Årets første adventshelg......med ulike inntrykk på godt og vondt.

 

Så var det 1.søndag i advent 2022, og kjøkkenet er pyntet med glade nisser på sine ganske så faste plasser. 

Litt slingringsmonn tåler de, men de er ganske så klare på hvor de hører hjemme.

Vanligvis bruker jeg hele lørdagen i første adventshelgen til å rydde bort- og vaske det som er på kjøkkenet til vanlig. Ikkje at det er så masse ting der, men det tar tid å stryke gardiner til 3 vinduer, rydde bort tekanner og potteplanter  og diverse annet rusk og rot.

Skal nissene på plass, må annet bort.

Men i går var jeg først på Hareide og hentet sjøllaget pinnekjøttsider og fenalår til min bror, som skulle dra  tilbake til Lillestrøm etter noen dager i Ålesund. Bursdagsgaver som kan spises opp blir alltid godt mottatt.

Hentet så bror og mor for å ta oss en kaffilaffi på Dråpe, for der var Knut og holdt av plasser.

Etter å ha sluppet av dei, skulle jeg bare parkere på Rutebilstajonen.

I det jeg kjører inn der og kommer forbi bussene, ser jeg at en dame har ramlet og ikke klarer å reise seg.

Det står flere folk og venter på bussene, men ingen hjelper henne.

Jeg finner nærmeste ledige parkeringsplass...parkerer og jumper ut av bilen.

Hun ligger rett ut og jeg hører at roper med en tynn stemme:  "Kan noen hjelpe meg?" 

Ser at det er en kjent dame i bybildet...hun er kjent for å gå og gå..fra området rundt Fagerlia, hvor hun sikkert bor og tur/ retur byen.

Jeg spør om jeg kan hjelpe henne opp...og ja, "hver så snill", sier hun.

Jeg klarer å løfte den spinkle kroppen opp i stående stilling, og mer eller mindre bærer henne bort til en benk. Hun har vært og handlet seg en Baileys og den er selvfølgelig knust i tusen biter.

Hun er ganske så skitten...og lukter ikke godt, men hun er et medmenneske og jeg nølte aldri med å hjelpe henne.

Jeg fikk kastet posen med den knuste flasken, som hun tvihold på og fisket ut et beger med rekesalat og et med italiensk salat....finner en pose i bilen og gir det til henne. Jeg hadde en klut, så jeg fikk tørket blod fra hake og fingrer.

Spurte om hun ville at jeg skulle ringe etter sykebil, men nei, hun ville bare ta bussen hjem.

Hele damen ristet...nok både av redsel og muligens Parkinson og den tynne, lille hånden slapp ikke min.

"Kan du sitte her og passe på meg til bussen kommer og hjelpe meg bort til den", sa hun.

Klart jeg kunne det. 

Vi har en plikt til å hjelpe og selv om denne damen var både skitten, forslått, redd og sikkert psykisk syk, så kunne jeg aldri latt være å bistå henne.

Men hvor er medmenneskeligheten blitt av...hvorfor var det ingen av de som stod og ventet på bussen som hjalp henne...og bussen hadde ikke kommet seg forbi henne om ikke jeg hadde fått løftet henne bort. Hadde sjåføren hjulpet henne, eller ...

Jeg fikk henne bort til neste buss.. forklart sjåføren hva som hadde skjedd, og damen takket for hjelpen.

"Du er så snill du", sa hun..."snill mot meg ! "

Ja, det skulle bare mangle....hvor er vi kommet, om vi ikke kan gi andre en hjelpende hånd.

Jeg kom meg til Dråpe, fikk vasket meg og tatt meg en kaffilaffi....,men var litt satt ut av hva jeg hadde opplevd.  

Mitt motto er : I en verden hvor du kan være hva du vil.....vær snill !!

Så blei det biltur til Vigra flyplass, farvel til storebror og tilbake til byen med mamma som passasjer.

Kjekt å høre Harald Grytten fortelle om gamle dager.

Byvandring med Harald Grytten rundt temaet: juleutstillinger i Ålesund.

Så kjekt å få med seg. Harald Grytten er fantastisk kunnskapsrik og morsom å høre på.

Og masse folk hadde møtt opp på vandringen. Mamma storkoset seg og kjente igjen mange av lysbildene av butikk-utstillinger vist på den hvite veggen inne i bytunnellen.

Kjekt når det er snakk om gamle dager, for da er hun med. Vi bodde jo i bysentrum frem til jeg var 6 år, og det jeg husker mest fra adventstiden, var å gå tur om kvelden og se på dei fine utstillingene i butikkene. 

Men etter å ha kjørt henne hjem, og landet selv i egen sofa, så følte jeg meg "matt i pelsen og tung i stega", og inntok grunnstillinga på sofaen i stede for å begynne på julekjøkkenet.

Men i morrest bråkte det masse fra raftekottet og nissene var klare for å få luftet seg litt.

Startet tidlig med reinhold og rydding av kjøkkenet, før jeg åpnet døra til kottet og slapp "Åsgårdsreia" ut i det fri.

Små nisser, store nisser, rampete nisser og søvnige nisser. Noen gamle, mange hjemmelagede og et par nye. Julemus....rutete gardiner og adventstake, julete-kopp...mye som må på plass.

Og det tar sin tid. 

Mange timer etterpå så var alt på plass av det som skulle på plass...for i år, som i fjor, så var det noen som måtte sove et år til i kassene sine.

