Veslejulaften

Katten og nissen er gode venner.

Så har roen senket seg over heimen og det har altså blitt den vesle julaften kveld.
Rundt hushjørnet uler vinden, og regnet pisker på ruta. Men inne er det godt og varmt, og siden Knut var så redd for at vi skulle få for lite pinnekjøtt på julaften, så må vi altså koke det i 2 omganger....2 kg i dag og 2 i morra.....derfor lukter det jul her !!! 4 kg fordelt på 6 personer + svineribbe......joda, jammen godt at vi skal ha karamellpudding laget av Bondekona til kaffien, for den sklir bare ned mellom alt annet.
Førjulstida har gått til eksamensforberedelser og jobb. Fritidssysler har det blitt lite av, men nokken julekort og et julebrev blei det nå tid til sånn på tampen. Nokken nattetimer blei brukt flittig, i steden for bare å ligge på lading....for som min onkel sier: "sove kan e gjør på gamlehjemmet !!"
Men i dag startet jeg formiddagen med å pakke en liten sekk med godbiter til dyra på gården, og når nisselua var på plass på toppen, så tok jeg turen innover...og oppover.

Attpåklatten, Tiger`n og Brummen får julestemning

Jeg kjente at jeg trengte litt kontrast til pensumlister, tilstedeværelsesplikt, gavekjøp og annet mas som stjeler energi. Oppe hos dyra er det godt å være.....den flotteste Brummen brisket seg blant damene...lukter for tiden pyton, men ser jammen barsk ut. Flott i pelsen og med reine løvemanken i gylne farger, er han nok en storsjarmør av rang. Attpåklatten, den andre "hanen i kurven"....er så ung at han ikke har kommet i brunst engang, så han føler absolutt ikke presset fra damene. Storbonden er nok litt svak for Attpåklatten, siden han ikke har havnet på slaktebenken. Skjønner godt Storbonden jeg, for den lille karen er vidunderlig søt der han kikker på deg med sine svarte "briller".  En godbit her og en godbit der gjør han kanskje til en praktfull avlsvær på sikt??? Hvem vet ?

Julenuss av LillePille.

 LillePille...den mest kjælne søya, takket meg for eplebiter og knekkebrød med både en sauenuss og en klem. Lille, vakre.....hun kjenner igjen hvem hun får oppmerksomhet fra.
Og Tiger`n har nå en pels som tåler opptil flere minusgrader.....men, klarer seg bra i regn òg, selv om han da trives best i kurven på nyhuset. Tiger`n fikk en gobit i julegave, men siden fiskefileten lå på bunnen av en stappfull fryser, så blei det kjøpemat, men argaste sorten selvfølgelig !! Gourmetmat for katter !!!
Hanen har nå gått ut av tiden, etter at Storbonden såg seg lei på at han rant etter den eine dattera,og ville hakke henne i leggen. Han burde visst bedre, siden Storbonden hadde gitt han et par killevinker tidligere i høst! Men gav han seg, den treigosten??? Neida...så han endte sitt liv på høggestabben og ble faktisk til revemat.....til pass til han når han ikke tok et hint. Så no lever hønsene det gode liv...legger egg....får gå i fred og kan til og med "lese på vaglen" om de vil!! Ser ikke ut som de savner den plagsomme hanen !

Så gården var et fredelig sted i dag. Satt meg litt på låvemuren og nøt freden. Hørte litt skramling innenfra det gamle sauefjøset. Var nok nissemor som var i gang med juleforberedelsene til julaften. Litt mat til dyra, nissungene og fjøsnissen....ekstra med både mjød og hjemmelaga ost på slike høgtidsdager. Nissegrøten er det Bondekona som lager...og den er det nok et stort smørøye i, siden Bondekona vet at nissene passa ekstra godt på smålamma i år.
Så var det bare å ønske alle mine dyrevenner en god jul og tusle seg nedover til bilen. Veien gjennom dalen var isfri og på Skodje måtte jeg oppom den nissemora som alltid har plass til både nisser og mennesker i hjertet sitt. Den godeste Lisbeth, som raust deler av sin omsorg til alle rundt seg. Den juleklemmen ville jeg aldri unnvært, for den inneholder omsorg, glede og varme fra den nydeligste av alle nissekoner. Takk Lisbeth, for at du er i mitt liv.

