En god tradisjon som jeg vil påstå går i arv fra generasjon til generasjon. Far har også fått åpnet fenalåret....også en tradisjon på lille julaften i fam.Mo, og han har som vanlig allerede hatt behov for plaster!! Med plastfjøl på stresslesskrakken og Edvards jaktkniv, så balanserer han fenalåret og skjærer store sneier som han jafser i seg !!
 |
| Ka kan ikkje en krakk brukes til.........om ikkje spekefjøl? |
Noen år må vi gå til innkjøp av et nytt fenalår i romjula, siden yngstemann har arvet sin fars glede over spekemat! Jaja...da blir det et ekstra bein å koke potetballkraft av.
Julegavene har kommet under treet, og treet, ja det er fra gården selvfølgelig. Storbonden og bondekona hadde vært på hogst forrige helg, så når vi kom hjem fra Berlintur 4.søndag i advent, så stod det et flott grantre i trappeoppgangen vår.
Privat leveranse er jo luksus, og jeg regner med at katten hadde en pote med i spillet på utvelgelsen, for i høst gikk vi oss en tur i skogen for å se etter litt traktkantareller og da nevnte jeg for han hvilket tre som jeg mente ville passe i vår stue...og det treet har vi nå her inne.
Ja, den katten er en sann venn...min hjertevenn.
Men så var det fjøsnissen på gården da. Den luringen gav meg hodebry den juletresøndagen. Vi hadde ikkje mer en kommet oss i hus, begynt å pakke ut bagasjen, før spetakkelet startet.
Jeg skulle henge ut jakken min for lufting etter et besøk på en tysk bar hvor det var lov til å røyke...ikkje det at jeg røyker, men min kjære og resten av gjestene gjorde det og min jakke blei litt innrøykt til tross for god ventilasjon.
Så i det jeg stod under verandaen for lufte jakken på tørkesnoren, så hørte jeg nokke tralling og plasking!! Nabohuset var heilt mørkt, for dem var borte den helgen....men i deres jacuzzi skimtet jeg toppen av en rød nisselue som fòr rundt der !! Å det var da jeg forstod ka som var på ferde......det måtte være fjøsnissen som hadde rotet seg utover mot byen i lag med Storbonden, Bondekona og juletreet og hadde blitt fristet av den store "badestampen".
Dinna fjøsnissen som så sjelden bader da...... vannet måtte nå bare bli groskittent.
Huff...no var dei gode råda dyre. Ka skulle e gjør? Ja, ikkje kunne e gi meg til kjenne, for da kunne han bli både flau og sint, og en sint fjøsnisse e ikkje til å spøke med.
E allierte meg med katten til naboen, og katter og nisser forstår hverandre heldigvis. Så mens e fant frem tursekken min, puttet både nokken gode epler, nøtter, kokt fisk og litt mat til høns og plasserte den i det åpne bagasjerommet til Berlingoen, så lokket katten fjøsnissen opp av badet, på med nisseklærne og inn i bilen.
Får virkelig ikkje håpe at han hadde nissetisset i badevannet...slike fjøsnissen kan jo til tider være litt rampete.
 |
| Nissen fortalte villig om byturen sin til katten. |
Som alle vet, så gjør et bad en søvnig, så i det han hadde dukket ned i sekken og gnafset på et godt, norsk Aromaeple, så sovna han.
Jeg kjørte i full fart innover mot gården og dyra....bar nissen i sekken opp på gården i kveldsmørket, og satte den fra meg på låven. Tiger`n på gården kjente lukta av kokt fisk, men fikk seg en overraskelse når han kikket ned på en sovende nisse. Han fikk liv i nissen som spratt ut av sekken.
Dem hadde seg en lang passiar, katten og nissen, mens jeg satt i smug bak den store høvlebenken og fikk tatt nokken bilder uten blitz.
 |
| Gode råd fra nisse til katt . |
Ja dinna fjøsnissen e no en underlig liten kar, men jeg er spent på ka nissemora synst om han når han kom hjem rein og fin...nyskrubbet, om ikkje fra topp til tå, så hverfall fra hals og til tå. Nisselua som er så tovet at ho sitter som skrudd på kalotten, tar en fjøsnisse aldri av seg selv ikkje når han bader.
Men et julelaug gjør no susen.....!
Jeg fikk gitt katten den gode fisken, gått innom hønsene med litt grønnsaksrester og tuslet ned til sauene og spandert på dem en dobbel pakke med Wasa Husmann som lå igjen i sekken fra sist tur til gården.
 |
| kveldsbesøk hos trøtte sauer. |
Hodelykta blei skrudd på skarpeste stråle og turen hjem gikk unna.
Phu...det blei en lenger kveld enn e hadde trodd, men å ha en fjøsnisse i nabolaget er ikkje nokke stas. Dem hører til i fjøset og sånn er det med den saken.
I morra er det julaften og regner med at gårdsfolket setter ut grøt til nissen og gir dyra litt ekstra god mat. Heldige både dyr, folk og nisser på gården.
Så da er det bare til å glede seg over late juledager med god mat, lesestoff, tv-serier og familiemedlemmer som en er glad i, parkert i slåbrok eller kosedress i sofaen.
Tankene går til alle de som ikkje har det så godt som oss...som kanskje gruer seg til høgtiden pga vonde opplevelser eller tap av sine kjære.
Kanskje bør vi huske å gi hverandre gode ord og litt tid i hverdagen. Det koster så lite, men gir så mye. Etter å sjøl ha levd et halvt århundre, så er ikkje materielle gaver for meg det viktigste med julen, men gleden over å få et julekort, en klem, en tekstmelding eller aller helst et lite besøk og en prat over en tekopp. Vi skal ikkje være så redde for å forstyrre hverandre og gå på en uanmeldt, lite visitt. Det var mine foreldre flinke til når jeg vokste opp, før telefoner og internett var vanlig.
Kanskje skal det være et lite mål for 2017....?
Jaja...her er en del av nisseloven---
Så har vi nr 3, den kommer her: En nisse bærer alltid nisseklær vi kan miste stort og smått, men aldri lue eller vott for den lua vi har fått den har vi fått for godt.
Den siste loven heter nr 5 og den kan ofte være ett problem for i nisseloven står, i hvert hus og på hver gård, må bo folk for ellers blir det ikke jul i år.
God jul til både 2- og 4 beinte venner.
