Veslejulaften

Katten og nissen er gode venner.

Så har roen senket seg over heimen og det har altså blitt den vesle julaften kveld.
Rundt hushjørnet uler vinden, og regnet pisker på ruta. Men inne er det godt og varmt, og siden Knut var så redd for at vi skulle få for lite pinnekjøtt på julaften, så må vi altså koke det i 2 omganger....2 kg i dag og 2 i morra.....derfor lukter det jul her !!! 4 kg fordelt på 6 personer + svineribbe......joda, jammen godt at vi skal ha karamellpudding laget av Bondekona til kaffien, for den sklir bare ned mellom alt annet.
Førjulstida har gått til eksamensforberedelser og jobb. Fritidssysler har det blitt lite av, men nokken julekort og et julebrev blei det nå tid til sånn på tampen. Nokken nattetimer blei brukt flittig, i steden for bare å ligge på lading....for som min onkel sier: "sove kan e gjør på gamlehjemmet !!"
Men i dag startet jeg formiddagen med å pakke en liten sekk med godbiter til dyra på gården, og når nisselua var på plass på toppen, så tok jeg turen innover...og oppover.

Attpåklatten, Tiger`n og Brummen får julestemning

Jeg kjente at jeg trengte litt kontrast til pensumlister, tilstedeværelsesplikt, gavekjøp og annet mas som stjeler energi. Oppe hos dyra er det godt å være.....den flotteste Brummen brisket seg blant damene...lukter for tiden pyton, men ser jammen barsk ut. Flott i pelsen og med reine løvemanken i gylne farger, er han nok en storsjarmør av rang. Attpåklatten, den andre "hanen i kurven"....er så ung at han ikke har kommet i brunst engang, så han føler absolutt ikke presset fra damene. Storbonden er nok litt svak for Attpåklatten, siden han ikke har havnet på slaktebenken. Skjønner godt Storbonden jeg, for den lille karen er vidunderlig søt der han kikker på deg med sine svarte "briller".  En godbit her og en godbit der gjør han kanskje til en praktfull avlsvær på sikt??? Hvem vet ?

Julenuss av LillePille.

 LillePille...den mest kjælne søya, takket meg for eplebiter og knekkebrød med både en sauenuss og en klem. Lille, vakre.....hun kjenner igjen hvem hun får oppmerksomhet fra.
Og Tiger`n har nå en pels som tåler opptil flere minusgrader.....men, klarer seg bra i regn òg, selv om han da trives best i kurven på nyhuset. Tiger`n fikk en gobit i julegave, men siden fiskefileten lå på bunnen av en stappfull fryser, så blei det kjøpemat, men argaste sorten selvfølgelig !! Gourmetmat for katter !!!
Hanen har nå gått ut av tiden, etter at Storbonden såg seg lei på at han rant etter den eine dattera,og ville hakke henne i leggen. Han burde visst bedre, siden Storbonden hadde gitt han et par killevinker tidligere i høst! Men gav han seg, den treigosten??? Neida...så han endte sitt liv på høggestabben og ble faktisk til revemat.....til pass til han når han ikke tok et hint. Så no lever hønsene det gode liv...legger egg....får gå i fred og kan til og med "lese på vaglen" om de vil!! Ser ikke ut som de savner den plagsomme hanen !

Så gården var et fredelig sted i dag. Satt meg litt på låvemuren og nøt freden. Hørte litt skramling innenfra det gamle sauefjøset. Var nok nissemor som var i gang med juleforberedelsene til julaften. Litt mat til dyra, nissungene og fjøsnissen....ekstra med både mjød og hjemmelaga ost på slike høgtidsdager. Nissegrøten er det Bondekona som lager...og den er det nok et stort smørøye i, siden Bondekona vet at nissene passa ekstra godt på smålamma i år.
Så var det bare å ønske alle mine dyrevenner en god jul og tusle seg nedover til bilen. Veien gjennom dalen var isfri og på Skodje måtte jeg oppom den nissemora som alltid har plass til både nisser og mennesker i hjertet sitt. Den godeste Lisbeth, som raust deler av sin omsorg til alle rundt seg. Den juleklemmen ville jeg aldri unnvært, for den inneholder omsorg, glede og varme fra den nydeligste av alle nissekoner. Takk Lisbeth, for at du er i mitt liv.

Småsnuppene

Vel hjemme var gutta i huset i gang med julevasken. Jeg ryddet dei siste papirene på plass etter gårdsdagens julekortverksted i lag med småsnuppene fra Søre. Så kjekt at de vi være hos gamletanta og lage julekort ....må bare nyte det så lenge det varer. Plutselig er slike stunder en saga blott!

Det er som Helene Bøksle sa.......tid er kanskje den beste gaven vi kan gi til noen, Og i år har det blitt dårlig med tid til store juleforberedelser, vennebesøk, kakebaking, konfektlaging og hjemmelagede julegaver. Men håpet er at juledagene kan brukes til å kose seg, lese alle dei hyggelige julehilsnene, se på julefilmer og være i lag med familie og gode venner. Da gjør det ikke så mye at ikke julesnøen har lagt seg, og turforholdene er dårlige. Sofaen er klar, kosedressen nyvasket og bøker, blad og ei fagbok om "Den Sunnmørske jula", gitt av en romsdaling, ligger klar på sofaryggen. Tekoppen er ikke langt unna og dagens adventsgave var en sjokoladeappelsin. Kan en bedre ha det?

Nå begynner Grevinnen og Hovmesteren.....gode tradisjoner skal ikke brytes. Julebrød og te er klart, og en tyvsmak på årets sylteflesk og fårerull er allerede unnagjort. Klar for jula 2015.Ønsker alle venner og slektninger en god julehøgtid.

Den dagen nisseungen og jeg virkelig fant julestemninga.

