Det er høst...og ute plasker regnet ned. Da er det ekstra godt å mimre litt om vakre høstdager som nettopp har vært.
Man kan jo aldri stå for tidlig opp på en fineværsdag, i alle fall ikkje når det er en høstdag som kan brukes til å nå et turmål.
Jeg er et høstbarn med bursdag i oktober. Jeg liker at lufta blir litt skarpere, fargene går over fra grønne nyanser til rød-oransje og at det blir tidligere mørkt.
Da koser jeg meg og nyter naturen på en annen måte enn om sommeren.....roligere kanskje...eller kanskje ikkje?
Både siste ukene i august og første i september, har virkelig levert.
Himmelen har vært klar, solnedgangene makeløse, nordlyset har danset over fjella på nattestid og fullmånen var større enn et ostehjul.
Dette fortjente vi etter en sommer med bare drittvær.
Første uken i august var min siste ferieuke, og planene mine var så store for turer med Berlingoen.
1.august plukket jeg flere kilo kantareller, været var greit, så det lovet jo bra.
Men så kom regnet...og det regnet 24/7.
 |
| Blei nokken kilo. |
Deprimerende vær, så jeg rømte retning Gudbrandsdalen på leit etter sola.
Stoppet på rasteplassen like før Bjorli for å se om elva var stor...og i det jeg skulle sette meg inn i bilen igjen, hørte jeg et brøl og en F-35 fløy lavt over Brøstedalen mot Bjorli.
Jeg gikk nesten i kne...for en utrolig opplevelse. Tror jeg minst hadde tusen i puls. Herlig!
Måtte fordøye det nokken minutter før jeg kjørte videre mot målet for turen, Nedre Dørålseter i Folldal.
Mektig natur mot Hjerkinn, og i Folldal var det faktisk et snev av høstfarger på lyngen og temperaturen ganske lav.
Bagasjerommet i varebilen var klargjort for overnatting, og 3-retters middag var bestilt på hytta.
God husmannskost, men droppa middagsluren og tok heller en tur i nærområdet blant naturlige sandhauger, reinmose, røsslyng og mektige fjell og fiskevatn.
Så bikka klokka 22.00 og dagen hadde vært lang...tannpuss, ullundertøy og sovepose.
Nattlykta var med, også ei god bok....
Det gode liv i min lille "bobil".
Pga et heilt nødvendig ærend på nattestid, så fikk jeg se den flotte, mørkeblå himmelen og noen stjerner som blinka skarpt.
Ingen lysforurensinger inne på fjellet....og det var bare så vakkert!
Sov noen timer til før det var tid for en kattevask, klesskift og frokost.
Frokost på hytta og matpakkesmøring gikk unna, deretter var det bare å pakke skrotten inn i ull, regnklær, pannebånd, hansker og fjellsko.
Nysnø på dei høyeste toppene, kraftig vind som beit i kinna og litt regn ....ikkje det beste været, men tur måtte det bli.
Etter en drøy 3-4 timers kald tur i flott natur, så var jeg klar for å kjøre til et nytt sted med litt bedre vær.
 |
| Fint vær når jeg kom, men grått dagen etter. |
Kom meg inn i ei sone med mobildekning, slik at jeg fikk sjekket værmeldinga.
Valget stod mellom Selsverket/Kampen med tur til Peer Gynt-hytta, og Tussheim bue på Lesja.
Det var finest vær på Lesja, så jeg kjørte fra Folldal, via Grimsdalen og til Lesja sentrum.
Spurte meg fram etter kor turen opp til Tussheimbue starta, og med friskt mot og niste i rumpetasken la jeg i vei.
Seige bakker i tett skog, heilt til jeg kom meg over tregrensa. Da kunne jeg nyte den vakre utsikt over Lesja og Reinheimen.
Været var skiftende, men flaksen var med meg....for i det jeg satte meg inn i den fine og moderne dagshytta, så åpnet alle himmelens sluser seg og regnet trommet på taket.