Noen nisser fra mannskoret Kvist og Kvast...Midthun-nisser, skogsnisser og hjort.
Så smånissane som er over seg av glede over å ha funnet dinna julekula.
Skjønner dei godt, for den fant jeg på en bruktbutikk i Langevåg...når ruslet rundt, med armen i fatle og ventet på noen jeg skulle treffe på Devold fabrikker og gi en fra meg en gave.
Kulen er nydelig og gammeldags og et minne fra tida med brukket skulderkule.

Og mens jeg ordnet inne, lyssatte Knut hus og hage ute. 

Måtte bare le litt, for når ungene var små og jeg spurte om vi ikkje skulle ha litt lyslenker ute, så var svaret : Åh...nei, det er nå så harry at... ! 

Men no har han heilt dilla. Så litt nytt kom plutselig på plass, etter at han bare "måtte" et ærend på Plantasjen. 

Så mens noen har hjort i fryseren, så har vi minihjorter i hagen....som lyser. 

Diverse lyslenker både med- og uten blinking er montert, så Edvard yngstemann mente at faren for et trafikkuhell langs naboveien var stor fremover i julemåneden.

Kjenner jeg Lyssjefen rett, så blir det mer lys ute i løpet av adventstida.

Jaja...han koser seg, og jeg sier ingenting!! Ditta e hannes dille !!

Etter flere timers innsats, så ruslet vi en tur opp på skoleplassen og fikk med oss tenningen av lys-treet på fjellet. 

Koselig ! 

Gleder meg til å gå opp til det i løpet av uken.

Blei ihvertfall ei helg med kontraster.......   Satser på at den kommende uken blir rolig. Ingen utfarter som jeg vet om før lørdag, når turen går til Kristiansund for sosialt samvær og bespisning i lag med Bjørnar og fruen. 

Gleder meg !

God adventstid...ikkje glem å kvile deg litt når du kan.

Gjør høstdagen din god....enten du trives best innadørs eller utadørs!

Det er høst...og ute plasker regnet ned. Da er det ekstra godt å mimre litt om vakre høstdager som nettopp har vært.

Man kan jo aldri stå for tidlig opp på en fineværsdag, i alle fall ikkje når det er en høstdag som kan brukes til å nå et turmål.

Jeg er et høstbarn med bursdag i oktober. Jeg liker at lufta blir litt skarpere, fargene går over fra grønne nyanser til rød-oransje og at det blir tidligere mørkt. 

Da koser jeg meg og nyter naturen på en annen måte enn om sommeren.....roligere kanskje...eller kanskje ikkje?

Både siste ukene i august og første i september, har virkelig levert.

Himmelen har vært klar, solnedgangene makeløse, nordlyset har danset over fjella på nattestid og fullmånen var større enn et ostehjul.

Dette fortjente vi etter en sommer med bare drittvær.

Første uken i august var min siste ferieuke, og planene mine var så store for turer med Berlingoen.

1.august plukket jeg flere kilo kantareller, været var greit, så det lovet jo bra. 

Men så kom regnet...og det regnet 24/7. 

Blei nokken kilo.

Deprimerende vær, så jeg rømte retning Gudbrandsdalen på leit etter sola. 

Stoppet på rasteplassen like før Bjorli for å se om elva var stor...og i det jeg skulle sette meg inn i bilen igjen, hørte jeg et brøl og en F-35 fløy lavt over Brøstedalen mot Bjorli.

Jeg gikk nesten i kne...for en utrolig opplevelse. Tror jeg minst hadde tusen i puls. Herlig!

Måtte fordøye det nokken minutter før jeg kjørte videre mot målet for turen, Nedre Dørålseter i Folldal. 

Mektig natur mot Hjerkinn, og i Folldal var det faktisk et snev av høstfarger på lyngen og  temperaturen ganske lav.

Bagasjerommet i varebilen var klargjort for overnatting, og 3-retters middag var bestilt på hytta. 

God husmannskost, men droppa middagsluren og tok heller en tur i nærområdet blant naturlige sandhauger, reinmose, røsslyng og mektige fjell og fiskevatn.

Så bikka klokka 22.00 og dagen hadde vært lang...tannpuss, ullundertøy og sovepose.

Nattlykta var med, også ei god bok.... 

Det gode liv i min lille "bobil".

Pga et heilt nødvendig ærend på nattestid, så fikk jeg se den flotte, mørkeblå himmelen og noen stjerner som blinka skarpt. 

Ingen lysforurensinger inne på fjellet....og det var bare så vakkert!

Sov noen timer til før det var tid for en kattevask, klesskift og frokost.

Frokost på hytta og matpakkesmøring gikk unna, deretter var det bare å pakke skrotten inn i ull, regnklær, pannebånd, hansker og fjellsko.

Nysnø på dei høyeste toppene, kraftig vind som beit i kinna og litt regn ....ikkje det beste været, men tur måtte det bli.

Etter en drøy 3-4 timers kald tur i flott natur, så var jeg klar for å kjøre til et nytt sted med litt bedre vær.

Fint vær når jeg kom, men grått dagen etter.

Kom meg inn i ei sone med mobildekning, slik at jeg fikk sjekket værmeldinga. 

Valget stod mellom Selsverket/Kampen med tur til Peer Gynt-hytta, og Tussheim bue på Lesja. 

Det var finest vær på Lesja, så jeg kjørte fra Folldal, via Grimsdalen og til Lesja sentrum.

Spurte meg fram etter kor turen opp til Tussheimbue starta, og med friskt mot og niste i rumpetasken la jeg i vei.