Ikkje vet jeg, men i år så har jeg liksom ikkje fått sånn voldsom julestemning til tross for at vi no har tent lys nr 2. i adventsstaken og dei aller fleste nissane er på plass på kjøkkenet. Ja...ikkje akkurat på heilt dei samme plassane som dem hadde i fjor, men nesten! På grunn av litt oppussing på kjøkkenet i sommer , så blei det litt flytting av hyller og skap og det førte til endringer i nisseplasseringen!! Litt kritisk for nokken, men det ser ut til å ha gått seg til.
Stakkars rampenissen har ikkje fått smugspist så mye kaker i år, for produksjonen har vært laber. Nissekona i huset har nemlig blitt student på sine gamle dager og tar etterutdanning som er weekendbasert i Volda! Da blir det ikkje mye tid til småkakebaking før etter eksamen 14. desember. Så den natta da han fira seg ned fra gardinbrettet og i skumringen glefset over noe som han trodde var et nystekt rømmebrød, men viste seg å være et flatbrød med urter og flaksalt.....ja, da trodde jeg at han hadde omkommet!!! Hørte helt opp i 2.etasje at nokken rampestreker foregikk på kjøkkenet. Jaja...så har han kanskje fått seg en lærepenge.

Sprøvafler.....snytandes godt
 med smør og brunost.......
og en perfekt tekopp

Men nokke Treigemanna og Sprøvafler har det no blitt, og så får det bli et par andre sorter nærmere julaften. Tenkte no at litt Glassmestersild og Rømmesild også skulle lages. Men pyttsann...ser hva det blir tid til, og er man gift med en slik mann som jeg, så er det ingen fare for at innholdet i kjølerommet blir skrint i julehøgtida.
Men midt i all lesinga av tradisjonsmat og muggsopp i skjønn forening, så valgte jeg å legge inn en time-out på kviledagen og ta turen opp til dyra på gården.

Brummen......litt av en kar .

Med en god ullgenser,votter og regnjakke på, så bar det oppover til mine 4-beinte venner ! Åh kor e savna dem ! Den godeste Brummen hadde sin fulle hyre med å passe på alle damene og sikre vårens muligheter for nye skudd på slektstreet. Men damene var mest opptatt av mat, så når e raslet med posen med gode eplebiter og tørt brød, så foretrakk de det fremfor svermeri !!!

Og Bondekona hadde pynta så fint i gammelhuset, så når jeg kikka innom der så kom virkelig julestemninga over meg. Der sto også den ene nisseungen og beundret det vakre juletreet. Og jeg knipset fort et bilde, siden han ikkje hadde fått øye på meg. Jeg la merke til at han no hadde begge treskoene på føttene. Da hadde han altså funnet igjen den skoen som jeg fant ved rota på den gamle grana som Storbonden felte seinhøstes.

Du grønne, glitrende tre goddag, velkommen du som vi ser så gjerne........

Han måtte ha mistet den da han ufrivillig fikk seg en flygetur under ravnevingene en kveld han låg å passet på lammetvillingene til Fru Brille. Han var rasende sint på den frekke ravnen eller reven som hadde tatt det ene trillinglammet og fortært det. Han bestemte seg derfor for å passe på dem 2 andre smålamma og skyte på tjuvradden med spretterten sin, om han skulle prøve seg på å få tak i en ny liten lammestek.. Men en liten nisse trenger også søvn, så når skumringen kom, så sovnet han så godt inntil dei varme lammekroppene. Men med ett så blei han plutselig løftet opp av ravneklørne.....han sparket og slo fra seg, men til slutt måtte han bare holde fast i nisselua å håpe på at ravnen glapp taket et sted det ikkje var så langt ned til bakken.
Og over den gamle grana blei børen for tung for ravnerampen og nisseungen havnet i trekronen og dumpet seg nedover på greinene til han var kommet i bakkenivå. En litt forslått rumpe og en tresko fattigere var han, men han karret seg no opp til fjøsdøra og kom seg i le. Lykka var no at ingen av lamma hadde blitt tatt, heldigvis.
Og jeg da, som hadde sittet oppe på trammen til gammelhuset og pratet med katten og ante ingenting om dramaet som hadde skjedd, før jeg hørte nokke baksing og hyl........og såg nokke rødt som var i gammelgrantoppen. Jeg trodde det var nøtteskrika som var på ferde og hadde terga ravnen, men når jeg fant treskoen litt etterpå, så ante det meg hva som hadde skjedd.

Litt ekstra god mat til sauene i ny og ne, er no greit.

Jeg satte treskoen på fjøstrappa, og den blei tydeligvis gjenforent med nisseungen. Så no hadde han sko til vinteren. Nisseungen er så glad i sauene og gir dem stadig vekk en liten godbit. Ikkje rart Storbonden synes det minker fort i kraftforsekken  og av det fineste høyet på låven.

Nissungen er en modig unge !!! Ikkje redd for hverken menneskefolk  eller ravner.

Men e skal ikkje sladre, for det er best å holde seg inne med gårdsnissen og familien hans. Det er jo han som ser etter dyra. Får si til Bondekona at hun må ta et ekstra stort smørøye i grøten til nissen på julaften, siden dem passa så godt på smålamma i sommer.
God adventstid til både nisser og dyr....og til menneskene og!

Nissen på Kleiva...han er slekt med nissen på gården til sauane! 

Utdrag av en studieblogg om korn og mel i tradisjonsbakst.

På samling 4 skulle den praktiske delen være knyttet til tradisjonsbakst i julehøgtiden. Vi skulle lage to produkt der mel var hoveddelen av produktet. Et av produktene skulle være takkebakst og det andre tradisjonsrik julebakst. Jeg valgte å lage flatbrød og sprøvafler (tørrvafler).

Hjemmelaget er supert!

Korn:

Korn har vært samlet og brukt siden eldre steinalder, 12 000 - 10 000 år f.Kr. Dette var da viltvoksende korn i området "Den fruktbare halvmåne"(Tyrkia). Fra 10 000 - 8 000 år f.Kr startet folk å dyrke sitt eget korn, og menneskene ble bofaste. De vernet om sine avlinger, og startet også med husdyrhold. Men folk vandret og tok kornet med seg. Der kornet vokste, etablerte de seg. Brødkveite, med gode bakeegenskaper pga stort innhold av glutenprotein, var trolig en mutasjon mellom tokorn og bukkehorn, som ble til hvete. Hvetekornet gav rikdom, makt og klasseskille. Det ble brukt som lønn, men også som betaling for leie av jorda til kongen (skatt). Både mais, ris, hvete, rug, havre, bygg, spelt, hirse og mange andre typer  kalles for korn ( Bjørnstad, Å. 2005)

Korndyrking og bakst i Norge.

4000 f.Kr var det dyrket korn rundt Oslofjorden i Norge. Små åkerlapper bearbeida med handemakt, var den spede begynnelse, men ble seinere til større åkere som ble pløyd med ard (plog), dradd av okser.