Der satt jeg da...tørt og godt, nøt utsikt og niste....og kikket etter reinsdyr med den kraftige kikkerten som var montert på gulvet der. Såg dessverre ingen !
Det blei nærmere midnatt før e kunne kveile meg i senga hjemme igjen. 2 fine ego-tripp daga.
Jobb igjen.....tja...hva kan man si ....annet enn at det heldigvis stod flere turer på agendaen i august og september.
Stabilt høstvær fortsatt, og jeg blei invitert med av Berit på helgetur til den koselige hytta deira på Bjorli.
På vegen opp dit, tok vi en liten avstikker mot Brude for å se på Mardalsfossen som renner ned i Eikesdalen.
Tja...liten og liten avstikker, fru Blom. Vi kjørte nesten 3 mil oppover- og innover. Trodde vi hadde kjørt feil, men stoppa en bil med en reinjeger inni og spurte om veien!
"Følg etter meg, men husk på at reinsjakta begynner i natt" sa han...akkurat som e ikkje visste det da!!
Sa betryggende fra at vi skulle ut av dalen før midnatt, ja !
 |
| Fra Sandgrovbotn og Mardalsbotn 19.08.2022 |
Vi kom oss dermed ned til stasjonen til Statskraft, og derfra var det ca. 1/2 t gange ned til fossen ! Spektakulær utsikt til både fossen og dei høge fjella i Eikesdalen. Virkelig verd turen.
Det drog seg til med gråe skyer og i det vi satt oss inn i bilen, så kom regnet.
Flaks er lov !
Ekstremt sein, men god middag....så "gikk lyset".
Planen var klar for lørdagsturen: Pyttbua.
Fulgte stien fra Tunga langs elva oppover, og der var det mye krattskog. Litt kjedelig det, men vi "fant" hytta, hilste på hytteverten, spiste nista og gikk fjellveien tilbake.
Vidunderlig å gå i høyden og ha utsikt heile tida.
Såg innover mot Vakkerstøylen....skulle så gjerne vært der og.
Fin dag, fin tur.
Ny, sein middag, litt tv-titting og så inntok e horrisontalen i senga.
 |
| Venjedalen og Litlefjellet. Spektakulær utsikt for en liten innsats. |
Søndag og returdag...men du, Berit...har du vært i Venjedalen og på Litlefjellet???
Nei, var svaret..og kan vi ikkje dra dit da?
Joda...det gjorde vi. Litt lavt skydekke og småregn.
Vi kom oss nå oppover den våte, glatte og steinete stien....og for en belønning for så liten innsats!
Storslått utsikt over Romsdalshorn, Romsdalsveggen og tindane, Rauma Ulvåa og ut mot Åndalsnes.
Følelsene blei sterke, og jeg kjente på gåsehuda, for sånn var det å føle naturen nesten under huda.
Fy søren for ei glede å komme seg dit.....MEKTIG for meg som var livredd for dissa fjella som barn.
Når vi drog til besteforeldrene mine i Fredrikstad, prøvde jeg å sovne i bilen før Åndalsnes.
Hadde skrekk for at det skulle rase fra fjella slik at vegen blei stengt.
Mine foreldre stoppet alltid for å se på dei gærningane som klatra i Trollveggen, hang der, sov i telta sine eller blei redda ned av redningsfolk!
Rart jeg blei traumatisert da?
 |
| Båttur med middag på Garaløa i Ellingsøyfjorden. |
Hjem - kjære hjem..... båt - kjære båt, mann - kjære mann.
Kan vel virke som om jeg alltid er på farta, men sånn er det ikkje.
Vi har hatt mange fine ettermiddagsturer til sjøs med niste i kjølebag og måltider midtfjords, raske trimturer rundt Lillevannet /Trimløypa flere kvelder i uka og også nokken late kvelder foran tv`n. ( da gjerne etter en tur på Emblemsfjellet for min del.).
Knut er aktivt med i styr og stell for Spjelkavik Idrettslag, og mang en ettermiddag bruker han der, så jeg har nok av egentid til turer.