Seige bakker i tett skog, heilt til jeg kom meg over tregrensa. Da kunne jeg nyte den vakre utsikt over Lesja og Reinheimen.

Været var skiftende, men flaksen var med meg....for i det jeg satte meg inn i den fine og moderne dagshytta, så åpnet alle himmelens sluser seg og regnet trommet på taket.

Der satt jeg da...tørt og godt, nøt utsikt og niste....og kikket etter reinsdyr med den kraftige kikkerten som var montert på gulvet der.  Såg dessverre ingen !

Det blei nærmere midnatt før e kunne kveile meg i senga hjemme igjen. 2 fine ego-tripp daga.

Jobb igjen.....tja...hva kan man si ....annet enn at det heldigvis stod flere turer på agendaen i august og september.

Stabilt høstvær fortsatt, og jeg blei invitert med av Berit på helgetur til den koselige hytta deira på Bjorli.

På vegen opp dit, tok vi en liten avstikker mot Brude for å se på Mardalsfossen som renner ned i Eikesdalen.   

Tja...liten og liten avstikker, fru Blom. Vi kjørte nesten 3 mil oppover- og innover. Trodde vi hadde kjørt feil, men stoppa en bil med en reinjeger inni og spurte om veien! 

"Følg etter meg, men husk på at reinsjakta begynner i natt" sa han...akkurat som e ikkje visste det da!!

Sa betryggende fra at vi skulle ut av dalen før midnatt, ja !

Fra Sandgrovbotn og Mardalsbotn 19.08.2022

Vi kom oss dermed ned til stasjonen til Statskraft, og derfra var det ca. 1/2 t gange ned til fossen ! Spektakulær utsikt til både fossen og dei høge fjella i Eikesdalen. Virkelig verd turen. 

Det drog seg til med gråe skyer og i det vi satt oss inn i bilen, så kom regnet. 

Flaks er lov !

Ekstremt sein, men god middag....så "gikk lyset". 

Planen var klar for lørdagsturen: Pyttbua. 

Fulgte stien fra Tunga langs elva oppover, og der var det mye krattskog. Litt kjedelig det, men vi "fant" hytta, hilste på hytteverten, spiste nista og gikk fjellveien tilbake.

Vidunderlig å gå i høyden og ha utsikt heile tida. 

Såg innover mot Vakkerstøylen....skulle så gjerne vært der og.

Fin dag, fin tur.

Ny, sein middag, litt tv-titting og så inntok e horrisontalen i senga. 

Venjedalen og Litlefjellet. Spektakulær utsikt for en liten innsats.

Søndag og returdag...men du, Berit...har du vært i Venjedalen og på Litlefjellet???

Nei, var svaret..og kan vi ikkje dra dit da?

Joda...det gjorde vi. Litt lavt skydekke og småregn.

Vi kom oss nå oppover den våte, glatte og steinete stien....og for en belønning for så liten innsats!

Storslått utsikt over Romsdalshorn, Romsdalsveggen og tindane, Rauma Ulvåa og ut mot Åndalsnes.

Følelsene blei sterke, og jeg kjente på gåsehuda, for sånn var det å føle naturen nesten under huda.

Fy søren for ei glede å komme seg dit.....MEKTIG for meg som var livredd for dissa fjella som barn. 

Når vi drog til besteforeldrene mine i Fredrikstad, prøvde jeg å sovne i bilen før Åndalsnes.

Hadde skrekk for at det skulle rase fra fjella slik at vegen blei stengt.

Mine foreldre stoppet alltid for å se på dei gærningane som klatra i Trollveggen, hang der, sov i telta sine eller blei redda ned av redningsfolk! 

Rart jeg blei traumatisert da?

Båttur med middag på Garaløa i Ellingsøyfjorden.

Hjem - kjære hjem..... båt - kjære båt, mann - kjære mann. 

Kan vel virke som om jeg alltid er på farta, men sånn er det ikkje. 

Vi har hatt mange fine ettermiddagsturer til sjøs med niste i kjølebag og måltider midtfjords, raske trimturer rundt Lillevannet /Trimløypa flere kvelder i uka og også nokken late kvelder foran tv`n. ( da gjerne etter en tur på Emblemsfjellet for min del.).

Knut er aktivt med i styr og stell for Spjelkavik Idrettslag, og mang en ettermiddag bruker han der, så jeg har nok av egentid til turer.

Dagene var fortsatt fylt av strålende vær og Ann Cecilie og jeg hadde allerede i april bestilt oss overnatting  Grimsdalshytta, første helga i september.

Vi var jo litt spente, for vi har hatt 20 år med tura fra Mysuseter og no skulle vi bryte en god vane og gå fra et annet sted.

Med bilen full av mat, klær, fjellutstyr og mye annet drog vi av gårde tidlig fredags morgen. 

Første stopp, Rauma Ullvarefabrikk.  Mange fristelser, så bagasjerommet blei ennå litt fullere !

Vi sulta ikkje akkurat og nydelig drikke kjøpt på Avdemsbue smakte fortreffelig.

Vi ankom Grimsdalshytta etter et obligatorisk, is-spisings-stopp på Avdemsbue.

 Lakris-is? Ja takk !

Vi fikk et knøttlite rom i den eldste tømmerhytta, delte dusj og en do med 11 andre rom, og i tillegg så blei strømmen/aggregatet slått av mellom 24.00 og 07.00. Hadde heldigvis med nattlampe

Værste av alt: vi fikk ikkje nøkkel til rommet, for det brukte dei ikkje der???? Ka??

