Mars...april og mai....vårmåneder, men fortsatt er vi bare i februar.
Og siden jeg er over et halvt århundre gammel, så tenker jeg at hver dag er en viktig dag, og at alle årstider gir oss nye opplevelser.
Alderdomstegn sier mange, men jeg sier " tilstedeværelse i sin egen tid ".
Februar har allerede gitt oss både vinter og vårfølelse, så snøskuffen står på den ene siden av huset og snøklokkespirene på den andre.
 |
| Vårfølelse på dinne dagen....men vinteren kom igjen bare 2 dager etter ! |
Men i går var det Dyra på Gården som skulle besøkes, så da var det bare til å fylle sekken med godbiter og finne vegen innover.
Og vegen opp til dyra er jo den samme som jeg har gått i mange år, men alltid er det nokke som er annerledes fra sist gang jeg gikk den!
I går var det en vei med masse is, så brodder var et must, i allefall om en ville unngå en brukket lårhals.
Men sola skinte, elva bruste og snøen smeltet sånn at en virkelig hørte at det sildret rundt om kring.
Og på vegen satte skoene mine sine spor i det tynne snølaget , parallellt med Tigern sine kattepotespor som snirklet seg som en blondekant oppover mot gården...mot matfatet som kanskje fristet med en godbit eller to?
Og på vegen var det også andre spor...men ikkje sikker på av hvem.
Noen harehopp, kanskje et grevlingspor...eller en reveramp som jaktet på en liten lemensteik???
Ja, hvem vet...men etter søk på Google når jeg kom hjem, så var der trolig en representant fra alle dei dyra, som hadde delt veg med meg.
 |
| Trestammer er vakre .....og så lukter dem så godt!!! |
Så før jeg var kommet meg opp til sauene, så hadde jeg fått sett mye nytt på den samme vegen som jeg hadde gått minst 100 ganger før.
I Lilleskogen blinket solen mellom trærne.
Lukten av grantrær og sol er ei lukt som minner meg om påsken på hytta, kor vi barna blei skysset ut for å "finne på" nokke. Og ka fant vi på??? Klatre i trær, spikke barkebåter, finne revespor.......!
Men både granlukt, revelukt, grevlingspor......gjør dagen god......og turen spennende.
Aldri lik den forrige turen...og den før det!
Og velkomstkommiteen stod klar ....sa tydelig fra at jeg var så hjertelig velkommen...både posene med skalkene og jeg!
Og Nøtteskrika satt i grantoppen og sa klart i fra at jeg hadde å legge nokken brødbiter til ho på utsida av sauegjerde, der ikkje Brummen kunne nå dem!
Nøtteskrika...så vakker fugl, med en så grusom røst!!! Jaja...alle får synge med sitt nebb.
 |
| Blå himmel, solskinn gjennom en gammel låve og lyden av snøsmelting fra bølgeblikktaket! Gode vårtegn! |
Det sildret fra takene, snøen var kram og våt, og når alle dyr hadde fått servert god mat, så var det tid for å nyte solstrålene og en god appelsin. Nesten påskestemning ;)
Så var det tid for hjemturen. Da var det bare til å rette på broddene, si på gjensyn til dyra og den lille hakkespetten som underholdt meg under appelsinpausen og tusle seg nedover bakkene.
Og lyset var godt, og det var fortsatt mye igjen av dagen.
Vel hjemme så hadde "den beste" kjøpt blomster til meg og handlet inn til middag. Luksus!
Godt å ha han hjemme....selv om det bare er for helga!
Etter litt middagsmat og en ørliten sofastrekk, så strikket jeg ferdig den ene restevotten,og begynt på den andre.
Jeg er i grunnen litt hekta på hjemmestrikka votter!
Det er liksom nokke nostalgisk med dem. Ulla holder deg varm, men også følger deg på turer og kanskje på vinterstid i hverdagene....dem blir eldre, mer slitt...men er fortsatt brukbare og gode.
Kanskje litt slik som jeg sjøl er.....???? Loslitt, men fortsatt brukandes !
Ja..... en god dag kommer aldri for seint!
Så derfor ønsker alle i dag en god dag...enten på tur eller inne...kanskje med et strikketøy i fanget !