Dagene var fortsatt fylt av strålende vær og Ann Cecilie og jeg hadde allerede i april bestilt oss overnatting Grimsdalshytta, første helga i september.
Vi var jo litt spente, for vi har hatt 20 år med tura fra Mysuseter og no skulle vi bryte en god vane og gå fra et annet sted.
Med bilen full av mat, klær, fjellutstyr og mye annet drog vi av gårde tidlig fredags morgen.
Første stopp, Rauma Ullvarefabrikk. Mange fristelser, så bagasjerommet blei ennå litt fullere !
 |
| Vi sulta ikkje akkurat og nydelig drikke kjøpt på Avdemsbue smakte fortreffelig. |
Vi ankom Grimsdalshytta etter et obligatorisk, is-spisings-stopp på Avdemsbue.
Lakris-is? Ja takk !
Vi fikk et knøttlite rom i den eldste tømmerhytta, delte dusj og en do med 11 andre rom, og i tillegg så blei strømmen/aggregatet slått av mellom 24.00 og 07.00. Hadde heldigvis med nattlampe
Værste av alt: vi fikk ikkje nøkkel til rommet, for det brukte dei ikkje der???? Ka??
Satte en stol foran døra om kvelden, og jammen var det ikkje en som kom drusende inn i 00.30 tida?? Hadde nok gått feil.
Så kem satt inne på dusjrommet kl.06.50 både lørdag og søndag...med låst dør og venta på at lyset og vannet skulle bli slått på ??? Jo, det var meg, så slapp jeg unna køa !!!
Rakk en tur fredagen opp til Kattuglehøa før middagsservering kl.18.
Fint terreng å gå i, men dårlig med merka stier.
Hadde ei god pause kor vi nøt medbrakt leskende fra Audemsbue, spekemat med tilbehør fra Garnes og Spjelkavika...og så toppa vi det heile med suksessterte og te !!!
Så... det var ikkje nokke som mangla, nei !
Klesskift før middag var no en skikkelig skivebom....sikkert mange som trakk på smilebåndet av oss, for der kom folk i svette ulltrøyer, turbukser og tjukke ullsokker...og det gjorde ikkje vi, nei!
Smakfull middag,....og dagen etter stilte også vi i tur-klær....dog ikkje utsvetta!
Lørdagen la vi på veg retning Hjerkinn, men skulle ta av i terrenget en eller annen plass når vi såg Pikhetta til høgre for oss, sa hytteverten.
50 meter opp fra hytta møtte vi en bøling med digre kyr...og da fikk vi fart på oss !
Jeg lika ikkje nærkontakt med kyr, så er det sagt. Fine på avstand og helst bak et gjerde, men sånn i fri dressur??? Nei takk, da er det greiere med sauer.
Etter ei stund, såg vi toppen vi skulle opp på i det fjerne. Såg ikkje så ille ut å komme seg opp der!!
Og forresten... var det ikkje en flokk med reinsdyr vi såg nede ved foten av fjellet????
Nei....var kanskje ikkje det, for dei flytta seg ikkje så mye. Var nok bare en merkelig steinformasjon !! Dritt da!!!
Vi tok av mot Pikhetta, og det var altså ikkje nokke sti...så vi gikk der vi trodde det var greiest å gå for å komme seg til topps !
Blei litt moalause opp i fjellsida, for det var brattere og tyngre enn det såg ut til....trengte litt påfyll av energi, så da skåla vi i kvar si Smirnoff Ice !
Smakte himmelsk og gjorde susen ( eller kanskje det var vi som blei litt susen? Skal ikkje så mykje til i "tynn" fjell-luft ! )
Så nådde vi toppen...og takk for det !
Frem med gourmetmat fra Ann Cecilie`s catering...godt brød, kjeks, manchego-ost, serranoskinke og fenalår.....toppet med nokken dråpa Balsamico. Skålte i nydelig rødvin i stettglass. 🍷🍷 Nam!
Om nokke med matserveringen er overlatt til tilfeldighetene når Ann Cecilie og jeg er på tur???? Nope !
