Kvelden før nyttårskvelden...

Ønskes til gode venner og slektninger !

Så er det snart nyttårsaften 2017, og her sitter vi 2 gamlingene ...i hver sin stol...Knut hostende og harkende ..dyktig forkjølet, og jeg med manglende hørsel på et øre pga ørebetennelse !  
Det med hørselentapet kan for så vidt være greit akkurat i kveld, for når det er fotballkamp på tv og Liverpool vinner sin kamp så brøler gubben så mye at det er greit at jeg har et øret med en megapropp i. Og når så Man.United spiller neste kamp og eldstemann sitter i sofaen med Man.United-trøyen på og blir terget av faren pga dårlig spill, ja da er det nesten en velsignelse å vende det døve øret til!
Lykkelig er jeg som ikkje engasjerer meg i fotball...............en Arsenal-fan, en Liverpool- og en Man.United tilhenger under samme tak er virkelig ikkje å anbefale. 
Det er da jeg vanligvis går meg en tur, men i dag ble det hodetelefoner med lydbok og litt bloggskriving siden formen var heller laber.

Et år går jammen fort og jeg har alltid så store planer for alt jeg tror jeg skal rekke å gjøre på dissa 365 dagane. Turmål jeg skal nå, gensere jeg skal strikke, folk jeg skal besøke og steder jeg skal reise til...............og  ja...mange flere planer! I år som i fjor blir det endel overføringer fra 2017-ønskelista og til 2018-lista. Var vel det en før gjorde med ubrukte feriedager.....men den sjansen har jeg ikkje, dessverre.
Jaja...sånn er det vel for mange, og hadde jeg bare fått innvilget den søknaden om utviding av døgnet  noen timer, så hadde det meste ordnet seg...trur e !!

Men jeg rekker mye når jeg svinger meg rundt.
Året har gitt meg kjekke ferieturer, hyggelige arbeidsoppgaver, flere familietreff på tvers av fylkesgrensene, flotte konserter, Stikk Ut-turer, matauk og ikkje minst lykken over ei ny lita gulltulle i familien og en helse som etter en trøblete start i 2017, rettet seg opp og blei bra når våren kom.

Så jeg har ingenting å klage over......men kan ydmykt si at min kjære er fortsatt den aller beste og ungene er kjekke karer som  klarer seg bra.
Da er en heldig i loddtrekningen i livet, når en ser og hører om armod, krig og elendighet! Vi må være rause med våre medmennesker både i tanker, ord og gjerninger.....!

Nydelig bilde lånt av Lisa Aisato

Desember har gått som en røyk, og kjekke kveldsmåltider på julekjøkkenet med mange gode venner har vært så koselig. Adventstida er ei god tid for å møtes til " te og poesi" med noko attåt, masse god prat og latter.

Og nissefamilien har også i år fått nokken nye familiemedlemmer. Mannskoret Kvist og Kvast fikk 2 nye, sårt trengte tenorer. Opphavsmannen Ole Jonny Larsen, som "gir kormedlemmer"  til oss og får ulike typer hjemmelagede, smakfulle geleer i retur, ble overrasket over hvor stort "koret" har blitt. Tror det teller 33 medlemmer med dirigenten !!! Ingen grunn til å bryte en god tradisjon var vi skjønt enige i.   2 staute fjøsnisser og et nissekjærestepar har også funnet sin plass på kjøkkenet. Dei blei tatt hjertelig imot.


Julaften blei feiret med altfor mye god mat og drikke! Tradisjon tro så måtte gutta ta nokken tøysebilder.....faren er den mest søsete av dem, men det vises på bildet !! Nokken nisser har fått plass i utestua og måtte ufrivillig være med på årets bilde!

Dei gærne har det godt !!!