I mellomalderen, ca år 600 e.Kr, tok vikinger med seg hjem hvetekorn fra sine røvertokter i bl.a engelske kirker og kloster. Bygg og havre var kornsorter som ble dyrka mest av i Norge. De bakte da askebrød i glørne på bålet ( Bjørnstad, Å, 2005). På 1800-tallet var det vanlig å bruke kornet til grøt og brød, altså flatbrød. Flatbrød er et ugjeret eller usyret brød som bakes i store, tynne leiver. Det kan lagres svært lenge bare det blir oppbevart tørt og luftig. Flatbrød blir sett på som vårt nasjonalbrød. Baking av flatbrød var vanlig 2 ganger om året, og da bakte de opp alt til årets forbruk. Kornsortene de brukte var mest havre og bygg og litt rug og hvete. Steder hvor det var mindre tilgang på korn ( f,eks i Lom, hvor kornet frøs), brukte de poteter i flatbrødet, og var det uår så kunne til og med oppmalt og tørket almebark bli brukt.

På Sunnmøre ble det fineste havremelet brukt til flatbrød. Havren ble ofte dyrka og tørka på gården og malt på ei kvern som hørte til gården eller grenda. 3000 leiver var det vanlige årsbehovet, men det ble oftest bakt i 2 omganger - en gang før slåtten og en gang på høsten. Bakinga ble vanligvis gjort på dugnad mellom naboene. Det var òg vanlig å leie inn mer profesjonelle bakstekoner, også kalt bakstedeier. Noen var svært ettertraktet, og ble verdsatt med både god mat og drikke. På Vestlandet og delvis i Nord-Norge var det ofte en mann som stod for knaing av deigen, steiking, og skaffing av ordentlig ved. Han måtte være nøye med varmen slik at lefsene hverken ble brent eller tok for lang tid å steike, for da ble han liggende etter i stekinga. Bakstingen foregikk ofte i bryggerhuset eller eldhuset pga brannfaren. Mye informasjon om dette står i bøkene: "FRA BESTEMORS KJØKKEN", Kokkemesterlauget i M&R,(1991) og  "Korn og baketradisjoner", G. Ulltveit.

Annen takkebakst:
Lefse er også takkebakst, men det var festmat. Ingrediensene og tillaging var ofte det samme som til flatbrød, men da med det aller fineste melet. Til festmat ble lefsa smurt med godt smør og servert med søst.(Sæter,P. 2004). Lefsene ble lagret som flatbrødet, i store støer på stabbur eller loft, og ble dynket og smurt før de ble spist. Til havrelefse og annen hverdagslefse ble ofte smøret spart og lefsa smurt med prim eller fett. Den kunne også pakkes om en fleskebete eller lignende middagsmat om den skulle være til niste. Annen takkebakst som ble bakt var potetkaker, pannekaker, rømmebrød og mange ulike typer lefser som var tradisjonsbakst mange steder i Norge, skriver Norges Bondevinnelag  i boka : Norsk Mat, som ble gitt ut i 1981.

Jeg valgte å bake flatbrød med havremel og litt smak i, så jeg byttet ut vanlig salt med hjemmelaget urtesalt. Jeg fant oppskriften i boka: Go`bitar frå besta si kokebok, av I. Lyster og O.M. Hatløy.

1 kg sammalt kveite, grov

1 1/2 l kokende vann

2 ts salt ( 2 ts urtesalt med ringblomsblad og naturlig havsalt)

1/2 kg havremel

1/2 kg hvetemel

Denne oppskriften halverte jeg, siden jeg var litt usikker på hvordan flatbrødet ville smake med urtesalt. Jeg slo vann over sammalt hvete + urtesalt og lot det stå natta over, så tilsatte jeg havremel fra Volda eletriske mylne og hvetemel. Knadde godt og laget små emner på 30 gram. Kjevlet disse ut med rutakjevle og kjevlet til slutt inn litt tørka urter, tørka ringblomsblad og litt flaksalt på den ene siden. Stekte de på takke, og lot de ligge på rist til avkjøling, før jeg pakket de i gråpapirposer.  Laget små flatbrød for å gi bort i julepresang i lag med sild.

Flattbrød med ringblomst

Vurdering av det nybakte produktet:
Jeg var nok litt gjerrig på utbakingsmelet, for det var vanskelig å få kjevlet flatbrødene så tynne som jeg hadde ønsket. Men smaken var god og jeg synes havremelet og urtesaltet ga mye smak til brødet. Jeg smakte det til fenalår, men tror jeg ville foretrukket det til en god Glassmestersild.

Som andre bakst i arbeidskravet, valgte jeg sprøvafler eller tørrvafler som noen også sier. Oppskriften er privat, og har vært bakt gjennom flere generasjoner.

Fakta og historikk om kaker til julebaksten:

Kaker hørte med til julefeiringen, og vi sier fortsatt i dag "Alle sju slaga", og tenker på barndommens småkaker. Henry Notaker skriver i boka: "Ganens makt" om de ulike typer småkakene, alt etter hvilke tradisjoner man hadde og hvilken region en bodde i. Sirupsnipper i Bergen, Fattigmann på Østlandet, Goro, gjerne med eierens navn i gorojernet. Han deler kakene inn i 3 kategorier: kaker som stekes i smult, kaker i jern og kaker som bakes med gjær eller bakepulver i bakerovn. Pepperkaker kom til Norden med hanseatene. I en tollfortegnelse fra midten av 1600-tallet står det om import av 2 tønner pepperkaker. Bakere i Bergen på midten av 1700-tallet bakte selv pepperkaker. Den dag i dag er pepperkaker populært i forbindelse med jula.

Spekemat, Setesdalsgenser og flatbrød er en del av vår kulturarv.