Satte en stol foran døra om kvelden, og jammen var det ikkje en som kom drusende inn i 00.30 tida?? Hadde nok gått feil.

Så kem satt inne på dusjrommet kl.06.50 både lørdag og søndag...med låst dør og venta på at lyset og vannet skulle bli slått på ??? Jo, det var meg, så slapp jeg unna køa !!!

Rakk en tur fredagen opp til Kattuglehøa før middagsservering kl.18. 

Fint terreng å gå i, men dårlig med merka stier.

Hadde ei god pause kor vi nøt medbrakt leskende fra Audemsbue, spekemat med tilbehør fra Garnes og Spjelkavika...og så toppa vi det heile med suksessterte og te !!!

Så... det var ikkje nokke som mangla, nei !

Klesskift før middag var no en skikkelig skivebom....sikkert mange som trakk på smilebåndet av oss, for der kom folk i svette ulltrøyer, turbukser og tjukke ullsokker...og det gjorde ikkje vi, nei! 

Smakfull middag,....og dagen etter stilte også vi i tur-klær....dog ikkje utsvetta!

Lørdagen la vi på veg retning Hjerkinn, men skulle ta av i terrenget en eller annen plass når vi såg  Pikhetta til høgre for oss, sa hytteverten.

50 meter opp fra hytta møtte vi en bøling med digre kyr...og da fikk vi fart på oss ! 

Jeg lika ikkje nærkontakt med kyr, så er det sagt. Fine på avstand og helst bak et gjerde, men sånn i fri dressur??? Nei takk, da er det greiere med sauer. 

Etter ei stund, såg vi toppen vi skulle opp på i det fjerne. Såg ikkje så ille ut å komme seg opp der!!

Og forresten... var det ikkje en flokk med reinsdyr vi såg nede ved foten av fjellet????

Nei....var kanskje ikkje det, for dei flytta seg ikkje så mye. Var nok bare en merkelig steinformasjon !! Dritt da!!!

Vi  tok av mot Pikhetta, og det var altså ikkje nokke sti...så vi gikk der vi trodde det var greiest å gå for å komme seg til topps !

Blei litt moalause opp i fjellsida, for det var brattere og tyngre enn det såg ut til....trengte litt påfyll av energi, så da skåla vi i kvar si Smirnoff Ice ! 

Smakte himmelsk og gjorde susen ( eller kanskje det var vi som blei litt susen? Skal ikkje så mykje til i "tynn" fjell-luft ! )

Så nådde vi toppen...og takk for det !

Frem med gourmetmat fra Ann Cecilie`s catering...godt brød, kjeks, manchego-ost, serranoskinke og fenalår.....toppet med nokken dråpa Balsamico. Skålte i nydelig rødvin i stettglass. 🍷🍷 Nam! 

Om nokke med matserveringen er overlatt til tilfeldighetene når Ann Cecilie og jeg er på tur???? Nope !

Slik blir det når en kjøkkensjef og en tidligere husstellærer drar på fjelltur i lag.

Turen var en rundtur og no skulle vi en anna vei tilbake til hytta. 

3 hester, som vi seinere fikk høre hadde stukket av fra en rideskole i Grimsdalen, var litt vel nysgjerrige på oss. Vi valgte å gå så langt unna dei som mulig, uten å miste den "vage" stien. ... men likevel fulgte dei etter oss langt nedover dalen før dei snudde tilbake.

Fine farger i fjellet.

Når vi hadde krysset elva og funnet en stien som vi skulle følge nedi igjen til Grimsdalshytta, svar det klart for nytt påfyll av kalorier.  Sara Bernard-kake, te og en tår med likør !! 

Når vi satt der og mesket oss, kom et hestefølge på 5 ryttere forbi og lurte på om vi hadde sett 3 løse hesta ! Om vi hadde, ja !!

Kordinatene blei gitt ! No var nok det frie liv for rømlingane snart en saga blott.

Reine strømper, ny ulltrøye og en liten overhaling måtte til etter 8 timer i fjellet, før vi gikk ned til middag. 

Vi tok en rådslaging i peisestua om neste dags turmål, og var vel begge heilt enige i at vi savna Peer Gynt-hytta og naturen der. Målet var enstemmig vedtatt....

Peer Gynt...her kommer vi.

Den som gler seg til en turdag kan ikkje komme seg fort nok avgårde! 

Farvel til Grimsdalen rett etter frokost, og takk for fint opphold, god mat og knallharde senger.

Så var vi igjen nede på hovedvegen på Dovre og satte kursen mot Selsverket og Kampen, langt inn på fjellet kor parkeringa var. 

Sjølv med litt lavt skydekke, så var utsikta formidabel.

Rødfargane var kommet på blåbærlyngen, dvergbjørka holdt seg til gule og oransje toner, mens den flotte reinmosen med sitt grønnskjær dekka fjellsidene. 

Åh...vi kjente begge at hjertet no var "på plass igjen"....ditta e Rondane det !!

Vi vandret med freidig mot nedover retning Peer Gynt hytta...men var ikkje vimpelen oppe??

Nei, ingen vimpel! 

Og når vi kom ned til elva, så var broa også borte !! Forbaska! Det var no vel tidlig da??

Vannet var iskaldt og steinane glatte...nokke som resulterte i et par kraftig forslåtte tær og ei blå vrist, men skona va no tørre. 

Så var vi ved hytta, fant vårt "favorittbord" nede i den lune "gropa" og nøt medbrakt mat og te.

