mandag 20. januar 2020

Det går mot lengre og lysere dager, heldigvis.

Vi har allerede kommet godt inn i år 2020, og det er nesten 1 måned siden vi hadde Solsnudagen.
Allerede nå så merker jeg at dagene har blitt lenger. 
I dag var klokken passert 16.45 i det jeg gikk ned fra Dyra på  gården og jeg gikk ikkje i mørke, men i skumring.

Finn lyset og vegen...det gjør deg nemlig godt.

Det gjør nokke med meg...jeg kjenner at lyset gjør meg godt.
Tida fremover no er lysets tid...når dagen "strekkes" i begge ender...så er det bare å kle på seg klær etter vær og få mye ut av dagene.

For omtrent 2 måneder siden, så tok jeg en ufrivillig strak Shokahara på parkeringa utenfor huset vårt og møtte asfalten med venstre skulder. Lang historie ..kort, brudd, skade på sene og leddbånd og sykemelding frem til 13.januar. 
Kunne ha gått mye verre...er bra igjen no, fordi jeg har vært flink å følge treningopplegget fra fysioterapeuten.

Adventstida blei ikkje som planlagt, men endel av nissene kom frem og julegardinene blei hengt opp, så det gikk ganske greit da. Lite julebakst og konfektlaging, men det var like greit for vi har jo ikkje godt av alt ditta søte og feite. Alt med måte.
Gutta kom hjem til jul og selv om mora av og til var litt irritabel og lei, så hadde vi det kjekt òg.

Årets tøysebilde- en juletradisjon !!


Nyttårsfeiring på Valle i lag med familien Reiakvam var så trivelig,  og så toppa det seg fullstendig med fyrverkeriet på Glomset som var bare magisk. 
Jeg var som en unge...søsete...og blank i øynene....det var bare så fantastisk.


Fyrverkeriet på Glomset...en utrolig flott opplevelse.

Så begynte hverdagen igjen for dei fleste. 
Mine dager besto av turer i nærmiljøet med ny termos, rumpetaske, pannebånd og ullstrømper som var julegave fra gutta, og som ble supplement til fjellskoa, anorakken, turbuksa og strikkagenserene som jeg alltid bruker på tur! Kjekt å få nokke nytt.
Men...med min kjære så fikk jeg Jabra ørepropper...og for første gang i livet så hadde jeg ørepropper som satt godt fast i dissa trange øregangene mine, uten å falle ut etter 2 meters gange.



På Emblemsfjellet for å nyte Lystreet før dei slukket det.

For ei glede jeg følte der jeg marsjet meg oppover mot Lystreet på Emblemsfjellet med blant annet filmmusikk på øret...Pirates Of The Caribien, Angels and Demons, Crimsom Tide, Lion King, Forrest Gump. og mange flere....!

Grimsom Tide, main theme Hans Zimmer

Mektig musikk som holder en takt som er lett å gå i! Så med monsterbrodder og "sterke" musikk-inntrykk så kommer jeg meg på dei turmåla jeg vil.
Jeg er utrolig glad i musikk og få ting i livet gjør meg mer rørt og lykkelig enn å få være ute i naturen...kjenne på været og høre på "sterk" musikk. 
Det er mer enn hverdagsglede, det er livsglede. 

Gausnestoppen i begynnelssen av januar 2020...med 12 varmegrader.
På tampen av sykemeldingsperioden, så tok jeg meg en togtur til Lillestrøm, for så dagen etter å kjøre bil hjem i lag med Knut.
Det var så lenge siden jeg hadde tatt tog, så jeg gledet meg masse til å bare nyte turen inn til Åndalsnes med buss..på fremste setet for å kunne se fremover så jeg ikkje blei bilsyk.

Måneskinn

Dagen startet med vindstille vær og et vakkert måneskinn når jeg kl.07.00 gikk med en liten sekk på ryggen opp til Moa terminalen.
Kvelden før hadde tordenskrallene etter voldsomme lyn ristet grunnen så glassene klirret i skapene her i huset. 
Jeg tenkte med skrekk på at jeg måtte gå opp til Moa i ditta været, men lykka var stor når jeg ruslet meg opp i den blikkstille morgenstunda i lyset fra månen.

