lørdag 26. desember 2020

Romjulsdagane gir rom for mimring og ettertanke.

I går 1.juledags morgen var det et vakkert vinterlys ute som viste skyer som kunne inneholde mer julesnø, men skyene forsvant og viste en vinterhimmelen i nydelige farger.
                                                            Vakkert!

Vinterhimmel over Emblemsfjellet..her uten filter.


Kvit jul er fint , men gir glatte turveger og som den gamle damen jeg er så er broddene funnet frem og stillongsen nyvaska sjøl om det er mildvær i vente.
Juleribba var steikandes god i år og pinnekjøttet laga på Garnes likeså....så trim må til om e fortsatt skal kunne komme inn i nyttårskjolen.
Vi 4 rundt bordet savnet Besten som døde i mai, og mormor som feirer jul på Østlandet. 
Vi hadde en koselig kveld med masse latter og ikkje minst glede over å ha hverandre.
Karamellpudding og nokken få julekaker innabords....så blei det pakkeåpning og stor takknemmelighet over  flotte presanger.



Guidet båttur i Svolvær til sommeren er noe av det jeg kan se frem til. 
Husbonden har skjønt at det er slike gaver som varmer mitt hjerte. 

Men no i morgentimene er det helt stille i huset, og gutta har begge  "base camp" på hver sitt "barnerom",.....og sover i den senga dei sov i fra dei fikk "stor seng", og no er dei 27- og 24 år. 
Leiligheta i kjelleren blir bare brukt til spill og kompistreff i år.
Jul hjemme er et must, så blir det nyttårsfeiring med kjærestene. 
Heldige oss .

4 kroker på badet kor det endelig henger hver sin håndduk.
Mammahjertet gleder seg.


Godt å ha dem hjemme i dissa rare tider med en pandemi som regjerer våre liv, enten du bor nord i verden eller langt mot sør. Vi er alle friske og takknemlige for det.

Fuglane spiser tidlig frokost på fuglematerne på garasjeveggen, og jeg har nytrukket te og 2 julebrødskiver klar på julebrettet som en førfrokost før dei andre står opp.



Rødstrupa..denne vakre, men skye lille fuglen og 2 Svarttroster hakker på 2 epler som jeg har lagt ut til dem. 
Frost og snø på marka gjør det ikkje lett for dei å finne mat, så husk på småfuglane.

Nydelige rødstrupa.

November kan noen år føles som "ventemåneden"...en slik treig måned mellom høst og jul. 
I år var vi heldige og hadde stor sett fint vær, så da var det muligheter for litt utetid etter jobb, sjøl om mørket kom tidlig. 

Turer rundt Lillevannet har det blitt mange av i november/desember,  siden spenninga var stor om det sto nokken flotte ørreter og laks i elva klar for gyting. 
Utstyrt med ei god lommelykt, såg vi ofte fantastisk flotte og store fisker, seinest i går såg Mathias og jeg 2 stk rundt 1.5 - 2 kg.  Fasinerende. 
Kjente at det nappa i "fiskefingeren", men fisk som gyter kan ikkje spises...uansett så er det en opplevelse bare å se på dem. 

Ørret og laks i nærmiljøet.

Vinterværet i desember har vært akkurat slik som jeg liker det... stort sett bart, litt kaldt, litt mildt...lite snø og med forhold som passer til lave tursko og strikkagenser. 

Emblemsfjellet frister alltid med den flotte turvegen opp til Turheisa, og når Tobben og Peggen tenner lys-treet på toppen på 1.søndag i advent, er det et fint turmål både på dagtid og på kvelden. 
Nytt av året er dei opplyste trærne i osen i Spjelkavika . 
Dei sprer glede og energi både til små og store og folk valfarter for å se kor fint der er.
Flinkeste karane :)

Lys som gir energi og glede.

Vi liker å farte litt vi og hiver oss lett i bilen for en biltur, så husbonden og jeg tok oss en førjulstur til Oslo. 
Edvard yngstemann og hans Malene har kjøpt sin første leilighet der, og det var kjekt å kunne reise på besøk til dem og sove over.
Lørdagen var vi en liten tur i sentrum iført munnbind og "raske" sko.



2 små ærend, og vi satt igjen i bilen klar for koselig besøksrunde til bror og etterpå til fetter som hadde kjøpt seg nytt hus. Alltid kjekt å rekke noen få besøk, men timene går så altfor fort når vi bare har en dag tilgjengelig.

Deilig middag med begge gutta og kjærestene på et spisested med strenge koronarestriksoner var heilt greit, før vi småsprang ned til Aker Brygge og mot Latter.
Show med Kevin Vågenes var fjorårets julegave fra Knut til meg :) Vi var spent på om det i det hele tatt ble noen forestilling, men heldigvis kunne vi sitte der og nyte et superbra show. 

Avsluttet kvelden med en titt på Stein Erik Hagens lys-tre på Filipstad ved Aker Brygge. 
125.000 ledpærer som lyser opp bladene i et kunstig tre. 
Det var bare trollbindende...så vakkert og fasinerende. 
Litt av et kunstverk.

Lystreet på Filipstad


Nydelig frokost, litt kaffilaffi og så var det ha-det klem til vertskapet. 
Flott kjøretur hjem i siste rest av høstfarger, med en klar vinterhimmel som bakteppe. 
Nyåpnede motorveistrekninger reduserte tida på hjemreisa, så 6 1/2 timers kjøring inklusivt en pause på Lillehammer,er det ikkje nokke å si på.

StikkUt 2020 er over, men turgleden er fortsatt stor sjøl om dagane har få timer med dagslys.
Verahornet, den lille perla på Sjøholt er et supert turmål.