Småsnuppene

Vel hjemme var gutta i huset i gang med julevasken. Jeg ryddet dei siste papirene på plass etter gårdsdagens julekortverksted i lag med småsnuppene fra Søre. Så kjekt at de vi være hos gamletanta og lage julekort ....må bare nyte det så lenge det varer. Plutselig er slike stunder en saga blott!

Det er som Helene Bøksle sa.......tid er kanskje den beste gaven vi kan gi til noen, Og i år har det blitt dårlig med tid til store juleforberedelser, vennebesøk, kakebaking, konfektlaging og hjemmelagede julegaver. Men håpet er at juledagene kan brukes til å kose seg, lese alle dei hyggelige julehilsnene, se på julefilmer og være i lag med familie og gode venner. Da gjør det ikke så mye at ikke julesnøen har lagt seg, og turforholdene er dårlige. Sofaen er klar, kosedressen nyvasket og bøker, blad og ei fagbok om "Den Sunnmørske jula", gitt av en romsdaling, ligger klar på sofaryggen. Tekoppen er ikke langt unna og dagens adventsgave var en sjokoladeappelsin. Kan en bedre ha det?

Nå begynner Grevinnen og Hovmesteren.....gode tradisjoner skal ikke brytes. Julebrød og te er klart, og en tyvsmak på årets sylteflesk og fårerull er allerede unnagjort. Klar for jula 2015.Ønsker alle venner og slektninger en god julehøgtid.

Den dagen nisseungen og jeg virkelig fant julestemninga.

Ikkje vet jeg, men i år så har jeg liksom ikkje fått sånn voldsom julestemning til tross for at vi no har tent lys nr 2. i adventsstaken og dei aller fleste nissane er på plass på kjøkkenet. Ja...ikkje akkurat på heilt dei samme plassane som dem hadde i fjor, men nesten! På grunn av litt oppussing på kjøkkenet i sommer , så blei det litt flytting av hyller og skap og det førte til endringer i nisseplasseringen!! Litt kritisk for nokken, men det ser ut til å ha gått seg til.
Stakkars rampenissen har ikkje fått smugspist så mye kaker i år, for produksjonen har vært laber. Nissekona i huset har nemlig blitt student på sine gamle dager og tar etterutdanning som er weekendbasert i Volda! Da blir det ikkje mye tid til småkakebaking før etter eksamen 14. desember. Så den natta da han fira seg ned fra gardinbrettet og i skumringen glefset over noe som han trodde var et nystekt rømmebrød, men viste seg å være et flatbrød med urter og flaksalt.....ja, da trodde jeg at han hadde omkommet!!! Hørte helt opp i 2.etasje at nokken rampestreker foregikk på kjøkkenet. Jaja...så har han kanskje fått seg en lærepenge.

Sprøvafler.....snytandes godt
 med smør og brunost.......
og en perfekt tekopp

Men nokke Treigemanna og Sprøvafler har det no blitt, og så får det bli et par andre sorter nærmere julaften. Tenkte no at litt Glassmestersild og Rømmesild også skulle lages. Men pyttsann...ser hva det blir tid til, og er man gift med en slik mann som jeg, så er det ingen fare for at innholdet i kjølerommet blir skrint i julehøgtida.
Men midt i all lesinga av tradisjonsmat og muggsopp i skjønn forening, så valgte jeg å legge inn en time-out på kviledagen og ta turen opp til dyra på gården.

Brummen......litt av en kar .

Med en god ullgenser,votter og regnjakke på, så bar det oppover til mine 4-beinte venner ! Åh kor e savna dem ! Den godeste Brummen hadde sin fulle hyre med å passe på alle damene og sikre vårens muligheter for nye skudd på slektstreet. Men damene var mest opptatt av mat, så når e raslet med posen med gode eplebiter og tørt brød, så foretrakk de det fremfor svermeri !!!

Og Bondekona hadde pynta så fint i gammelhuset, så når jeg kikka innom der så kom virkelig julestemninga over meg. Der sto også den ene nisseungen og beundret det vakre juletreet. Og jeg knipset fort et bilde, siden han ikkje hadde fått øye på meg. Jeg la merke til at han no hadde begge treskoene på føttene. Da hadde han altså funnet igjen den skoen som jeg fant ved rota på den gamle grana som Storbonden felte seinhøstes.

