Og dagen har vært vakker....vintervakker med klare farger og skarpe konturer helt fra sola tittet frem i morrest og til den gikk ned i havet i selskap med varme oransje farger som et vakkert slør rund den glødende kulen.
Og lykken er å starte arbeidsdagen med å la blikket gli over sjøen og se bort mot Nordøyene og Gamlemsveten som mot den kalde himlen med rosa og vinterblått skjær viser sin mektighet, men heldigvis ikke en uoppnålighet.
 |
| Utsikten fra arbeidsplassen min! Ubeskrivelig vakker ! |
For der har jeg vært noen ganger og en gang i lag med min farmor, farfar og mine foreldre. Fine minner om farfar som trakk strikkelua god nedover den hårløse issen mot den kalde høstluften som i værste fall kunne gi en gammel mann både øreverk og en forkjølelse med stygg hoste.
Farmor hadde troa på ull, så sjal, luer, stillongs og ulltrøye var en selvfølge lenge før vi tenkte på årets første vinterdag, og var 17.mai kald og guffen så var både ulltrøya og stillongsen nærmest huda til tross for at kalenderen viste vår !!!!
Og er jeg arvelig belastet??? Ja, den vil jeg tro!
I kveld ble det ikke tid for en tur før fullmånen var kommet opp og lyste vei dei stedene det ikke var gatelys. Gradene var akkurat krøpet ned mot minus, så veiene var glatte...........ikkje det at det var overraskende, for siste ukene har jeg skrapet is av bilrutene mine hver morgen, og Herr Frost har satt sitt preg på plantene i hagen. Men det er jo prisen å betale for å ha slike vakre dager.
 |
| Glatte veier på mørke Vasstranda...ikkje nokke å utsette lårhalsen for !! Litt av en stil på disse 2. |
Så da var tida kommet for å surre et ullsjal rundt halsen, og etter et par dypdykk tidligere i uken med skrujern i den gamle strikkemaskina mi, som resulterte i 2 skruer til overs og innkjøp av et par nye deler, så funket den og lot meg fullføre et strikkeprosjekt i alpakka og silke som virkelig varmet rundt halsen. Kanskje blir det årets julegave til gode venner og slekt, derfor vil jeg hverken røpe farge eller fasong !!!!
På slutten av en arbeidsuke er det godt å tenke på alle dei gode opplevelsen jeg har hatt både på jobb og i fritida mi. Forrige helg hadde jeg koselig besøk av min kusine Kristin...som jeg har kjent i hele mitt liv, siden jeg er 13 dager eldre enn henne og har vel alltid sett på henne som en ekstra søster.
Vi har delt husrom, gleder, sorger og skapt minner i lag som knytter sterke bånd.
Så endelig tok hun mot til seg, satte seg bak rattet og kjørte de 70 milene aleine opp til Volda og Ålesund, der hennes røtter er.
Og gjensynsgleden var som vanlig stor, og vi brukte tiden til mange kafèbesøk og testet ut byens kaker og kaffilaffi.
 |
| Smakfulle godbiter. |
Og vinneren ble uten tvil Lystgården både på pris, smak og service, og Lyspunktet på en god nummer 2.......men taperen ble helt klart Egon. Noe så kjedelig, smakløst og ikkje minst dyrt som deres oreokake med en mikroskopisk vaniljeiskule, skal en lete lenge etter....og jordbærsausen var fraværende og når jeg etterlyste den fikk jeg en dæsj med noe som lignet syltetøy fra en slik barnevennlig spruteflaske !!!! Nei, der skal ikkje jeg kaste vekk lønna mi, nei !!
Men obligatorisk tekake fra Myrstad gikk unna og selvsagt en stor hjemmelaget smuldrepai til søndagskaffien, med siste rest av syrlige epler fra treet mitt klarte vi fint å fortære .
Så da er høstens store epleeventyr over og har blitt både til eplegele med kanelstang, eplesaft, smuldrepai, tørka epleskiver og litt eplemos.................og mange glade venner som har fått kilovis med usprøytede aromaepler fra meg.
Forresten så er det ikkje heilt slutt på eventyret...for i kveld plukket jeg noen aldeles nydelige kvedeepler som luktet så godt og "sankergenet" mitt blei igjen aktivisert og gav info om at de måtte brukes til kvedegele. Den ekstremt smakfulle geleen som er himmelsk til gode oster..........,bare må ha den ! Det får bli morradagens prosjekt.
 |
| Kvedeepler er vakre og gode til gele. |
Men forrige helg var også ei frivillig avløyserhelg, og endelig kunne jeg vise min kusine gården, dyra og utsiktspunktet som gir en følelsen av å være på høyfjellet, men uten en innsats som gir melkesyre og såre føtter. Kvikklunsjen vil jeg tro smaker like godt uansett høgdemeter.
Sauene har igjen fått en tykk vinterpels og når de hadde spist opp godbitene og favorittsøya LillePille kom tillitsfull bort for å bli koset med, ja da var det bare til å nyte øyeblikket.
 |
| For en fin dag...til freden og roen og dyra med min mor og kusine Kristin ! |
Og min kusine ble svært facinert av både sauene og hønsene...og mens hun stod ved hønsehuset, og prøvde å kommunisere med sauene ved å ta en form for breking, så stirret 6 måpende og blunkende høns på ho og lurte på hva i alle dager slags vesen var hun?????? Juhu...da lo vi godt !!!
Men katten viste seg fra sin beste side, og når vi nøt utsikten og fortærte nisten bestående av rabarbrasaft og tekake, så tigget han og fikk restene av tekaka....en kan jo ikkje sette igjen et hjerte!!!
Helga gikk så alt for fort, og mandag var det jobb igjen.....men tirsdagen var dagen for den musikalske opplevelsen, nemlig operaen Hoffmanns Eventyr på Nordfjordeid. Min gode kollega Torill var sjåfør og stilte med sprek bil og full bensintank, mens jeg stilte med fergekort. På Nordfjordeid var vi akkurat passe pyntet i kjoler for operaforestillingen (.....vil jeg tro, selv om jeg absolutt ikkje har så mye erfaring rundt akkurat det !!! ) Og jammen var vi heldige og fikk tatt oss en nydelig matbit på koselige Didrik`s i Gata......før vi nøt den flotte operaen!!! Åh kor kjekt det var !
 |
| Nordfjordeid..... |
Men veien hjem var både litt glatt og lang, men sjåføren var stødig og fikk oss hel hjem !!
Vi snakker ikke om dagen derpå på jobb....den gikk kjempefint, men nevner bare at min sofa ropte på meg etter middagen og jeg var ikkje vanskelig å be !!!!!!!
Men nå er det fredagskveld og den obligatoriske hjemmelaga pizzaen er fortært, Graham Norton underholdt meg og selv om jeg så at julebrusa var kommet i salg på Obs!, så får ripsbærsafta fortsette som tørstedrikk ei stund til før den skiftes ut med nevnte adventsglede i desember !!!
Derimot så lar jeg meg lett friste av mandariner og den utrolig nydelige boken om Latviske, vakre votter !!
 |
| En bok...som snop for øyet,men legger seg ikkje som en fender rundt livet. |
Kunne tenkt meg å strikket alle...men ambisjonene er å få strikket et par eller to, og drømme seg vekk i de andre mønstrene......!
Så da får jeg si "velkommen vinter, men hold deg gjerne grønn frem til julaften 16.30 for min del"