Slik blir det når en kjøkkensjef og en tidligere husstellærer drar på fjelltur i lag.
Turen var en rundtur og no skulle vi en anna vei tilbake til hytta.
3 hester, som vi seinere fikk høre hadde stukket av fra en rideskole i Grimsdalen, var litt vel nysgjerrige på oss. Vi valgte å gå så langt unna dei som mulig, uten å miste den "vage" stien. ... men likevel fulgte dei etter oss langt nedover dalen før dei snudde tilbake.
 |
| Fine farger i fjellet. |
Når vi hadde krysset elva og funnet en stien som vi skulle følge nedi igjen til Grimsdalshytta, svar det klart for nytt påfyll av kalorier. Sara Bernard-kake, te og en tår med likør !!
Når vi satt der og mesket oss, kom et hestefølge på 5 ryttere forbi og lurte på om vi hadde sett 3 løse hesta ! Om vi hadde, ja !!
Kordinatene blei gitt ! No var nok det frie liv for rømlingane snart en saga blott.
Reine strømper, ny ulltrøye og en liten overhaling måtte til etter 8 timer i fjellet, før vi gikk ned til middag.
Vi tok en rådslaging i peisestua om neste dags turmål, og var vel begge heilt enige i at vi savna Peer Gynt-hytta og naturen der. Målet var enstemmig vedtatt....
Peer Gynt...her kommer vi.
Den som gler seg til en turdag kan ikkje komme seg fort nok avgårde!
Farvel til Grimsdalen rett etter frokost, og takk for fint opphold, god mat og knallharde senger.
Så var vi igjen nede på hovedvegen på Dovre og satte kursen mot Selsverket og Kampen, langt inn på fjellet kor parkeringa var.
Sjølv med litt lavt skydekke, så var utsikta formidabel.
Rødfargane var kommet på blåbærlyngen, dvergbjørka holdt seg til gule og oransje toner, mens den flotte reinmosen med sitt grønnskjær dekka fjellsidene.
Åh...vi kjente begge at hjertet no var "på plass igjen"....ditta e Rondane det !!
Vi vandret med freidig mot nedover retning Peer Gynt hytta...men var ikkje vimpelen oppe??
Nei, ingen vimpel!
Og når vi kom ned til elva, så var broa også borte !! Forbaska! Det var no vel tidlig da??
Vannet var iskaldt og steinane glatte...nokke som resulterte i et par kraftig forslåtte tær og ei blå vrist, men skona va no tørre.
Så var vi ved hytta, fant vårt "favorittbord" nede i den lune "gropa" og nøt medbrakt mat og te.
Returen derimot ....over elva, blei gjort med sko og ullstrømper på beina....ka søren ...vi hadde no skift i bilen bare 1 knapp times tur unna.
Svupp, surkl...skorna mine laga mye lyd....så om skodda hadde kommet, så hadde vi nok blitt hørt, om ikkje vi blei sett.
Lykkelige fjellgeiter...med tørre sokker og sko, satte kursen mot Lom og Stryn i strålende vær!
Norge mitt Norge ...kor vakker du er !
Rekker vi en kopp te på Hjelle hotell kanskje?
Ja...om e trykke litt ekstra på gassen, så...... og vi rakk det.
Perfekt te servert i tynne porselenskoppa, til storslått utsikt.
Nasjonalromantikken lenge leve.
 |
| Te for 2. |
Stryn, Horningdalen, Volda og Ørsta. Ingen radar....prøvde å holde grensa...sånn cirka i alle fall.
Så blei det Eiksund-tunellen og Garnes.
Takk for den koselige helga, Ann Cecilie ! Bestevenna for alltid, vi 2.
Men neste år tror jeg vi satser på Mysusæter igjen med hotellrom og eget bad.....dumt å bryte en god tradisjon !!
Det e no der vi trives best !
Skulle vel tro at "bare må gå på"-lista mi var fylt opp for i år, men nei...absolutt ikkje.
