Vår, i allefall på kalenderen....og tidvis her !

Ja, så er vi inne i årets siste vårmåned. 

Hvitveis, hestehov og løvetann strekker seg mot dei solstrålene som kanskje kommer i løpet av dagen, men henger så med hodet når det 7. mai hagler og gradestokken viser nokken få grader pluss. 

Småfuglene har i vinter blitt fetet opp med meiseboller, solsikkefrø og frøblandinger....og et eple i ny og ne, og gleder seg fortsatt over foringsstasjonen.

Litt blomster fra hagen og litt fra naturen.

I dag hadde vi besøk av svarttrostfamilien som hadde mange fuglebarn som øvde seg på landing og letting på gresset....litt bumsete, men dei klarer seg nok bare dei holder seg unna fuglefanger Gråtass fra nabohuset. 

Rosa vårtegn i nærmiljøet

Jada......jeg gleder meg over vårtegn, men akkurat no har jeg fått den tradisjonelle vårforkjølelsen. Jeg er rødere enn en velmoden tomat rundt nesen, og blank i øya som en fyllefrans... og halsen føles full av piggtråd...men, det gir seg nok. 

Lykka er at været ikkje frister til å nå noen StikkUt-mål denne helgen, så får vi se om ikkje "ruskeværet" bedrer seg både inni kalotten og ute.

Men...det er lenge siden siste blogginnlegg, og det har nå vært nokken spesielle måneder for oss. 

Knut fikk et lite hjerteinfarkt i slutten av januar og en utposning på hovedåren inn til hjertet blei oppdaget og operert på St.Olav Hospital i Trondheim.

Operasjonen var vellykket, men masse komplikasjoner etterpå førte til et langt sykehusopphold og enda lengre tid hjemme med oppfølging av fastlege og hjemmesykepleie......og av meg da, ...som egentlig hadde fortjent Kongens Fortjenestemedalje i edelt metall for god pleie og tålmodighet !! 😂😂😂...Det synes no e sjøl da!!

Nå har heldigvis det meste rettet seg og han jobber  40 %  i tillegg til 2 dager med hjertetrim på Sykehuset.

Regner med at han slår følge på litt fjelltrim i løpet av sommeren.

Siste vårmåned, og til tross tidvis kaldt og grått vær, så gleder jeg meg over verdens vakreste eventyr som jeg kaller smålammene på Garnes hos Ann Cecilie. 

Herlige typer som hopper og skvetter rundt på markane som omsider begynner å grønnes. 

Lille Lambi...et av dei første lamma som blei født, hadde "myke ledd" på framfotane og var ekstremt hjulbeint. Men  sauebonden og hjelperen Anette visste råd. Dei spjelka han med innmaten av Lambi tørkerull og lerretstape - herav navnet Lambi.

Lambi blir nok aldri ballettdanser, men klarer seg godt...springer, hopper og spretter rundt, om enn på en litt spesiell måte.

Dei andre lammene vokser også og trives. Vinteren på Søre har sluppet taket, så både gress, nye skudd på trær, busker og blåbærlyng blir som en delikatesse for sauene.

Små spretne lam....klar for verden.

Ann Cecilie har stor omsorg for både 4-beinte og oss på 2, og juniorbonde Anette går i mora sine fotspor. Alltid godt å være på Garnes, og heldig er dei/vi som blir tatt vare på av dissa 2 Garnestausene.

Med våren kommer også kriblinga i beina etter å komme seg ut og opp. 

Har i heile vinter tråkket rundt omkring på nære turmål med monsterbrodder på skoene. Lykka er derfor stor no når jeg har vasket over dei og lagt dei "til lagring".

Bolt på påsketur.

I påska blei det fottur til Molnesfjellet i lag med min bror som var her for å ta med mamma til Gausdal på en liten påskeferie.

På påskeaften kjørte jeg tur/retur Gausdal for å hente mamma hjem. Starta 07.15...og hadde en flott tur i nydelig vær med lite trafikk på veiene. Godt jeg liker å kjøre bil. 

Siden været var fantastisk i siste del av påska, så tok jeg meg en langrennstur siste fridagen. Opp Måslia og frem til Jutevatnet. 

Jutevatnet i strålende påskesol.

Flott tur opp til vannet....fellene på skia virka godt...matpakken inneholdt litt av hvert,og smakte fortreffelig, og været var jo bare praktfullt.

Så begynte marerittet...jeg skulle jo renne ned igjen! 

Slusj i løypa, is i sporene, smale ski med rottefellebindinger ....."nokke dritt" spør du meg.