Om få dager er det frem med kassene fra raftekottet, på med pysj på nissene og drysse på søvnstøv nok så de holder seg rolig de neste 11 månedene.
Julekort/julebrev blir sett på og lest enda en gang før de arkiveres...en sann glede å få hilsner i postkassen fra slekt og venner rundt om i landet. Var selv en stor sponsor av Posten i år......men det er snart så kostbart å sende mer enn et enkelt postkort, at Posten selv priser seg ut og det er fristende å sende bare en hilsen på nettet. Men jeg koser meg med å lage kort/brev som forhåpentligvis kan glede mottakeren. Det er også en god tradisjon som jeg prøver å holde på.

Vinteren og julestemninga kom natt til 1.juledag, og Anne Grete Preus skriver så nydelig i sin sangtekst: Når himmelen faller ned.

Takk for den unyttige snø
Til bry og til besvær
Nå inntas jorden av en himmelsk hær
Uten bomber og granater
Tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned

Og sånn blei det i Romjula....men det var vakkert ute og fint å gå tur i nærmiljøet. Det er godt å bevege seg ute, med sjal, lue og julepresangvotter som varmer både hjertet og hendene. Stille snøtrakk med en vintersol som du bare ser i det fjerne og hvite, glitrende trær som gir deg et lett snødryss når det blir et lite vinddrag i lufta.
Noen svarttraster har valgt å overvintre på Vestlandet, og ser ut som de har funnet bra med mat heldigvis. Dem har iallefall tatt på seg vinterfjærkåpen sin der de tripper rundt som nesten runde, svarte baller med tynne bein og nebb. Dei gir meg et håp om at våren kommer...iallefall om noen måneder. Solsnudagen er jo over, og vi kan se frem til litt mer dagslys fremover. Hverdagslykke!!!

Godt å ha trimløypa i nærheten på en vakker vinterdag.

Men nå blir det vel ikkje tur ut før vi skriver 2018.....dinna øra trenger varme og medisin.....en rår ikkje over slikt.
I morgon , i morgon men ikkje i dag......! Da får vi satse på at nytt år gir nye muligheter, og siden kjølerommet kaster på meg 2 kilo sideflesk hver gang jeg åpner døra, så må dei gode sjokoladane, restane av julekaker og smakfulle marmelader til dei velmodna ostene reduseres til et minimum om beltet skal få et snev av midje å plasseres på når det nærmer seg vår og ulltrøy og stillongsen skal legges bort.
Badesesongen kommer brått på og badedrakten skjuler ikkje akkurat bilringane...badeburka er jo ikkje i mitt garderobeskap, så da må inntaket av søtmat reduseres og svettedråpene økes! Om jeg klarer det vil dessverre vise seg, men den som intet våger...intet vinner.  Klarer meg med bronsemedalje...trenger ikkje gull :)

Skal ikkje stå på innsatsen...tror e !

Hverdagen kommer brått på, og julefri har vært herlig avslappende.
Seine morgener, tv-titting, bøker og juleblad som selskap til juletekoppen og noen peppernøtter, terningspill, koselig middagsinvitasjon til Hareidslekta med nydelig baccalao på menyen, sier en absolutt ikkje nei til, og nyfisket sei en romjulsdag...ferdig filetert og levert av en god venn, blei blant annet til et herremåltid med seibiff ! LUKSUS.
Ja...det er nok på tide at hverdagen kommer, for en blir rett utskjemt av slik etargilde og latskap.
Men kjekt er det no da i mørketida.

For det nye året ønsker jeg alt godt for familie og venner. Jeg håper at det blir tid til å møtes og dele gleder. Å gi av sin tid og få av andres tid er ei gave som er mer kostbar enn vi aner.

GODT NYTTÅR 2018 OG TAKK FOR DET GAMLE.

Adventstida

Julestjerna lyser så fint.