Bussturen innover i fjord-armene var malerisk i det lyset kom og himmelen gikk fra svart til mørk blå...mot rosa og til slutt lysere blå i det vi steig ombord i Raumabana på Åndalsnes.

Mot Verma var toget høyt opp i fjellsida før vi nærmet oss Kylling Bru og Vendetunnellen. 
Ei diger ørn kom seilende like utenfor togvinduet...omtrent som ho nikket og ønsket meg en god tur. Vakre, majestetiske fuglen som har overblikket over verden under seg, og til og med ser når Bestemor Skogmus piler til matlageret sitt for å leite frem dagens hasselnøtt til frokost,  flerfoldige meter under ørnens vingeslag. Facinerende. 
I det vi passerte Brøste bro, så kjente jeg lengselen etter sommer, fisking og munnfuller med blåbær.
Heldigvis er vi på rette sida av året....mot vår og sommer.

Velkommen dagslys !

Fra Dombås og til Lillestrøm fikk jeg både strikket litt, hørt på lydbok...spist lunsj .....kyllingvinger, tatt en Ramløsa...så desserten da...te og verdens beste peppernøtter. Nam !
Den lave sola over Mjøsa speila seg så fint i vannet.

Lav sol over Mjøsa.

Så sovnet jeg omtrent på Hamar og våknet i det vi kjørte ut fra Lillestrøm stasjon...der jeg egentlig skulle av...så da blei det et stopp lenger enn beregnet...endestasjonen Oslo Sentralstasjonen.




Middag på Døgnvill på Vulcan med gutta og Malene.

Middag med gutta på Vulcan om kvelden, ...ei natt på  Scandic Lillestrøm...som forøvrig har en aldeles nydelig frokost...før det bar hjemmover...i flott vær og stort sett på bare veier. 
Kaffi og kake på Ikea, pizza Take Away hentet på Otta....så gikk det i ett til Åndalsnes hvor vi møtte fullmånen. Et skue og se den speila seg i sjøen. Vakkert.

Flott kjøretur hjem fra Lillestrøm. Måneskinn i Måndalen.

Så var det helg...og mandag 13.januar var det jobbstart for meg igjen ! 
Så kjekt å treffe gutta på jobb ...få vanlig dagsrytme igjen. Gjensynsglede !

No er det igjen en ny uke.
Helgen har vært innholdsrik med storproduksjon av hjortemår-pølse og kjøttdeiglaging i Eidsdalen med mi gode venninne Monika og hennes Asbjørn. Så gøy å få være med på det...evig takknemlig.

Nydelig ureist matproduksjon.

Og søndagen startet tidlig i og med at Knut`n skulle ta 09.10 flyet til Oslo.
Da bestemte jeg meg for å forsøke å nå et turmål som var et nytt bekjentskap for meg...nemlig Verahornet på Sjøholt.
En fin tur...absolutt overkommelig sjøl med brodder siste halvparten av turen. 


Flott og storslått utsikt ned mot Dyra på Gården. 
Har jo så mange ganger sittet på trammen utenfor Gammelhuset på gården og sett opp mot varden på toppen av Verahornet og lurt på kor veien gikk.  
Solfrid Viset forklarte meg det på seinhøsten, og jeg tenkte at den skulle jeg gå opp på til våren.    Blei en veldig tidlig "vårtur"..... :)

Verahornet på Sjøholt. Der stod det ei lita bud kor jeg nøt en tekopp i lag med Kongen og Dronningen.



Når jeg først var på dei trakter, så tok jeg turen opp på gården og der var både Storbonden og Bondekona...så da blei det en sein lunsj og en koselig stund rundt kjøkkenborden i lag med gardsfolket, datter, svigersønn, sønn og så katten da, selvfølgelig. 
En god dag i livet 🤗


Med fulladede batterier vendte jeg snuten hjemover...og jammen blei det ikkje et blogginnlegg på kvelds/nattetid.