Du grønne, glitrende tre goddag, velkommen du som vi ser så gjerne........

Han måtte ha mistet den da han ufrivillig fikk seg en flygetur under ravnevingene en kveld han låg å passet på lammetvillingene til Fru Brille. Han var rasende sint på den frekke ravnen eller reven som hadde tatt det ene trillinglammet og fortært det. Han bestemte seg derfor for å passe på dem 2 andre smålamma og skyte på tjuvradden med spretterten sin, om han skulle prøve seg på å få tak i en ny liten lammestek.. Men en liten nisse trenger også søvn, så når skumringen kom, så sovnet han så godt inntil dei varme lammekroppene. Men med ett så blei han plutselig løftet opp av ravneklørne.....han sparket og slo fra seg, men til slutt måtte han bare holde fast i nisselua å håpe på at ravnen glapp taket et sted det ikkje var så langt ned til bakken.
Og over den gamle grana blei børen for tung for ravnerampen og nisseungen havnet i trekronen og dumpet seg nedover på greinene til han var kommet i bakkenivå. En litt forslått rumpe og en tresko fattigere var han, men han karret seg no opp til fjøsdøra og kom seg i le. Lykka var no at ingen av lamma hadde blitt tatt, heldigvis.
Og jeg da, som hadde sittet oppe på trammen til gammelhuset og pratet med katten og ante ingenting om dramaet som hadde skjedd, før jeg hørte nokke baksing og hyl........og såg nokke rødt som var i gammelgrantoppen. Jeg trodde det var nøtteskrika som var på ferde og hadde terga ravnen, men når jeg fant treskoen litt etterpå, så ante det meg hva som hadde skjedd.

Litt ekstra god mat til sauene i ny og ne, er no greit.

Jeg satte treskoen på fjøstrappa, og den blei tydeligvis gjenforent med nisseungen. Så no hadde han sko til vinteren. Nisseungen er så glad i sauene og gir dem stadig vekk en liten godbit. Ikkje rart Storbonden synes det minker fort i kraftforsekken  og av det fineste høyet på låven.

Nissungen er en modig unge !!! Ikkje redd for hverken menneskefolk  eller ravner.

Men e skal ikkje sladre, for det er best å holde seg inne med gårdsnissen og familien hans. Det er jo han som ser etter dyra. Får si til Bondekona at hun må ta et ekstra stort smørøye i grøten til nissen på julaften, siden dem passa så godt på smålamma i sommer.
God adventstid til både nisser og dyr....og til menneskene og!

Nissen på Kleiva...han er slekt med nissen på gården til sauane! 

Utdrag av en studieblogg om korn og mel i tradisjonsbakst.

På samling 4 skulle den praktiske delen være knyttet til tradisjonsbakst i julehøgtiden. Vi skulle lage to produkt der mel var hoveddelen av produktet. Et av produktene skulle være takkebakst og det andre tradisjonsrik julebakst. Jeg valgte å lage flatbrød og sprøvafler (tørrvafler).

Hjemmelaget er supert!

Korn:

Korn har vært samlet og brukt siden eldre steinalder, 12 000 - 10 000 år f.Kr. Dette var da viltvoksende korn i området "Den fruktbare halvmåne"(Tyrkia). Fra 10 000 - 8 000 år f.Kr startet folk å dyrke sitt eget korn, og menneskene ble bofaste. De vernet om sine avlinger, og startet også med husdyrhold. Men folk vandret og tok kornet med seg. Der kornet vokste, etablerte de seg. Brødkveite, med gode bakeegenskaper pga stort innhold av glutenprotein, var trolig en mutasjon mellom tokorn og bukkehorn, som ble til hvete. Hvetekornet gav rikdom, makt og klasseskille. Det ble brukt som lønn, men også som betaling for leie av jorda til kongen (skatt). Både mais, ris, hvete, rug, havre, bygg, spelt, hirse og mange andre typer  kalles for korn ( Bjørnstad, Å. 2005)

Korndyrking og bakst i Norge.

4000 f.Kr var det dyrket korn rundt Oslofjorden i Norge. Små åkerlapper bearbeida med handemakt, var den spede begynnelse, men ble seinere til større åkere som ble pløyd med ard (plog), dradd av okser.