Returen derimot ....over elva, blei gjort med sko og ullstrømper på beina....ka søren ...vi hadde no skift i bilen bare 1 knapp times tur unna. 

Svupp, surkl...skorna mine laga mye lyd....så om skodda hadde kommet, så hadde vi nok blitt hørt, om ikkje vi blei sett. 

Lykkelige fjellgeiter...med tørre sokker og sko, satte kursen mot Lom og  Stryn i strålende vær!

Norge mitt Norge ...kor vakker du er !

Rekker vi en kopp te på Hjelle hotell kanskje? 

Ja...om e trykke litt ekstra på gassen, så...... og vi rakk det. 

Perfekt te servert i tynne porselenskoppa, til storslått utsikt. 

Nasjonalromantikken lenge leve.

Te for 2.

Stryn, Horningdalen, Volda og Ørsta. Ingen radar....prøvde å holde grensa...sånn cirka i alle fall. 

Så blei det  Eiksund-tunellen og Garnes.

Takk for den koselige helga, Ann Cecilie ! Bestevenna for alltid, vi 2.

Men neste år tror jeg vi satser på Mysusæter igjen med hotellrom og eget bad.....dumt å bryte en god tradisjon !! 

Det e no der vi trives best !

Skulle vel tro at "bare må gå på"-lista mi var fylt opp for i år, men nei...absolutt ikkje. 

For jeg har så mange fjell jeg har lyst til komme meg et stykke opp på ....absolutt ikkje bestige, men komme til et utkikkspunkt....nyte utsikta....omgivelsane, været .....nista, eventuelt turfølget....ja, sånn e no det bare.

Fine Molderoser i lag med en løvetann fra Ålesund.

Forrige helg skulle e på 40-års jubileumsfest for Husflidslaget i Molde. 

Festen var på Romsdalsmuseet, i vakre Gildehallen. 

En herlig kveld med så mange kjekke damer, aldeles nydelig mat, flått kåseri over temaet "Kaffi" og praktfulle kaker...nesten som et Sunnmørsk kakegilde, men bare nesten.....

Månen rullet seg nesten på kanten av fjellet, mens e rusla ned igjen mot hotellet etter at festen var over. Hurtigruta var klar for sin ferd mot Trondheim og jeg var klar for litt søvn.

Innerdalen i høstfarger fristet...og siden e var på "rette" sida av fjorden, så nytta e høvet.

Knut var i Oslo, så greit å nytte dagen til fulle.

Tidlig frokost-smug-smøring av matpakke-te i termokopp-turklær- gode sko, og så var jeg klar til å trykke på gassen.

Besøkte vakre Innerdalen i fjor sommer, men det frista å se dalen i høstfarger og.

Så glad for at jeg tok turen, til tross for at skyene var tunge og grå. 

Bakkane opp til grinda er jo seige, men Innerdalstårnet ruva mektig omkranset av et landskap i høstfarger og ønska meg velkommen og takk for sist.

Etter å ha spist en stor, nybakt skillingsbolle + te og tatt en snarvisitt på Renndalssetra sin utedoen, forøvrig med en av Norges fineste utsikt, så skinte det jammen av. 

Solstrålene fikk frem de varme fargene på lyng, strå, dvergbjørk og ikkje minst dei flotte molteblada....

På min veg opp til Flatvaddalen kunne e ikkje unngå å se all blåbæra som hang fullmodne, store og saftige på lyngen sin. Nam! 

Alle som har gått tur med meg, vet at e det nokke e ikkje kan motstå, så e det blåbær.

E fråtsa i blåbær, litt krekebær og blokkebær...mens e tralla på Blånissesangen. Galskap, men pyttsann...det var så få folk på tur dinna dagen, at ingen såg eller hørte meg!! 

Og hadde jeg forresten brydd meg??? Neida!!

Med utrolig utsikt fra Flatvaddalen utover Innerdalen, fossen, vannet, fjella, så nøt jeg nista mi, mens jeg hørte 2 ungdommer som ropte beskjeder til hverandre på veg opp på Innerdalstårnet.

Prøvde å se dei med kikkerten, men tror nok ikkje dei var synlige fra der jeg satt.. trygt på flate "marka"

Takk og lov for at det ikkje var mine gutta som var der oppe...... han yngstemann kunne nok vært troende til det.....men det kunne kanskje e også for 20 år og 20 kilo siden!!!!! Det er ei tid for alt !!

No kikka jeg bare ydmykt opp på tårnet og var så glad for at det finnes slike vakre steder som Innerdalen og at jeg var akkurat der på en slik flott dag.

Tja.....

Bakkane ned igjen gikk fole fort....mens kjøreturen hjem var seig. 

Rakk å springe gjennom dusjen, stille vekkerklokka på 06.00, før søvnstøvet la seg på øyelokka.

Det hadde vært en god dag.

Så var det kvardag igjen, skodda og regnet lå nesten ned på nesetippen...og mannen var hjemme igjen fra Østlandsjobbing.

Og det var nå greit å få landa litt i heimen. Sikkert greit for skrotten å bare gå korte, raske turer i nærmiljøet igjen. Gammal, vet du........trenger litt rekreasjon....men bare litt!!! 

Fortsatt kan det bli fine høstdager og fine turmål kan rekkes før frosten kommer.

God høst....nyt den enten du sitter inne med te og strikketøy eller legger veien innom et fint turmål.

Gjør dagen din god, for du får den aldri igjen.

Så er det sommerferie.....endelig!

Den vakreste sommerblomsten, Linnea.

