Kunne kjenne vårsola virkelig ta tak i bleike kinn for å gi dem en litt rosa nyanse, og gi dei små nyfødte lammene litt lun forsommerbris for å få tørket dei nye, våte, pittesmå krøllene på den lille kroppen.
Men, nei, ikkje nokke fare for solstikk hverken for folk eller dyr foreløbig.
Hvitveisen blomstrer i alle fall og bjørka er i sprett flere steder heldigvis, men fjella er hvite, ikkje bare på toppane i dag!
 |
| En ettermiddag med sol, og ikkje snø som i dag. |
Og flinke sauemødre gjør en god jobb og steller godt om dei små, men når gradestokken knapt kryper opp til 5 grader midt på dagen og ned til 0 grader på nattestid, ja...da blir avløyseren litt bekymret for dei små.
Og siden LammeLisa blei født, så har det kommet 2 lam til på gården.
VesleKnut og lille Spragle. Fine og kvikke små, som hopper og skvetter rundt.
 |
| Spragle! |
Men i dag blei ei lita lammefrøken født............og snoen i lufta og haglebygene gav virkelig den nybakte mammen en stor utfordring,
Hun fikk sitt aller første lam og klok som hun er fant hun den luneste plassen i heile vinterhagen til den lille frøkna.
Med veggen på gapahuken som le på ene sida og store steiner beskyttende rund den lille på andre sida, så lå hun trygt og lunt. Hun fikk mammaens oppmerksomhet, men blei skjermet både for vær, vind og nyskjerrige slektninger.
Da jeg i ettermiddag kom opp til sauene og talte de, så manglet den ene lille søya.
Og når jeg hadde fylt krybba med høy og lagt ut en heil pose med oppskjært brød til dei andre, så kom hun brekende mot meg, som hun ville si : kom og se på prinsessa mi !
Det var da jeg oppdaget det nye lammet.....så nytt at det fortsatt var litt fuktig i pelsen og endel av navlestrengen hang under magen.
Lille, vakre venn...velkommen til denne kalde verden !
Litt kraftfor til mor blei servert og jeg hadde min fulle hyre med å få vekk dei andre sauene, som også ville smake på godbitene.
Jeg "slåss" som en løvemor og kjente at beskytterinstinktet fortsatt er svært aktivt, mens jeg tok tak i pelsen til væren og lempet han unna maten til den sultne mammaen.
 |
| Lille Olivia...heilt ny i livet ! |
Etter mating så tok jeg meg ei runde rundt i vinterhagen og tettet åpninger i gjerde med stein og staurer, i frykt for at dei nyskjerrige små skulle finne på å komme seg ut av innhegningen for kanskje ikkje å komme seg inn igjen og bli til middag for ørn eller rev.
Når jeg såg etter den nyfødte igjen, så ruslet Olivia rundt i lag med den omsorgsfulle mammaen sin og gjorde seg kjent i verden.
Bare noen få timer gammel, men allerede integrert i livet på gården.
Ja, jeg er tussete og ja..... jeg er svært opptatt av dissa dyra.
Men aldri har jeg hatt en eneste negativ opplevelse på gården......alltid har jeg fått omsorg, gitt omsorg, følt en godhet som gir en ro i sjela.
For hver gang jeg rusler meg nedover til bilen...enten det er i snøkave, regn, sol eller måneskinn så er jeg bare fylt av ydmyket og glede.
Og kanskje særlig i år, så har disse gårdsturene og stellet av dyra vært min vitaminpille...det som har gjort at litt mørke dager har blitt lyse!
Og min kjære vet at dette gir meg så mye, så om han ikke kommer hjem til nyvasket hus og strøkne skjorter på fredags-fridagene mine, så kommenterer han det aldri.
Han kommmer i allefall hjem til ei kone som har hatt en fin dag...er blid og skjønner at hun har jammen vært heldig med valget av ektemann.........raus, forståelsesfull og etter 25 år, fortsatt utrolig morsom å være i lag med.
Så om han må høre om LammeLisa,Vesle-Knut, Spragle eller Olivia og mødrene deres under middagen, så tror jeg han lukker ørene og svarer "jaha, javel..osv" på dei rette plassene. ( Og jeg babler i vei og er fornøyd med responsen!!!! )
Luringen......!
I morgen tar jeg turen opp på gården igjen........spennende tider.
Kanskje har det kommet flere små???