Vafler og kakejern:
Kakejern gjorde sitt til at folk uten stekeovn også kunne skaffe seg kaker. Det fantes krumkakejern, gorojern, avlettjern og vaffeljern. Kakejern er ingen norsk oppfinnelse, men kan spores tilbake til Tyskland og Holland. Det eldste jernet i Norge er fra 1685 og finnes nå på Norsk Folkemuseum. De eldste jernene kunne veie opptil 6 -7 kg og var tunge å jobbe med, men når støpejernskomfyrene ble vanlige, så ble det produsert en lettere type jern som husmødrene var mye mer fornøyde med. Vaffeljernet er i dag det mest brukte av de ulike jernene. Vår tids eletriske jern er enkle å håndtere for alle og de fleste liker godt nystekte vafler. Før inneholdt hverdagsvafler vann, byggmel, salt og av og til skummetmelk eller kjernemelk. Noen tilsatte òg litt kardemomme og sukker. Finere vafler, som rømmevafler, ble brukt til sendingsmat i bryllup eller julemat.(Ulltveit. G.) I boka:"FRA BESTEMORS KJØKKEN" står det skrevet under kapittelet Mattradisjoner, om julaften der mor hadde bakt hjortetakk, fattigmann, sirupsnipper og tørre vafler. I samme kapittelen skrives det at julegavene var en appelsin, et eple, hjemmesnikret lekebåter og hjemmesydde dukkeklær. Når kvelden kom drog faren madrassene til barna inn foran ovnen, slik at de ikkje skulle fryse den natta. En skildring fra ei tid hvor matforråd og krav var helt annerledes enn det som nå er i vårt overflodssamfunn.

 Mormors sprøvafler:

4 egg

250 g sukker

250 g smeltet meierismør

1/2 kg potetmel

150 g hvetemel

2 toppa ts bakepulver

Eggeplommene piskes godt med sukker. Smeltet smør tilsettes vekselsvis med mel tilsatt bakepulver. Stivpisket eggehviter skjæres i til slutt.

En stor toppet spiseskje røre legges midt på vaffeljernet og jernet presses lett sammen. Kakene skal stekeslysebrune og avkjøles helt på rist før de legges i tett boks. Serveres gjerne med smør og brun ost på.

Sprøvafler og te hører jula mi til.

Vurdering av produktet:
Sprøvafler er en smakfull julekake som er lett å bake både for barn og voksne. En fin aktivitet å gjøre sammen. Vaflene ble smakfulle og sprø, og den største utfordringen var å ha rister og benkeplass nok til å få avkjølt de. Nystekte med smør og brunost smakte de fantastisk til en kopp te.

Høsttur til Muldalen.

Endelig så ble det 6. november, og jeg var klar for en tur som jeg har gledet meg til lenge.
Da jeg fikk oversikt over de få fridagene jeg skulle ha fra arbeidsårets start og til juleferien, så bestemt jeg meg allerede da for at denne dagen skulle jeg gå opp til Muldalen........vel å merke om det ikke allerede var full vinter.
Men dagen kom, og var mild og fin...sola tittet frem og ga meg en fantastisk kjøretur innover fjordene.
Et lite stopp på Dyrkorn for å nytet synet av gårdane på Skotet. Ingen dyr eller lys lenger nå på Ytste Skotet som  gir gården liv. Trist !

Det var en gang et vakkert hus.........med nydelige detaljer.

Men før jeg kom meg innover mot Muldalen, så måtte jeg bare stoppe i Stordalen og stille inn kameraet mot Stordalens vakreste hus.
Jeg har kjørt forbi det huset et helt liv og tenkt at jeg skulle ha stoppet der og foreviget de vakre detaljene. I dag gjorde jeg det.
Jeg hadde med meg kameraet mitt og zoomet inn utskjæringer på det grå huset som desverre er så preget av manglende vedlikehold og tidens tann, at om få år er det borte.
Hva er det som gjør at folk lar et slikt smykke bare smuldre bort??? Ryktet sier at eieren hverken vil selge eller vedlikeholde det?

Kaffikanna og saga...her har det kanskje vært mange gode måltider og mange strevsomme arbeidstimer.

Jeg ble vedmodig av alt forfallet og satte meg på trappa, lukket øynene og så for meg aktiviteten i huset........... den tida da små barneføtter trippet opp trappa med markblomster i handa som mor skulle pynte med i vinduskarmen, eller når husfruen, pyntet i søndagsklærne, låste hoveddøren og spaserte arm i arm med husbonden sin ned til Rosekyrkja for å delta i gudstjenesten.
Den gangen da huset var levende og hadde folk som tok vare på det.
Men som bildene viser, så er det mange år siden. Og hus som ikke blir brukt, de dør og er som oss bare gjester i tiden. Folk treng hus og hus treng folk !

Høgspenten går rett gjennom gården på Kastet.

Men jeg måtte nytte dagen og kjørte videre innover mot Tafjorden.
Passerte Fjøra og tittet bort til Kastet gård  der husa også står for fall. Og når en leser boka til Liv Randi Bjørlykke om hvor godt gården i si tid var drevet, og hvor mange dyr og folk som levde der, så er det rart at eierne der ikke er interessert å la gårdens historie leve videre, om ikke annet enn som en fritidsbolig.

Men så var jeg da endelig ved stien opp til Muldalen. Lykke....
Alle dei smale hårnålssvingene dekket av vakkert løv i høstfarger......... bladløse trekroner og lyse, snaue stammer som ga meg fin sikt ned til den stille fjorden.......noe som vi ikke kan nyte når trekronene er dekket av blader om sommeren.
På vegen opp fant jeg 4 små hasselnøtter som var som en 4-kløver, et lite naturlig kunstverk....lurer på hva jeg skal ønske meg?? 3 ønsker til Askepott.....4 til meg !

Fuglesang og naturlige lyder gir meg en indre ro og jeg kjenner at dette er en god måte å få fyllt opp energilagrene mine på.
Og nesten oppe, så kunne jeg se opp på Muldal gårdshus og da så jeg at vimpelen var oppe.
Jeg ruslet meg over broa, banket lett på døra og ble møtt med et smil av husbonden, og med en god klem av husfruen. En raus og dyktig dame som jeg tror har tusen jern i ilden, men som også får unna det meste!!!
Veldig hyggelig å sitte på stua i huset med den gode atmosfæren.
Et hus som kunne ha lidd samme skjebne som tidligere nevnte hus, om ikkje dyktige og arbeidssomme huseigere hadde forelsket seg i det og lagt ned utallige arbeidstimer som langt på vei har endret huset til en perle med et varmt, rustikk preg.
Der kjenner jeg på kroppen at det er godt å være.

En fin turdag.

Men veien ned til bilen er nok anstrengende å gå i mørke uten hodelykt, så jeg takket for meg når det fortsatt var dagslys og la i vei nedover.
En får god fart i nedoverbakkene, og med en matboks med gode skiver som måtte fortæres underveis, så gikk det unna.
Fin dag, fint turmål, hyggelig folk og nydelig kjøretur hjem i den blå timen.
Dagene er korte nå, men den gode dagen kom tidelig i dag, heldigvis!

