mandag 18. juni 2018

Fine, lyse sommerdager må bare nyttes godt !


Det var sommer, det var sol og det var søndag!
Så jeg satt meg ut på verandaen og nøt frokosten med te i farmorkoppen og 2 rista skiver med nydelig rabarbragele laget av flinke Ellisiv fra Søre!!

Hønsebrett, te i farmorkopp og rabarbragele ! Små gleder i livet :)

Ho hadde likt det, ho farmor...te, selskapsskiver med sylte....heilt i hennes ånd, faktisk bare Reiseradioen som mangla. Kun ei lita uke igjen, så starter den, og DA er det sommer da !!!
Sussebass, du er så søt...som en stor karamell!   NOSTALGI :)
Sånne morgener er gull verd og bør virkelig lagres i minnebanken og mimres om en vinterdag når temperaturen kryper ned mot null og det ikkje blir dagslys før klokka nærmer seg lunsjtid.

Men det var i går....i dag har det vært grått ute, og tur har blitt nedprioritert på grunn av koselig sommeravslutning med klubben !
Siden det var så fint turvær i går, rakk jeg ikkje å skrive ferdig blogginnlegget som jeg startet på tidlig på dagen. Svippturen blei nemlig litt lenger enn e trodde, og det er no typisk for meg. 

Pytt pytt, sånn er det bare...en må jo prioritere tida si, som min kjære har sagt til meg mange ganger !! 
Jeg prioriterte å gjøre et lite forsøk på å redusere fettprosenten rundt midterste feltet på min 168 cm kropp...altså cm i høyden og ikkje i bredden !







Juni er den første av dei 3 sommermånedene og vi har virkelig hatt sommerfølelse siden mai....med lyse dager og temperaturer rundt 20 grader pluss flere dager på rad!!Reine Østlandsværet.
Merkelig vær...sikkert pga klimandringer desverre, men det er verd å nyte slike dager som gir hvertfall meg energi og et lysere sinn..
Det er som om batteriene i kroppen lades på samme måte som en hurtiglader lader mobiltelefonen !! Litt finevær, og vi stråler.


Rabarbrastilker blir det god saft av !


Og hamstringen av "gode smaker" har startet. Rabarbraen hadde blader på størrelse med palmeblader allerede i slutten av mai og var klar for høsting.  Sure rabarbrastilker har blitt til saft, gele og rabarbrapaier. Nam !

Roseblada blei plukket før den meldte stormen skulle fære over byen...vet forresten ikkje heilt om det ble så ille vær, men blada var kommet i hus og gele blei laget, bort imot 3 uker tidligere enn andre år.

Rosegladgele...eller Rosebladgele  :)
Neandertalergenet fornekter seg ikkje i mitt hode, så nå hamstrer jeg til vinterlageret.
Tror ditta må være nedarvet fra generasjoner....

Mai måned gikk fort unna med alle dei gode fridagane.
Her i Ålesund hadde vi omtrent sol hver dag.....og bærbusker og frukttrær blomstret lenge før dei vanligvis skulle!!
Vannkanna var flittig brukt i samarbeid med vannslangen for å redde ripsbær, blåbær og jordbær fra å tørke inn...TØRKE INN....på Vestlandet......utrolig !!

Sommertøyet blei leita fram fra bakerst i skapet, og det som ikkje hadde krympa siden i fjor, blei vasket og strøket...klar for en sesong til !!
Her snakka vi altså gjenbruk...ja, det er jo så moderne det da!! Ikkje mye jeg er moderne på, så gjenbruk passa meg bra.

Med mai og fineværet kom også lysta til å ta turer i nærmiljøet og omegn. 
Jeg deltok litt på StikkUt i fjor...og hadde endel turmål på ønskelista fra i fjor som jeg ikkje kom meg på,  så lykka var da at jeg fikk nye sjanser dinne våren.
Jeg har alltid vært glad i å gå på tur, men det blir ofte dei samme turmåla siden jeg ikkje har visst kor dei ulike turane starta eller for den slags skyld, slutta!
Men det blei så greit å finne stier/råser til turmål både i Ålesund og i nabokommunene når Moroturer.no appen blei lagt inn på telefonen.
Så Gausnestoppen, Nihusen, Sulafjellet og mange andre turmål er no "besteget", og blir gjerne besøkt igjen.

