blå øyner, stor sangglede og en observasjonsevne som virkelig imponerte meg.
 |
| Odelstausa |
Ingen kommentarer unngikk den lille snusmumrikken,
så det var bare til å passe på hva en hadde ut av seg. En fikk det meste i retur!!!
Vidundelig tulle.
Det skal bli nokke å følge opp i årene fremover.
Stakkars friere når den tid kommer, som først skal godkjennes av bestefaren som bor lenger nede i bakken, så faren ved fjøsdøra og til slutt hundene ved hovedhuset.
 |
| 2-beinte og 4-beinte venner...... |
Kyrne var ute heile dagene på sommerferiebeite, og var kun inne 2 ganger i døgnet for melking.
Heldige kyr !
Så var det altså ditta fjøsstellet!
Ja...det sa jeg ærlig fra om at jeg ikkje kunne nokke om, men at jeg gjerne ville lære litt.
Og gardbrukeren var tålmodigheten sjøl.
Han svarte på dei rareste spørsmål jeg stilte og viste med tillit ved å gi meg oppgaver jeg kunne prøve meg på.
Det med melkemaskinene og vakum gikk litt trått, så da blei det heller vasking av jur...og det er jo viktig for både hygienen og for at kua skal sette igang å få melken til å renne.
 |
| Kua mi jeg takker deg...... |
Og dem er jammen store dissa kyrne...og den eine var litt rampete og ville sparke litt, men jeg visste å passe meg.
Så blei arbeidsoppgavene utvidet til mating med kraftfor....utslipp av kyr etter melking...........og neste dag også innslepping av kyr til melking og festing av dei til båsane...........!
Det var så kjekt.....og jeg lærte masse.
Jeg erfarte at hver ku har virkelig sin personlighet....og dei prøver seg gjerne på nokken fantestreker når du er ny i fjøset.
Så jeg fikk råd av Thomas om å bruke dinna strenge sunnmørsstemmen min når dem boikotta meg og nekta å gå ut av fjøset etter melking.
Gikk no ut til slutt da! Men, da var jeg ganske så svett i overallen !!! ( Forresten Knut sin gamle maleroverall...alt for stor, men pyttsann !!!!!!!!!
 |
| Inn for melking.... |
En kveld fikk jeg være med på Blestromsetra som hører til Paulsrud gård.
Den ligger over 800 m o h ved Dokkfløyvannet.
Et nydelig sted hvor ro og fred bare senker seg over deg.
Der var det godt å være.......og så mange flotte motiv å ta bilder av. Jeg knipset i vei..... og blei nesten rørt av den vakre naturen jeg fikk oppleve.
Ei av setrene leier dei ut, og hyggelige Annette og Marius skulle være der et par netter. Heldige de.
Men dagene gikk så fort og noen ettermiddager var jeg med opp til sauene og gav dei kraftfor.
Dei var så varme og ulla så tjukk at dem peset i vei.
Men med en godbit, kos og litt godsnakking, så senket roen seg over dem og oss.
Gammel norsk spelsau.......nydelige sauer med et godt lynne.....iallefall Paulsrudsauene.
Registreringstur for å telle kviger på utmark, fikk jeg også med meg.
Sandra fra Polen og Kjell....Thomas sin far var veivisere.Jeg spurte om kvigene kom til å være redd oss når vi fant dem, men nei...det trodde han ikkje.
Og ganske riktig...jeg satte meg på en stubbe, og kvigene snusa meg i nakken og slikka meg rundt øret!
Og jeg var faktisk like rolig! Var ganske imponert over meg sjøl.
Det hadde ikkje vært for et par år siden, nei!
Fant jammen massevis av moden blåbær...det var tidelig, og Sandra plottet det inn på GPS`n til seinere bruk. Hurra !
Men så var det blitt fredag, og jeg hadde fått beskjed om at jeg ikkje måtte legge nokken planer for kvelden, og heller ikkje lage nokke stor middag, så det blei med en enkel pizza.
Og alle var så hemmelighetsfulle og bare gikk å humra lurt. Men fikk jeg vite nokke...nei da !
Men så blei jeg tatt med opp til Kulturstua i Ro.
Og det var en fantastisk opplevelse sammensatt av blomster, mat, historie og kjekt lag med gode venner.
 |
| Det hyggelige laget.......... |
Jeg storkoset meg heile kvelden og stemningen var så lun rundt bordet, at en skulle tro at alle hadde kjent hverandre i mange år. Herlig!
Så var det lørdag....enkel matlaging.........fjøsøkt...........torden og lyn....... og deilig grillmat seinkveldes på Rammen.
 |
| Rammen, Nessetrona, sommerdis........og litt sommeridyll ! |
Søndag......blåbærplukking og til slutt takk-for-meg klemmer til alle på gården og også til Per Harald og Romy på Rammen, som hadde gitt meg losji.
Har no hatt ei spennende uke!!!
Retur hjem til den kjekkeste Knut`n og gullgutten Edvard.
Hjemreise med en times stopp på Brøste........mitt barndoms fiskeparadis.
 |
| Brøste-nostalgi |
Mange ørreter har jeg fiska der med makketroa mi.
Så jeg tuslet meg oppover på kjente stier, og syntes jeg kjente lukta både av stekt ørret og havregrynsgrøt med rømme og sukker.
Myggen var like glad i meg som i gamle dager og krekebæra smakte fortreffelig.
Det var som å gå tilbake i tid. Nostalgi !!!
Home sweet home.....dyna mi...gutta mine....., ja, det var heilt greit å komme hjem igjen, heldigvis!!