8. juli....siste arbeidsdag før sommerferie og Knut sin bursdag.. ute er det høstpreg med regn, vind og ca 10 gradet pluss ...men heldigvis ikke minusgrader.

Og her sitter jeg aleine...mens bursdagsbarnet er og spiller poker med gutta! Vi tar igjen feiringen når gutta med følge er hjemme. 😍

Og det er faktisk heilt greit, for jeg hadde planer om en rask fjelltur for å trimme litt sideflesket.

Istedenfor så blei det å innta grunnstillinga på sofaen, ta en ørliten cowboy-strekk...så vel fortjent...

håpe på at regnet gav seg...noe det absolutt ikkje gjorde.

Så da blei fortsettelsen.... opp i sittende stilling...fortsatt i sofaen og se "Harry Potter: Gjenforeningen"  på HBO.

Heilt i mi ånd...på en ruskeværs fredagskveld. Love it ! 

Håper, som alle andre vestlendinger, på opphold- og turvær, men det ser mørkt ut ifølge værmeldingene fremover. I hvertfall enda en uke med regn..... tror kanskje vi må rømme!

Da blir det vel rask pakking av trillekofferten en av dei nærmeste dagene, oppladet bil og så finne vegen østover til guttaboys som har overnatting for oss i hovedstaden.

Vi blir med andre ord værflyktninger. 

Shorts, skjørt, singlet, solbriller blir pakket ned, mens slagstøvler og regntøy blir værende i Ålesund...

Jada...det ekje det at e ikkje tåler en skur, men når det trekker ut over uker....da sliter jeg.

Jeg er som dinna lille vaskebjørnen....
blir deppa når det regner mange dager i strekk.

Forrige uke var jo praktfull....så praktfull at den førte til et snev av gangsperre siden jeg nyttet ettermiddagene til fjelltrim. 

En glede å gå i lag med gode venner...kjenne sola varmer og pulsen slå litt ekstra fort, siden kondisen i motbakker ikkje er som i ungdommen...så jeg skylder på alderen og vet jo at om jeg ikkje er så sprek, så er jeg utrolig seig...og det skyldes vel også alderen. 

Deilig niste som blir nydt til en storslått utsikt av fjell, fjord, sjø, blomster og flagrende sommerfugler.....Å...DITTA E DET GODE LIV PÅ FJELLET!

En stor glede å komme seg på toppen av Masdalskloven igjen i lag med min gode venninne Eli, ekte ålesunder, men bosatt i Stavanger, og beste Ann Cecilie som er fra Garnes på Søre.

En lørdagstur til Blåskjerdingen, var et heilt nytt turmål for meg. 

Halve turen besto av ur, som  både opp-  og ikkje minst ned var en utfordring for et kne som trøblet litt. 

Men, e kom meg opp ... og ned ! JIPPI...kjekt når turværet spiller på lag og turvenninna Eli slo følge på en sånn fin dag.

På "kanten", Blåskjerdingen

Våren har vært fin etter at Knut kviknet til igjen etter "nødvendig service og finpuss av skrotten " på St.Olav.

Vi hadde en koselig tur til Trondheim, som blei utsatt pga korona fra desember 2021- til mai 2022, i lag med Hilde og Ketil fra Bodø.

Stor gjensynsglede med kjekkeste folka, masse latter, god mat og drikke....og alle var enige i at Trondheim er en veldig kjekk by å være i som turist.  

Knut og Hilde og Ketil.

Afternoon-tea var bestilt god tid i forveien i vakre Palmehaven på Britannia Hotell. 

Så  der satt vi 2 damene, "pudret og pyntet" i nesten 3 timer, pratet på ut- og inn-pust, 

blei servert de lekreste snitter, nydeligste scones med tilbehør og små kaker som nesten var for delikate til å sette tenna i!! 

Og så teen da...opptil flere kanner....PRAKTFULL. 

Gutta var på pub og såg fotball på storskjerm og nøt god drikke, før troppene samlet seg igjen og fikk påfyll av middag med tilbehør.

Alle var fornøyde.

Kan det bli bedre?

Åh....kor kjekt.....

Så blei det en Østlandstur i juni for å hente opp igjen mamma fra feiring av søster og svigerinne som begge fylte 80 år.

Sol, finevær og grillsjefen Per Harald fiksa nydelig mat og gav oss overnattingsplass. Koselig.

Måtte virkelig nyte den fine hagen til min svigerinne som er gartner. 

Grillsjefen Pettersen og den heldige hunden Bolt.

Fine blomster finner en også masse av i naturen no. Molnesfjellet opp- og fjøra tilbake en vakker kveld, viste vår nydelige flora. Åh...kor fint, og i tillegg til den gode havlufta og solnedgangen...ja, praktfull, kortreist tur. 

Båtpuss er jo vårens glede for petimeteret Knut, så båten er nå sjøsatt og vi har allerede vært på flere ettermiddagsturer og hatt med medbrakt mat og drikke....kan kanskje ikkje kalle det middag, men.... 

Så mens jeg pusset på et nytt knivprosjekt, så polerte/lakket og vasket han båten.

Ja, vi har nå hver vår dille kan man si. Båten kom på havet ganske så strøken, mens kniven min fortsatt må jobbes med. Greit å ha nokke å styre med når det blir hverdag igjen.

Det e båtliv......

Ole Lukkeøye kom jammen snikende rundt midnatt , så da har det no blitt 9. juli og jeg sitter her i sofaen igjen, etter en "slangejakt" ( les :brunsneglejakt) i hagen. 