I mellomalderen, ca år 600 e.Kr, tok vikinger med seg hjem hvetekorn fra sine røvertokter i bl.a engelske kirker og kloster. Bygg og havre var kornsorter som ble dyrka mest av i Norge. De bakte da askebrød i glørne på bålet ( Bjørnstad, Å, 2005). På 1800-tallet var det vanlig å bruke kornet til grøt og brød, altså flatbrød. Flatbrød er et ugjeret eller usyret brød som bakes i store, tynne leiver. Det kan lagres svært lenge bare det blir oppbevart tørt og luftig. Flatbrød blir sett på som vårt nasjonalbrød. Baking av flatbrød var vanlig 2 ganger om året, og da bakte de opp alt til årets forbruk. Kornsortene de brukte var mest havre og bygg og litt rug og hvete. Steder hvor det var mindre tilgang på korn ( f,eks i Lom, hvor kornet frøs), brukte de poteter i flatbrødet, og var det uår så kunne til og med oppmalt og tørket almebark bli brukt.

På Sunnmøre ble det fineste havremelet brukt til flatbrød. Havren ble ofte dyrka og tørka på gården og malt på ei kvern som hørte til gården eller grenda. 3000 leiver var det vanlige årsbehovet, men det ble oftest bakt i 2 omganger - en gang før slåtten og en gang på høsten. Bakinga ble vanligvis gjort på dugnad mellom naboene. Det var òg vanlig å leie inn mer profesjonelle bakstekoner, også kalt bakstedeier. Noen var svært ettertraktet, og ble verdsatt med både god mat og drikke. På Vestlandet og delvis i Nord-Norge var det ofte en mann som stod for knaing av deigen, steiking, og skaffing av ordentlig ved. Han måtte være nøye med varmen slik at lefsene hverken ble brent eller tok for lang tid å steike, for da ble han liggende etter i stekinga. Bakstingen foregikk ofte i bryggerhuset eller eldhuset pga brannfaren. Mye informasjon om dette står i bøkene: "FRA BESTEMORS KJØKKEN", Kokkemesterlauget i M&R,(1991) og  "Korn og baketradisjoner", G. Ulltveit.

Annen takkebakst:
Lefse er også takkebakst, men det var festmat. Ingrediensene og tillaging var ofte det samme som til flatbrød, men da med det aller fineste melet. Til festmat ble lefsa smurt med godt smør og servert med søst.(Sæter,P. 2004). Lefsene ble lagret som flatbrødet, i store støer på stabbur eller loft, og ble dynket og smurt før de ble spist. Til havrelefse og annen hverdagslefse ble ofte smøret spart og lefsa smurt med prim eller fett. Den kunne også pakkes om en fleskebete eller lignende middagsmat om den skulle være til niste. Annen takkebakst som ble bakt var potetkaker, pannekaker, rømmebrød og mange ulike typer lefser som var tradisjonsbakst mange steder i Norge, skriver Norges Bondevinnelag  i boka : Norsk Mat, som ble gitt ut i 1981.

Jeg valgte å bake flatbrød med havremel og litt smak i, så jeg byttet ut vanlig salt med hjemmelaget urtesalt. Jeg fant oppskriften i boka: Go`bitar frå besta si kokebok, av I. Lyster og O.M. Hatløy.

1 kg sammalt kveite, grov

1 1/2 l kokende vann

2 ts salt ( 2 ts urtesalt med ringblomsblad og naturlig havsalt)

1/2 kg havremel

1/2 kg hvetemel

Denne oppskriften halverte jeg, siden jeg var litt usikker på hvordan flatbrødet ville smake med urtesalt. Jeg slo vann over sammalt hvete + urtesalt og lot det stå natta over, så tilsatte jeg havremel fra Volda eletriske mylne og hvetemel. Knadde godt og laget små emner på 30 gram. Kjevlet disse ut med rutakjevle og kjevlet til slutt inn litt tørka urter, tørka ringblomsblad og litt flaksalt på den ene siden. Stekte de på takke, og lot de ligge på rist til avkjøling, før jeg pakket de i gråpapirposer.  Laget små flatbrød for å gi bort i julepresang i lag med sild.