Epler og pærer...de henger på trærne! Når de blir modne så plukker jeg dem !

Fredag var en fin høstferiedag, og helt super til å dra å plukke epler og pærer på Linge.
Jeg har mange ganger tenkt at jeg skulle ha kjørt inn til Valldalen og handlet litt kortreist frukt når det var høst og når norsk frukt var på sitt beste.
Men, så har det aldri blitt gjort, har bare handlet det jeg har trengt på torget i Ålesund.
Så en dag i forrige uke, la en god venninne ut et bilde av pærer kjøpt og kanskje også plukket av henne på Linge. Da var jeg ikke sein om å forhøre meg om hvor slike gode saker kunne handles.
Joda...følg skiltet like etter nedkjørselen til fergeleie på Linge....der er skattekammeret.
Åh...den gården som jeg har kjørt forbi så mange ganger og tenkt at der skulle det vært kjekt å plukket frukt...og nå fikk jeg altså endelig gjort det.
Der møtte jeg en hyggelig dame, Signe Brenna, som lurte på om jeg kanskje ville plukke frukt selv eller om jeg ville kjøpe ferdige fylte kasser???? Å ja, klart jeg ville plukke selv.

Så min mamma og jeg utstyrte oss med bøtter og tuslet oss ned bakkene til pærehagen med Klara Friis pærene. Ja, jeg håper dere finner noen, sa den hyggelige damen!!! Gjett som vi fant...men, der var jo så enormt mye flott frukt som var ramlet ned, og siden jeg skulle hermetisere pærer, så måtte de være litt modne. ...og når de blir modne, så faller de ned !!! Tralla la...Jeg plukket masse, og kunne sikkert plukket enda mer, men det skal jo brukes også da !

Mamma koset seg i pærehagen......tror forresten at hun prøvesmakte på kvaliteten!!!

Jeg kjente neandertalergenet mitt vibrerte....samle, høste, lagre, spise... ! Sukk...ditta skulle jeg drevet med hele høsten.
Så etter ei lita stund så ruslet vi glade og fornøyde opp til gården med bøttene våre og fikk veid og betalt for frukta,
Så var det eplene da...."Summerred"....nydelige, røde og friske epler.

A apple a day keeps the doctor away !

Kjøpe rett fra lageret eller plukke????Selvfølgelig valgte vi der også å plukke selv. Dissa vakre epletrærne...med smakfulle epler akkurat i passe høyde for å plukke ned. Så der òg ble det fulle bøtter...mange....!  Jeg har jo et epletre med mange gode Aromaepler på i hagen sjøl, men Summerred er så gode og fine! Det er så kort sesong for norske epler, så det er bare til å benytte seg når man kan få tilgang på så lekker frukt. Plukke, veie, betale...og smile !!!
Dette må nå være kjekt for både små og store. Rart ikke flere småbarnsfamilier benytter seg av dette tilbudet. Kjekt å gjøre noe i lag, rimelig frukt og opplevelsen av å rekke opp til- og få plukke sine egne epler, vil helt sikkert huskes som en god opplevelse i et barnesinn.
Så med Berlingoen full av god frukt, ble det en liten tur innover mot Tafjorden, så et lite stopp for å hilse på hyggelige folk i Valldalen, for så å nyte turen i vakre høstfarger hjem til Ålesund. Forresten så selger de utrolig god softis på bensinstasjonen i Stordalen!! Kjempestor òg, reine middagen!

En smak på et nedfallseple er ikkje å forakte. 

Så i går fikk jeg reingjort noen store glass som jeg hadde fått av en god venninne, ( gjenbruk)  fjernet etikkettene (som satt godt fast) med vidundermiddelet Sitrusrens og kjørt de gjennom oppvaskmaskinen.
Så i dag var det bare til å få glassene i steikovnen for sterilisering, og så koke opp sukkerlake. Her skulle det hermetiseres! Tar man  etterutdanning i Mat, Kultur og Konservering, så bare må man praktisere litt gammeldags konservering. Programforpliktet!!!

Litt forarbeid, men det er jo greit.

Pærene ble skrellet og trukket i sukkerlaken, fylt på glassene og så etterfylte jeg med lake!
Skrudde på lokkene og snudde de på hodet! Etter ei lita stund hørte jeg at lokket smalt og da var det altså hermetisert! En god lyd ditta smellet !!
Så da ble det pærer med litt tyttebær i laken, noen med kanelstang og noen naturell.  Kanskje kan det bli litt julegaver til gode venner??

Og her er resultatet......som skal pyntes før de lagres i kjølerommet,
men det må bli i morra!!!

Hermetiske pærer med håndpisket krem ...........hm...nostalgidessert!!!
Jaja...fikk en ny leveranse med glass i dag....kanskje blir det litt flere glass med hermetiske pærer??? Ettermiddagstur til frukthagene i løpet av uka??? Ja kanskje, for jeg lett på foten når det gjelder noe som er kjekt!
En koselig tur til Linge, deilig frukt å plukke og morsom konservering - høstdagsglede !
A apple a day....osv !

Rondane...ørefred og sjelefred!

Når endelig det fine høstværet kom til Ålesund og omegn, så var ikkje folk sein om å snøre turskoa og pakke litt niste i sekken og bestemme seg for turmål. Facebook flommer over av flotte bilder av smilende folk som har ofret svettedråper og blitt sårbeinte for å nå en topp med spektakulær utsikt over fjord og fjell.
Spreke folk, som smiler fra øre til øre og noterer nøyaktig høydemeter på toppen......Saksa med sine nye trapper, rager 1073 moh., Slogen 1564 moh................Lauparen 1434 moh...osv. Kjekt å se dei flotte bildene, selv om jeg selv velger å holde meg på adskillig lavere fjell!! Med høydeskrekk som fører til skjelvende bein og traumatiske tanker om hva som kan skje hvis.... så er jeg ikkje bygd for hverken fjelltopper eller høye bygninger! For å si det sånn...mens alle andre turister stod med ryggen til utsikten på Empire State Building 381 m høy, for å få tatt spektakulære selfies, så sto jeg klistret inn til veggen og tvang meg til å tenke på at det ikkje var lenge til vi var på bakken igjen om trappene var raske å gå og heisene ikkje stod!!!
Men Pilen/Pila 103 moh, Emblemsfjellet, Nesaksla, for ikkje å snakke om vakre Molnesfjellet 122 moh, er litt mer i mi ånd. Flotte turopplevelser med utsikt over naturen rundt!