For jeg har så mange fjell jeg har lyst til komme meg et stykke opp på ....absolutt ikkje bestige, men komme til et utkikkspunkt....nyte utsikta....omgivelsane, været .....nista, eventuelt turfølget....ja, sånn e no det bare.
 |
| Fine Molderoser i lag med en løvetann fra Ålesund. |
Forrige helg skulle e på 40-års jubileumsfest for Husflidslaget i Molde.
Festen var på Romsdalsmuseet, i vakre Gildehallen.
En herlig kveld med så mange kjekke damer, aldeles nydelig mat, flått kåseri over temaet "Kaffi" og praktfulle kaker...nesten som et Sunnmørsk kakegilde, men bare nesten.....
Månen rullet seg nesten på kanten av fjellet, mens e rusla ned igjen mot hotellet etter at festen var over. Hurtigruta var klar for sin ferd mot Trondheim og jeg var klar for litt søvn.
Innerdalen i høstfarger fristet...og siden e var på "rette" sida av fjorden, så nytta e høvet.
Knut var i Oslo, så greit å nytte dagen til fulle.
Tidlig frokost-smug-smøring av matpakke-te i termokopp-turklær- gode sko, og så var jeg klar til å trykke på gassen.
Besøkte vakre Innerdalen i fjor sommer, men det frista å se dalen i høstfarger og.
Så glad for at jeg tok turen, til tross for at skyene var tunge og grå.
Bakkane opp til grinda er jo seige, men Innerdalstårnet ruva mektig omkranset av et landskap i høstfarger og ønska meg velkommen og takk for sist.
Etter å ha spist en stor, nybakt skillingsbolle + te og tatt en snarvisitt på Renndalssetra sin utedoen, forøvrig med en av Norges fineste utsikt, så skinte det jammen av.
Solstrålene fikk frem de varme fargene på lyng, strå, dvergbjørk og ikkje minst dei flotte molteblada....
På min veg opp til Flatvaddalen kunne e ikkje unngå å se all blåbæra som hang fullmodne, store og saftige på lyngen sin. Nam!
Alle som har gått tur med meg, vet at e det nokke e ikkje kan motstå, så e det blåbær.
E fråtsa i blåbær, litt krekebær og blokkebær...mens e tralla på Blånissesangen. Galskap, men pyttsann...det var så få folk på tur dinna dagen, at ingen såg eller hørte meg!!
Og hadde jeg forresten brydd meg??? Neida!!
Med utrolig utsikt fra Flatvaddalen utover Innerdalen, fossen, vannet, fjella, så nøt jeg nista mi, mens jeg hørte 2 ungdommer som ropte beskjeder til hverandre på veg opp på Innerdalstårnet.
Prøvde å se dei med kikkerten, men tror nok ikkje dei var synlige fra der jeg satt.. trygt på flate "marka"
Takk og lov for at det ikkje var mine gutta som var der oppe...... han yngstemann kunne nok vært troende til det.....men det kunne kanskje e også for 20 år og 20 kilo siden!!!!! Det er ei tid for alt !!
No kikka jeg bare ydmykt opp på tårnet og var så glad for at det finnes slike vakre steder som Innerdalen og at jeg var akkurat der på en slik flott dag.
 |
| Tja..... |
Bakkane ned igjen gikk fole fort....mens kjøreturen hjem var seig.
Rakk å springe gjennom dusjen, stille vekkerklokka på 06.00, før søvnstøvet la seg på øyelokka.
Det hadde vært en god dag.
Så var det kvardag igjen, skodda og regnet lå nesten ned på nesetippen...og mannen var hjemme igjen fra Østlandsjobbing.
Og det var nå greit å få landa litt i heimen. Sikkert greit for skrotten å bare gå korte, raske turer i nærmiljøet igjen. Gammal, vet du........trenger litt rekreasjon....men bare litt!!!
Fortsatt kan det bli fine høstdager og fine turmål kan rekkes før frosten kommer.
God høst....nyt den enten du sitter inne med te og strikketøy eller legger veien innom et fint turmål.
Gjør dagen din god, for du får den aldri igjen.