I dag har det nesten ikkje vært dagslys ute....regn og vind har pisket på dei store vinduene på jobb.
Flere lastebåter har lagt seg til i Ellingsøyfjorden utenfor Verpingsvika i ly for været, mens Kystvakta har vært som en grå skygge der ute, og passer på at alt er som det skal.
Fasinerende å kunne følge med skiftningane i vær og natur hver eneste arbeidsdag på nordsida av Ålesund.
Utsikta er ubetalelig, og ingen dag lik....jeg tenker hver morgen at jeg er jammen heldig som har det så fint! Tenk om jeg satt på et kontor og bare kikka inn i nabohuset! Det er faktisk godt for kropp og sjel å kunne la øynene kvile mot vakker natur...for meg er det rekreasjon.

Kan ikkje se meg mett på dinne utsikta.

Og no er det Adventstida, ... for meg ei god tid som ikkje er mer stressende enn jeg sjøl velger.
Juletreet er tent på Emblemsfjellet og Stjerna på Sukkertoppen lyser så fint.  Vakkert !
Jeg har rause venner som har gitt meg så koselige adventskalendere som jeg åpner hver kveld i lag med en perfekt tekopp og 2 knekkebrød m brunost. Barnslig som jeg er, så nyter jeg disse små gledene.

Adventskalendere er veldig kjekt å få og kjekt å gi !

No sitter jeg i go`stolen å ser på julestjerna vår som henger i vinduet...så fin, og heldigvis så fant jeg den til rett tid og på rett plass i år.
Virrelusa Wenche leita huset rundt etter den i fjor, siden jeg hadde lagt den på en skrekkelig "lur" plass!!!!
Og adventsstaken lyste så fint, ja....den som jeg hadde hatt heilt siden vi flytta inn i Spjelkavika i forrige århundre. Den var på god vei til å bli antikvarisk, men tidligere i uka så takka den for seg.  Det blei gitt førstehjelp, skifta pærer, men nei...intet har evig liv, så den blei med tungt hjerte skiftet ut  !! Nostalgi...nokken som kjenner seg igjen, eller er det bare jeg som er så rar ????
Men jeg kjøpte en ny, litt gammeldags en som no lyser opp i vinduet på kjøkkenet...og siden det er et stykke inn i adventstida så var den til halv pris !! Sunnmørslykke :)

Nissegleder fra husnissene i Liljedalveien.

Forrige lørdag kom nissane igjen på sin rette hylle på kjøkkenet mitt! 
Jeg starta tidlig på morgenen når huset var heilt stille. Rydda vekk all pynt, bøker og planter, vasket rundt og til slutt bar jeg ned kassene fra raftekottet, åpnet lokkene og ønsket dei søte små fjesa så hjertelig velkommen.
Og dei skreiv seg inn i manntallet, hver nisse fra sin plass....
Jeg storkoser meg hver år når dinna lørdagen før advent kommer, og jeg får tusle rundt timesvis med disse juleforberedelsene!
Tekoppen og peppernøttene er aldri langt unna, og gir meg gode pauser i løpet av dagen.
Det blei litt pynt på inngangstrappa, og i år litt i utestua før det var tid for et raskt klesskift fra kosedress til "penklær" og nydelig middag i lag med gode venner på XL. Åh for en god dag!!

Dinne uka hadde jeg juleklubb en kveld, og det varmet et nissemorhjerte når den eine klubbvenninna mi sa: Å Wenche, det er så koselig å få komme hit til julekjøkkenet ditt. Det er så få e kjenner som gidder å pynte så mye til jul. Takk for at e fikk komme !
Blei veldig glad for dei orda, sjøl om at jeg pynter jo ikkje for at andre skal synes det er så fint, men e pynter for at det har blitt en god tradisjon i familien Mo. Og koffor bryte en god tradisjon ?

En nisse her og en nisse der....