Jeg elsker å gå på tur,  selv om jeg ofte velger å gå aleine.
Når sant skal sies, så liker jeg å gå aleine, nyte fuglesangen, se på vårblomstrene og ta mange bilder, og for å innrømme det...da kan jeg gå i mitt tempo!



Vakre vårblomster står i veikanten eller langs stien og gir glede til dei som ser dem.

Når en ikkje har superkondis, kan det være litt tungt å gå ilag med andre...holde tempoet oppe og samtidig skulle føre en samtale !!
Men ingen må misforstå...jeg er ultrasosial...storkoser meg i lag med andre som heller ikkje er spurtere, men jeg er så redd for at jeg skal sinke andre i turfølget .....og det er vel litt sånn "mislykkethet" som jeg prøver å unngå med å ta turer aleine!
Pysete kanskje, men sånn er no jeg da.

Det er jo så mange krav i tiden... man skal være flink i det meste...hyggelig, sosial , vellykket, sprek, slank, pen i tøyet.................ja....vi lever nok i en tid hvor sosiale medier viser verden hva vi  burde/skulle/kunne/måtte.......om vi løser billetter til den karusellen !
Det er nok ikkje bare dei unge som preges av at verden har blitt liten, og veldig offentlig !

Men StikkUt appen er virkelig kjekk, og her kjenner jeg at jeg liker å konkurrere "med meg selv"!
Jeg leiter meg frem på pc`n etter turmål som jeg ikkje har vært på før, og tar meg nokken ettermiddagsturer som nok av og til varer lenger enn beregnet.
Som for eksempel da jeg en kveld i 21.00 tida bestemte meg for å gå til Blåfjellet på Sula.
Der hadde jeg aldri gått før, så dit ville jeg.
Fylte svipptursekken med 1 flaske vann, en liten energibar og en vindtett , tynn jakke ........tok på turskoene, kjørte til Langevågen og etter litt leiting fant jeg råsa.


Ekstra rød i kinna....og ei halv vannflaske seinere, nøt jeg den utrolige utsikten fra Blåfjellet over Ålesund, øyene i Giske kommune, Breisundet, Nordøyene....og verden rundt om !
Åh kor fint det var....og solen var på veg "ned i havet" og ga min verden et rød/rosa skjær!

Men kunne jeg rekke en StikkUt-post på Vonhytta før sollyset forsvant?
Tja...15-20 minutter opp, sa nokken spreke jenter i begynnelsen av 20-åra når e spurte om kor lang tid det tok fra Blåfjellet til Vonhytta!!!!!
Jada.....men ikkje for en 50-åring med kraftig beinbygning, ekstra isolasjon rundt det som en gang var ei midje og sånn middels kondis pga vinterens latskap!

Jeg kom meg opp til den øfste hytta....enda rødere i kinna enn ved forrige turstopp, la inn koden, nøt den fantastiske utsikta og var fornøgd med egen innsats. Sendte melding til min kjære at jeg kl.23.00 startet ferden ned mot bilen på Molvær...i 21 grader og med en himmel som fortsatt ikkje lignet en mørk nattehimmel!!
Det blei rask gange/småspinging nedover grusbakkene, kun med stopp for å nyte den fargerike himmelen!!! VAKKERT!
Hjemme rundt midnatt...og gubben lurte på hvor jeg hadde vært så seint....???
Hallo...se tekstmeldingene jeg har sendt......! Der avslørte han at Ole Lukkøye hadde drysset søvnstøv over Stresslessen...og om han hadde vært bekymra for "fjellgeita"? Ikkje det minste!  Jaja, det var den tryggheten!!
Og gangsperra i låra....den snakker vi ikkje nokke om, men den var ABSOLUTT til stede nokken dager etter turen, ja !!

Solfrid Borgund og jeg nøt utsikta fra Svanshornet, 13 juni...i solskinn!

Sula er forresten en flott fjell å gå tur på.
Vegetasjonen er lav når en kommer opp i høgda, og selv om lufta føles tynnere, så er de vel andre grunner til !!!
Svanshornet var også en slik topp som jeg ikkje hadde vært på før, men som var oppnåelig for min kropp. Den gav meg muligheten til å nyte fjord og fjell så langt øyet kunne se.  Og nei...e hadde faktisk ikkje gangsperre dagen derpå!! Kanskje e begynner å bli litt sprekere.....det er no lov å håpe.