Rondane, reinmose og lyng, vidde og fjell..........hodekvile.

Men forrige helg var min gode venninne og jeg  i Rondane og gikk til Peer Gynt hytta som ligger på 1100 moh.  Flatt terreng som passer for dei aller fleste bein, enten om dei er små, store, låke eller gamle....eller har høydeskrekk.
Før om åra har vi 2 alltid hatt en forsommer tur og en høsttur, hvor vi har gått til Rondvassbu og til Peer Gynt hytta. Da har vi bodd luksuriøst i den tidligere Utgårdhytta!!!! Der var det ikkje spart på nokke, men absolutt ikkje sånn at vi følte at den var for fin til å brukes. Nei, hytta var koselig og rommelig med gode sofaputer å synke ned i når beina trengte kvile og det knitret i peisen mens matduften spredde seg rundt i hytta pga den gode retten som kokken Ann Cecilie hadde smelt i hop!!!!
"Dropsforeningen", fortsatt bestående kun av formann og nestformann ( undertegnede), hadde alltid et møte i forkant for å bestemme meny og lage handleliste!!! Og selv om hytta blei solgt for noen år siden, så har drømmen om tur til Rondane stått sterk. Så i år bestilte vi hytte på Rondane Høyfjellshotell, hadde planleggingsmøte og la i vei 11. september. Allerede før vi kom til Stryn såg vi at høstfargene var kommet, og vi gledet oss til å se dei fargerike lyngane i  kontrast til den grå/grønne reinmosen i Rondane.

Tja...utapå rank og innapå frank

Vi kom seint opp til hytta, og det var kanskje like greit, for den holdt absolutt ikkje nokke høy standard , nei!! Varmen var skrudd av så der var iskaldt, ingen ved å fyre med, peisen full av gammelt grillkull og sneiper, koppene i kjøkkenskapet fulle av kaffirester......jada.....litt sint dame, men fattet og med bilder av alt på mobilen, gikk i rask gange opp til hotellresepsjonen! Men der stod den no ei ung jente, og jeg formidlet på en fin måte at vi var litt "oppgitt" over tilstanden, men at hun fikk orientere sin sjef om hyttetilstanden og gi oss ei tilbakemelding ved anledning.
Jada...fikk vasket litt, brygget oss en kopp te og spist deilig brødskiver fra Lom Bakeri...skrudd på varmovnen på max, og lagt på vårt eget medbrakte sengetøy, så da hadde vi det greit og da kom jammen Ole Lukkeøye fort!


Morgenstund har gull i munn ( i alle fall på fjellet), og derfor er det greit å få mye ut av dagen når en har fri.
Så med god niste i sekken og ull både her og der, så startet vi turen til Peer Gynt hytta.
Flatt terreng, ørefred, sjelefred  og fargane da.... så vakre farger at vi brukte ekstra lang tid innover siden vi stadig stoppet opp og tok bilder av dvergbjørk med fargetoner fra grønt til gult, oransje og røde nyanser, tyttebærlyng, blåbærlyng, tranebær , bjørk som hadde tatt på seg høstantrekkene og mange andre vekster som vi  beundret, fotograferte og virkelig lagret i hodets harddisc. Der ligger dem klare til bruk en vinterdag!

Fjellheimen i "trolsk vær".

Jeg formelig kjente at dette fikk mine batterier som var kommet nesten ned på laveste nivå, til å fylles breddfulle!! Åh...kor godt var det ikkje å se den vakre naturen , dem lange dalene, høye fjelltoppene og den vakre reinmosen???? Og mens kameraet flittig blei brukt, så kjente jeg den gode høstlukta!!! Den kan ikkje lagres i et kamera, men den lagres i hodet og kan fornemmes om vi tenker på den!!
Ja, jammen var vi heldige som traff så bra med fargene på turen vår. Det kunne vært bare brune toner om regn og frost hadde kommet før.

Peer Gynt hytta, ei rustikk og vakker bygning.

Selv om det var lavt skydekke og grå himmel, så regnet det ikkje. Vinden var god når vi gikk inn til hytta, men skarp når vi satt oss ned for å raste. På med vindtett jakke, votter...og fyr på stormkjøkkenet for å få brygget seg en perfekt kopp te!! Deilig niste, sjokolade, banankake...ja, vi sparer ikkje på kaloriene når vi er på tur!

Ikkje lett å ta bilde når steinen en sitter på er så glatt at en nesten landa i matboksa !

Men tradisjons tro, så hadde vi òg hver vår Smirnoff Ice i sekken som vi tradisjons tro nyter ved elvekanten ved Peer Gynt hytta, men i år blei faktisk tradisjonen brutt. Det var rett og slett for kaldt å nyte kald drikke....men, når vi kom litt sårbeinte tilbake til hytta etter å ha forsøkt å teste badevannet i Bergtjønn ( iskaldt.no), så smakte den fortreffelig.
Kokken stilte med ovnsbakt klippfisk og godt garnityr til middag og jammen kom ikke Ole Lukkeøye den kvelden og!! Tidligere enn dagen før til å med!!

Ovnsbakt klippfisk med godt tilbehør! Nam!

Søndag, regn og skodde på nesetippen. Da blei det tidelig og påspandert frokost på hotellet og reduksjon i hytteprisen når sjefen for hotellet fikk sett bildene av ankomstdagen vår. Greit det...vi nøt den frokosten, men 09.15 satt vi igjen i bilen.

Med utsikt til Kylling gård...tror e !

Brøste neste og blåbærtur!
Bortsett fra at blåbæra var knøttlita og ganske sur, så blei det òg en koselig tur, faktisk i oppholdsvær og fin temperatur. Og når tevannet koker, utsikta er vidunderlig og nista inneholder nystekte hotellvafler med brunost, ja da er livet godt å leve!!
Ferdiglaget middag servert av Ann Cecilie sin husbond smakte fortreffelig når vi kom hjem igjen.
Så da var det ikkje bare batteria som var blitt fylt opp den helga, men også kalorinivået!! Pyttsann.....skal nå kose seg også da!! Knekkebrødpakken står klar til frokosten mandag morgen.....en får skille mellom hverdag og fest!!