Vi hadde faktisk en fin prat om ditta med tradisjon rundt julehøgtida. Den ene venninna mi er fantastisk flink til mye, bl.a å lage lefser!
Når Edvard minstemann vår var liten og hadde mye matallergi, så var lykken stor når han kunne komme opp til "Tuli" og spise hjemmelagede lefser som han tålte! Og i går kom den godeste Turid med lefser til klubben, og litt ekstra til Edvard!! En som var veldig fornøyd med det :)
Og som ho sa om kake- og lefsebaking, så gjorde ho det ikkje nødvendigvis for å flest mulig sorter i bokser eller fryser, men rett og slett for å føre tradisjonsrike kake/lefser videre til neste generasjon. 
Og jeg er så hjertens enig...om en bakte kaker etter midjemål og sunn fornuft, så hadde det blitt 1/2 posjon flattbrød for min del !!!! Men e drite i det og tenker at e skal heller satse på en nyttårsforsett..."trim for eldre"!!

Jeg har invitert venner på julekvelds noen kvelder før vi skriver 24.desember og jeg er så glad for at dei vil komme. Det er så kjekt å dele en glede med andre. Ikkje nokke særlig styr med mat og slikt...vi tar det litt "på hælen" Får ta en titt i kjølerommet og se hva min handleglade mann har dradd i hus !! Stadig vekk nokke nytt der ja.....han e nå god da!!!
Og om nokken stikker innom heilt sånn på impuls i adventstida, så er det alltid kjekt !!!!
Det kan være greit å "lande" litt over en kopp te og et par småkaker.

Nokken ny nisseramp har ikkje søkt om flytting inn på kjøkkenet enda, men regner med at det kommer en liten kar snikende innen julaften er omme! Vi har nå alltids en ledig plass, for der det er hjerterom er det nisserom.

Min mamma og jeg tok en liten Osloweekend for å levere julepresang til slekta i slutten av november.
Overnatting og god matservering på Lillestrøm hos storebror et par netter.
Kusine Kristin og jeg tok en "forsinka bursdagsfeiringsdag" i hovedstaden med flere kaffilaffier og middag på D/S Louise. Jeg bare MÅTTE innom Norway Design å se på "isslottet". Det er bare så nydelig, og jeg er alltid å ser på det om jeg er på en førjulstur til Oslo!
Da jeg var student og både jeg og lommeboka var sylslank, så var det en "gratis" juleglede å stikke nedom der å bare nyte julestemningen !!
Konserten med Ingebjørg Bratland i Spectrum lørdagskvelden var STOR og søndagens hotellfrokost med te og croissanter ...nydelig !
Vi to, Kristin..vi kan kunsten å kose oss !

Kjekke stunder.

Bursdagsgaven fra min kjære var bl.a en billett til Les Miserable søndag ettermiddag...........og der satt jeg "aleine", klar med lommetørklet .....å hva skal jeg si......MEKTIG, RØRENDE, FLOTT......!
For 3.gang i livet så jeg den...tar gjerne en 4.gang !!
Men den største gleden var å få hilse på det nyeste skuddet på familietreet, nemlig lille Nora Denny. Kusine Anne Lone og Christophers gulltulle, født som 11.oldebarn til oldemor Denny på hennes  fødselsdag den 11.11.
Sikker på at oldemoren...min farmor...sitter på en vakker stjerne og sier " ja..selvfølgelig blei det den datoen, og synst ikkje dokke at ho e litt lik me ???" Farmora i furua...ho var familiens ukronede dronning !!

Ei flott dame, ho Denny Trine Gudrun født 11.11.1914.

Nå tenner vi snart 2 lys...for håp og glede! Håpet er at dei nye skuddene på familietreet skal få vokse opp i en verden som skjønner at vi må ta bedre vare på jorda og hverandre, og gleden tror jeg må være å ha tid til å holde kontakt med dei vi bryr oss om og dele øyeblikkene.

I Les Miserable sitt programhefte bet jeg meg merke i disse ordene som Victor Hugo skrev i 1862,
 " Vi må velge.  Å se er å velge. Nekte å se , det er også et valg".
Ja, sånn var det i 1862, og sånn er det i 2017...og vil nok være til evig tid.
Jeg har tatt et valg om å prøve å unngå stress og gavemas i adventstida, men velge å få dele stunder med dei jeg bryr meg om.

God adventstid.