Flattbrød med ringblomst

Vurdering av det nybakte produktet:
Jeg var nok litt gjerrig på utbakingsmelet, for det var vanskelig å få kjevlet flatbrødene så tynne som jeg hadde ønsket. Men smaken var god og jeg synes havremelet og urtesaltet ga mye smak til brødet. Jeg smakte det til fenalår, men tror jeg ville foretrukket det til en god Glassmestersild.

Som andre bakst i arbeidskravet, valgte jeg sprøvafler eller tørrvafler som noen også sier. Oppskriften er privat, og har vært bakt gjennom flere generasjoner.

Fakta og historikk om kaker til julebaksten:

Kaker hørte med til julefeiringen, og vi sier fortsatt i dag "Alle sju slaga", og tenker på barndommens småkaker. Henry Notaker skriver i boka: "Ganens makt" om de ulike typer småkakene, alt etter hvilke tradisjoner man hadde og hvilken region en bodde i. Sirupsnipper i Bergen, Fattigmann på Østlandet, Goro, gjerne med eierens navn i gorojernet. Han deler kakene inn i 3 kategorier: kaker som stekes i smult, kaker i jern og kaker som bakes med gjær eller bakepulver i bakerovn. Pepperkaker kom til Norden med hanseatene. I en tollfortegnelse fra midten av 1600-tallet står det om import av 2 tønner pepperkaker. Bakere i Bergen på midten av 1700-tallet bakte selv pepperkaker. Den dag i dag er pepperkaker populært i forbindelse med jula.

Spekemat, Setesdalsgenser og flatbrød er en del av vår kulturarv.

Vafler og kakejern:
Kakejern gjorde sitt til at folk uten stekeovn også kunne skaffe seg kaker. Det fantes krumkakejern, gorojern, avlettjern og vaffeljern. Kakejern er ingen norsk oppfinnelse, men kan spores tilbake til Tyskland og Holland. Det eldste jernet i Norge er fra 1685 og finnes nå på Norsk Folkemuseum. De eldste jernene kunne veie opptil 6 -7 kg og var tunge å jobbe med, men når støpejernskomfyrene ble vanlige, så ble det produsert en lettere type jern som husmødrene var mye mer fornøyde med. Vaffeljernet er i dag det mest brukte av de ulike jernene. Vår tids eletriske jern er enkle å håndtere for alle og de fleste liker godt nystekte vafler. Før inneholdt hverdagsvafler vann, byggmel, salt og av og til skummetmelk eller kjernemelk. Noen tilsatte òg litt kardemomme og sukker. Finere vafler, som rømmevafler, ble brukt til sendingsmat i bryllup eller julemat.(Ulltveit. G.) I boka:"FRA BESTEMORS KJØKKEN" står det skrevet under kapittelet Mattradisjoner, om julaften der mor hadde bakt hjortetakk, fattigmann, sirupsnipper og tørre vafler. I samme kapittelen skrives det at julegavene var en appelsin, et eple, hjemmesnikret lekebåter og hjemmesydde dukkeklær. Når kvelden kom drog faren madrassene til barna inn foran ovnen, slik at de ikkje skulle fryse den natta. En skildring fra ei tid hvor matforråd og krav var helt annerledes enn det som nå er i vårt overflodssamfunn.

 Mormors sprøvafler:

4 egg

250 g sukker

250 g smeltet meierismør

1/2 kg potetmel

150 g hvetemel

2 toppa ts bakepulver

Eggeplommene piskes godt med sukker. Smeltet smør tilsettes vekselsvis med mel tilsatt bakepulver. Stivpisket eggehviter skjæres i til slutt.

En stor toppet spiseskje røre legges midt på vaffeljernet og jernet presses lett sammen. Kakene skal stekeslysebrune og avkjøles helt på rist før de legges i tett boks. Serveres gjerne med smør og brun ost på.

Sprøvafler og te hører jula mi til.

Vurdering av produktet:
Sprøvafler er en smakfull julekake som er lett å bake både for barn og voksne. En fin aktivitet å gjøre sammen. Vaflene ble smakfulle og sprø, og den største utfordringen var å ha rister og benkeplass nok til å få avkjølt de. Nystekte med smør og brunost smakte de fantastisk til en kopp te.