Heldigvis var det blitt sein ettermiddag og nesten ikkje folk igjen på fjellet. 

Jeg rant nedover med knekk i knærne, stirrende blikk og nokken verbale utrop som ikkje passer for ei gammel dame!! 

2 frivillige fall for å bremse farta, fylte ryggen og strikkagenseren min med råtten snø, men...det ufrivillige fallet gav med en solid regnbuefarget skinke, en blåkul ved øret..for der traff staven godt, og et kne som fra før av mangler et korsbånd blei temmelig hovent og vondt !!!! Steikande det...litt høg temperatur i toppen. Et under at ikkje skiene låg delt i 2 i bagasjerommet.

Nei, takke meg til slalomski, dissa forb.... langrenns-skiene kan jeg legge ut for salg på Finn.no for en billig penge !!

Jaja...no er det fjellsko som gjelder, og selv om kneet fortsatt er vondt og trenger støtte, så gleder jeg meg over at snøen sakte, men sikkert forsvinner og gir plass til gress, mose og lyng.

Nye fjellsko har kommet på plass og har blitt testa på en kort tur....perfekte!!!

Verahornet på kveldstid.

En lørdagskveld sist i april, fant jeg på at jeg skulle spise kvelds på Verahornet på Sjøholt.

Etter å ha kjørt Knut på poker og mamma hjem, var jeg klar på råsa opp mot det fine turmålet.

Møtte på masse snø på myrene oppover, og kun brodder og min stahet fikk meg heilt opp på toppen.

Gir meg ikkje...og teen smakte ekstra godt i medbrakt engelsk tekopp. Fint skal det være....haha....

Aleine på fjellet, nydelig solnedgang og god niste...ja det er det gode liv. Rakk akkurat ned igjen til bilen før det mørknet...så max utnytting av dagen ! Me like.....

StikkUt har startet og der er det både gamle- og nye turmål som frister....i tillegg til andre fine turer.

Søre Sunnmøre har masse fine fjell som jeg ikke har utforsket så mye, og min gode venninne Ann Cecilie er lett å få med som guide, om jeg spør.

Kald, men fin tur til Runde.

Runde fyr og Rundebranden har allerede blitt besøkt på en klar, men kald aprildag.  

Det var en mektig opplevelse da 3 havørner slåss om et bytte bare nokken meter foran oss, når vi rastet nede ved fyret. 

Blei så perpleks at jeg ikke klarte å stille inn kameraet mitt, så da blei det ingen blinkskudd på trykk, men smeis altså...dem e store dissa havørnane....og flotte.

Havsulene var også ivrige i å fange mat til avkommet og stupte som noen prosjektil ned i sjøen !! Stilige fugler.

Å gå på tur med en kokk medfører gourmetmat i nistepakken. Hjemmelaget Brentsnut på termos smakte fortreffelig rundt lunsjtid.... på ei trapp... i le for vinden nede ved fyret ....og Suksessterte + sjokoladekake, te og fantastisk utsikt fra Rundebranden 294 moh., gav masse energi.

Fortsatt var det 4 timer med kald nordavind til Lunden skulle komme inn fra havet, så vi gikk ned igjen til parkeringen og utsatte Lundefugl-tittinga til en annen anledning.

Storehanen på Moltu.

Bare ei uke seinere hadde vi en aldeles nydelig tur på Storehanen på Moltu. 

Skulle da egentlig til Runde for å se på Lundefugl, men dinne gangen var det havskodda som satte en stopper for det turmålet..

Ann Cecilie visste om alternative tur, så da havna vi på Moltu. Møtte et ektepar som anbefalte Storehanen...og det var bra, for der var det ei fantastisk utsikt, og nydelig terreng å gå i.

Ei stor ugle fulgte nysgjerrig med oss og fløy over hodene våre flere ganger. Ugle har jeg bare sett nokken få ganger, så det var jo spennende.

En fotograf vi traff , kunne fortelle oss at det var ei Jordugle...og den var ganske så sjelden på våre trakter.

Solnedgangen fra Storhanen var magisk og skodden låg som et mykt teppe rundt øyene utover mot havet.

Flere turer på Moltu står på ønskelista, for det er kjekt med nye turmål.

Men dinne helga er det nok lurest å holde seg noenlunde rolig...drikke te med honning og håpe at dissa basillene stikker av snart.

Nå er vi ferdige for denne gang med Korona og er ikkje særlig fornøyd med et tett topp-lokk igjen !

Oppholdsvær meldt på søndag.... sekken står klar...paraceten og  ! 

En liten tur til Signalen er alltid kjekt...og lettgått, så kanskje..... 

                                                           God helg og god mai.