Bergtjønn....for kaldt til annet enn fotbad i år!

Takk for turen kjekkeste Ann Cecilie.....var ikke du , ville noe i verden mangle, en skjønnhet, en blå blomst.

Allerede september...........!

Høstnatt 2014

Så sitter jeg her da...og ser at det har blitt natt ute..........ikke en lys sommernatt, men en høstnatt.
Bilen er full av dogg, og temperaturen ute er ca10 grader. Ikke verst egentlig, når jeg tenker på at i sommer var dagtemperaturen helt ned i 6 grader.
Men vi har altså brukt opp den første dagen i september og årets første høstmåned er i gang.
Så da jeg kjørte hjem fra jobb i dag, la jeg merke til at mange av trærne hadde fått nye farger på bladverket....gult, brun, oransj.............en palett som jeg trives med.

Det mørkner litt tidligere for hver kveld, og gresset vokse saktere!
2 ting som gjør meg glad....for da kan jeg tenne lyktene mine med store stearinlys på trappa, og gressklipping er snart unødvendig.
Stearinlys inne derimot, skal det bli mindre av.
Brannfaren er jo en ting, men soten...grøss og gru!
Med nymalt stue og kjøkken så får jeg se om jeg kan drøye det en stund, og heller investere i batteridrevne lys.
Når vi fjernet bilder på veggene i sommer for nymaling, så ville jeg kaste opp.Veggene var musegrå, og jeg tenkte.......fysj....vi har levd i et møkkahus!!
Neida....det har vi ikke, men hadde ikke tenkt over at veggene hadde skiftet nyanse fra hvit, til grå!!!
Men nå er dei lyse igjen...enn så lenge.

Men sommermåneden august 2015...med både fineværsdager og regnværsdager er over og er nå bare minner i tidens minnebok.

Vakre minner fra gode feriedager, slitsomme minner fra jobbstart og spennende minner fra studiestart.
Feriedager med late frokoster og seine kvelder......! Hmmm...kjekke minner.
Jobbstart med masse beskjeder, nye bekjentskaper, tidspress, seine ettermiddager før middagslaging,
planlegging og så forhåpentligvis noen timer søvn, hvis ikke nattetankene tar dei.
Studiestart med spenning og sommerfugler i magen. Klarer jeg det? Kjenner jeg noen der? Så mye kjekt jeg skal få lære. Aldri for gammel til å lære noe nytt !!
Føyer seg vel bare inn i rekken av:Wenche gjør ting hun ikke kan.

Jeg avsluttet august med en liten tur på Langevannet.
Satt nå der oppe ved vannet på en stein og nøt stillheten.
Men da kom det to unge menn i sin beste alder, som rigget seg til et stykke unna meg, men midt i mitt øyensyn og gjorde seg klar for bading.
Reiste meg opp når dei hadde kasta turgenseren og låra turbuksen. Ditta kunne no bli litt pinlig...kanskje ikkje for dem, men for meg. Hadde dem ikkje sett meg,kanskje???
Dem letta ikkje på øyenbryna engang, så mens t-skjorta blei vrengt av....var jeg superrask over demninga og satte i vei nedover mot bilen igjen.
Ikkje søren om jeg skulle bli omtalt som " ho gamle kjerringa som glodde på oss når vi bada".
Nei....utsette seg for slikt??? Kommer ikkje på tale.

I neste uke må jeg inn på hytta å plukke litt rips.
Har ikkje tid før!
Har allerede både saftet og syltet litt av hvert.
Som etterutdanningstudent på Mat, Kultur og Konservering, så må man praktisere litt.
Så smakfull sol/rips-saft, ripsgele, rosegele og hermetiske stikkelsbær står no på lur i kjølerommet til bruk på en kald vinterdag.
Til helga blir det Kortreist Gjestebud som tema på studiehelga! Spennende!

Men må jo også ha litt ripsbær på lur i fryseren til ripsdesserten på ymse gjestebod.
Sommersmak midt på mørkeste vinteren er tingen.

Men alt er jo litt seint i år......så det blir vel oktober før dem gode Aromaeplene kan høstes, og tyttebæra får vi leite etter når vi skal på jentetur til Rondane i midten av september.
Leste i avisa i dag at hjortejakta har begynt, og jegerne har allerede fått felt en del dyr.
Skrekk og gru...best å finne frem refleksvesten om jeg skal våge meg ut på en ørliten sopptur.
Nei...med all dinna flåtten i tillegg til adrinalinfulle jegere, så får jeg holde meg til champinjonger. Dem er lette å få tak i heile året.
Tja...et par timer søvn må e vel ha...får vel finne senga.....ikkje sikkert e får sove.................men har no ei god bok eller 3 på nattbordet...om tradisjonsmat, korn...ZZZ..Z  :)

Krim på lydbok på kjøkkenbenken og fagstoff på nattbordet.!!!
Ja, "det gjelder å prioritere tida si" , som min kjære sa til meg når gutta var små!!

Ja...prioritere meg her, og prioritere meg der, sa kjerringa mens ho rørte i gelegryta, hørte på ei lydbok, venta på at rundstykka skulle hevest slik at steikovene kunne brukes til annet enn sterilisering av glass!! Sa nokke prioritere tida si???

Natta!!!

En sommer er over.....

I dag var det siste sendingen til Reiseradioen og dem avslutter alltid med at Kirsti Sparboe synger:
"En sommer er over....! "
Så da er det vel slik da, at sommeren er over!!

Men for å trøste meg selv, så sier jeg høyt... : den er no bare på hell da, for første høstmåneden er september og vi skriver forsatt august.

Og sommerværet...ja, det har vært bortreist på ubestemt tid i sommer, men nå har det visst i følge meteorologene, tenkt å komme på visitt !!!! Jippi...
Ja...da må vi faktisk si at det er sommer ei lita stund til :)
Så selv om jobbstresset har begynt, skuldrene har snart nådd normal posisjon..sånn omtrent i høyde med ørene, så kan en iallefall glede seg over det fine været.
Tidlig i sommer så var jeg på en fin tur i litt regnvær til Kastesetra !
Har tidligere omtalt den i et blogginnlegg.........og på den turen var min gode venninne Elisabeth mitt kjekke turfølge !!
I bilen hjem, så blei vi enige om at vi også måtte ta oss en tur til Reindalsetra iløpet av sommeren.
Elisabeth hadde ikkje vært der, og jeg stilte mer enn villig som GUIDE !!!