Verahornet og Stjertmeisene.
Fin og kort søndagstur med en nydelig utsikt som gevinst.
Og når en flokk med Stjertmeiser kvitret og flakset over hodet mitt i dei bladløse, gamle bjørkene på min veg ned igjen fra fjellet, så var jo det en herlig opplevelse i seg selv.

Nokken kjekke adventssaktiviteter har det blitt i år til tross for koronaspøkelset, heldigvis.
Ann Cecilie og jeg...nestformann og formann i Dropsforeningen, la årets juletur til Molde. Pyntet med rød kjole i strålende vær med 10 grader pluss, uten annen plan enn å kose oss og med en lommebok klar for utskeielser, så tok vi turen via Vestnes og så ferga over fjorden til Molde.
Tjukkecola og en lett fergelunsj og batteriene var fulladda. 



Roseby blei besøkt i dagslys, men handlegata i sentrum når mørket falt på og julepyntinga virkelig kom til sin rett.  Nydelige utstillinger i vinduene og fin pynta gate. 
Vi 2 kan kunsten og kose oss i lag, så etter litt julegavehandel blei det kaffilaffi og kvile av beina. 
Koselig å dra til en annen by på juletur.

Så møtte vi mi gode venninne Anne Juveli Ludvigsen til en førjulsprat og litt julehilsen-bytting i form av gode smaker på glass og fra takke. 
Herlige Anne...så kreativ og inkluderende. Gaver til både Ann Cecilie og meg hadde ho med.
Alt dinna dama får gjort er bare imponerende. Takk Anne, for både gode ord og flotte gaver.

Dag blei til kveld og hva kan vel være en bedre avslutning på Moldebesøket enn å nyte et delikat og smakfullt klippfiskmåltid på "Amalie".

Nydelig mat på fat.


Ferga hjem kunne ikke gå fort nok, siden beskjeden kom fra Knut om at mamma var innom sykehuset og fikk sjekket om hun hadde armbrudd etter et fall på sin spasertur. Gode nabo 
Ann-Kristin Grindvik, hadde fått henne på røntgen, og jeg overtok "stafettpinnen" omsider. 
Ingen brudd, men kraftig forstuing, blåkul i panna og hjernerystelse! Ja, ho står for en støyt ho mor.


Emblemsfjellet.



Vår planlagte weekendtur til Trondheim blei da utsatt til helga etter...i steden tok jeg en tur på Turheisa på fridagen min, og søndag hadde vi førjulsmiddag for mamma på et julepynta kjøkken. 
Koselig det og da.



Trondheimstur med 2 plastbokser med gjenbruks-krus til "OnkelSvanhild" i bagasjen, blei det 3.søndag i advent.
Koselige kafeen/bakekakeriet til Trond og Aleksander. 
Masse godt å spise, fine gjenbruksmøbler...men hvor var tekrus og tekopper sist jeg var der?? 
Te i kaffikopper??  Nei takk, her måtte ho Mo ordne opp.  

Gjenbrukshandel er supert...masse fine krus å kjøpe, og sånn blei det altså "te i krus" til  "Onkel Svanhild" sine gjester.
Takk for tilliten, kjekkeste dokke. 




Trondheim leverte til tross for koronaen. Gode middager, nydelige drinker på Hevd...litt julegavehandel og kjekk tid i lag...ei god førjulsgave til hverandre.
Vintervær, klare farger og litt snø på returen til Ålesund, gav god julestemning.

På fergekaia i Molde såg jeg mot fjellrada Remmenstinden, Ytstetinden og Trolltinden og kjente at jeg gledet meg til vår og grønnkledde fjell som kunne bestiges. 
Det gode liv for ho med lopper i blodet.

Vakre fjell med snø på toppene, men vel så vakre når dei er bare og grønne/grå.


Adventstid og førjulstri.........kakebakst, konfektlaging, litt eggelikør kom på flasker og eplechutneyen blei en suksess. 
Men ka med lefsebaksting da?

Vi gode jobbkollegaer svinga oss rundt en ettermiddag/kveld heilt inn i jula og kjevla, steikte og smurte lefser...
Og vi hadde det så kjekt...masse latter, gode kommentarer og litt frustrasjon over "hull" i lefsene,  mmm....prøvesmaking av avskjær på kantene....STEIKANDES GODE SAKER, om e skal skryte litt. 

Kjekke og flinke lefsebakere i sving. 

Gode saker med gode smaker blei spredd rundt til slekt og venner her og der i landet. 
Julekort med gode juleønsker blei sendt og også mottatt.... en tradisjon som jeg forsøker å holde vedlike sjøl om dei fleste julehilsner no svever i "cyberspacen" og lander hos deg eller meg på mobil eller PC.
Kjekt det også... lettvint... notid og fremtid.

Barn, svigerbarn og gamlingene :) 

Så blei det årets aller beste dag.....SOLSNUDAGEN.  Denne dagen som jeg feirer med både en soldans og med å henge ut flagget på verandaen.
Ka e vel bedre enn å vite at det for hver dag som går blir litt mer lys å nyte. 
Når dagen er god er allting godt.

Solsnudagen...viste fint vær over Godøyfjellet.

Jaja...no våkner det til liv her. Får lage frokost/lunsj....spise litt og avslutte med et slag Ti-tusen, slik at den som ikkje vant sist, får nye sjanser i dag.

Juledagane med lav puls er målet, så får jeg ladde opp til nyttårsaften og fyrverkeri på Glomset om været tillater til det.



                            God romjul og godt nyttår ønskes til slekt og venner. 
                            Ta vare på stunda, for den kommer aldri igjen.