Iført slagstøvler, regnfrakk, regnbukse, caps og med en velbrukt pølseklype og en pose med grovsalt, så jakter jeg hver morgen og kveld. 

Jeg HATER brunsnegler og i år har de trivdes godt i vår hage. 

Men, jeg gir meg ikke...plukker opp i posen fra de aller minste, til de velvoksne- feite-utidige-ekle monsterene.  Brekker meg litt....men det er verd det.

Og jeg er nådeløs...ingen slipper unna....!

Utstyrt for "slangejakt" i hagen.

Siden det nok blir en innedag, så har jeg satt en gjærdeig som blir til kanelsnurrer og aniskringler, noe som passer perfekt til en nybrygget tekopp på sikt.

Monika, min gode venninne sendte meg tidlig i morrest en snap som viste nysnø i fjella i Eidsdalen. 

E det mulig???

Åh.......nei!

Han jeg bor i lag med, har nok frøse på beina i går kveld...for han blitt skikkelig forkjøla, så tjohei.....sommerferie er tingen.

Ønsker alle en fin regnværsdag.

Jaja.....da har jeg trillet ut kringlene og snurret opp kanelsnurrene. 

Ingen store håp om en tur i høgda, siden jeg ikkje ser en eneste fjelltopp pga LAVT SKYDEKKE.

GOD SOMMER.....vi drar på leit etter den i nærmeste fremtid...har klar badedrakten i håp om et bad i sjøen....eller i et vann.

Det blir MED badeklær, siden bildet under her ble tatt av Sunnmørspostens fotograf i forbindelse med at Brusdalsvannet blei vurdert som drikkevannkilde. 

Jeg prøvde å gjemme meg bak Rita, siden jeg ikkje hadde badeklær....huff så flaut. 

Har aldri følt behovet for å bli nudist...tror jeg blei kurert i meget ung alder. 

Dette stod på trykk i avisa. Det hadde ikkje skjedd i dag !

Vår, i allefall på kalenderen....og tidvis her !

Ja, så er vi inne i årets siste vårmåned. 

Hvitveis, hestehov og løvetann strekker seg mot dei solstrålene som kanskje kommer i løpet av dagen, men henger så med hodet når det 7. mai hagler og gradestokken viser nokken få grader pluss. 

Småfuglene har i vinter blitt fetet opp med meiseboller, solsikkefrø og frøblandinger....og et eple i ny og ne, og gleder seg fortsatt over foringsstasjonen.

Litt blomster fra hagen og litt fra naturen.

I dag hadde vi besøk av svarttrostfamilien som hadde mange fuglebarn som øvde seg på landing og letting på gresset....litt bumsete, men dei klarer seg nok bare dei holder seg unna fuglefanger Gråtass fra nabohuset. 

Rosa vårtegn i nærmiljøet

Jada......jeg gleder meg over vårtegn, men akkurat no har jeg fått den tradisjonelle vårforkjølelsen. Jeg er rødere enn en velmoden tomat rundt nesen, og blank i øya som en fyllefrans... og halsen føles full av piggtråd...men, det gir seg nok. 

Lykka er at været ikkje frister til å nå noen StikkUt-mål denne helgen, så får vi se om ikkje "ruskeværet" bedrer seg både inni kalotten og ute.

Men...det er lenge siden siste blogginnlegg, og det har nå vært nokken spesielle måneder for oss. 

Knut fikk et lite hjerteinfarkt i slutten av januar og en utposning på hovedåren inn til hjertet blei oppdaget og operert på St.Olav Hospital i Trondheim.

Operasjonen var vellykket, men masse komplikasjoner etterpå førte til et langt sykehusopphold og enda lengre tid hjemme med oppfølging av fastlege og hjemmesykepleie......og av meg da, ...som egentlig hadde fortjent Kongens Fortjenestemedalje i edelt metall for god pleie og tålmodighet !! 😂😂😂...Det synes no e sjøl da!!

Nå har heldigvis det meste rettet seg og han jobber  40 %  i tillegg til 2 dager med hjertetrim på Sykehuset.

Regner med at han slår følge på litt fjelltrim i løpet av sommeren.

Siste vårmåned, og til tross tidvis kaldt og grått vær, så gleder jeg meg over verdens vakreste eventyr som jeg kaller smålammene på Garnes hos Ann Cecilie. 

Herlige typer som hopper og skvetter rundt på markane som omsider begynner å grønnes. 

Lille Lambi...et av dei første lamma som blei født, hadde "myke ledd" på framfotane og var ekstremt hjulbeint. Men  sauebonden og hjelperen Anette visste råd. Dei spjelka han med innmaten av Lambi tørkerull og lerretstape - herav navnet Lambi.

Lambi blir nok aldri ballettdanser, men klarer seg godt...springer, hopper og spretter rundt, om enn på en litt spesiell måte.

Dei andre lammene vokser også og trives. Vinteren på Søre har sluppet taket, så både gress, nye skudd på trær, busker og blåbærlyng blir som en delikatesse for sauene.

Små spretne lam....klar for verden.

Ann Cecilie har stor omsorg for både 4-beinte og oss på 2, og juniorbonde Anette går i mora sine fotspor. Alltid godt å være på Garnes, og heldig er dei/vi som blir tatt vare på av dissa 2 Garnestausene.

Med våren kommer også kriblinga i beina etter å komme seg ut og opp. 

Har i heile vinter tråkket rundt omkring på nære turmål med monsterbrodder på skoene. Lykka er derfor stor no når jeg har vasket over dei og lagt dei "til lagring".

Bolt på påsketur.