Nostalgi, nostalgi........ kjekke barndomsminner om rømmegrøt, limonade, fisking og ikkje minst Huldrekoppen!!!!!
Men min mor minnet meg en kveld på en " traumatisk" opplevelse på Reindalsetra i min barndom, som jeg nok har fortrengt:
Vi hadde trasket oss opp til Reindalssetra på en torsdag i tungt skodderegn på en glatt og sleip sti !!
Motivasjonen var at det var potetballservering på torsdager der...og det var min favorittmat.
Når vi endelig kom opp, så stod det ikkje potetball på menyen, men FISKEBOLLER, som var det aller værste jeg visste !!!!!!!
Da gråt jeg av skuffelse !! Jaja....godt til tider at jeg har selektiv hukommelse :)

Her er det "berre lekkert".

Men i går var Elisabeth og jeg på tur til Reindalsetra.
Heldige oss som "traff" en av dei få og kanskje fineste sommerdagen i heile sommer...varmt og passe overskyet til å gå en tur i Tafjordfjella.
Å vi møttes tidelig i Dragsundet for å ha felleskjøring innover,  klare med gode fjellsko, sekk med mat og drikke og ikkje minst glede over å få dele dagen med det målet for øyet: Reidalsetra .
Og turen innover i mot Tafjorden er jo en nytelse i seg selv. Vakker natur, blågrønn sjø og grønne marker med kyr som beitet.
Når vi passerte Fjøra hevet vi blikket over mot Kastesætra, og omtrent kjente gangsperra i låra......
Kvernhusneset, Osvika og Kaste gård fikk jeg også gleden av å besøke på en av Storfjordens Venner sine turer i sommer. Da var det ho mor som var turfølge.

Fra Kvernhusneset og Kaste gård

Disse fraflytta gårdene som ligger slik til at en bør ha båt for å komme seg dit. Kjekt å få ta nå slike turmål.
Den dagen var det også nydelig sommervær og på hver gård var det lokale folk som fortalte om historien til gården.

Jeg blir ydmyk og rørt når jeg hører om det arbeidet gardsfolka før utførte. Dei sleit fra morgen til kveld får å få mat nok til både folk og fe.
Det var ikkje akkurat slik at dem kunne bestille Adams Matkasse på døra, nei !!

Videre så kjørte vi forbi Muldalen...og jeg hilste opp til huset på kanten og sa takk for sist!!!
Også en fin kveldstur med koselig turfølge av Monika,med en liten visitt hos kjekke eiere av fremste gårdalen i Muldalen !!!

Zakariasdammen

Men siste stopp var Zakariasdammen på kjøreturen og start på dagens turmål.

Og siden hverken Elisabeth eller jeg er noen "motbakkeløpere", så holdt vi et jevnt, rolig tempo innover langs vannet, og stigningene blei "angrepet" med godt humør og en liten pause for å nyte utsikten og det friske, gode vannet i drikkeflaska!!!!
Høflige som vi er, så slapp vi forbi andre som hadde det mer travelt enn oss, og sa et hyggelig "hei" til de som allerede var på returen!!!
Når den siste kneika var besteget, så blei det tid til en lefsebit og litt "stolte-fotografering" !!
Jippi.....no var det bare fine og flate vegen inn til Reindalsetra!!!!

Målet nådd og kvile for trette føtter, niste, kaffi og brus....og svele, ja og utsikt mot Veltdalen, Huldrekoppen og fjella rundt!!!! Det kan ikkje bli et vakrere skue blei vi enige om!
Det gode liv er å gripe øyeblikket, og det gjorde vi.

Og turmålet......ja, det må enhver sett for seg selv.
For oss den dagen, var det et mål som var oppnåelig og som gav oss gode minner som kan hentes frem på en mørk vinterdag.

Jeg har innsett at tida for tindebestiging er over, men at gleden for meg er like stor om jeg kommer meg opp på Molnesfjellet eller om jeg klarer Reindalsetra.

Nesaksla var også et mål jeg har hatt både i fjor, i år og til neste år!!!! 
Men jeg kom meg faktisk dit i sommer i lag med Eva som kjekt turfølge.
Vi var også begge noenlunde i like "god" form, så mens hennes mann og datter tok rolla som harer...så brukte vi tida i demmes fotspor oppover mot Rampestreken.
Beregnet tid opp 1 1/2 time stod det på et skilt ved start, og vi brukte akkurat det opp.
Men dei siste metrane ...på trappene...utpå der, og laaangt ned der!!! Ja, dem bare bekrefta at høydeskrekken min er inntakt!!

Men e klarte det!!!  Og jeg kom meg ned igjen også!
En seier for meg etter et heilt år med en trøblete hæl. Trøbbelet er der ennå, men i mindre format, heldigvis!!!!

Varm og fin kveld i Spania

Sommerferie, Spania, sol, svømming og Sangaria gjorde underverker for kropp, sjel, vond rygg og trøblete bein.
Jeg bare kjenner på at behovet for dissa faktorene blir viktigere og viktigere for oss om batteriene skal være oppladet til høsten kommer sigende.

Og når jeg får presset inn både en tur til Gausdal og noen dager i Fredrikstad i løpet av ferien, så klager jeg ikkje.

Aldri en sommer uten nokken dager i Plankebyen med innlagt cafebesøk i Gamlebyen!!!
Heller aldri en sommer uten litt familie på besøk....og vi er så liten familie at vi samles rundt matfatet og nyter tida i lag når vi møtes.I år rakk vi også et par kveldsturer,

Men Reidalsetra sånn heilt på tampen av sommeren, var heilt supert!

At høsten nærmer seg er vel bare å akseptere. 

Har allerede funnet litt kantareller, sett et par gåsetrekk mot syd og observert at stæren samler seg i flokker igjen, så da er det vel bare til å innse da at dagene blir kortere og så starte nedtellingen til høstferien.

Men før det, så er det både jobb og studier som skal ta tida mi, og klarer jeg å presse inn en sopptur eller en kveldstur opp til dyra så skal sette det på kontoen for : lykke !

Dyra får første prioritet selvfølgelig, for hvem kan motstå en saueklem i ny og ne!!