Lørdag 2.juni vare en nydelig dag som jeg fikk utnyttet maximalt. Jeg slapp Knut av på Vigra  flyplass kl.06.20........og fant flere StikkUt mål innen klokka var blitt 11.00.

Jeg hadde frokost på Brimsneset til havlukt og i lag med tusenvis av duvende "Myrullbarn" over alt rundt meg. Storspoven flaksende like over hodet mitt, med sin helt spesielle lyd/sang som hører ut som om han sveiver i gang motoren !!! Eksotisk for meg,  bybarnet !

Brimsneset på vakre Vigra.

Lunsj på Signalen, med ivrig vinking til turistene på et enormt cruiseskip som seilte forbi like "under" meg!  Pizza fra gårsdagen og en frukt smakte fortreffelig, og på turen ned igjen til bilen traff jeg mange blide folk som sa hei og smilte !! Kjekt og frisk start på en lørdag:)
Tok en rask tur opp til Skjonghellaren før jeg reiste hjem, nøt en velfortjent dusj og en liten kvil i godstolen !

Ettermiddagen blei tilbrakt på gården i lag med Bondekona, Storbonden, katten og alle dyra. 
Bondekona hadde fått seg hammock, så skjermet fra den steikende sola og med en malende katt på fanget, så blei det ei god stund !
Et lite lam hadde sett dagens lys et par dager før, men mora ville ikkje ha nokke med det å gjøre. Storbonden drog på buda og kjøpte morsmelkerstatning til flaskelammet, men dessverre så tok ørna det nokken dager seinere ! Sånn kan det gå når mora ikkje passer på lammet sitt.


Vakre Flø i lag med beste Ann Cecilie.....og veien gikk ut mot havet .

Korte og lange turer...grønne og blå på appen krysser jeg av på lista mi, men dei røde som i tillegg til å være lange også kan være luftige, dei velger jeg vekk.
Luftige turer gir meg bringebærgele i knærne...det er jo ikkje nokke særlig når StikkUt koden er plassert på en for meg uoppnåelig plass i høyden.
Jeg ser heilt klart mine begrensinger, men pytt sann....det viktigste for meg er å være ute....
LIVET ER BEST UTE !


I går kveld blei det en tur til Gjølevannet og Fiskerstrandhyttene! Jaja...dårlig og tung rås......så jeg måtte virkelig konsentrere meg når jeg skulle ned igjen. Flott utsikt, men "been there done that" !


Flott utsikt.....men tror ikkje det blir en tur som blir
ført inn på favorittlista mi.

Kløneklubben sitt medlem nr.1....altså jeg, har utrolig nok ikkje hatt så mange uhell så langt på turene mine.
Et unntak var nedfarten fra Bolleberget i Vaksvika, hvor min guide..spreke Solfrid Viset fant ei sauerås vi skulle følge, hvorpå jeg sklei på et myrlent område, tok en ufrivillig piruett, men glemte å sleppe småbjørka e holdt fast i.
Albue og skulder fikk seg en ekstra strekk. Turte ikkje si nokke til guiden, men resultatet seig på utover kvelden/natta og gav blant annet problemer nokken dager fremover med å få av og på det som løfter balkongkassene opp i normal høyde.
Hjelpen var heldigvis nær, for å si det sånn !!



Ja...har fortsatt mange turmål som jeg vil nå, så jeg håper på godt utevær fremover.
Å nyte turene, utsikten og naturen rundt meg er viktigst for meg...ikkje å nå flest mulige mål pr.dag.
Jeg er flink å ta vare på hverdagsøyeblikkene...og turer gir meg hodekvile og ørefred ...og det trenger jeg får å lande litt.
Vi trenger alle noen "luftlommer og ventiler".  For meg er det blant annet å være ute og nyte naturen.


Vakre myrullbarn som vaier lett i vinden !

God sommer...og nyt frisk luft, sommerbær og turer i omegn ! 
( Et litt langt turmål på en dag kan veksles inn i en softis...det har i hvertfall e hørt  !!!)