I påska blei det fottur til Molnesfjellet i lag med min bror som var her for å ta med mamma til Gausdal på en liten påskeferie.

På påskeaften kjørte jeg tur/retur Gausdal for å hente mamma hjem. Starta 07.15...og hadde en flott tur i nydelig vær med lite trafikk på veiene. Godt jeg liker å kjøre bil. 

Siden været var fantastisk i siste del av påska, så tok jeg meg en langrennstur siste fridagen. Opp Måslia og frem til Jutevatnet. 

Jutevatnet i strålende påskesol.

Flott tur opp til vannet....fellene på skia virka godt...matpakken inneholdt litt av hvert,og smakte fortreffelig, og været var jo bare praktfullt.

Så begynte marerittet...jeg skulle jo renne ned igjen! 

Slusj i løypa, is i sporene, smale ski med rottefellebindinger ....."nokke dritt" spør du meg.

Heldigvis var det blitt sein ettermiddag og nesten ikkje folk igjen på fjellet. 

Jeg rant nedover med knekk i knærne, stirrende blikk og nokken verbale utrop som ikkje passer for ei gammel dame!! 

2 frivillige fall for å bremse farta, fylte ryggen og strikkagenseren min med råtten snø, men...det ufrivillige fallet gav med en solid regnbuefarget skinke, en blåkul ved øret..for der traff staven godt, og et kne som fra før av mangler et korsbånd blei temmelig hovent og vondt !!!! Steikande det...litt høg temperatur i toppen. Et under at ikkje skiene låg delt i 2 i bagasjerommet.

Nei, takke meg til slalomski, dissa forb.... langrenns-skiene kan jeg legge ut for salg på Finn.no for en billig penge !!

Jaja...no er det fjellsko som gjelder, og selv om kneet fortsatt er vondt og trenger støtte, så gleder jeg meg over at snøen sakte, men sikkert forsvinner og gir plass til gress, mose og lyng.

Nye fjellsko har kommet på plass og har blitt testa på en kort tur....perfekte!!!

Verahornet på kveldstid.

En lørdagskveld sist i april, fant jeg på at jeg skulle spise kvelds på Verahornet på Sjøholt.

Etter å ha kjørt Knut på poker og mamma hjem, var jeg klar på råsa opp mot det fine turmålet.

Møtte på masse snø på myrene oppover, og kun brodder og min stahet fikk meg heilt opp på toppen.

Gir meg ikkje...og teen smakte ekstra godt i medbrakt engelsk tekopp. Fint skal det være....haha....

Aleine på fjellet, nydelig solnedgang og god niste...ja det er det gode liv. Rakk akkurat ned igjen til bilen før det mørknet...så max utnytting av dagen ! Me like.....

StikkUt har startet og der er det både gamle- og nye turmål som frister....i tillegg til andre fine turer.

Søre Sunnmøre har masse fine fjell som jeg ikke har utforsket så mye, og min gode venninne Ann Cecilie er lett å få med som guide, om jeg spør.

Kald, men fin tur til Runde.

Runde fyr og Rundebranden har allerede blitt besøkt på en klar, men kald aprildag.  

Det var en mektig opplevelse da 3 havørner slåss om et bytte bare nokken meter foran oss, når vi rastet nede ved fyret. 

Blei så perpleks at jeg ikke klarte å stille inn kameraet mitt, så da blei det ingen blinkskudd på trykk, men smeis altså...dem e store dissa havørnane....og flotte.

Havsulene var også ivrige i å fange mat til avkommet og stupte som noen prosjektil ned i sjøen !! Stilige fugler.

Å gå på tur med en kokk medfører gourmetmat i nistepakken. Hjemmelaget Brentsnut på termos smakte fortreffelig rundt lunsjtid.... på ei trapp... i le for vinden nede ved fyret ....og Suksessterte + sjokoladekake, te og fantastisk utsikt fra Rundebranden 294 moh., gav masse energi.

Fortsatt var det 4 timer med kald nordavind til Lunden skulle komme inn fra havet, så vi gikk ned igjen til parkeringen og utsatte Lundefugl-tittinga til en annen anledning.

Storehanen på Moltu.

Bare ei uke seinere hadde vi en aldeles nydelig tur på Storehanen på Moltu. 

Skulle da egentlig til Runde for å se på Lundefugl, men dinne gangen var det havskodda som satte en stopper for det turmålet..

Ann Cecilie visste om alternative tur, så da havna vi på Moltu. Møtte et ektepar som anbefalte Storehanen...og det var bra, for der var det ei fantastisk utsikt, og nydelig terreng å gå i.

Ei stor ugle fulgte nysgjerrig med oss og fløy over hodene våre flere ganger. Ugle har jeg bare sett nokken få ganger, så det var jo spennende.

En fotograf vi traff , kunne fortelle oss at det var ei Jordugle...og den var ganske så sjelden på våre trakter.

Solnedgangen fra Storhanen var magisk og skodden låg som et mykt teppe rundt øyene utover mot havet.

Flere turer på Moltu står på ønskelista, for det er kjekt med nye turmål.

Men dinne helga er det nok lurest å holde seg noenlunde rolig...drikke te med honning og håpe at dissa basillene stikker av snart.

Nå er vi ferdige for denne gang med Korona og er ikkje særlig fornøyd med et tett topp-lokk igjen !

Oppholdsvær meldt på søndag.... sekken står klar...paraceten og  ! 

En liten tur til Signalen er alltid kjekt...og lettgått, så kanskje..... 

                                                           God helg og god mai.